VI KJØPER MED FØLELSER.

Når vi kjøper noe, er det ikke alltid logiske vurderinger som styrer valgene våre.

Ofte lar vi oss påvirke av følelser, enten det handler om glede, tilhørighet eller ønsket om å oppnå noe spesielt.

Dette kan føre til at vi tar impulsive beslutninger, og i noen tilfeller kan vi ende opp med å kjøpe ting vi egentlig ikke trenger, bare fordi det gir oss en god følelse eller status.

Det er ofte ikke produktet eller opplevelsen i seg selv som er det viktigste, men statusen det gir.

«CONSPICIUOS CONSUMPTION» = PRANGENDE FORBRUK

HVORFOR VI VELGER DET VI VELGER!

CONSPICIOUS CONSUMPTION er på norsk prangende forbruk eller i øyenfallende forbruk.

Dette begrepet «oppfunnet» av den norskamerikanske økonomen og sosiologen Thorstein Veblen (f. 1857 – 1929).

Han beskrev dette i sin bok «Theory of the Leisure Class (arbeidsfrie klasse)» fra 1899.

Han kritisert datidens nyklassiske og marxistisk økonomi og grunnla en egen retning kalt institusjonell (veblensk) økonomi.

Leisure class er et begrep som Veblen brukte om en gruppe folk som levde av overskudd fra bedrifter og ikke var i arbeid.

Han kritiserte den moderne amerikanske markedsøkonomi, som skilte ut eiendomsretten fra produksjonen. Makten mente han havnet hos en grådig bestyrerklasse (leisure class), som fortærte samfunnets rikdommer og prøvde å konkurrere med hverandre i statusjakt.

Thorstein Veblen var en av foregangspersonene innen studiet av forbruker atferd.

Hans tanker omkring forbruk er like moderne idag, men i et mer moderne språk

Blant noe av det som var hans betraktninger er at de som er prangende forbrukere har en slik atferd for å bevare eller prøve å oppnå høyere sosial status.

Disse forbrukerne påvirker andre (klasser) som gjerne vil etterligne atferden.

Veblen så på dette som at det var et samfunn karakterisert av bortkastet tid og penger.

VEBLEN EFFEKTEN

Et slikt forbruksmønster (prangende forbruk) fører til at en prisøkning kan få en vare til å fremstå mer ettertraktet, fordi den høye prisen som vi betaler for varen gjør vi for å imponere andre.

Dette forbruksmønsteret blir kalt Veblen-effekten

1) Thorstein Veblen 

2) Bok om Thorstein Veblen som en gang i tiden var del av pensum i sosilogi grunnfag ved Universitet i Oslo

3) Veblen effekten er benevnelsen på varer blir priset høyt for at  de skal fremstå mer ettertraktet og mange skal ønske ha produktene for å flagge sin status. De fleste vil ikke kunne velge slike merkevarer.

CONSPICIOUS CONSUMPTION (PRANGENDE FORBRUK) mer spesifisert.

Hovedpunkter omkring prangende forbruk:

1.Status Symbol:

Produkter (objekter) i prangende forbruk tjener som status symboler. De som engasjerer seg i slik atferd gjør det for å vise økonomisk styrke og sosial status overfor andre.

2.Sosial stratifisering (lagdeling):

Veblen mente at prangende forbruk bidrar til sosial lagdeling, fordi det fører til et skille mellom forskjellige sosiale lag eller klasser utfra evnen til å vise sin rikdom.

3.Kulturell implikasjon (betydning):

Slik oppførsel reflekterer bredere kulturelle verdier, hvor suksess og egen-verdi ofte blir målt ut fra materielle eiendeler og goder.

Det belyser hvordan forbrukerens atferd er ved sammen med identitet og sosiale normer.

Normer er samfunnets uskrevne og skrevne regler, forventninger og oppfatninger om hva som vanlig, eller rett eller galt.

4.Kritikk av rasjonelt (fornuftig og logisk) valg:

Veblen utfordret begrepet og rasjonell økonomisk atferd ved å vise at forbruks valg er påvirket sosiale og kulturelle faktorer mer enn av rene nytte vurderinger.

5. Veblen Goods (Veblen varer):

Dette er varer hvor etterspørsel øker når prisen stiger, i motsetning til normale varer. De representerer en form for conspicuous consumption, der forbrukeren kjøper for dyre produkter rett og slett for å demonstrere sin formue.

"Veblen goods" er oppkalt etter Veblen selv og refererer til varer hvis etterspørsel øker med høyere priser, som et uttrykk for status og rikdom. Dette paradokset skiller seg fra vanlige økonomiske prinsipper, hvor høyere pris vanligvis fører til lavere etterspørsel.

I praksis kan det være snakk om luksusklokker, eksklusive biler eller designerklær, der det å betale mye nettopp signaliserer at man har råd til det og ønsker å vise det frem.

Fenomenet illustrerer hvordan konsum (forbruk) ikke bare handler om behov, men også om sosial identitet og markering av posisjon.

6) Conspicious leisure (Prangende fritidsaktiviteter):

Dette begrepet utvider Veblens idé om «conspicuous consumption» ved å inkludere tid brukt på fritidsaktiviteter som statussymboler.

Det refererer til hvordan individer bruker tid på aktiviteter og opplevelser for å demonstrere sin sosiale status, for eksempel luksusreiser eller eksklusive hobbyer.

Dvs. fritidsaktiviteter kan fungere som statussymboler.

Det kan være også å delta i fysiske aktiviteter som koster dyrt og er dermed ekskluderende for mange (delta i Marcialonga, gjerne betalt av et firma eller arbeidsgiver).

Det være snakk om eksklusive middager og overnattinger til svært høy pris, som gjør at du skal føle deg eksklusiv og en av de få.

Selvsagt finnes det også personer som er opptatt av sin fritidsaktivitet fordi det er deres måte å bevare helsen og nå personlige mål.

Det er ikke bare luksusvarer som viser frem velstand – det å ha tid og ressurser til å delta i eksklusive eller tidkrevende aktiviteter, som golf, seiling eller lange reiser, kan også fungere som statussymboler. 

7) Moderne relevans (av Veblens betraktninger):

Begrepet «prangende forbruk» er fortsatt relevant i dag. Markedsførere og annonsører utnytter ofte ønsket om sosial synlighet i merkevare strategier rettet mot forbrukernes ønske om å forsterke deres status gjennom luksus varer og luksus opplevelser.

Det viktigste er altså ikke å eie en ting eller å oppleve et sted, men å kunne vise at vi har råd til det, vi er blant de «lykkelige» som kan eie eller oppleve spesielle steder, som ingen andre kan (Se; hedonistisk tredemølle)

Stort sett kan en si at «prangende forbruk» begrepet  kaster lys over skjæringspunktet mellom økonomi, sosiologi og kulturstudier, ved å vise  hvordan forbruks mønster kan være en pekepinn på sosial dynamikk (samspillet) og individuell identitet  

ANDRE og mer MODERNE TEORIER om FORBRUKS PÅVIRKNING

Det finnes flere moderne teorier og konsepter som ligner på Veblens pranglende forbruk og som utforsker forholdet mellom forbruk, identitet og sosiale relasjoner. Her er noen av dem:

1) KULTURELL KAPITAL:

referer til ikke-kognitive egenskaper  og kulturelle kompetanse som personer besitter.

Å investere i kulturell kapital kan være en metode for å oppnå sosial status, parallelt med økonomisk og sosial kapital.

Ikke-kognitive egenskaper betyr ferdigheter og kvaliteter som ikke handler om intelligens eller kunnskap, men om personlige og sosiale evner.

Dette kan for eksempel være motivasjon, selvdisiplin, samarbeidsevne, empati og evnen til å håndtere motgang.

Slike egenskaper påvirker hvordan vi lærer, jobber og samhandler med andre, og spiller ofte en viktig rolle for hvordan vi lykkes både i utdanning og arbeidsliv.

Pierre Bourdieu (fransk sosiolog og antropolog f.1930 – 2002) utviklet begrepet kulturell kapital i sin bok "Distinction: A Social Critique of the Judgement of Taste" fra 1979.

Bourdieu var opptatt av makt i samfunnet, spesielt hvordan makt kunne virke i det skjulte.

Han undersøkte hvordan smak og kulturell kompetanse påvirker sosiale posisjoner.

I dagens samfunn blir personlige og sosiale evner og opplevelser ofte omtalt som det nye «produktet», hvor investeringer personlige produkter som gir bedre mestring og sosiale evner og i reiser, konserter, festivaler eller eventyraktiviteter gir minst like stor sosial verdi som tradisjonelt, materiell konsum. Dette skyldes at opplevelser kan deles, dokumenteres og også vises frem på sosiale medier, noe som gir anerkjennelse og status i vennekretsen.

For mange handler det ikke lenger bare om hva man eier, men om hva man kan mestre og man har gjort og hvilke minner man har skapt – et tydelig tegn på at identitetsbygging og tilhørighet i økende grad knyttes til unike opplevelser.

2) SYMBOLIC CONSUMPTION (Symbolsk forbruk):

Denne teorien omhandler hvordan forbruk av varer og tjenester kan uttrykke og bygge opp en identitet og samfunnstilhørighet.

Forbrukere velger merker og produkter som reflekterer deres personlighet og livsstil, noe som kan ha en betydning for hvordan de blir oppfattet av andre.

Objekter og merker har ofte en symbolsk betydning som går langt utover deres praktiske funksjon. Når folk velger bestemte merker eller produkter, signaliserer de ikke bare sin smak, men også hvem de er og hva de står for.

For eksempel kan det å bruke et kjent sportsmerke vise at man identifiserer seg med en aktiv livsstil, mens valg av økologiske varer kan signalisere miljøbevissthet og et ønske om å ta ansvar.

Disse valgene blir en måte å uttrykke verdier, sosiale tilhørigheter og personlighet på.

I mange sammenhenger fungerer objekter og merker nærmest som et sosialt språk, der omgivelsene tolker og vurderer individet ut fra hva det eier eller bruker.

Dette gir en mulighet til å bygge og styrke identitet, enten det handler om å vise tilhørighet til en gruppe eller å skille seg ut fra mengden.

Grant McCracken (canadisk antropolog og forfatter, f.1951 -) har utforsket hvordan objekter (ting) og merker bærer symbolsk betydning for individets identitet og verdier, under arbeid med forbrukerstudier
Både ting og merker fungerer som symboler som uttrykker hvem vi er og hva vi står for.

Hans forskning viser at det vi velger å omgi oss med, ikke bare handler om praktiske behov, men også om å vise frem personlige verdier og identitet – for eksempel om vi ser oss selv som sporty, miljøbevisste eller kvalitetsbevisste.

DIDEROT-EFFEKTEN

Grant McCracken har beskrevet begrepet Diderot-effekten, som beskriver et forbruker fenomen som ikke er uvanlig, mest hos de som har god økonomi.

Diderot-effekten beskriver hvordan anskaffelsen av én ny ting ofte fører til at vi får lyst til å kjøpe flere nye ting for å matche den første, slik at alt skal passe sammen.

Begrepet stammer fra den franske filosofen Denis Diderot, som erfarte at en enkel gave – en flott morgenkåpe – gjorde at han følte resten av eiendelene hans ikke lenger var gode nok, og han begynte derfor å bytte ut flere ting.

Diderot-effekten viser hvordan forbruk kan bli en slags snøballeffekt, hvor ønsket om harmoni og sammenheng i egne eiendeler fører til stadig flere kjøp og endringer i livsstil.

Eksempel kan være hvis du har fått i gave en Mummi kopp (Moomin) og ser at det finnes mange andre. Lysten på å begynne å samle kan bli stor. Dette vet produsenten, og har et uendelig utvalg av kopper, og lager stadig nye.

1) Symbolsk forbruk, her med det å ha de rette sportsartikler (merkevarer)

2) Mummi kopper mm. er typisk produkter hvor Diderot effekten kan oppstå. Jeg har fått en kopp, men foreløpig har jeg unngått å bli fanget av ønsket om å samle på flere.

3) Diderot effekten i full blomst med klær mm. og bil i matchende farger.

3) GREEN CONSUMPTION (GRØNT FORBRUK):

I motsetning til tradisjonell conspicuous consumption, handler dette om at individer kjøper økologiske eller bærekraftige produkter for å vise miljøbevissthet og sosialt ansvar. Det kan sees som en form for statusbygging basert på moralske og etiske vurderinger.

Juliet B. Schor (amerikansk økonom og sosiolog f. 1955) og andre har forsket innen bærekraftig forbruk har studert hvordan forbrukere velger miljøvennlige produkter som en form for status og etikk.

Bærekraftig forbruk og valg av miljøvennlige produkter handler ikke bare om å ta vare på naturen, men også om å signalisere status og etiske verdier. Forbrukere bruker ofte slike kjøp til å vise at de tar ansvar for miljøet, og at de ønsker å fremstå som samfunnsbevisste og moralske.

Dette gir en ny form for sosial kapital, hvor det å velge grønt blir et symbol på både omtanke og tilhørighet til en moderne, bevisst livsstil.

Juliet Schor og andre forskere har vist at valget av miljøvennlige produkter ofte handler om mer enn bare et ønske om å beskytte naturen. Forbrukere bruker grønt forbruk til å signalisere både moralsk ansvar og sosial status.

Det å velge økologiske varer, elektriske biler eller bærekraftige klær kan fungere som et symbol på at man er bevisst, engasjert og har råd til å ta etiske valg – noe som gir både anerkjennelse og tilhørighet i miljøbevisste samfunnslag. Det er ikke alle produkter som er gjenbruk og billig. 

4) INFLUENSER KULTUR og SOSIALE MEDIA FORBRUK :

Den digitale tidsalderen har ført til en ny form for sosial status gjennom plattformer som Instagram og TikTok, der forbruk av spesifikke merker og livsstiler deles offentlig.

Dette kan skape et press om å konsumere visse produkter for å opprettholde en bestemt image (profil eller omdømme).

Diverse forskere og samfunnsvitere har undersøkt rollen til influencere og sosiale medier i å forme forbrukeratferd og statussymbolikk.

Denne forskningen viser at synlige forbruksmønstre på sosiale medier kan skape nye normer for hva som anses som attraktivt eller ettertraktet.

Influensere og sosiale medier påvirker forbrukeratferd og statusbygging. Noe som igjen påvirker hvilke produkter og livsstiler folk strekker seg etter. I tillegg kan influensere fungere som rollemodeller og trendsettere, der deres valg av merkevarer, reiser og livsstil blir etterlignet av følgere som ønsker å oppnå lignende status eller tilhørighet.

Det er også viktig å være klar over at ikke alle influensere har dyptgående kunnskap om produktene eller livsstilene de promoterer. Noen kan fremme trender og varer uten å forstå helheten eller konsekvensene, noe som kan føre til at følgere ukritisk tar etter uten å stille spørsmål. Spesielt ille er dette når de er barn og unge som påvirkes. Dette understreker behovet for kritisk refleksjon når man lar seg påvirke av innhold på sosiale medier.

Digital kultur og sosiale medier skaper nye former for sosial kapital og statussymboler i dagens samfunn.

Mange akademikere og samfunnsvitere, som Kelsey M. O'Connor og andre, har undersøkt rollen til influencere og sosiale medier i å forme forbrukeratferd og statussymbolikk.

Gjennom sine plattformer får influencere en unik mulighet til å påvirke hvilke produkter, trender og livsstiler som blir populære, særlig blant yngre forbrukere.

Denne påvirkningen skjer ofte subtilt (fin eller diskre) gjennom hverdagslige innlegg, samarbeid med merkevarer og deling av personlige erfaringer, noe som gjør det lettere for følgerne å identifisere seg med og etterligne dem.

Samtidig har det blitt tydelig at synlighet på sosiale medier kan gi økt sosial kapital og status, der valget av merkevarer, reiser og opplevelser fungerer som signaler til omverdenen om hvem man er og hvilke verdier man står for.

5) EXPERIMENTAL CONSUMPTION og EXPERIENCE-BASED CONSUMPTION (Opplevelsesbasert forbruk):

"Experience-based consumption" (opplevelses basert forbruk) og "experimental consumption"  (eksperimentelt forbruk) er nærliggende konsepter, men det er noen viktige forskjeller mellom dem.

1. Experience-based consumption:

Dette refererer til forbruk som fokuserer på opplevelser i stedet for materielle produkter.

Det kan inkludere aktiviteter som reiser, konserter, og restauranter, hvor fokuset er på den totale opplevelsen og følelsen man får fra aktiviteten. Her handler det om å skape minner og følelser gjennom forbruk.

2. Experimental consumption:

Dette er mer spesifikt og innebærer aktiv deltakelse i opplevelser som kan være mer interaktive og som gir mulighet for læring, utforskning, eller personlig engasjement.

Det inkluderer for eksempel workshops, kunstneriske opplevelser, eller noe som involverer forsøk og eksperimentering fra forbrukeren.

Forskjellen: Den viktigste forskjellen er fokus. Experience-based consumption fokuserer på den totale opplevelsen av forbruk, mens experimental consumption legger vekt på interaktivitet og deltakelse i en opplevelse som kan involvere eksperimentering.

Disse konsepter fokuserer på verdien av opplevelser fremfor fysiske eiendeler.

Kjøp av opplevelser, som reiser eller konserter, kan også fungere som statussymboler og gjenspeile individets livsstil og interesser.Dette er et mer moderne begrep for Veblens «conspicious leisure»

Eksperimental consumption krever en mer aktiv deltakelse, som f.eks yoga-kurs, eller kurs for å lære kroppsbeherskelse (Wim Hof-metoden).

Joseph Pine (amerikansk forfatter) og James Gilmore; har laget begrepet «opplevelsesøkonomi».

I boken "The Experience Economy: Work Is Theatre & Every Business a Stage" fra 1999 argumenterer Pine og Gilmore for at opplevelser er det nye "produktet", og at forbrukeres investeringen i opplevelser kan være like viktig som materiell konsum.

DE 4 E-ene
Pine og Gilmore er særlig kjent for modellen «de fire E-ene» i opplevelsesøkonomien:

Entertainment (underholdning), Education (læring), Esthetic (estetikk) og Escapist (flukt).

Disse fire dimensjonene beskriver ulike typer opplevelser som konsumenter søker.

Underholdning handler om å bli passivt underholdt, for eksempel ved å se på TV eller delta på konserter.

Læring innebærer at man aktivt tilegner seg ny kunnskap eller ferdigheter, som på kurs eller seminarer.

Estetiske opplevelser oppstår når man tar inn vakre omgivelser eller kunst.

Flukt dreier seg om å forsvinne inn i en annen virkelighet, som på reiser eller i dataspill (filmen "Ibelin" er et eksempel på dette).

Sammen illustrerer de hvordan opplevelsesbasert konsum kan tilby mening og verdi utover det materielle, og hvorfor slike opplevelser har blitt viktige statussymboler i dagens samfunn.

I dagens samfunn blir opplevelser ofte omtalt som det nye «produktet», hvor investeringer i reiser, konserter, festivaler eller eventyraktiviteter gir minst like stor sosial verdi som tradisjonelt, materiell konsum. Dette skyldes at opplevelser kan deles, dokumenteres og vises frem på sosiale medier, noe som gir anerkjennelse og status i vennekretsen.

For mange handler det ikke lenger bare om hva man eier, men om hva man har gjort og hvilke minner man har skapt – et tydelig tegn på at identitetsbygging og tilhørighet i økende grad knyttes til unike opplevelser.

Det finnes flere grunner til at vi velger å kjøpe dyrere og mer eksklusive ting og opplevelser.

For mange handler det ikke bare om selve produktet, men om hva det signaliserer til omverdenen.

Dyre og eksklusive varer og opplevelser kan brukes for å vise frem økonomisk velstand, for å oppnå høyere sosial status eller for å skille seg fra mengden.

Dette fenomenet kalles prangende forbruk, hvor kjøpet av luksusvarer blir en måte å markere sin plass i det sosiale hierarkiet på. Dette gjelder også opplevelser, hvor opplevelsen ikke er målet, men det å vise at man har opplevd det.

Dette er spesielt viktig i vår verden hvor vi kan vise hva man har gjort på sosiale medier.

Det er mange grunner til at vi velger produkter eller opplevelser og de ovenfornevte forbruksmønstre kan gli noe over i hverandre.

Som det har vært nevnt er det mange måter å vi kan bruke for å vise vår status og gruppetilhørighet.

Kulturell kapital, symbolsk forbruk, grønt forbruk, forbruk utløst av sosiale medier og opplevelses basert forbruk.

Disse begrepene kan gli litt over i hverandre, men viser på ulike måter hvordan våre valg blir styrt.

Produktet har ikke nødvendigvis bare en nytteverdi og vi kan velge en opplevelse ut fra at vi ønsker å vise vi har opplevd noe kanskje unikt og lite tilgjengelig for andre pga. kostnad. Opplevelsen i seg selv betyr ikke mest, det er bare et middel for å nå målet om status og anerkjennelse.

Det kan være at vi vil prøve å oppnå tilhøre en gruppe ved de valg vi gjør, f. eks ved valg av kostbare sportsklær og merkevarer. Vi kan vise at vi velger å vise en grønn profil ved de valg vi gjør.

Valg av matvarer (og hvilke butikk vi handler i ) kan være for å vise at vi er kvalitetsbevisste eller at vi gjør sunne valg av matvarer.

VALGMULIGHETER kan være et problem.

For mange valgmuligheter eller alternativer kan føre til stress og kanskje beslutningsvegring og noen ganger avstår fra å handle.

For mange valg kan gjøre at vi blir mindre tilfreds med de valg vi gjør, vi vil stadig kunne være usikker om vi gjorde det rette valg.

Noen gjør det seg opp strategier for å begrense valg ved å sette bestemte kriterier som må oppfylles for varen for at den skal bli valgt

Det er ikke alltid at presentasjon og markedsføring kan være pålitelig slik at vi kan gjøre gode valg.

Når vi velger et produkt kan vi gjerne gjøre det ut fra presentasjoner vi har sett, hvem som bruker varen og vanligvis antar vi at økende pris representerer økende kvalitet. Vi har ikke tid og anledning til å gjøre en skikkelig vurdering av varene, vi må velge å tro det som blir sagt. Da kan vi havne i det problemet at vi velger dyrt eller flott design ut fra antakelsen av at det er det beste valg.

STUDIER OMKRING VALGMULIGHETER:

«The Paradox of Choice» (valgparadokset) utgitt 2004; Barry Schwartz (amerikansk psykolog);

er en analyse av forbrukeradferd ved overdreven valgmulighet;

det skaper beslutningsvegring eller beslutningstretthet, angst og større sannsynlighet for at kjøp ikke blir gjennomført.

Ved færre valg og mer utvalgt eller «håndplukket» utvalg (kuratert) øker sannsynligheten for mer fornøyde kunder og kjøp.

«When Choice is Demotivating» (Når valg er demotiverende) utgitt 2000; Sheena Iyengar (amerikansk psykolog) og Mark Lepper (amerikansk psykolog): beskriver et eksperiment med valgmuligheter for flere syltetøy (ulike typer syltetøy, dvs ulike smaker). 30% av kundene valgte å kjøpe ved 6 valgmuligheter, mot kun 3% ved et utvalg på 24. Dette studiet viser det som kalles «choice overload» (valg overbelastning) ved flere valg.

Spesielt i digitale butikker viser det seg at et stort utvalg av valgmuligheter reduserer beslutningsprosessen.

Kunden klarer ikke å bli sikker på hva som er det beste kjøpet ved stort utvalg.

Beslutningstretthet beskriver egentlig at det blir krevende for hjernen (bruker mye energi) hvis det er mange valgmuligheter. 

Kundene blir mindre tilfredse ved stort utvalg, fordi de vil i ettertid bruke energi på å tenke over om det var det rette valget de gjorde.

LIMITED EDITION, LIMITED TIME og LIMITED PRODUCTION (begenset opplag, tid og produksjon)

er også et fenomen som øker interessen for et produkt – signalisere eksklusivitet.

Limited edition: produktet er laget i begrenset antall og gir inntrykk av eksklusivitet, det føles unikt å eie produktet

Limited Production: Produktet lages i begrenset antall, men kan være tilgjengelig lengre tid avhengig av salg. Her vil kundens også føle press for å kjøpe før produktet ikke lengre er tilgjengelig.

Limited time: Produktet bare tilgjengelig bare en kortere tidsperiode. Forbrukeren føler at det handles raskt for å sikre seg varen. 

Et lignende fenomen er det når et produkt slippes i bare i små mengder i første omgang. En del produkter er det viktig for noen å være de første som har produktet, det gir inntrykk av eksklusivitet.

Disse begrepene påvirker ofte kundene til:

- Handle raskt, dvs rask beslutningsprosess. Begrepet «fomo» (fear of missing out) fører her impulsiv handling.

- Mer verdi. Produktet vil ofte oppfattes som mer verdifulle, det er mer sjeldent og unikt produkt. Forbrukeren vil ofte gjerne betale mer for varen.

- Det er en følelse eksklusivitet og ofte vil kunden få en bedre tilknytning til varemerket (produksjon av eksklusive produkter) og kjøpe andre produkter fra merket ved senere anledning.

Det kan føles behagelig å ha produkter av en merkevare som ikke alle andre har. Dermed selges slike varer ofte til en høy pris.

Vi påvirkes av mekanismer som knapphet og eksklusivitet.

Når et produkt er begrenset i antall, som ved "limited edition", øker det opplevde verdien og ønsket om å eie noe unikt. Mange opplever at det gir en følelse av å være spesiell eller tilhøre en utvalgt gruppe, noe som igjen kan styrke identiteten og tilhørigheten.

Black Friday og Cyber Monday er et fenomen som kan falle under «limited time»  selv om dette synes å bli vannet ut med «Black Week» og «Black Month».

Den psykologiske effekten bak trangen til å kjøpe noe som er begrenset i mengde, handler ofte om det som kalles "knapphetseffekten".

Når en vare fremstår som sjelden eller kun tilgjengelig for noen få, opplever mange en sterkere motivasjon til å sikre seg produktet før det forsvinner. Dette utløser en følelse av eksklusivitet og øker produktets opplevde verdi, fordi vi mennesker ofte ønsker det vi ikke lett kan få.

I tillegg spiller sosial sammenligning en rolle – det å eie noe unikt kan gi en følelse av å være spesiell eller å ha høyere status i vennekretsen. For mange blir kjøpet av et begrenset produkt derfor ikke bare et spørsmål om behov, men om identitet og tilhørighet til en utvalgt gruppe. Dette gjør at vi kan være villige til å betale mer og handle raskere enn vi ellers ville gjort.

«Influence; Science and Practice» (Innflytelse; Vitenskap og Praksis) utgitt 2009; Robert B.Ciadini, (amerikansk psykolog).: handler om hvordan begrenset tid og utgave påvirker beslutninger.

Forbrukeren er mer tilbøyelig for å handle når de tror de kan gå glipp av produktet hvis ikke de handler raskt. Dvs. villigheten til å kjøpe øker.

Bonus og kundetilbud til medlemmer mm. er noe som kan gjøre oss til trofaste kunder hos noen kjeder. Dette påvirker våre valg. 

Det er ofte vanskelig å forstå hvordan noen bonusordninger virker, spesielt innen dagligvarehandelen. Det gjelder også bonusordninger og kundetilbud i større kjeder på nett som Temu. 

Noen nettbutikker er også ganske "aggressive" i sin markedsføring og overbevisende omkring sine "gode" tilbud, som spiller våre følelser. Kjøp før prisen stiger mm. Dette er et stort tema som ikke blir tatt opp her

1) Limited edition (begrenset opplag) vekker interesse i oss - eksklusivitet, noe ikke alle kan skaffe seg

2) Limited production. Bildet er hentet fra nettet som illustrasjon på limited production (begrenset produksjon) og det er anført det er viktig å være ute raskt å bestille noe blir kalt en eksklusiv bag.

3) Black Friday er eksempel på tilbud med limited time (begrenset tid), selv om begrepet nå er helt utvannet med bl.a Black Week og enda lengre tid.

4) Pokemon kort i førsteutgaver og spesielle utgaver er noe som har fått eksklusivitet og kan få svært høy pris fordi de er ettertraktet

5) Labubu dukker (AI-generert bilde og derfor ikke ekte dukker), spesielt i starten (førsteutgaver før mange produsenter begynte å kopiere) fikk en enorm pris, som gjorde den eksklusiv og ønske hos mange barn. Pris opptil kr. 1000 for en dukke som var bare ca 15-20 cm stor. 

DESIGN og FORBRUKERAKTIVITET:

Design kan ha betydelig påvirkning på forbrukeraktivitet ved at det påvirker estetikk, brukeropplevelse, merkeidentitet og følelsesmessig tilknytning.

Studier bekrefter at design påvirker beslutningsprosessen ved kjøp og kan ofte rettferdiggjøre høyere pris for varen.  Varer designet av kjente designere får ofte en høyere pris. Noen ganger kan det øke brukervennlighet, men det er ikke alltid tilfellet.

Estetikk handler om hvordan vi oppfatter skjønnhet, form og uttrykk, både i kunst, design og hverdagslige omgivelser. Det dreier seg om sanselige kvaliteter som farger, former, balanse og harmoni, og hvordan disse påvirker følelser og opplevelser. Estetikk spiller ofte en viktig rolle i valg av produkter og omgivelser, fordi vi tiltrekkes av det som oppleves som vakkert eller tiltalende.

STUDIER:

Paul Hekkert ogMarcus Van Dijk (nederlanske forskere). (2008).

Har studert designpsykologi og viser at design kan påvirke følelsesmessige reaksjoner.

Sterke følelser kan være en pådriver for beslutning om kjøp.

«The Design of Everyday Things» (Utforming av hverdagslige ting ) utgitt 2002; Donald Arthur Norman (amerikansk forsker). I boken blir det hevdet at design ikke bare handler om utseende, men kan også forbedre funksjonaliteten.

Design av produkter, «same shit, new wrappings»

Refererer til fenomenet der produkter med begrensede innovative (nyskapende) endringer gjøres mer attraktive gjennom nytt design.

Design spiller ofte en stor rolle når vi vurderer produkter, og det er lett å la seg påvirke av hvordan noe ser ut.

Mange produsenter bruker design for å gi et inntrykk av eksklusivitet eller høy kvalitet, selv om det under overflaten er "same shit, new wrappings".

Det ytre kan være flott, men funksjonen og innholdet er ofte det samme som rimeligere alternativer. Dette gjør at vi noen ganger betaler ekstra bare for emballasje og utseende, ikke for økt verdi eller bedre opplevelse.

1) 2 flasker med shampo. Hvilke ville du valgt om de hadde samme pris (den til høyre?).

2) 2 flasker med shampo. Om de hadde kostet det samme, ville du kanskje tenkt at den lille til høyre har bedre kvalitet

3) En vakker shampoflaske. Med flott design er det lettere å øke prisen.  Vi vil gjerne tenke at dette er en bra vare.

4) Forsker Donald A. Norman som har skrevet om design

5) 2 syltetøyglass. Kanskje ville det friste å velge den til venstre selv om den er dyrere. Høy pris blir ofte koblet til kvalitet

6) 2 potetskrellere. Design kan bety bedre funksjon noen ganger, men neppe her.

NYE FORMER FOR VARER og FORBRUK:

Kommersialisering av hverdagsligeaktiviteter eller daglige gjøremål.

Det handler om begreper som egenomsorg, selvstendige aktiviteter eller friluftsaktiviteter og mosjon (trening).

Det handler om dagligdagse aktiviteter som det å ta vare på seg selv, huset og helsen gjennom enkle, selvstyrte oppgaver som er en naturlig del av hverdagen for mange.

Det er også et tydelig tegn i tiden at dugnad og frivillig (gratis) arbeid ikke er lengre så populært. Noen ønsker kjøpe seg vekk fra dette.

Det finnes tilbydere som gjerne vil overta eller ta kontroll på disse oppgaver og det kan til og med skapes utrygghet om det kan mestres uten råd og veiledning. De som har store ressurser økonomisk vil gjerne kjøpe seg fri fra en del slike dagligdagse oppgaver.

Et godt eksempel er tjenester som tidligere ble gjort hjemme, som matlaging, reparasjoner eller hagearbeid, men også noe så enkelt som vanlig tur-aktivitet kan bli gjort kommersiell.

Dette kan føre til at folk føler seg presset til å kjøpe det profesjonelle alternativet, selv om det finnes rimeligere eller gratis løsninger.

Samtidig blir det skapt et marked hvor eksklusivitet og tilpasning gir høyere pris, og man blir usikker på om man har «riktig» kompetanse eller utstyr til å gjøre det selv.

Et tydelig eksempel på enkle ting som blir kommersialisert, er turer i skog og fjell. Mange opplever at de trenger profesjonelle guider for å dra på tur, selv om dette tidligere var noe de fleste gjorde på egen hånd. Dette kan føre til at enkle naturopplevelser, som før var gratis og tilgjengelige for alle, nå blir solgt som eksklusive pakker med guide og ekstrautstyr.

Når det gjelder å ta vare på helsen får vi stadig en opplevelse av at vi ikke gjør nok eller får i oss den vi trenger i kosten. Bransjen for kost-tilskudd gjør det godt på å skape usikkerhet omkring det å ta vare på kroppen. Mange velger å kjøpe seg til en antatt bedre helse.

Det er mulig om vi ønsker det å kjøpe seg en sjekk for å få bekreftet at vi er friske.

Spesielt er der et (kostbart) marked for spesial-apparater som er nødvendig for å sikre helsen; Grounding apparat, Rødt lys behandling og apparater som stimulerer vagus-nerven.

Vagus-nerven er med på å regulere det såkalt autonome parasympatiske nervesystem som gjør at kroppen roer seg ned.

Slike produkter markedsføres ofte med lovnader om bedre søvn, økt energi eller forebygging av plager, og spiller på folks ønske om å ta ansvar for egen helse.

Dette kan føre til at vanlige helsetiltak eller naturlige løsninger fremstår utilstrekkelige, og at det bygges opp et nytt forbruksmønster der stadig flere føler behov for å kjøpe teknologiske hjelpemidler for å mestre hverdagen. Det er et økende press på individet for å investere i utstyr som er kostbare, selv om mange av disse hjelpemidlene har usikker effekt og ikke er medisinsk nødvendige.

BÆREKRAFTIG:

Noen vil mene at det ikke er noe galt i å kjøpe dyre produkter dersom man har råd til det, og at kritikken mot luksusforbruk ofte bunner i misunnelse overfor de som har mye.

Samtidig ser vi at de virkelig kostbare objektene, som luksusyachter, privatfly og eksklusive reiser, ofte har en betydelig negativ påvirkning på miljøet.

Slike kjøp representerer ikke bare personlig status, men kan også føre til økt ressursbruk, forurensning og et større klimaavtrykk.

Her er noen vanlig meninger synspunkter rundt dette temaet med å kjøpe hvis en har råd til det:

Kjøpsevne eller makt og ansvar.

Individualisme: mange mener at det er en personlig rett å bruke penger på det man ønsker spesielt hvis man har råd til det.

Forbrukere ser seg selv som frie aktører som kan velge luksusvarer eller mindre bærekraftige alternativer uten moralske forpliktelser.

Ansvar: andre argumenterer for at å handle lite bærekraftig produkter bærer med seg at ansvar for miljø og samfunn.

Merverdi av bærekraft: kvalitet versus kvantitet: noen forbrukere mener at dyrere produkter ofte er av høyere kvalitet og mer holdbare.

Det argumenteres for at investeringene er bedre produktet kan spare penger over tid til tross for en høyere initial kostnad.

Bærekraft som luksus: det er også en oppfatning at bærekraftige alternativer ofte er dyrere og derfor kan virke ekskluderende. Forbrukerne med høyere inntekt kan være mer tilbøyelig til å investere i bærekraft mens de med lavere inntekt kan bli tvunget til å velge billigere mindre bærekraftige alternativer.

Kulturelle og sosiale faktorer:

Status og prestisje: for mange er dyre produkter et statussymbol. Det kan være en trend å handle eksklusive men lite bærekraftige varer noe som kan føre til sosial sammenligning og press.

Konsumkultur: En kultur preget av materiell velstand og overforbruk kan fremme kjøp av dyre uetiske produkter. Forbruk av luksusvarer blir normen til tross for miljømessige konsekvenser

Bevissthet og endring:

Endringer i verdier: det er en økende bevegelse mot å revurdere hva som ansees som nødvendig og luksuriøst. Forbrukere blir mer bevisst på etiske og miljømessige konsekvenser av valgene sine og kan derfor begynne å etterspørre mer bærekraftig alternativet

Virkning av utdanning: økt kunnskap om klimaendringer og bærekraft kan endre forbrukernes holdninger. Utdanning kan bidra til at flere velger produkter og tjenester med mindre miljøpåvirkning uavhengig av inntekt

OPPSUMMERING:

meningene om det å handle dyre og lite bærekraftige produkter varierer sterkt fra synspunktet om personlig frihet til status til ansvarlig konsum og etikk. Det er en kompleks debatt som involverer individuelle valg og samfunnsmessige verdier og som stadig er i utvikling i takt med økt bevissthet rundt bærekraft

KNAPPHET og VALG (Moralen er....)

Vi lever i en verden hvor det er knapphet for mange, men noen har i overflod av ressurser.

Kanskje skal vi velge mer rasjonelt og ikke ut fra følelser og ønsker.

Boken «Plato no Prosac"* (Planton, ikke Prosac) av Lou Marinoff  (amerikansk professor i filosofi) utgitt i 1999.

Et sentralt tema i «Plato no Prosac» er hvordan vi kan lære å skille mellom det vi ønsker oss og det vi faktisk trenger.

Gjennom filosofiske refleksjoner utfordres vi til å tenke mer rasjonelt rundt valg vi tar i hverdagen, og ikke la oss styre av impulsive følelser eller begjær. Dette kan bidra til økt klarhet og bedre beslutninger, spesielt i en tid hvor mange opplever knapphet på ulike områder.

*"Plato no Prosac" er en bok hvor det formidles hvordan filosofisk tankegang kan brukes for håndtere problemer og psykiske plager i det daglige og finne mening med livet i møte med moderne utfordringer. Teksten på boken er Platon (og filosofi) skal brukes for løse vansker og psykiske plager fremfor Prozac

Prozac er et legemiddel som inneholder virkestoffet fluoksetin, og brukes hovedsakelig som antidepressiva. Det tilhører gruppen selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), som virker ved å øke nivået av serotonin i hjernen og det antas å bidra til å lindre symptomer på depresjon og enkelte angstlidelser. Prozac  ( i Norge har det fått navnet Fontex eller Fluoxetin) ble først lansert i USA i 1987, og har siden vært et av de mest kjente og brukte antidepressiva på verdensbasis. Det er ikke tvil om at massiv markedsføring av Prozac og lignende medikanter har ført til et voldsomt overforbruk. Det er ofte vanskelig å få pasientene av preparatet når dette har vært brukt noen måneder.

Flere kjente tenkere og samfunnsdebattanter har tatt opp de etiske dilemmaene knyttet til stort forbruk og behovet for mer deling. Blant annet har Arne Næss (f. 1912 - 2009), en norsk filosof og pioner innen dypøkologi**, argumentert for at vi bør leve enklere og dele mer for å skape et bærekraftig samfunn. Han mente at overforbruk ikke bare belaster miljøet, men også kan svekke fellesskapet og livskvaliteten.

**Dypøkologi er en retning innen miljøfilosofi, grunnlagt av Arne Næss, som legger vekt på at alle levende vesener har en egenverdi uavhengig av nytten for mennesker. I motsetning til mer overfladiske tilnærminger til miljø, som ofte bare fokuserer på ressursforvaltning eller menneskets behov, innebærer dypøkologi en radikal respekt for naturen og oppfordrer til livsstilsendringer, enkelhet og deling for å fremme et bærekraftig samfunn. Filosofien utfordrer oss til å se oss selv som en del av naturen, ikke over den, og å ta ansvar for både miljøet og fellesskapet.

Også organisasjoner som Framtiden i våre hender har vært tydelige på at økt deling og redusert forbruk er nødvendig for å møte miljøutfordringer og fremme sosial rettferdighet. Disse perspektivene understreker at etisk refleksjon rundt forbruk handler om både miljøhensyn og ansvar for andre, og at deling kan bidra til et mer inkluderende og rettferdig samfunn.

Helt tilbake i oldtidens Hellas og i Romeriket uttrykte kjente filosofer nytten og nødvendigheten av å vise moderasjon for vi skal leve godt. Slik verden er i dag er det også nødvendig.

Laozi (kinesisk filosof, levde ca. på 500 tallet f. kr.) : "Tilfredshet er naturlig rikdom"

Platon (gresk filosof, 428 - 348 f.Kr.) :"Den største rikdommen er å leve fornøyd med lite"  

Epicurus (gresk filosof, 341 - 270 f. Kr.):"Den som ikke er fornøyd med litt, er fornøyd med noe som helst".

Ordtak av ukjent; "En god samvittighet er en myk pute.". Det er ordtak, som illustrerer at sinnsro bidrar til lykke uavhengig av materielle eiendeler. Det gir også en god søvn når tankene ikke handler hva er det neste vi ha for å føle oss lykkelig

Store tenkere og filosofer som var opptatt av hva som var nødvendig for å ha et godt liv.

KONKLUSJON:

Jeg har tatt for meg hvordan vi påvirkes ved kjøp. Det ofte følelser som styrer våre valg. Det kan være ønske om å vise status og tilhøre til en eksklusiv gruppe. Det er ulike grupper vi gjerne ønsker å signalisere vi hører til ved vårt konsum.

Det finnes flere strategier for å gjøre varer attraktive og få oss til å kjøpe dem. Reklame spiller på følelser og identitet, og kobler gjerne produktet til drømmer, livsstil eller sosiale idealer. Design og begrenset opplag påvirker oss.

Vi har også problemet med for mange valgmuligheter som gjør det vanskelig (beslutningsvegring).

Vi lever i en verden hvor det er en økende knapphet på varer for mange, som bør virke inn på våre valg.

Kilder vil fremgå av tekst. De fleste bilder er AI-genererte eller laget som kollasj, for å unngå problemer med opphavsrett.

Avsluttet 24.02.26