GROUNDING eller EARTHING (JORDFORBINDELSE)

INNLEDNING

Den siste tiden har det oppstått en voldsom markedsføring av utstyr som skal sikre bedre helse vha. grounding eller earthing, som på norsk kan kalles jordforbindelse.

Grounding, eller earthing (avledet av engelsk for jord, dvs earth), er benevnelse på fenomenet med å komme i kontakt med jorden, ofte ved å gå barbeint på gress eller sand, eller ved å bruke spesielle produkter som forbinder kroppen med jordens elektriske felt. Grounding baserer seg på det fenomenet at jorden har negativ ladning og kroppen en mer positiv ladning og dermed antas det at når man står eller ligger direkte på bakken, kan kroppen absorbere elektroner fra jorden.

Det kan nevnes at grounding brukes i andre sammenhenger enn det som omtales her, bl.a. innen psykologi eller psykiatri hvor begrepet kort fortalt handler om å få kontakt med seg selv, eller forstå sine følelser.

Forholdet mellom jordens og kroppens elektriske felt:

Jorden har generelt en negativ elektrisk ladning på overflaten, hovedsakelig fordi den mottar elektroner fra atmosfæren via lyn, regn og andre naturlige prosesser. Dette gir jordoverflaten et overskudd av elektroner, og dermed en negativ ladning sett fra et elektrisk perspektiv.

Menneskekroppen har ikke nødvendigvis en ”positiv ladning” i absolutt forstand, men i moderne miljøer – særlig innendørs og i kontakt med kunstige materialer – kan kroppen opparbeide statisk elektrisitet eller ha et underskudd av elektroner sammenlignet med jorden. Når man kommer i direkte kontakt med jordens overflate, for eksempel ved å gå barbeint, kan kroppen ta opp elektroner fra jorden slik at den elektrisk balanse gjenopprettes.

Oppsummert:

• Jorden har overveiende negativ ladning på overflaten (overskudd av elektroner).
• Kroppen kan ha et relativt underskudd på elektroner (ikke nødvendigvis ”positiv ladning”, men mindre negativ enn jorden).
• Kontakt mellom kropp og jord kan balansere elektrisk potensial, og derfor kan elektroner fra jorden ”flyte” til kroppen.

Det er denne mekanismen grounding baserer seg på, men det er viktig å understreke at kroppen ikke alltid har en positiv ladning, men heller et relativt underskudd sammenlignet med jorden.

Reklame for produktene og dokumentasjon:

De firmaene som reklamerer og selger produktene for grounding oppgir i reklamen gjerne at effekten er vitenskapelig dokumentert. Det finnes en video av en person som forteller hva godt grounding kan gjøre for helsen og hvor godt dette er dokumentert. Det følger gjerne så kalte anekdotiske bevis i form av meldinger fra fornøyde kunder (om det er reelle personer eller personer som er leid inn av reklamebyrå er vanskelig å avdekke. Rask handling kreves for å få et godt tilbud på utstyret eller unngå at det blir utsolgt (vanlig salgsfremmende triks).

Det som  må du lete lenge etter og som du sannsynlig ikke finner, er den vitenskapelig dokumentasjonen på at dette er mer effektivt enn placebo (dvs. troen på at noe virker, mobiliserer forandringer i kroppen som føles som helseforbedringer og de er relle nok, selv om groundingutstyret ikke virker.

GROUNDING

Grounding, eller jordforbindelse, refererer til praksisen med å ha fysisk kontakt med jorden, som noen mener kan påvirke kroppen på flere biokjemiske måter.

Det hevdes at grounding kan ha flere helsefordeler:

1.Redusert betennelse: Det er antatt at grounding kan bidra til å redusere betennelse og smerte.
2.Bedre søvn: Mange rapporterer om bedre søvnkvalitet og færre søvnproblemer etter å ha praktisert grounding.
3.Stressreduksjon: Det skal være vist at grounding kan bidra til å senke kortisolnivåene (Det regnes som kroppens stresshormon) i kroppen, noe som kan redusere stress og angst.
4.Forbedret sirkulasjon: Det er målt indikatorer som tyder på at grounding kan forbedre sirkulasjonen, og dette kan være gunstig for helsen generelt.

5.Redusere oksidativt stress i kroppen. Dette antas å skje ved å nøytralisere frie radikaler.

FRIE RADIKALER er ustabile molekyler med minst én uparret elektron, noe som gjør dem svært reaktive. De oppstår naturlig i kroppen som et resultat av normale biokjemiske prosesser, for eksempel når cellene omsetter oksygen for energi. I tillegg kan eksterne faktorer som forurensning, stråling, tobakksrøyk og visse kjemikalier øke dannelsen av frie radikaler. Disse molekylene søker å stjele elektroner fra andre stoffer i kroppen, noe som kan skade celler, proteiner og DNA (arvestoffet). En prosess kjent som oksidativt stress. Oksidativt stress kan forbindes med aldring og en rekke sykdommer, deriblant betennelsestilstander, hjerte- og karsykdommer og enkelte kreftformer. Kroppen har egne forsvarsmekanismer mot frie radikaler, blant annet antioksidanter, som bidrar til å nøytralisere dem og beskytte cellene mot skade.

Frie radikaler spiller en kompleks rolle i kroppen, og selv om de ofte forbindes med skade, har de også viktige funksjoner, spesielt i immunforsvaret.
1. Immunrespons: Frie radikaler er produktene av normale metabolske (omsetning av ulike stoffer i kroppen) prosesser og dannes også som reaksjon på infeksjoner. De er avgjørende for immuncellene til å bekjempe patogener (virus, bakterier mm). Makrofager (en type hvit blodlegeme) og hvite blodlegemer bruker frie radikaler til å ødelegge bakterier og virus.
2. Signalering: Frie radikaler fungerer også som signalmolekyler i cellene, som deltar i reguleringen av ulike biologiske prosesser, inkludert cellevekst og apoptose (programmert celledød).

Det er altså viktig for kroppen å ha en balansert mengde frie radikaler for å fungere optimalt, samtidig som det er avgjørende å opprettholde tilstrekkelige nivåer av antioksidanter for å nøytralisere overskudd av frie radikaler og beskytte cellene. Dermed er ikke frie radikaler bare ugunstig. Dette kan forklare at inntak av store mengder antioksidanter har vist seg å ikke bare være gunstig for kroppen.

Det er dermed ikke sagt at grounding kan ha den uheldige effekten på kroppens frie radikaler. Det er neppe vurdert, da det ikke finnes langtidsstudier på effekt av grounding.

Selv om det finnes anekdotiske* bevis og noen tidligere små studier som støtter disse påstandene om effekt av grounding, kan man si at forskningen på området grounding eller earthing fortsatt er sparsom, og det er behov for mer omfattende studier for å bekrefte de helsemessige fordelene ved grounding.

*Anekdotisk bevis er informasjon eller fortellinger basert på enkeltpersoners egne erfaringer eller observasjoner, snarere enn resultater fra systematiske, vitenskapelige studier. For eksempel kan noen hevde at de føler seg friskere etter å ha prøvd en bestemt behandling, men dette er kun deres personlige opplevelse og ikke nødvendigvis et bevis på at behandlingen virker for andre. Det kan bety placeboeffekt**. Anekdotiske bevis kan gi interessante innblikk, men de regnes ikke som pålitelige eller tilstrekkelige for å trekke generelle konklusjoner om effekt eller sammenheng. I reklamer for hjelpemidler for grounding brukes ofte historier fra personer som har opplevd god effekt. Noen av disse personer kan være leid av reklamebyrå for fremme produktene.

**Placeboeffekt betyr at en person opplever en positiv effekt etter å ha mottatt en behandling som faktisk ikke har noen aktiv medisinsk effekt eller virkestoff. Denne forbedringen skyldes forventninger og tro på at behandlingen virker, og ikke selve behandlingen. Placeboeffekten kan være sterk og utløser kroppslige reaksjoner som kan bedre symptomer mennesker sliter med.

DOKUMENTASJON PÅ EFFEKT

Det finnes noen studier som skal ha dokumentert effekt av grounding, men de er ofte små med få deltakere. Studiene kan mangle kontrollgrupper (personer som deltar i studien og tror de får behandling, som de ikke får, for å avdekke hvor stor placeboeffekten kan være)

Forskning på feltet er fortsatt relativt nytt og ikke fullstendig. Her er noen funn fra vitenskapelig forskning:

1. Reduksjon av betennelse: En studie fra 2015 publisert i "Journal of Inflammation Research" fant at grounding kan redusere betennelse og smerte hos mennesker med kroniske smerter.

 - Oschman, J. L. (2015). «The significance of grounding the human body.» «Journal of Inflammation Research», 8, 83-96. DOI: 10.2147/JIR.S67382.

Dette er en litteraturgjennomgang og ikke en primær studie, så det er ingen kontroll-gruppe involvert, dvs. studien inneholder ikke direkte deltakerdata.

2. Forbedret søvn: En liten studie fra 2004 viste at grounding kan forbedre søvnkvaliteten og redusere symptomer på søvnløshet.

 - Chevalier, G., Sinatra, J., & M. J. (2004). «Massage Therapy and Electrical Grounding in Sleep Disorders.» «Journal of Alternative and Complementary Medicine», 10(1), 69-72. DOI: 10.1089/107555304322849722.

Denne studien inkluderte ikke en formell kontrollgruppe, da utvalget var lite med bare 12 deltakere, og det ble ikke brukt spesifikke kontrollfaktorer.

Det ble rapportert forbedringer i søvn og humør blant deltakerne i eksperimentgruppen, men igjen, spesifikke statistiske data er sparsomme.

3. Stress og kortisol (stresshormonet): Forskning fra 2012 har indikert at grounding kan redusere kortisolnivåene, noe som kan være knyttet til redusert stress og angst.

  - Ghaly, M., & Teplitz, D. (2004). «Therapeutic effects of grounding on inflammation, wound healing, and sleep.» «Journal of Alternative and Complementary Medicine», 10(1), 67-71.

«Therapeutic effects of grounding on inflammation, wound healing, and sleep».

Den er skrevet av Ghaly, M. og Teplitz, D. og publisert i tidsskriftet Journal of Alternative and Complementary Medicine, volum 10, nummer 1, sidene 67–71 (2004). Selv om året 2004 er oppgitt som publiseringsår, refereres denne studien ofte i oversikter som om den er fra 2012 

Studien involverte 20 deltakere, hvor de ble vurdert for effektene av grounding på ulike helseparametre (biologiske forandringer i kroppen). Denne studien skal ha inkluderte en kontrollgruppe, men det er ikke spesifikt rapportert som en dobbeltblindet studie (i et slikt studie vet hverken deltakere eller forskere om hvem som får «behandling» og deltakerne blir tilfeldig fordelt på behandlingsgruppe eller kontrollgruppe). Selv om denne studien ikke er en ren randomisert kontrollert studie, blir det opplyst at deltakerne ble tilfeldig tildelt i gruppe for grounding eller i kontrollgruppe (ingen behandling). Totalt var det 20 deltakere i studien.
Den vurderte effekten av grounding på ulike helseparametere, men metodologien kan ikke oppfylle de strengeste kravene til dobbeltblindet design, hvilke en god vitenskapelig undersøkelse bør gjøre.

Fordeler med dobbeltblinde studier:

-Gir mer pålitelige og objektive resultater.

-Reduserer risiko for påvirkning fra forventninger og forutinntatthet.

-Er gullstandarden innen klinisk forskning, særlig for å teste effekten av nye legemidler eller behandlingsformer.

Denne studien rapporterte forbedringer i søvnkvalitet og reduserte symptomer hos deltakerne som fikk grounding, men presise statistiske tall (f.eks. p-verdier, konfidensintervall) er ikke oppgitt.

4. Blodsirkulasjon: Noen studier har antydet at grounding kan forbedre blodsirkulasjonen og redusere blodtrykket.

   - Sokal, K., & Sokal, P. (2014). «Effects of grounding on human physiology.» «Journal of Environmental and Public Health», Article ID 486353, 2014. DOI: 10.1155/2014/486353.

Detaljer om en kontrollgruppe ble ikke spesifisert i denne studien, og den fokuserte på en liten gruppe på 12 deltakere. Det opplyses om studien hadde en randomisert design, men detaljer om hvor mange deltakere som ble tilfeldig tildelt til kontroll og eksperimentelle grupper er ikke spesifisert. Antallet er svært lite og dermed er det vanskelig å få til sikre statiske data.
Denne studien foreslo signifikante forbedringer i blodsirkulasjon og helseparametere i eksperimentgruppen. Det er rapportert om positive resultater, men detaljer om nøyaktige statistiske resultater mangler.

STUDIER og RESULTAT

Selv om disse studiene gir interessante funn, er det viktig å merke seg at mer omfattende forskning er nødvendig for å bekrefte disse effektene og forstå mekanismene bak dem.

Generelt er utvalgsstørrelsene i mange av disse studiene ganske små, noe som kan påvirke generaliserbarheten og robustheten av resultatene. Større og mer metodologisk strenge studier er nødvendig for å bekrefte funnene.

Det er viktig å merke seg at mange av studiene på grounding har fakultative**** eller begrensede kontrollgrupper, noe som kan svekke funnenes generaliserbarhet og pålitelighet. Mer robuste studier med større kontrollgrupper og randomiserte design er nødvendige for å styrke konklusjoner innen dette feltet. Det finnes ingen vitenskapelige statistiske data fra studiene på grounding

Generelt er det viktig å se på kvaliteten på studiene, inkludert utvalgsstørrelse, metode, og om studiene kan reproduseres (at gjentatte studier gir lignende positivt resultat) før man drar omfattende konklusjoner. For mer definitive funn kan det være nødvendig å vente på ytterligere forskning som implementerer strengere metodologiske tilnærminger. (dvs mer vitenskapelig forskningstilnærming).

****Fakultative kontrollgrupper betegner grupper i vitenskapelige studier som ikke har alle de strenge, faste kriteriene man vanligvis forbinder med kontrollgrupper. De kan være inkludert på mer fleksible eller uformelle måter, ofte fordi studiens utforming, antall deltakere eller praktiske forhold ikke tillater en fullverdig sammenligningsgruppe. Gode studier er kostbare å gjennomføre. Dette kan innebære at kontrollgruppen ikke får en standardisert behandling, eller at det er uklart hvordan deltakerne fordeles mellom gruppene. Slike løsninger gir lavere sikkerhet og gjør det vanskeligere å trekke klare konklusjoner, siden forskjeller mellom gruppene kan skyldes andre faktorer enn selve behandlingen.

KOMPLEMENTÆR BEHANDLING:

Hvis du likevel velger å prøve grounding: Det anbefales å se på grounding som en komplementær praksis***og ikke en erstatning for medisinsk behandling. Dette fordi det har en usikker effekt. 

***Komplementær praksis, også kalt komplementær behandling eller komplementærmedisin, refererer til metoder og tilnærminger som brukes sammen med, men ikke i stedet for, vanlig medisinsk behandling. Dette betyr at slike praksiser gjerne kombineres med etablerte, vitenskapelig dokumenterte behandlingsformer, for å støtte opp under, eller bidra til økt velvære hos den enkelte.

Eksempler kan være akupunktur, yoga, meditasjon, massasje, ulike former for urtemedisin og også grounding eller earthing. Mange velger å prøve slike metoder i tillegg til ordinær behandling, for eksempel for å håndtere stress, søvnvansker eller smerter.

Det er viktig å skille mellom komplementær praksis og alternativ behandling. Alternativ behandling brukes i stedet for vanlige medisinske tiltak, mens komplementær praksis brukes sammen med dem. Hovedpoenget med komplementære metoder er altså at de ikke skal erstatte medisinsk behandling, men kan være et supplement som gir økt livskvalitet eller velvære for noen.

For visse symptomlidelser som søvnmangel, stressfølelse og smerter (uten alvorlig underliggende årsak) kan grounding prøves som en alternativ behandling. Det kan være et bedre alternativ enn medikamentell behandling, som ofte ikke har noe plass i behandling av ovenfornevnte plager. Grounding er imidlertid ikke noen behandling av årsaken til stress og søvnmangel.

Stress er det ofte slike hjelpemidler hevdes å virke på. Stress er en naturlig fysiologisk og psykologisk respons på opplevde utfordringer eller krav i omgivelsene. Når kroppen tolker en situasjon som krevende eller truende, aktiveres det som ofte kalles "kamp-eller-flukt-responsen", der hormoner som adrenalin og kortisol frigjøres for å skjerpe oppmerksomheten, øke pulsen og forberede kroppen på handling. En gang i tiden var denne responsen viktig for å overleve.

Selv om stress i utgangspunktet kan være nyttig og hjelpe oss til å prestere eller håndtere vanskelige situasjoner, kan langvarig eller kronisk stress gi negative helsekonsekvenser, som utmattelse, søvnproblemer, svekket immunforsvar og økt risiko for ulike sykdommer.

Hvis du på en måte kan roe deg ned, ser du at vil få de samme effekter som grounding gir. Stress kan ha både fysiske, følelsesmessige og mentale uttrykk, og hvordan folk håndterer og opplever stress, varierer fra person til person.

Søvnmangel følger ofte av stress og forsterker stress.

Bruk av grounding mot stress er kanskje ikke den rette metoden. Grounding sies å kunne redusere stress, men stress forsvinner ikke ved at du får tilført elektroner fra jorden. Hvis du ikke forsøker å gjøre noe med årsaken til at du er stresset (livet du lever), vil ikke opplevelsen av stress forsvinne.

PRODUKT eller HJELPEMIDDEL:

Det finnes ulike hjelpemidler for å redusere den relativt positive ladningen i kroppen og det er ikke mulig å finne ut hvordan disse er relatert til de produkter som selges på nett. De ulike selgere eller produsenter kan hevde at deres produkt har vist dokumentert effekt i studier. Det er imidlertid vanskelig å finne hvilke studier dette er.

Noen steder henvises det i reklamen til at det publisert noe om grounding i kjente aviser og mote- og populærvitenskapelige tidsskrifter. Det kan være en anerkjennelse, men ingen dokumentasjon på virkning av det spesifikke produktet.

Studier om earthing eller grounding har blitt utført med forskjellige metoder, inkludert:

1. Direkte jordkontakt: Mange tidlige studier involverte deltakere som gikk barfot eller lå på naturlige overflater som gress, sand eller jord for å vurdere effektene av direkte kontakt med jorden.

2. Grounding-matter: Spesialdesignede matter som er koblet til jorden har blitt brukt for å simulere jordkontakt innendørs, og for å måle effektene av earthing på helse.

Studier som ble utført av forskere som Clinton Ober, var basert på spesialdesignede grounding-matter som ble koblet til jorden via en elektrisk ledning. Deltakerne lå eller satt på disse mattene for å analysere virkningen på fysiologiske parametere**

Det ledende materialet i grounding-matter er som regel et stoff vevd med sølvtråd eller karbonbaserte fibre. Disse materialene gjør det mulig for brukeren å oppnå elektrisk kontakt med jorden når pleddet er tilkoblet jord, og sølvtråd er spesielt vanlig på grunn av sine gode ledende egenskaper. Enkelte produkter kan også inneholde kobber eller andre metaller. Sølv og karbonfibre dominerer markedet for grounding-matter.

3. Pledd: Earthing-pledd er også utviklet for å gi fordelene av jordkontakt mens man sitter eller ligger på møbler. Noen studier benyttet pledd med ledende materiale som gir kontakt med jorden. Deltakere brukte disse pleddene mens de hvilte eller sov for å vurdere effekten av earthing på søvnkvalitet og generell helse.

Det ledende materialet i grounding-pledd er vanligvis et ledende stoff som i matter, ofte vevd inn med sølvtråd eller karbonbaserte fibre. Dette gjør at brukeren kan oppnå elektrisk kontakt med jorden når pleddet er tilkoblet jordingskontakt.

4. Grounding-sko: Det har blitt gjort studier på spesielle grounding-sko med ledende såler som skal gi brukeren en kontakt med bakken eller jorden mens de går, for å analysere helseeffektene av denne aktiviteten.

Det vanligste ledende materialet som benyttes i slike sko er sølvtråd eller karbonbaserte fibre. I noen tilfeller brukes også kobber eller andre metaller som leder elektrisitet godt. Disse materialene integreres ofte i sålen eller i et lag som kommer i direkte kontakt med foten, og kobles til yttersålen slik at elektroner fra bakken kan overføres til kroppen mens man går.

Formålet med det ledende materialet er å etterligne den elektriske kontakten man har når man går barfot, og dermed gi mulighet for "jordkontakt" uavhengig av underlaget man beveger seg på. Valg av spesifikt materiale og utforming kan variere mellom ulike produsenter og modeller av grounding-sko

Disse produktene har blitt brukt for å undersøke effekten av earthing på helse, inflammasjon, stressreduksjon og andre fysiologiske responser.

**De ulike fysiologiske parametre som kan bli målt for å kartlegge eventuelle effekter av jordkontakt på kroppen. Typiske fysiologiske mål inkluderer blant annet kortisolnivåer i spytt eller blod (for å vurdere stressrespons), hjertefrekvens og hjertevariabilitet (HRV)***, blodtrykk, hudtemperatur, blodets viskositet ****, søvnkvalitet målt med polysomnografi eller spørreskjema, samt markører knyttet til inflammasjon som C-reaktivt protein (CRP) og cytokiner. Noen studier måler også endringer i elektrodermale egenskaper eller elektrisk potensial på hudoverflaten, samt subjektive parametre som opplevd smerte eller velvære. Valg av parametre varierer med studiens målsetting og som oftest er det virkning av grounding over kortere perioder (uker) på kroppen som har blitt målt.

***HRV (hjertevariabilitet) er mål på variasjoner i tid mellom påfølgende hjerteslag. Det er en markør for aktivitet i det autonome nervesystemet (nervesystemet som styrer puls, pust og andre «automatiske funksjoner i nervesystemet). Høyere HRV indikerer generelt større kardiovaskulær tilpasningsevne og motstandskraft mot stress, mens lavere HRV ofte er assosiert med stress, tretthet eller underliggende helseproblemer

****Blodets viskositet, dvs. hvor tyktflytende blodet er, er en viktig fysiologisk parameter som kan påvirke kroppens sirkulasjon og generelle helse. En høyere viskositet betyr at blodet er tykkere og kan strømme saktere, noe som potensielt kan belaste hjertet og blodårene. Teorien er at en mulig forbedring av viskositeten kan fremme bedre blodsirkulasjon, redusere risikoen for blodproppdannelse og dermed bidra til mer effektiv transport av oksygen og næringsstoffer i kroppen. Det antas også å redusere blodtrykket.

Bildene over viser reklame for grounding sko. Det reklameres til og med for vekttap på 8 kg med uendret kosthold. Tidsperiode ikke anført. Det høres for godt ut til å være sant (har ikke funnet dokumentasjon).

Flere forskere har ledet studier om earthing eller grounding. Noen av de mest fremtredende er:

Clinton Ober: Han er en av de mest kjente figurer innen grounding-forskning. Ober har vært med på å utvikle begrepet og har ledet flere studier som undersøker helseeffektene av earthing.

Clinton Ober er best kjent som entreprenør og pioner innen grounding-forskning, men det finnes lite dokumentasjon om hans formelle utdannelse. Ober startet sin karriere innen kabel-TV-industrien og utviklet senere teknologi for overføring av signaler og nettverk. Hans bidrag og interesse for helse og grounding har i stor grad vært drevet av personlig erfaring og egen forskning, snarere enn akademisk utdanning innen medisin, naturvitenskap eller ingeniørfag. Offentlige kilder omtaler ham hovedsakelig som selvstendig næringsdrivende og oppfinner, heller enn som fagperson med universitetsgrad eller spesialisert utdanning.

Dr. James Oschman: En biologi og fysiologi forsker som har skrevet omfattende om grounding og dens biologiske effekter. Hans bakgrunn i naturvitenskap har gjort ham til en sentral fagperson på området, med bidrag til flere artikler og bøker.

Dr. Gaétan Chevalier er utdannet innen fysikk og har en doktorgrad (PhD) i dette fagfeltet. Han har forsket på biofysikk, elektrostatikk og energimedisin, og har blant annet vært tilknyttet University of California, Irvine og California Institute for Human Science. Chevalier har publisert flere artikler om grounding og relaterte emner. Han har også vært involvert i forskning på grounding og er kjent for å ha ledet studier som undersøker de fysiologiske effektene av jordkontakt.

Referanser til spesifikke studier inkluderer:

«Earthing: Health Implications of Reconnecting the Human Body to the Earth's Surface Electrons» av Ober, Oschman, og Chevalier.
«Studier publisert i tidsskrifter som Journal of Inflammation Research» som undersøker effekten av grounding på inflammatoriske responder.

Studien «Earthing: Health Implications of Reconnecting the Human Body to the Earth's Surface Electrons», skrevet av Clinton Ober, Dr. James Oschman og Dr. Gaétan Chevalier, presenterer forskning og observasjoner rundt effektene av grounding, eller earthing, på ulike fysiologiske parametre. Forfatterne trekker frem målinger av blant annet kortisolnivåer (stresshormonet), hjertefrekvens og hjertevariabilitet (HRV), blodtrykk, hudtemperatur, blodets viskositet, søvnkvalitet målt med polysomnografi (måling av søvn) eller spørreskjema, samt inflammatoriske (betennelses-) markører som C-reaktivt protein (CRP) og cytokiner. Det er også tatt med vurdering av ledningsforhold over huden og deltakernes subjektive (egenopplevd) følelse av smertereduksjon og følelse av velvære.

HVILKE SIKRE KONKLUSJONER KAN DET GJØRES UT FRA STUDIENE?

Forfatterne har utført og referert til studier som indikerer potensielle effekter av jordkontakt på helse, spesielt med tanke på inflammasjon (betennelse), stressreduksjon, blodsirkulasjon og søvn. Dokumentasjonen består hovedsakelig av små studier med begrenset metodisk styrke, men gir mulig en pekepinn om biologiske endringer i kroppen ved grounding.

Det understrekes at forskningen på området fortsatt er begrenset, og at resultatene bør tolkes med kritisk blikk. Effektene av grounding på helse er fortsatt et omdiskutert tema, og det trengs større og bedre kontrollerte studier for å trekke sikre konklusjoner.

Flere studier, publisert blant annet i tidsskrifter som Journal of Inflammation Research, har undersøkt hvordan grounding påvirker kroppens inflammatoriske responser.

I forskning publisert i Journal of Inflammation Research har forskere rapportert endringer i betennelsesnivåer etter eksponering for grounding, men antall deltakere varierer betydelig mellom studiene og er ofte begrenset av ressursene til små forskningsprosjekter. Varigheten av studiene har ofte vært kortvarig, opptil noen få uker. Studiene kan derfor ikke si noe om langtidseffekt. Dette gjør at resultatene mulig gir pekepinn på mulig effekt, men det er ikke nok til sikre konklusjoner.

HVA ER FORSKJELL PÅ GROUNDING og BEHADLING MED MAGNETISME

Både grounding og magnetisme handler om elektroner (små negative ladede partikler).

Forskjellen mellom grounding og behandling med magnetisme handler både om prinsippene bak metodene og om hva slags effekt som hevdes.

Grounding, eller jording, innebærer direkte kontakt med jorden – enten gjennom utstyr eller ved å gå barfot utendørs – med påstanden om at elektroner fra bakken skal føre til bedre balanse i kroppen og gi helse-fordeler. Vitenskapelig sett mangler grounding solid dokumentasjon for slike effekter, selv om det kan gi en subjektiv (ikke målbar egenopplevelse) opplevelse av velvære, som for eksempel avslapning eller ro.

Behandling med magnetisme tar utgangspunkt i et fysisk fenomen hvor elektriske ladninger beveger seg og skaper magnetiske felt, typisk i materialer som jern, nikkel og kobolt. Magnetiske produkter lover ulike helsegevinster, men heller ikke her finnes det vitenskapelig bevis for at slike magnetiske felter har helbredende eller lindrende effekt.

Det kan altså konkluderes med at ingen av metodene har vist klar dokumentert effekt.

SAMMENDRAG:

Grounding, eller earthing, er praksisen med fysisk kontakt mellom kroppen og jordens overflate, som antas å gi helsemessige fordeler ved å balansere kroppens elektriske potensial gjennom opptak av elektroner fra jorden. Denne praksisen hevdes å kunne redusere betennelse, forbedre søvn, redusere stress og forbedre blodsirkulasjon, men forskningen på området er fortsatt begrenset og preget av små studier med metodologiske svakheter (dvs. ikke gode nok studier) . Det kan konkluderes med at det ikke er skikkelig bevist at grounding har den omfattende effekten som fremkommer i reklamene fra selskapene som selger grounding-utstyr.

KONKLUSJON:

Det er små og lite sikre vitenskapelig studier som bekrefter effekt av grounding. Dette bør man tenke over før en investerer i utstyr for behandling.

Utstyret er relativt kostbart. Etter hvert dukker det opp andre produkter som små matter og sko og selvsagt pledd eller laken med forskjellige produksjonsmetoder. Selv produkter med påstått effekt kan du ikke være sikker på har den effekten som det opplyses om.

Kilder: fremgår av teksten.