KONSPIRASJONSTEORIER og FAKTA 3


Dette er del 3 om konspirasjonsteorier og fakta. Her omhandles:


Globalisering og Globalister

New World Order


og historien bak NWO og viktige organisasjoner som;

IMF (Det Internasjonale Pengefondet)

Verdensbanken

WTO (Verdens handelsorganisasjon)

WEF (World Economic Forum) med Klaus Schwab

Bilderberg-gruppen

FN

WHO (Verdens helseorganisasjon

Bill Gates

George Soros og Open Society Foundation


GLOBALISERING og GLOBALISTER


Globalisering refererer til prosessen med økt interaksjon og integrasjonmellom land, kulturer og økonomier på verdensbasis. Dette fenomenet har blitt akselerert de siste tiårene, drevet av teknologisk utvikling, forbedringer innen kommunikasjon og transport, samt økt internasjonal handel. Her er noen sentrale aspekter ved globalisering:

1.Økonomisk globalisering:

Dette omfatter den voksende handelen mellom land, internasjonale investeringer og kapitalstrømmer. Selskaper opererer ofte på tvers av landegrenser, noe som fører til økt konkurranse og tilgang til nye markeder.

2. Kulturell globalisering:

Kulturelle uttrykk og tradisjoner sprer seg raskere enn noen gang, takket være medier, reise og teknologi. Dette kan føre til en berikelse av kulturer, men også bekymringer om tap av lokale identiteter og tradisjoner.

3. Politisk globalisering:

Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å håndtere globale utfordringer som klimaendringer, menneskerettigheter og sikkerhet. Organisasjoner som De forente nasjoner (FN) og Verdens handelsorganisasjon (WTO) spiller en viktig rolle i dette samarbeidet.

4. Teknologisk globalisering:

Fremskritt innen teknologi, spesielt informasjonsteknologi, har gjort det lettere å kommunisere og samarbeide på tvers av landegrenser. Dette fører til raskere spredning av informasjon og ideer.

Globaliseringhar både positive og negative konsekvenser. På den ene siden kan det føre til økonomisk vekst, kulturell utveksling og økt samarbeid. På den andre siden kan det bidra til ulikhet, tap av arbeidsplasser i enkelte sektorer og miljøutfordringer. Debatten om globalisering er derfor kompleks og engasjerende, med mange ulike perspektiver.


GLOBALISERING og GLOBALISTER


Begrepet «globalister»er ofte assosiert med konspirasjonsteorier som dreier seg om ideen om en koordinert innsats blant mektige individer eller grupper for å kontrollere globale anliggender. Dette konseptet er vanligvis knyttet til det bredere begrepet «globalisme», som noen konspirasjonsteoretikere og høyreekstreme bevegelser hevder er et komplott for å undergrave nasjonal suverenitet og fremme en ny verdensorden.



Opprinnelse og bruk "globalister":

Begrepet har fått gjennomslag i det 21.århundre, spesielt gjennom mediapersoner som Alex Jones (se lenger nede), som populariserte begrepet "globalister" i forbindelse med ideer om en "deep state" (dyp stat) og en "new world order" (ny verdensorden). Det brukes ofte som et skjellsord av de som er imot globalisering og oppfattet elitisme*


*Elitisme er et uttrykk som betegner en elite (en gruppe av personer med høy status, makt og/eller innflytelse) blir sett på som mer kvalifisert eller egnet for å ta riktige beslutninger, utøve makt eller styre samfunnet. Holdningen er at elitegrupper er mer kompetente og har bedre kunnskap enn andre og derfor kan ta langt bedre avgjørelser. Dette vil samtidig bety en nedvurdering eller mangel på respekt for vanlige folks behov og meninger.

Trump-administrasjonen kjemper mot en elite som han mener har makten. Samtidig etablerer han en elite som han bruker for å ta kontroll over landet.


Assosiasjon med antisemittisme:

I mange konspirasjonsteorier er begrepet "globalist" også assosiert med antisemittiske troper**, der det brukes til å antyde at jøder er en del av en hemmelighetsfull kabal som kontrollerer verdensbegivenheter. Denne tilegnelsen av begrepet har blitt kritisert for å opprettholde skadelige stereotypier.


**troper: betyr bruk av ord på en måte som avviker fra den normale daglige betydningen.

Politisk kontekst:

Politisk blir "globalister" og relaterte konsepter ofte påberopt av høyrepopulistiske bevegelser for å samle støtte mot globalisering, innvandring og overnasjonale organisasjoner som FN eller EU. Fortellingen antyder vanligvis at disse kreftene bryter ned tradisjonelle verdier og nasjonale identiteter.

Kritikk og motargumenter:

Kritikere av den globalistiske konspirasjonsfortellingen hevder at den overforenkler komplekse sosiale, økonomiske og politiske spørsmål. De hevder at globalisering er en mangefasettert prosess påvirket av mange faktorer, inkludert teknologiske fremskritt og økonomisk gjensidig avhengighet, snarere enn et bevisst komplott av en utvalgt gruppe.

Nyere utvikling:
De siste årene har politiske ledere brukt begrepet i ulike sammenhenger, og ofte klandret «globalister» for økonomiske nedgangstider eller sosial uro, noe som ytterligere forankrer konspirasjonsteorien i offentlig diskusjonen.

ALEX JONES:

Er en kontroversiell figur i moderne media. Han er en viktig person i verden av konspirasjonsteorier.


Hans innflytelse og omstridte synspunkter

Alex Jones er en amerikansk radio-kommetator, konspirasjonsteoretiker og grunnlegger av medienettverket InfoWars. Han er kjent for sin aggressive retorikk og kontroversielle synspunkter, som har gjort ham til en polariserende figur i moderne media.


Tidlig liv og karriere:

Alex Jones ble født 11. februar 1974 i Dallas, Texas. Han vokste opp i en konservativ familie. Han utviklet tidlig en interesse for politikk og historie. Etter å ha studert kort ved Austin Community College, startet Jones sin karriere som radio-kommentator på en lokal stasjon i Austin, Texas.


Grunnleggelsen av InfoWars :

I 1999 grunnla Jones InfoWars, et nettsted og medieplattform dedikert til å spre hans synspunkter og konspirasjonsteorier.

InfoWars ble raskt populært blant folk som var skeptiske til mainstream mediaog etablissementet. Jones brukte plattformen til å diskutere en rekke kontroversielle emner, inkludert 11. september-angrepene, New World Order, og påståtte regjeringens dekkoperasjoner.


Kontroversielle synspunkter og retorikk:

Alex Jones har gjort seg bemerket for sine ekstreme og ofte ubegrunnede synspunkter. Han har hevdet at mange store begivenheter, som Sandy Hook-skytingen (skole-skyting hvor 26 personer ble drept) og Boston Marathon-bombingen (3 ble drept og over 100 skadet av 2 bomber), var bedrag iscenesatt av regjeringen. Disse påstandene har ført til omfattende kritikk og juridiske utfordringer.


Sandy Hook-kontroversen

En av de mest kontroversielle episodene i Jones' karriere er hans påstander om Sandy Hook-massakren i 2012. Jones hevdet at skytingen, som resulterte i døden til 26 personer, inkludert 20 barn, var en “hoax” (bløff) utført av skuespillere for å fremme våpenkontroll. Disse påstandene førte til flere søksmål fra ofrenes familier, som anklaget Jones for ærekrenkelse og påførte dem følelsesmessig skade.


Juridiske utfordringer og konsekvenser

Jones' påstander om Sandy Hook har resultert i flere rettssaker, hvor han har blitt dømt til å betale betydelige erstatningsbeløp (ca. 500 millioner dollar) til familiene. Dette har satt Jones og InfoWars under økonomisk press og har ført til en økt gransking av hans virksomhet.


Polarisering og innflytelse

Selv om Jones er en kontroversiell figur, har han en betydelig tilhengerskare som støtter hans synspunkter og retorikk. Han har spilt en rolle i å forme politiske diskusjoner og har hatt innflytelse på høyreorienterte populistiske bevegelser i USA.


Støtte og kritikk

Jones har mottatt støtte fra folk som deler hans skepsis til regjeringen og mainstream media. Samtidig har han blitt kritisert av mange som ser hans retorikk som skadelig og uansvarlig. Kritikerne hevder at hans synspunkter bidrar til å spre feilinformasjon og skape frykt og mistillit i samfunnet.

Jones' moderne relevans


Alex Jones fortsetter å være en prominent figur i moderne media, til tross for juridiske utfordringer og kritikk. Hans påvirkning på konspirasjonsteorier og politisk diskurs er fortsatt merkbar, og han forblir en symbolsk figur for de som er skeptiske til autoriteter og etablerte sannheter.


Konklusjon

Alex Jones er en av de mest kontroversielle og polariserendefigurene i moderne media. Hans grunnlegging av InfoWars og hans aggressive retorikkhar gjort ham til en betydelig aktør i diskusjoner om konspirasjonsteorier og politisk skepsis. Til tross for omfattende kritikk og juridiske utfordringer, fortsetter han å ha innflytelse på en betydelig del av befolkningen og har formet debattene om mange sentrale spørsmål i det moderne samfunnet.

Globalisme og New World Order blir ofte brukt om hverandre i konspirasjonsteorier om at en elite eller maktgruppe skal ta over for å styre hele verden. Hvordan det skal gjøres eller blir gjort er det skremmende beskrivelser av i filmer og spill. Bilde 1) er AI generert bilde av NWO. Bilde 2 ) er kollasj av ulike filmer og spill som omtaler NWO. Legg merke til 666 på ene bildet. 666 er djevelens tegn. Bilde 3) Jonas Gahr Støre regnes som en globalist, sammen med Erna Solberg. Her mener noen han jobber for NWO på en konspiratorisk måte.

NEW WORLD ORDER


Begrepet «ny verdensorden»har blitt brukt for å referere til enhver ny periode i historien som viser en dramatisk endring i verdens politiske tenkning og maktbalansen. Det er ofte assosiert med den ideologiske forestillingen om global styring bare i betydningen ny kollektiv innsats for å identifisere, forstå eller adressere verdensomspennende problemer som går utover den enkelte nasjon har evne til å løse

Til tross for ulike tolkninger av dette begrepet, er det først og fremst assosiert med den ideologiske forestillingen om global styring i betydningen ny kollektiv innsats for å identifisere, forstå eller adressere globale problemer som enkelt nasjoner ikke kan løse alene.

En av de første og mest kjente vestlige bruken av begrepet var i Woodrow Wilsons Fourteen Points (14 punkter), og i en oppfordring til et Folkeforbundetter ødeleggelsene under første verdenskrig. Uttrykket ble brukt sparsomt på slutten av andre verdenskrig når man beskrev planene for FN og Bretton Woods-systemet, og delvis på grunn av den negative tilknytningen til det mislykkede Folkeforbundet. Mange har imidlertid tolket bruken av uttrykket til å representere en ny global orden ledet av internasjonale institusjoner.


En av de mest kjente og globalt diskuterte bruken av begrepet i nyere tid er assosiert med slutten av den kalde krigen og en internasjonal sosiopolitisk bevegelse til fordel for global kapitalisme og liberalt demokrati. Denne bruken er ofte knyttet til amerikanske politiske ledere som president George H.W. Bush og president George W. Bush.

Begrepet har imidlertid også blitt brukt på en nedsettende måte av ulike konspirasjonsteorier, som hevder at reell og faktisk politisk makt ikke ligger hos offentlig valgte representanter, men hos privatpersoner som utøver makt bak kulissene, utenfor gransking av demokratiske institusjoner.

I konspirasjonsteorier brukes begrepet ofte for å antyde at en hemmelighetsfull maktelite med en globalistisk agenda som konspirerer for til slutt å styre verden gjennom en autoritær verdensregjering– som erstatter suverene nasjonalstater – og en altomfattende propaganda som ideologiserer etableringen som kulminasjonen av historiens fremgang.


Mange av disse teoriene stammer fra antisemittiske oppfatningerog kan spore sin opprinnelse tilbake til frykt for at jøder skal kontrollere verden. Dette har utviklet seg over tid til å inkludere frykt for FN, frimurere, Illuminati og andre grupper.

Hovedtemaene i konspirasjonsteorien om den nye verdensordenen inkluderer global kontroll, overvåking, befolkningskontroll og innføringen av en verdensregjering eller en felles valuta. Disse teoriene spres ofte gjennom bøker, nettsteder, sosiale medier og noen ganger vanlige medier.


Imidlertid blir disse konspirasjonsteoriene generelt avvist av eksperter og forskere på grunn av mangel på troverdige bevis. De blir vanligvis sett på som uttrykk for frykt eller usikkerhet om sosiale, politiske eller økonomiske endringer, og er ofte avhengige av feilinformasjon, feilaktig logikk eller feiltolkning av fakta.

FOLKEFORBUNDET

var en internasjonal organisasjon opprettet etter første verdenskrig med det formål å fremme fred og samarbeid mellom nasjoner. Det ble foreslått av USAs president Woodrow Wilson i hans Fourteen Points, og organisasjonen ble formelt etablert i 1920. Til tross for sine idealistiske mål, møtte Folkeforbundet mange utfordringer og ble til slutt oppløst i 1946.


I konspirasjonsteorier refereres Folkeforbundet ofte som en tidlig forløper til en verdensregjering, der en hemmelighetsfull maktelite angivelig manipulerer globale hendelser for å fremme en agenda om global styring. Disse teoriene mangler troverdige bevis og er ofte drevet av sensasjonalisme og mistillit til internasjonale institusjoner.


Woodrow Wilson: Fourteen Points


En visjon for fred og rettferdighet


De fjorten punktene var et sett med prinsipper for fred som ble skissert av president Woodrow Wilson i en tale til USAs kongress den 8 januar 1918, under første verdenskrig. De fjorten punktene var forankret i prinsippene om selvbestemmelse, frihandel, åpent diplomati og fremme av demokratisk styresett. De var ment å ta opp de underliggende årsakene til krigen og å skape en ny internasjonal orden basert på rettferdighet og samarbeid.


De fjorten punktene:

1. Åpent diplomati

Det første punktet krevde åpne fredspakter, åpent oppnådd, uten hemmelige internasjonale avtaler. Wilson mente at åpenhet i internasjonale relasjoner ville forhindre den typen hemmelighetsfulle allianser som hadde bidratt til utbruddet av første verdenskrig.


2. Havets frihet

Det andre punktet tok til orde for absolutt frihet til å navigere på havene, utenfor territorialfarvannet, både i fred og i krig, unntatt når havene kan bli stengt helt eller delvis ved internasjonale tiltak for å håndheve internasjonale konvensjoner.


3. Fjerning av økonomiske barrierer

Det tredje punktet krevde fjerning av alle økonomiske barrierer og etablering av like handelsbetingelser mellom alle nasjoner som samtykket til freden og sluttet seg til å opprettholde den.


4. Reduksjon av våpen

Det fjerde punktet foreslo at nasjonal rustning skulle reduseres til det laveste punktet som er forenlig med innenriks sikkerhet, for å redusere risikoen for militære konflikter.


5. Justering av koloniale krav

Det femte punktet omhandlet justeringen av kolonikravene, der interessene til de berørte befolkningene ble gitt lik vekt med kolonimaktenes krav.


6. Russland

Det sjette punktet understreket viktigheten av å evakuere russisk territorium og la Russland bestemme sin egen politiske fremtid uten innblanding utenfra.


7. Belgia

Det syvende punktet krevde gjenoppretting av belgisk suverenitet og uavhengighet, med evakuering av alle utenlandske tropper.


8. Frankrike

Det åttende punktet krevde tilbakeføring av alt fransk territorium, inkludert Alsace-Lorraine, som hadde blitt erobret av Tyskland i 1871.


9. Italia

Det niende punktet krevde en justering av Italias grenser langs klart gjenkjennelige nasjonalitets linjer.


10. Østerrike-Ungarn

Det tiende punktet foreslo en autonom utvikling av folkene i Østerrike-Ungarn, slik at de kunne danne sine egne regjeringer.


11. Balkan

Det ellevte punktet krevde evakuering av Balkan-statene og etablering av deres politiske og økonomiske uavhengighet.


12. Tyrkia og det osmanske riket

Det tolvte punktet tok for seg behovet for at den tyrkiske delen av det osmanske riket skulle sikres en sikker suverenitet, mens andre nasjonaliteter under osmansk styre skulle sikres sikkerhet og selvstyre.


13. Polen

Det trettende punktet tok til orde for etableringen av en uavhengig polsk stat med tilgang til havet og garantert politisk og økonomisk uavhengighet.


14. Folkeforbundet

Det fjortende og siste punktet foresloopprettelsen av en generell sammenslutning av nasjoner, senere kjent som Folkeforbundet, for å garantere politisk uavhengighet og territoriell integritet til både store og små stater.


Innvirkning og arv

Wilsons Fourteen Points var svært innflytelsesrike i utformingen av etterkrigs verdenen. De ga grunnlag for våpenhvileforhandlingene og ble innlemmet i Versailles-traktaten. Imidlertid ble ikke alle Wilsons punkter fullt ut implementert, og noen ble modifisert eller forlatt i møte med politiske realiteter.


Etableringen av Folkeforbundet, slik det var forutsett i det fjortende punktet, var et av de mest betydningsfulle resultatene. Selv om USA til slutt ikke ble med i ligaen, la det grunnlaget for opprettelsen av FNetter andre verdenskrig, som fortsetter å spille en avgjørende rolle i internasjonalt diplomati og konfliktløsning.


Wilsons visjon for en ny verdensorden basert på rettferdighet, samarbeid og selvbestemmelseer fortsatt en hjørnestein i internasjonale relasjoner og har inspirert påfølgende generasjoner av ledere og beslutningstakere. Hans fjorten punkter fortsetter å bli studert og referert til som et banebrytende øyeblikk i søken etter en mer rettferdig og fredelig verden.


FORENTE NASJONER og Bretton Woods-systemet


Etter slutten av andre verdenskrig ble uttrykket "New World Order" brukt sparsomt for å beskrive planene for opprettelsen av Forente nasjoner og Bretton Woods-systemet. Dette uttrykket ble delvis brukt mindre hyppig på grunn av de negative assosiasjonene med den mislykkede Folkeforbundet.

Bretton Woods-systemetble etablert i 1944 og legger grunnlaget for det moderne internasjonale finanssystemet, inkludertopprettelsen av IMF og Verdensbanken. Disse institusjonene har som mål å stabilisere globale økonomier og fremme økonomisk samarbeid. Forente nasjoner ble dannet for å sikre global fred og sikkerhet, og gir et forum for internasjonal diplomati og konfliktløsning.

IMF (Det internasjonale pengefondet):


Hva er IMF?

Det internasjonale pengefondet (IMF) er en global organisasjon som ble etablert i 1944 under Bretton Woods-konferansen i New Hampshire, USA. Dens formål er å fremme internasjonal monetær samarbeid, sikre finansiell stabilitet, tilrettelegge for internasjonal handel, fremme høy sysselsetting og bærekraftig økonomisk vekst, samt redusere fattigdom rundt om i verden.

Organisasjonens hovedkontor er lokalisert i Washington D.C., og den har 190 medlemsland.


IMF fungerer som en paraplyorganisasjon for økonomisk samarbeid, der medlemslandene bidrar til en felles fond som kan benyttes i tider med økonomiske kriser eller behov for finansiell støtte.


IMFs hovedfunksjoner:


1. Overvåkning av økonomisk stabilitet

En av IMFs sentrale oppgaver er å overvåke den globale økonomiske situasjonen. Dette inkluderer å analysere økonomiske trender, identifisere potensielle risikoer og gi råd til medlemsland om hvordan de kan forbedre sine økonomiske politikk og praksis. Gjennom regelmessige rapporter, som World Economic Outlook og Global Financial Stability Report, gir IMF innsikt i verdensøkonomiens tilstand.


2. Finansiell støtte

IMF tilbyr lån til medlemsland som opplever økonomiske problemer, for eksempel betalingsbalanse problemer eller valuta kriser. Disse lånene, kjent som IMF-programmer, kommer med betingelser som skal hjelpe landene med å gjennomføre reformer som styrker deres økonomiske grunnlag. Ofte innebærer dette tiltak som å redusere underskudd i statsbudsjettet, bekjempe inflasjon eller forbedre styringen av offentlige midler.


3. Teknisk bistand og kapasitetsbygging

IMF spiller en viktig rolle i å støtte medlemsland gjennom teknisk bistand og kapasitetsbygging. Dette inkluderer opplæring for myndighets ansatte, eksperthjelp til å utvikle økonomiske strategier og støtte til styrking av institusjoner som sentralbanker og finansdepartementer. Målet er å gi landene verktøyene de trenger for å oppnå økonomisk stabilitet og bærekraftig vekst.


4. Fremme internasjonal handel

Ved å arbeide for stabile valutaer og redusere handels barrierer, fremmer IMF internasjonal handel. Organisasjonen søker å skape et økonomisk miljø der land kan handle med hverandre uten å bekymre seg for ekstreme valutakursendringer eller proteksjonistiske tiltak.


5. Reduksjon av fattigdom

Gjennom programmer som Poverty Reduction and Growth Trust (PRGT) tilbyr IMF økonomisk støtte og rådgivning til lavinntektsland. Målet er å fremme økonomisk vekst og redusere fattigdom gjennom bærekraftige utviklingsstrategier.


IMFs betydning i dagens verden:

IMF fungerer som en nøkkel aktør i den globale økonomien ved å fremme finansiell stabilitet og økonomisk samarbeid. I en verden preget av økonomiske kriser, pandemier og geopolitiske spenninger, har organisasjonen en kritisk rolle i å hjelpe land med å håndtere utfordringer og tilpasse seg et stadig mer komplekst økonomisk landskap.

Gjennom sin kombinasjon av økonomisk analyse, finansiell bistand og kapasitetsbygging, er IMF en sentral støttespiller for land som søker å oppnå langsiktig økonomisk velstand.

VERDENSBANKEN:


Verdensbankener en internasjonal finansinstitusjon som har som hovedformål å bekjempe fattigdom og fremme økonomisk utvikling i utviklingsland.

Banken ble etablert i 1944 under Bretton Woods-konferansen og består av to hovedorganisasjoner: Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (IBRD) og Den internasjonale utviklingsforeningen (IDA).

Sammen med sine søsterorganisasjoner utgjør den Verdensbank-gruppen, som inkluderer flere institusjoner med spesifikke mandater innen økonomi og utvikling.


Hovedfunksjoner til Verdensbanken


1. Utlån til utviklingsprosjekter

En av de mest kjente funksjonene til Verdensbanken er å tilby lån og kreditter til utviklingsland for å finansiere prosjekter som skal forbedre levekårene og fremme økonomisk vekst. Eksempler inkluderer bygging av infrastruktur som veier, skoler, sykehus og vannforsyning. Disse prosjektene fokuserer ofte på grunnleggende tjenester som helse, utdanning og landbruk, og bidrar til å styrke landenes evne til å oppnå bærekraftig utvikling.


2. Teknisk bistand og rådgivning

Verdensbanken gir teknisk bistand og rådgivning til myndigheter i utviklingsland for å hjelpe dem med å utforme og implementere utviklingspolitikk. Dette inkluderer alt fra økonomisk planlegging til institusjonsbygging og kapasitets utvikling. Målet er å styrke lokale myndigheters evne til å forvalte ressursene sine effektivt og bidra til økonomisk vekst.


3. Kapasitetsbygging

Gjennom opplæring og kunnskapsoverføring hjelper Verdensbanken land med å utvikle menneskelige ressurser og institusjonell kapasitet. Dette inkluderer blant annet kurs for offentlige tjenestemenn, forskningssamarbeid og utvikling av nasjonale strategier for økonomisk utvikling.


4. Forskning og kunnskapsdeling

Verdensbanken fungerer også som en global kunnskapsplattform. Den produserer forskning og rapporter om økonomiske, sosiale og miljømessige temaer som er relevante for utviklingsland. Disse innsiktene hjelper ikke bare landene det gjelder, men bidrar også til globale diskusjoner om utvikling og økonomisk politikk.


5. Bekjempelse av fattigdom

Et sentralt mål for Verdensbanken er å redusere global fattigdom. Gjennom initiativer som IDA, tilbyr Verdensbanken rentefrie lån og tilskudd til de fattigste landene i verden. Prosjektene fokuserer ofte på å forbedre levekår, fremme utdanning og helse, samt styrke lokal økonomisk utvikling.


6. Fremme bærekraftig utvikling

I møte med globale utfordringer som klimaendringer, har Verdensbanken fokusert mer på bærekraftige utviklingsprosjekter. Dette inkluderer investeringer i fornybar energi, klimatilpasning og miljøvern. Banken spiller en viktig rolle i å støtte utviklingsland i deres innsats for å møte klimautfordringer og bygge grønne økonomier.


7. Krisestøtte

Under økonomiske og humanitære kriser, som naturkatastrofer eller pandemier, gir Verdensbanken nødfinansiering og støtte for å hjelpe land med å håndtere akutte utfordringer. Denne hjelpen er ofte avgjørende for å stabilisere økonomier og beskytte sårbare befolkningsgrupper.


Konklusjon:

Verdensbanken er en nøkkelinstitusjon for global utvikling og spiller en kritisk rolle i å hjelpe land med å bekjempe fattigdom og fremme økonomisk vekst. Gjennom utlån, teknisk bistand, forskning og kapasitetsbygging bidrar banken til å styrke bærekraftige løsninger for fremtidige generasjoner. Med fokus på både akutte behov og langsiktige utviklingsmål, er Verdensbanken en sentral aktør i det internasjonale arbeidet for sosial og økonomisk rettferdighet.

Forskjellen mellom IMF og Verdensbanken


Introduksjon

Den internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken er to sentrale institusjoner som arbeider for global økonomisk stabilitet og utvikling. Selv om de ofte nevnes sammen, har de ulike formål, strukturer og virkemåter. Denne artikkelen vil utforske de viktigste forskjellene mellom IMF og Verdensbanken.


Formål

  • IMF: Hovedformålet med IMF er å sikre global økonomisk stabilitet. Det gjør dette ved å overvåke valutapolitikk, gi økonomisk støtte til land som opplever betalingsbalanseproblemer, og fremme internasjonalt samarbeid om pengepolitikk.
  • Verdensbanken: Verdensbanken fokuserer på langsiktig økonomisk utvikling og fattigdomsbekjempelse. Den gir lån og tilskudd til utviklingsland for prosjekter som fremmer utdanning, helse, infrastruktur og bærekraftig utvikling.

Finansiering

  • IMF: IMF får sine midler fra medlemslandenes kvoter, som er basert på landenes økonomiske størrelse og bidrag. Disse midlene brukes til å gi kortsiktige lån for å hjelpe medlemsland med økonomiske kriser.
  • Verdensbanken:Verdensbanken låner ut penger til utviklingsland til lave renter. Midlene kommer fra kapitalmarkedene, samt fra bidrag fra rike medlemsland, spesielt gjennom IDA (International Development Association).

Fokusområde

  • IMF: Primært fokusert på makroøkonomisk stabilitet, som valuta- og finanspolitikk, og gir teknisk assistanse innen forvaltning av statsfinanser og pengepolitikk.
  • Verdensbanken: Konsentrerer seg om spesifikke utviklingsprosjekter, som bygging av veier, skoler og kraftverk, samt bærekraftige løsninger på globale utfordringer som klimaendringer.

Varighet på bistand

  • IMF: Tilbyr kortsiktig økonomisk bistand for å håndtere akutte økonomiske problemer.
  • Verdensbanken: Arbeider med langsiktige prosjekter som ofte strekker seg over flere tiår.

Medlemskap og styring

  • IMF: Har 190 medlemsland, og beslutningene fattes ved stemmegivning basert på kvoter som reflekterer landenes økonomiske styrke.
  • Verdensbanken: Også 190 medlemsland, men styringen er mer prosjekt- og utviklingsorientert. Banken består av fem institusjoner, inkludert IBRD (International Bank for Reconstruction and Development) og IDA.


Selv om IMF og Verdensbanken begge arbeider for økonomisk vekst og stabilitet, er deres roller og tilnærminger svært forskjellige.IMF fokuserer på kortsiktig økonomisk stabilitet og finansiell styring, mens Verdensbanken jobber med langsiktige utviklingsprosjekter for å bekjempe fattigdom og fremme bærekraft. Begge institusjonene er viktige for å løse globale økonomiske utfordringer, men de utfyller hverandre snarere enn å overlappe i sine mandater.


WTO (Verdens Handelsorganisasjon)


Verdens handelsorganisasjon (WTO) er en mellomstatlig organisasjon som regulerer internasjonal handel. Den ble etablert 1. januar 1995 og etterfulgte General Agreement on Tariffs and Trade (GATT), som ble opprettet i 1947. WTOs primære formål er å sikre at handelen flyter så jevnt, forutsigbart og fritt som mulig.


Verdens handelsorganisasjon (WTO) har 164 medlemsland per i dag. Medlemmene representerer både utviklede og utviklingsland og står for en betydelig del av verdenshandelen. Eksempler på medlemsland inkluderer USA, Canada, Kina, India, Brasil, Japan og de fleste europeiske land. WTO-medlemskap innebærer forpliktelse til å følge organisasjonens regler og prinsipper for internasjonal handel.


Kjerneprinsipper for WTO:


Most-Favored-Nation (MFN): Land kan ikke diskriminere mellom sine handelspartnere.


Nasjonal behandling: Når varer har kommet inn i et marked, skal de behandles ikke mindre gunstig enn innenlands-produserte varer.


Gjennomsiktighet: Handelsreguleringer og avtaler må publiseres og gjøres tilgjengelige for alle medlemsland.


USA og WTO:


USA har vært en sentral aktør i WTO siden organisasjonens opprettelse i 1995. Landet har spilt en betydelig rolle i forhandlingene om handelsavtaler og i utformingen av WTOs regler og prinsipper.

USA har dratt nytte av WTOs struktur for tvisteløsning, og har brukt denne mekanismen for å utfordre andre land som det mener bryter med handelsregler. Samtidig har USA også stått overfor kritikk og saker der det har blitt anklaget for å bryte WTO-regler.


Under ulike administrasjoner har USA hatt forskjellige tilnærminger til WTO. Mens noen har støttet multilaterale handelsavtaler og samarbeid, har andre vært mer skeptiske og kritiske til globaliseringens innvirkning på nasjonal økonomi og suverenitet.


Trump-administrasjonen var i sin forrige presidentperiode 2016 til 2000 kritisk til WTO og ønsket å melde seg ut.

I 2025 har Donald Trump fortsatt å fremme en handelspolitikk som er preget av hans "America First"-tilnærming, som han først introduserte under sin første presidentperiode. Hans holdning til WTO har vært kritisk, og han har uttrykt bekymringer om at organisasjonen ikke beskytter amerikanske interesser tilstrekkelig.

Trump har fokusert på å revidere eller utfordre eksisterende handelsavtaler og har også vurdert muligheten for å innføre globale toller for å håndtere handelsunderskudd. Dette inkluderer en anmodning om at USAs handelsrepresentant skal identifisere og anbefale tiltak mot urettferdige handelspraksiser fra andre land. I tillegg har han insistert på at WTO bør bli mer rettferdig og tilpasse seg endrede globale handelsforhold.


Problemer for WTO:

En viktig problemstilling som WTO ser ut til å ikke klare å få orden på er bærekraftig landbruk i det multilaterale handelssystemet


Verdens handelsorganisasjon (WTO) har lenge stått som en hjørnestein i multilateralismen, lagt til rette for forhandlinger og sikret overholdelse av handelsavtaler mellom medlemslandene. Jakten på bærekraftig landbruk innenfor rammen av det multilaterale handelssystemet byr imidlertid på et komplekst sett med utfordringer. De siste årene har det dukket opp kritikk som tyder på at WTO har trukket seg tilbake fra aktivt å adressere bærekraft i landbruket, noe som vekker bekymring for implikasjonene for matsikkerhet, miljøvern og rettferdig økonomisk utvikling.


Bærekraftig landbruk søker å balansere økonomisk levedyktighet, miljø-helse og sosial rettferdighet. Det innebærer å ta i bruk praksis som opprettholder naturressurser, reduserer klimagassutslipp og sikrer rettferdig tilgang til næringsrik mat. I sammenheng med global handel innebærer bærekraft også rettferdig markedsadgang for utviklingsland og reduksjon av vridende subsidier fra rikere land.


Problemstillingene er ulikheter i subsidier, markedstilgang for utviklingsland og miljøforringelse pga. storskala industrielt landbruk (bl.a avskoging og overdreven bruk av kjemikalier).


    Tilbaketrekningen fra bærekraftig landbruk har vidtrekkende implikasjoner: Matsikkerhets-risiko, miljøkonsekvenser, og økonomisk ulikheter.



    Konspirasjonsteorier som involverer Verdens handelsorganisasjon (WTO)

    stammer ofte fra bredere bekymringer om globalisering, økonomisk makt og innflytelsen til multinasjonale selskaper. Her er noen vanlige temaer og teorier knyttet til WTO:

    1. Selskapskontroll:

    Noen konspirasjonsteorier antyder at WTO tjener interessene til store multinasjonale selskaper på bekostning av mindre nasjoner og lokale økonomier. Kritikere hevder at handelsavtaler favoriserer selskapsprofitter, noe som fører til miljøforringelse og utnyttelse av arbeidskraft.

    2. Tap av suverenitet:

    Det er en oppfatning blant noen grupper at WTO undergraver nasjonal suverenitet ved å innføre regler som begrenser et lands evne til å regulere sin egen økonomi, arbeidslover og miljøstandarder. Teorien antyder at land blir tvunget til å tilpasse seg WTO-regelverket, noe som fører til tap av kontroll over innenrikspolitikken.

    3. One World Government:

    Noen konspirasjonsteoretikere hevder at organisasjoner som WTO er springbrett mot en «én-verdensregjering». De hevder at økende globale styringsstrukturer truer nasjonale identiteter og demokratisk beslutningstaking.

    4. Hemmelighold og mangel på åpenhet:

    Kritikere peker ofte på det oppfattede hemmeligholdet rundt WTO-forhandlinger og beslutningsprosesser. Dette fører til mistanker om at avtaler inngås bak lukkede dører, til fordel for eliteinteresser i stedet for allmennheten.

    5. Økonomisk ulikhet:

    Det er teorier som tyder på at WTO forverrer økonomisk ulikhet både innenfor og mellom land. Kritikere hevder at organisasjonens politikk uforholdsmessig gagner rike nasjoner, noe som fører til større forskjeller i rikdom og makt globalt.

    6. Helse- og sikkerhets- bekymringer:
    Noen konspirasjonsteorier fokuserer på de potensielle helsekonsekvensene av handelsavtaler tilrettelagt av WTO. For eksempel har kritikere reist bekymring for import av genmodifiserte organismer (GMO) og reduksjon av matsikkerhetsstandarder under handelsavtaler, noe som tyder på at dette kan føre til helsekriser.

    Tilnærming til disse teoriene:
    Selv om disse konspirasjonsteoriene gjenspeiler ekte bekymringer om globalisering og handelspolitikk, er det viktig å nærme seg dem kritisk.

    Mange av disse teoriene oppstår fra misforståelser eller feiltolkninger av WTOs rolle og funksjoner. Organisasjonen selv legger vekt på åpenhet og inkludering i prosessene sine.


    Bilde 1: Bilde som skal illustrere hvordan verdens handelen ideelt skal fungere.

    Bilde 2: Møte som adresserer at WTO trekker seg tilbake fra å bidra til bærekraftig landbruk i et multilateralt handelssystem

    Bilde 3: er fra artikkel i Aftenposten som omhandler de problemene WTO og verden står overfor; deglobalisering, isolering og reindustrialisering i visse land. Dette skaper problemer bl.a. for WTO

    WORLD ECONOMIC FORUM (WEF):


    World Economic Forum (WEF) er en internasjonal organisasjon grunnlagt i 1971, basert i Cologny, Sveits. Det er mest kjent for sine årlige møter i Davos, hvor bedriftsledere, politikere, akademikere og andre innflytelsesrike personer samles for å diskutere globale økonomiske spørsmål, sosiale utfordringer og teknologiske fremskritt.

    Viktige funksjoner i WEF

    Misjon og mål:

    WEF har som mål å forbedre verdens tilstand ved å fremme samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Den fokuserer på å ta opp presserende globale problemer, som klimaendringer, økonomisk ulikhet og teknologisk forstyrrelse.

    Årsmøte i Davos:

    WEFs mest høyprofilerte begivenhet er årsmøtet som ble holdt i januar i Davos, Sveits. Denne samlingen tiltrekker seg ledere fra ulike sektorer og legger til rette for diskusjoner om aktuelle globale utfordringer og muligheter. Møtet skaper betydelig medieoppmerksomhet og setter ofte dagsorden for året som kommer.

    Initiativer og plattformer:

    WEF driver flere initiativer og plattformer som adresserer spesifikke globale utfordringer. Disse inkluderer:

    - Global Agenda Councils: Grupper av eksperter som fokuserer på spesifikke globale spørsmål.  

    - The Global Competitiveness Report: En årlig vurdering av landenes konkurranseevne.  

    - The Global Risks Report: En omfattende analyse av de viktigste risikoene verden står overfor hvert år.

    Stakeholder Capitalism:

    WEF tar til orde for interessentkapitalisme, som understreker viktigheten av å vurdere interessene til alle interessenter – ansatte, kunder, leverandører, lokalsamfunn og aksjonærer – i bedriftens beslutningstaking.

    Stakeholderkapitalisme (se del 2 av konspirasjonsteorier og fakta)

    Stakeholderkapitalisme (interessentkapitalisme) er et konsept som fremhever viktigheten av å ta hensyn til interessene til alle involverte parter i en bedrift, ikke bare aksjonærene. Denne tankegangen innebærer at beslutninger innenfor en bedrift skal gjenspeile og balansere behovene til ansatte, kunder, leverandører, lokalsamfunn og aksjonærer, for å skape en mer bærekraftig og rettferdig økonomisk utvikling.


    Viktige Prinsipper

    • Langsiktig Verdiskaping: Fokus på langsiktig verdiskaping i stedet for kortsiktig profitt.
    • Bærekraft: Integrering av miljømessige og sosiale hensyn i beslutningsprosesser.
    • Ansvar: Bedrifter tar ansvar for sin innvirkning på samfunnet og miljøet.
    • Inkludering: Fremme inkludering og mangfold i arbeidsstyrken og i samfunnet.

    Interessentkapitalisme krever at bedrifter går utover tradisjonelle forretningspraksiser og tar en helhetlig tilnærming til økonomisk aktivitet, hvor de ulike interessentene sees på som likeverdige partnere i verdiskapingen. Målet er å skape et sunt og bærekraftig forretningsmiljø som gir tilbake til samfunnet.

    Denne tilnærmingen har blitt fremmet av Klaus Schwab og World Economic Forum, som søker å adressere globale utfordringer som klimaendringer, økonomisk ulikhet og teknologisk forstyrrelse gjennom samarbeid mellom offentlig og privat sektor.


    Teknologisk innovasjon:

    Organisasjonen legger vekt på virkningen av den fjerde industrielle revolusjonen, som involverer fremskritt innen områder som kunstig intelligens, robotikk og bioteknologi. WEF søker å utforske hvordan disse teknologiene kan utnyttes for å møte globale utfordringer.

    Medlemskap: WEF har et mangfoldig medlemskap som inkluderer selskaper, myndigheter, internasjonale organisasjoner og sivilsamfunnet. Medlemskap er vanligvis begrenset til selskaper som oppfyller visse kriterier, for eksempel inntekter og innflytelse.

    Kontroverser:

    WEF har møtt kritikk angående sin oppfattede elitisme* og mangel på åpenhet. Bekymringer om innflytelsen til store selskaper og den potensielle løsrivelsen fra allmennheten har også blitt reist.

    Den manglende åpenheten er naturlig nok med på å bidra til historier omkring hva WEF omhandler og hvilke planer de virkelig har

    *Elitisme definisjon: refererer til en tro eller praksis hvor en gruppe mennesker, betraktet som overlegne på grunn av sin intelligens, rikdom, utdanning, posisjon, eller andre egenskaper, anses som mer kvalifisert til å lede eller influere beslutninger i samfunnet. Elitisme innebærer ofte en ekskluderende holdning overfor majoriteten, basert på en oppfatning av at denne gruppen mangler de nødvendige ressursene eller evnene til å ta del i viktige beslutningsprosesser. Konseptet kan være kontroversielt, da det utfordrer idealer om likhet og demokrati.


    Ny styreleder i WEF:

    Fra og med april 2025 gjennomgår WEF lederendringer, med Klaus Schwab som trekker seg som styreleder, noe som markerer et nytt kapittel for organisasjonen. Klaus Schwab ble etterfulgt av Peter Brabeck-Letmathe som ny styreleder i World Economic Forum.


    Peter Brabeck-Letmathe:

    Peter Brabeck-Letmathe ble født 13 november 1944 i Villach, Østerrike. Han vokste opp i en familie som la stor vekt på utdanning og hardt arbeid. Etter å ha gått på barne- og videregående skoler i hjembyen, bestemte han seg for å studere økonomi ved University of World Trade i Wien, som han fullførte.


    Karriere i Nestlé begynte 1968: Han tok på seg ulike stillinger innen salg og markedsføring og jobbet seg kontinuerlig oppover i de påfølgende tiårene. I 1997 ble han utnevnt til administrerende direktør i Nestlé, og fra 2005 til 2017 hadde han stillingen som styreleder. I løpet av sin periode ledet han viktige initiativer for å utvide selskapet til nye markeder og fremme bærekraftig forretningspraksis.


    Forpliktelse til bærekraft: Peter Brabeck-Letmathe involvert i spørsmål om bærekraft og miljøvern. Han er kjent for sitt syn på viktigheten av vann som en av verdens viktigste ressurser, og var med på å grunnlegge Nestlé Water Management Group. Denne gruppen jobber for å optimalisere vannbruken i landbruksproduksjon og forbedre tilgangen til rent vann over hele verden.


    Rolle i World Economic Forum (WEF):I april 2025 overtok Peter Brabeck-Letmathe stillingen som styreleder i WEF. I denne rollen er han forpliktet til å fremme WEFs visjon og fremme samarbeid mellom offentlig og privat sektor for å møte globale utfordringer som klimaendringer, økonomisk ulikhet og teknologisk disrupsjon**


    **Teknologisk disrupsjon refererer til en prosess der nye teknologier eller innovasjoner radikalt endrer eller forstyrrer eksisterende markeder, bransjer eller måter å gjøre ting på. Dette skjer ofte når en ny teknologi tilbyr en enklere, mer effektiv eller rimeligere løsning enn de etablerte alternativene, og dermed utfordrer det nåværende


    1) Bilde som ble vist i NRK av privatflyene til medlemmene og deltakere i WEF (det skal være opp mot 1500) som står parkert utenfor Davos. Disse personer sitter å snakker om å bevare miljøet, men synes ikke som det gjelder dem selv. Snakk om manglende gangsyn og føle seg hevet over andre.

    2) Klaus Schwab og hans avløser som betegnes som "brunskjorter" (det var Hitlers tilhengere før og i 2. verdenskrig) av konspirasjonstilhengere.

    3) Bilde av Peter Brabeck-Letmathe som ofte brukes. Det ser ut til at han hatt en blødning i venstre øye og det gjør at han ser mer skremmende ut. Ernst Stravo Blofeld (som nevnes i teksten) er en fiktiv person som er en superskurk mange i James Bond filmer.

    KLAUS SCHWAB


    Klaus Schwab blir ofte nevnt i konspirasjonsteorier og ofte sett på som selve hovedpersonen (djevelen) bak globalisme og verdensregjering mm.


    Klaus Schwab er en tysk maskiningeniør og økonom, best kjent som grunnlegger og tidligere styreleder for World Economic Forum (WEF). Han ble født 30 mars 1938 i Ravensburg, Tyskland. Schwab grunnla European Management Forum i 1971, som senere ble omdøpt til World Economic Forum i 1987. Han fungerte som styreleder frem til 21 april 2025.

    Utdanning og tidlig karriere:

    Schwab har flere grader, inkludert en doktorgrad i ingeniørfag fra Swiss Federal Institute of Technology i Zürich og en doktorgrad i økonomi fra Universitetet i Fribourg. Han tok også en mastergrad i offentlig administrasjon fra Harvard University, hvor han ble veiledet av Henry Kissinger. Schwab var professor i næringspolitikk ved Universitetet i Genève fra 1972 til 2003 og har siden vært æresprofessor.

    Bidrag til interessentkapitalisme (stakeholder capitalism):

    Schwab er anerkjent for å fremme konseptet interessentkapitalisme, som understreker viktigheten av å vurdere interessene til alle interessenter i forretningsbeslutninger, ikke bare aksjonærer. Boken hans fra 2016, "The Fourth Industrial Revolution", diskuterer virkningen av teknologiske fremskritt på samfunnet og økonomien, et konsept han har popularisert.

     

    Nylig utvikling:

    I begynnelsen av april 2025 kunngjorde Schwab at han ville trekke seg som styreleder i WEF etter flere tiår med lederskap. Hans periode var preget av betydelige globale initiativer og etablering av ulike plattformer for dialog mellom næringslivs-, politiske og sivilsamfunnsledere.

    Kontroverser og kritikk:

    Schwabs ledelse og WEF har møtt kritikk over spørsmål som åpenhet angående økonomisk praksis og påstander om uredelighet. Det har dukket opp rapporter om hans høye lønn og spørsmål om organisasjonens økonomiske avsløringer, samt påstander om uredelighet på arbeidsplassen som har ført til etterforskninger.
    Kanskje har han som mange andre ledere ofte gjør, mistet bakkekontakten og synes at han fortjener mer av det meste (godtgjørelser).

    Det er imidlertid vanskelig å bekrefte om at han alle de onde hensiktene når det gjelder verden (globalisme og verdensregjering) som han tilskrives, selv om WEF synes å dyrke elitisme (eliten skal styre).


    Bilder og karrikatur av Schwab. Det brukes begreper om hverandre med globalisme som en blanding av marxisme og fascisme, inkludert grønn agenda. Kanskje er det Greta Tunberg som står ved siden av, men hun er neppe en tilhenger av WEF. Klaus Schwab og WEF har blitt tatt til inntekt for at privat eierskap skal opphøre. Det de har lansert er mer en ide om at flere ting kan deles og behøver ikke være i privateie.

    BILDERBERG-GRUPPEN


    Bilderberg-gruppen er en årlig konferanse som samler rundt 120-150 ledende skikkelser fra Europa og Nord-Amerika, inkludert politikere, akademikere, næringslivsledere og andre innflytelsesrike personer.


    Gruppen ble etablert i 1954 av nederlandske prins Bernhard og er oppkalt etter Hotel de Bilderberg i Nederland, hvor det første møtet fant sted. Formålet med gruppen er å fremme dialog mellom Europa og Nord-Amerika, og diskusjonene som finner sted under konferansen er private og ikke offentlig tilgjengelige.

    Jens Stoltenberg har vært leder for Bilderberg-gruppen fra 2023 og frem til juni-2025. Tidligere ledere er ikke spesielt kjente navn her i landet, men har ofte vært politikere.


    Deltakere og formål:

    Bilderberg-konferansen er kjent for sin eksklusivitet og hemmelighold, noe som har ført til mye spekulasjon og konspirasjonsteorier. Deltakerne inkluderer toppledere fra politikk, finans, industri og akademia, og listen over deltakere varierer fra år til år. Vanlige temaer for diskusjon inkluderer global økonomi, sikkerhet, energi og miljø.


    Formålet med Bilderberg-gruppen er å skape en uformell atmosfære hvor innflytelsesrike personer kan diskutere og dele ideer uten å være bundet av offisielle beslutninger eller mediaoppmerksomhet. Gruppen hevder at denne friheten til å diskutere åpne og ærlige meninger er avgjørende for å adressere komplekse globale problemer.


    Konspirasjonsteorier rundt Bilderberg-gruppen:


    Hemmeligholdet rundt Bilderberg-gruppen har gjort den til et hyppig mål for konspirasjonsteorier. Teorier om Bilderberg-gruppen stammer ofte fra mistanker om at gruppen har en skjult agenda for å etablere en ny verdensorden (NWO) eller en autoritær verdensregjering. Mange av disse påstandene hevder at Bilderberg-gruppen manipulerer globale begivenheter, økonomiske systemer og politiske beslutninger til fordel for en liten elite.


    Vanlige påstander og teorier


    - Global dominans:

    Konspirasjonsteoretikere hevder at Bilderberg-gruppen arbeider for å etablere en verdensregjering som vil kontrollere alle nasjoner og mennesker. Denne ideen er ofte knyttet til frykt for tap av nasjonal suverenitet og personlig frihet.


    - Økonomisk kontroll:

    Noen teorier hevder at Bilderberg-gruppen manipulerer finansmarkeder og økonomiske systemer for å tjene sine egne interesser. Dette inkluderer påstander om at gruppen iscenesetter økonomiske kriser og styrer globale valutaer.


    - Politisk innflytelse:

    Det hevdes ofte at Bilderberg-gruppen velger og kontrollerer politiske ledere, og at beslutninger tatt på konferansen har direkte innvirkning på nasjonal og internasjonal politikk. Disse påstandene mangler vanligvis dokumentasjon og konkrete bevis.


    - Mediekontroll:

    Konspirasjonsteoretikere hevder at Bilderberg-gruppen kontrollerer store mediehus og bruker dem til å spre sin agenda og undertrykke uønsket informasjon. Disse påstandene bygger ofte på misinformasjon og antakelser.


    Historikk:

    Konspirasjonsteorier om Bilderberg-gruppen har røtter i eldre teorier om hemmelige samfunn og verdensomspennende komplotter, som ofte inneholder antisemittiske elementer. Frykten for en skjult maktelite som styrer verden kan spores tilbake til protokollene fra de lærde fra Sion*, et falskt dokument fra tidlig 1900-tallet som angivelig avslørte en jødisk konspirasjon for verdensherredømme.


    Kritisk vurdering:

    De fleste konspirasjonsteorier om Bilderberg-gruppen blir avvist av eksperter og forskere på grunn av mangel på troverdige bevis. Selv om gruppen er hemmelighetsfull, er det lite som tyder på at den har den typen global innflytelse som konspirasjonsteoretikere påstår.

    Eksperter på konspirasjonsteorier peker på at teorier om Bilderberg-gruppen ofte er basert på selektiv informasjon, misinterpretasjon av fakta og overdrevne påstander. 

    Offentlig skepsis til Bilderberg-gruppen er også påvirket av medias interesse og sensasjonalisme. Mange journalister har forsøkt å få innblikk i konferansen, og den manglende transparensen har bidratt til spekulasjonene. Men det er viktig å merke seg at det finnes mange andre internasjonale møter og konferanser med lignende grad av hemmelighold, uten at de har blitt gjenstand for tilsvarende konspirasjonsteorier.


    Bilderberg-gruppen i dagens kontekst

    I dagens informasjonsalder er det lett å forstå hvorfor Bilderberg-gruppen fortsetter å være en kilde til konspirasjonsteorier. Hemmeligholdet rundt gruppen og dens eksklusive karakter gjør den til en fruktbar grunn for mistanker og spekulasjoner. 


    Konklusjon: Bilderberg-gruppen er en innflytelsesrik arena for dialog og ideutveksling mellom ledende personer fra ulike sektorer. Mens hemmeligholdet har ført til mange konspirasjonsteorier, mangler disse teoriene vanligvis troverdige bevis.


    *Protokollen for de lærde fra Sion

    Protokollen for de lærde fra Sion er et falskt dokument som dukket opp tidlig på 1900-tallet. Det påstås å være referater fra et møte mellom jødiske ledere som planlegger verdensherredømme. Dokumentet hevder at disse lederne diskuterer bruk av økonomisk kontroll, medier, revolusjon og manipulasjon av regjeringer for å oppnå sine mål. Slike påstander er avvist som fabrikerte løgner og mange mener de har blitt brukt til å rettferdiggjøre antisemittisme og hat mot det jødiske folk.

    Protokollen for de lærde fra Sion dukket opp tidlig på 1900-tallet i Tsar-Russland.

    Sion betyr mye, men kan bety spesielle steder i Jerusalem, men kan referere til steder i bibelen eller Guds rike.

     

    1) bilde hetet fra Facebook om samling for demonstrasjon mot Bilderbergerne (eliten) som jobber i det skjulte.

    2) bilde som viser demonstrasjon mot "elitegruppen" Bilderberg.

    3) Info om Bilderberg-gruppen på Wickipedia med bilde av hotellet hvor første møtet ble holdt og som har gitt navn til gruppen

    4) Et innlegg hvor Bilderberg gruppen nevnes og det trekkes slutninger om en rekke sammenhenger som er vanskelig å følge. Det er ganske typisk for konspiratorisk tekst med mange påstander som blir svært overveldende..

    FN - De forente nasjoner


    FN, eller De forente nasjoner, er en internasjonal organisasjon som ble opprettet i 1945 etter andre verdenskrig. Målet er å fremme internasjonal fred, sikkerhet, sosial fremgang, bedre levekår og respekt for menneskerettigheter.

    Følgende er hovedoppgavene til FN:

    1. Bevare internasjonal fred og sikkerhet:

    FN arbeider for å hindre konflikter og bistå parter i konflikt med å finne en fredelig løsning. Dette kan inkludere fredsbevarende operasjoner og mekling.

    2. Fremme bærekraftig utvikling:

    FN arbeider for å fremme økonomisk og sosial utvikling i alle land, og har satt globale mål for bærekraftig utvikling som skal nås innen 2030.

    3. Beskytte menneskerettighetene:

    FN arbeider for å fremme og beskytte menneskerettighetene gjennom internasjonale avtaler og overvåkings-mekanismer.

    4. Koordinere internasjonal bistand:

    FN koordinerer internasjonal hjelp i nødsituasjoner og katastrofer gjennom ulike humanitære organisasjoner.

    5. Opprettholde internasjonal rett:

    FN fremmer internasjonal rett gjennom traktater og internasjonale domstoler.

    Organisasjonen består av 193 medlemsland.

    De 6 hovedorganer i FN:

    • Generalforsamlingen
    • Sikkerhetsrådet
    • Det økonomiske og sosiale råd (ECOSOC)
    • Det internasjonale domstolen
    • Sekretariatet
    • Tillitsrådet

    Hovedkvarteret ligger i New York, USA.


    FN tar avgjørelser gjennom sine seks hovedorganer, med særlig fokus på Generalforsamlingen og Sikkerhetsrådet:


    Generalforsamlingen:

    Her har alle 193 medlemsland én stemme hver. Beslutninger om viktige saker, som internasjonal fred og sikkerhet eller budsjettspørsmål, krever ofte to tredjedels flertall. For mindre kritiske saker er et enkelt flertall tilstrekkelig.


    Sikkerhetsrådet:

    Består av 15 medlemmer, hvorav 5 er faste (USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia) og har vetorett. De resterende 10 medlemmene velges for to år av Generalforsamlingen. Rådet tar beslutninger om internasjonal fred og sikkerhet, og resolusjoner krever minst 9 stemmer for å bli vedtatt, men kan blokkeres av vetoretten til de faste medlemmene. Dette er noe som ofte skjer, f.eks Israel og striden i Gaza.


    Andre organer:

    Eksempelvis Det økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) og Det internasjonale domstolen, som tar beslutninger innenfor sine spesifikke mandater.


    FN er avhengig av samarbeid mellom medlemslandene for å iverksette sine beslutninger, og har ikke autoritet til å tvinge land til å følge dem.


    KONSPIRASJONSTEORIER og FN:


    Det finnes en rekke konspirasjonsteorier om FN, f.eks.

    1. En verdensregjering:

    En av de mest kjente konspirasjonsteoriene er at FN har en skjult agenda om å skape en global regjering, også kjent som "New World Order". Teorien hevder at FN vil ta bort nasjonale grenser, oppheve nasjonal suverenitet og innføre en sentralisert, global autoritet.

    2. Kontroll over våpen:

    Noen tror at FN vil ta bort retten til å eie våpen for å gjøre det lettere å kontrollere befolkningen. Dette er en populær konspirasjonsteori i USA, hvor våpenrettigheter er et kontroversielt emne.

    3. Klimakontroll:

    Noen konspirasjonsteorier hevder at FNs arbeid med klimaendringer er en del av en skjult agenda om å kontrollere økonomien og befolkningen.

    4. Depopulasjon:

    Det er også teorier om at FN har en plan om å redusere verdens befolkning gjennom ulike metoder, som vaksiner eller genmodifisert mat.

    Det er viktig å understreke at disse teoriene er basert på misforståelser eller feilinformasjon. FN er en mellomstatlig organisasjon som er avhengig av samarbeid fra medlemslandene. Selv om FN har makt til å koordinere internasjonale tiltak og sette globale standarder, har det ikke autoritet til å overstyre nasjonal suverenitet eller tvinge land til å følge dets politikk.


    WHO - Verdens helseoranisasjon


    Verdens helseorganisasjon (WHO) er en spesialisert byrå av De forente nasjoner (FN) som er ansvarlig for internasjonal folkehelse. Den ble grunnlagt 7. april 1948, en dato som nå feires som verdens helsedag.

    WHO ble etablert for å håndtere alvorlige helseproblemer som truet mennesker over hele verden. Dets grunnleggende mål, som er fastsatt i konstitusjonen, er "oppnåelse av alle menneskers høyest mulige helsestandard".

    Funksjonene til WHO inkluderer:

    1. Overvåking og vurdering av helsetrender og -data på verdensbasis og formidling av informasjon om dette til medlemslandene.


    2. Fremme av universell helsedekning og tilgang til essensielle helsetjenester.


    3. Koordinering og ledelse i global respons på helsekriser.


    4. Fremme av global helsesikkerhet, inkludert bekjempelse av smittsomme sykdommer som HIV/AIDS, malaria og tuberkulose.


    5. Utforming av helsepolitikk og rådgivning til medlemslandene.


    6. Fremme av forskning og utvikling på helseområdet.

    Det er 193 medlemsland i WHO, som inkluderer nesten alle uavhengige nasjoner i verden, med unntak av USA.

    Hver av disse medlemslandene har rett til å sende delegater til Verdens helseforsamling, som er WHOs øverste beslutningstakende organ.

    WHO er organisert i seks regionale kontorer for å bedre kunne håndtere spesifikke helseproblemer i forskjellige deler av verden. Hovedkontoret ligger i Genève, Sveits.


    WHOs regionale kontor for Afrika (Brazzaville, Republikken Kongo), Amerika (Washington DC,USA), Østlige Middelhav (Kairo, Egypt), Europa (København, Danmark),Sydøst-Asia (New Dehli, India) og Vestlige Stillehav (Manila, Filippinene).


    USA har meldt seg ut av Verdens helseorganisasjon (WHO). Beslutningen om å trekke seg ble kunngjort av president Trump i januar 2025. Dette har blitt vurdert som betydelig og har potensielle konsekvenser for både helsepolitikken i USA og global folkehelse. President Trump meldte også USA ut av WHO i sin forrige presidentperiode, men dette ble reversert av president Biden. Første utmelding i 2020 som ble reversert, skjedde midt under COVID-19-pandemien. Det ble begrunnet med at Trump mente WHO har håndtert korona-viruset dårlig og har vært for Kina-vennlig. Bakgrunnen var at han mente Kina hadde et stort ansvar for pandemien. 

    Det har vært mye kontroverser om hvordan infeksjonen oppsto, og det kan i ettertid tyde på at viruset ble spredd ved uhell fra et forskningslaboratorium i Wuhan i provinsen Hubei i Kina. Dvs. at epidemien ikke oppsto ved smitte fra dyr solgt ved marked i samme by.


    Mange land anser WHO som et viktig verktøy for å håndtere globale helsekriser og fremme folkehelse.


    Konsekvenser av USAs uttak fra WHO:

    1. Global Helse:

    USAs bidrag til WHO har vært avgjørende for global helse, spesielt i kampen mot pandemier og infeksjonssykdommer. Uten dette bidraget kan det bli vanskeligere å koordinere internasjonale responser på helsekriser.

    2. Forskning og Innovasjon: USA har spilt en viktig rolle i forskning og utvikling av vaksiner og behandlinger. Uttaket kan hemme fremdriften i globale helsetiltak.

    3. Diplomatiske Relasjoner: Trekkingen kan påvirke USAs diplomatiske relasjoner med andre nasjoner og internasjonale organisasjoner, noe som kan føre til mindre samarbeid i andre områder.


    4. Hjemlige Effekter: Påvirkningen av denne beslutningen kan også ses på hjemmebane, der det kan føre til økte helseproblemer som kunne vært håndtert gjennom WHOs ressurser og nettverk.

    Det er viktig å følge med på utviklingen i denne saken, ettersom den kan ha langvarige effekter på både nasjonal og global helse.


    WHO og KONPIRASJONER:


    Konspirasjonsteorier om WHO, eller Verdens helseorganisasjon, varierer bredt i innhold og omfang. Noen av dem inkluderer:

    1. Covid-19 Pandemi:

    En konspirasjonsteori hevder at WHO hadde forhåndskunnskap om Covid-19-pandemien og/eller deltok i dens opprettelse eller spredning. Denne teorien har ingen vitenskapelig eller faktisk støtte.

    2. Bill Gates og vaksiner:

    En annen konspirasjonsteori hevder at Bill Gates, gjennom sin støtte til WHO og vaksinasjonsprogrammer, prøver å kontrollere eller redusere verdens befolkning. Dette er også ubegrunnet, da Gates' bidrag primært har vært rettet mot å bekjempe sykdommer som polio og malaria.

    3. Big Pharma:

    Noen konspirasjonsteorier hevder at WHO er i lommen på "Big Pharma", eller de store legemiddelselskapene, og at de fremmer bruken av dyre medisiner og vaksiner for profitt, heller enn rimeligere eller naturlige behandlinger. Igjen, det er ingen troverdige bevis for disse påstandene.

    4. Skjult agenda:

    Noen tror at WHO har en skjult agenda om å opprette en verdensregjering eller et globalt helsemonopol, og at de bruker pandemier og annen helsekrise som en unnskyldning for å utvide sin makt og kontroll.

    5. Manipulering av data: Noen konspirasjonsteorier hevder at WHO manipulerer eller endrer data og statistikk for å passe deres agenda. Dette inkluderer påstander om at de overdriver eller underdriver alvorligheten av visse sykdommer eller helsetrusler.

    Det er viktig å merke seg at disse konspirasjonsteoriene stort sett er ubegrunnede og ofte er basert på misforståelser eller feilinformasjon. WHO er en spesialisert byrå i FN som er dedikert til internasjonal folkehelse. Deres arbeid er basert på vitenskap og forskning, og de jobber tett med helseeksperter og myndigheter over hele verden.


    1) Bilde 1 er logoen til WHO.

    2) Bilde 2 er hentet fra Facebook innlegg. Her fremmes konspirasjonsteorien om at WHO gjennom pandemien vil skape seg et "globalt helsediktatur"

    3) Bilde 3 er også hentet fra et Facebook innlegg. Han blir ofte beskylt for å ville redusere jordens befolkning med bruk av vaksiner og datateknologi. Han var verdens mest formuende person, men er ikke lenger det pga donering av mye midler til vaksinasjon for å utrydde sykdom og ikke mennesker.

    BILL GATES


    Bill Gates har vært en viktig person innen global helse og teknologi, noe som har gjort ham til et mål for ulike konspirasjonsteorier, spesielt under COVID-19-pandemien. 


    Bill Gates er en fremtredende amerikansk gründer, programvareutvikler, filantrop og forfatter. Han er mest kjent for å ha vært med på å grunnlegge Microsoft Corporation, verdens største programvareselskap for personlige datamaskiner. 

    Han er født i 1955 i Seattle, USA. Han gikk på Harvard Universitetet og studerte informatikk og matematikk, men droppet ut av studiene for arbeide med sine forretningsforetak innen programvareutvikling. I 1975 grunnla han sammen med en barndomsvenn, Paul Allen, Microsoft Corporation. Han utviklet det dominerende operativsystemet for personlige datamaskiner, Windows. 
    Gates fungerte som administrerende direktør i Microsoft frem til 2000 og forble involvert i selskapet som styreleder og sjefs-programvare-arkitekt frem til 2006, da han skiftet fokus primært til filantropi*.


    *Filantropi betyr å handle til beste for andre, ofte gjennom veldedighet, uten å søke økonomisk vinning. Det innebærer å gi av sin tid, kompetanse eller midler til formål som gagner samfunnet eller enkeltpersoner. 


    Bill Gates ble ansett som verdens rikeste mann fra 1995 til 2007 og var blant verdens rikeste menn 2009 til 2014. Han mye av sin rikdom til sitt filantropiske arbeid deretter og mistet plassen som en verdens rikeste menn.


    Filantropi og Global Helse:

    I 2000 etablerte Gates og hans daværende kone Melinda Bill & Melinda Gates Foundation, som fokuserer på folkehelse, utdanning og fattigdomsbekjempelse. Stiftelsen har gitt betydelige bidrag til globale helsespørsmål, inkludert kampen mot smittsomme sykdommer, malaria og polio. Gates er kjent for sitt engasjement for å gi bort en betydelig del av formuen sin, fremme ideen om "effektiv altruisme" (uegennyttig) og oppmuntre andre til å gjøre det samme.

    KONSPIRASJONSTEORIER:


    1.Vaksinasjonskonspirasjonsteorier:

    Noen konspirasjonsteoretikere hevder at Gates bruker vaksiner for å implantere mikrobrikker i mennesker eller for å kontrollere befolkningen. Disse påstandene har blitt avkreftet av helseeksperter og organisasjoner.

    2. Befolkningskontroll:

    Gates har tatt til orde for familieplanlegging og reproduktiv helse som en del av sitt arbeid med Bill & Melinda Gates Foundation. Noen konspirasjonsteorier antyder at hans innsats er en del av en bredere agenda for å redusere den globale befolkningen (depopulasjon), noe som feiltolker hans fokus på helse og utdanning.

    3. COVID-19 opprinnelsen:

    Gates har vært involvert i teorier som tyder på at han hadde forhåndskunnskap om pandemien eller på en eller annen måte var involvert i å utløse pandemien. Disse teoriene mangler troverdige bevis og er ofte basert på feiltolkninger av hans offentlige uttalelser.

    4. Global kontroll:

    Noen fortellinger antyder at Gates prøver å etablere en ny verdensorden gjennom globale helsetiltak. Denne teorien gjenspeiler en bredere frykt for globalisering og innflytelsen fra velstående eliter.


    KONKLUSJON:

    Bill Gates er en sentral skikkelse innen teknologi og filantropi, kjent for sin rolle i å revolusjonere personlig databehandling og hans pågående engasjement for global helse og utdanning. Selv om han har hatt en bemerkelsesverdig innvirkning på samfunnet, er han fortsatt en polariserende figur på grunn av konspirasjonsteoriene som tilskriver ham aktiviteter han ikke driver med.


    Bilde 1 og 2 er bilder som er delt på Facebook av personer som er tilhenger av konspirasjonsteorier uten noen form for faktasjekk. 

    Bilde 3 er informasjon om en side som er oppretttet for å fortelle om hvilke arbeid som gjøres for global helse mm.

    Bilde 4 illustrerer konspiratorisk teori om at Gates bidrar til vaksiner som inneholder mer enn den skal. At det skal være en microchip som kan brukes til kontroll og skading av mennesker.


    Bilde 5 er hentet fra avisinnlegg som viser at B. Gates går ut offentlig mot Elon Musk som er verdens rikeste mann og som via DOGE mm. har hindret at de fattigste får det de trenger, bl.a gjennom å stenge ned USAID (hjelpeprogram i bl.a. u-land)

    GEORGE SOROS


    George Soros er en ungarsk-amerikansk investor, filantrop og politisk aktivist, mest kjent for sitt arbeid innen finans og sine betydelige bidrag til ulike politiske saker.


    George Soros ble født i Budapest, Ungarn, i 1930 og vokste opp i en tid preget av store politiske omveltninger. Han opplevde både nazistenes okkupasjon under andre verdenskrig og det påfølgende kommunistregimet. Dette var erfaringer som senere formet hans syn på frihet, rettferdighet og åpne samfunn.

    Etter krigen forlot Soros Ungarn og slo seg ned i London, hvor han studerte ved London School of Economics. Under veiledning av den innflytelsesrike filosofen Karl Popper, ble han introdusert for ideene om åpne samfunn og kritisk tenkning, to prinsipper som skulle bli ledende i hans senere arbeid.


    I 1950-årene flyttet Soros til USA, hvor han gjorde en bemerkelsesverdig karriere innen finans. Han etablerte et hedgefond som etter hvert ble kjent som Quantum Fund. Soros ble verdensberømt i 1992 da han «knakk Bank of England» ved å spekulere mot det britiske pundet, noe som ga ham enorme gevinster under den britiske valutakrisen.


    Filantropi og Open Society Foundations : Inspirert av egne erfaringer med totalitære regimer, grunnla Soros Open Society Foundations (OSF) i 1984.


    OPEN SOCIETY FOUNDATION:

    Støtte til demokrati, menneskerettigheter og sosial rettferdighet globalt.


    Open Society Foundations (OSF) er en nettverk av stiftelser grunnlagt av George Soros, en ungarsk-amerikansk investor og filantrop. OSF har som mål å fremme demokrati, menneskerettigheter og sosial rettferdighet over hele verden. Organisasjonen støtter en rekke initiativer og prosjekter som fokuserer på utdanning, ytringsfrihet, helse, rettferdighet, og utvikling av sivilsamfunn.


    Historie og grunnleggelse:

    OSF ble grunnlagt i 1984 av George Soros, og har siden vokst til å bli en av verdens største private filantropiske organisasjoner med aktiviteter i over 120 land. Soros ble inspirert av sine egne erfaringer med å leve under totalitære regimer i Ungarn og ønsket å støtte åpne samfunn som var basert på respekt for menneskerettigheter, demokrati og lovens rettferdighet.


    Formål og målsettinger

    OSFs hovedformål er å bygge og støtte åpne samfunn over hele verden der myndigheter er ansvarlige overfor innbyggerne og respekterer deres rettigheter. OSF arbeider for å styrke sivilsamfunn, beskytte menneskerettigheter og forbedre levekårene for marginaliserte grupper.


    Helse og medisin

    OSF engasjerer seg i helseprosjekter som fokuserer på å forbedre tilgang til medisinsk behandling for utsatte grupper. Dette inkluderer støtte til kampen mot HIV/AIDS, tuberkulose, og andre smittsomme sykdommer. OSF arbeider også for å forbedre psykisk helse og støtte til personer med funksjonshemminger.


    Rettferdighet og rettsvesen

    En annen sentral pilar for OSF er arbeidet med rettferdighet og rettsvesen. Organisasjonen støtter prosjekter som arbeider for å reformere rettssystemer, bekjempe korrupsjon og sikre at alle mennesker har tilgang til rettferdig behandling under loven. OSF finansierer juridisk bistand og rettshjelp til de som ikke har råd til det, samt initiativer som fremmer rettferdighet for minoritetsgrupper.


    Sivilsamfunn og sosial rettferdighet

    OSF støtter utviklingen av sterke sivilsamfunn som kan holde myndigheter ansvarlige og fremme sosial rettferdighet. Dette innebærer støtte til organisasjoner og aktivister som arbeider for menneskerettigheter, miljøvern, likestilling og bekjempelse av fattigdom. OSF har vært involvert i prosjekter som fremmer demokratisk deltakelse og styrker politiske rettigheter.


    Kontroverser og kritikk

    Selv om OSF har fått mye ros for sitt arbeid, har organisasjonen også vært gjenstand for kritikk. Noen av de mest vanlige anklagene inkluderer påstander om at OSF blander seg inn i nasjonale anliggender og fremmer en globalistisk agenda. Kritikere hevder også at OSF finansierer protester og politiske bevegelser som kan destabilisere regjeringer.


    Fremtidige prosjekter og initiativer

    OSF fortsetter å utvide sitt arbeid og tilpasse seg nye globale utfordringer. Organisasjonen har nylig fokusert mer på klimaforandringer, digitale rettigheter og migrasjon. OSF søker å finne innovative løsninger på verdens komplekse problemer og fortsetter å støtte prosjekter som fremmer åpne og inkluderende samfunn.


    Open Society Foundations er en betydelig kraft for positiv forandring globalt, og dens innsats for å fremme demokrati, menneskerettigheter og sosial rettferdighet har hatt stor innvirkning på mange samfunn. Gjennom sitt arbeid håper OSF å skape en verden hvor alle mennesker har frihet til å leve verdige og meningsfulle liv.


    KONSPIRASJONTEORIER

    George Soros og hans stiftelser har vært sentrale figurer i flere konspirasjonsteorier som antyder at Soros manipulerer globale begivenheter for egen vinning eller for å fremme en spesifikk politisk agenda. Mange av disse teoriene mangler troverdige bevis og er ofte basert på spekulasjoner og antisemittiske trope*.


    *Ordet trope brukes først og fremst om et gjentakende motiv, tema eller bilde som går igjen i litteratur, film, kunst, media og kultur. En trope er altså et mønster eller en klisjé som folk ofte kjenner igjen, og som gjerne brukes for å formidle bestemte ideer eller følelser. Ordet brukes ofte for å peke på velkjente eller forutsigbare elementer i historier, diskusjoner eller populærkultur.

    I konteksten av konspirasjonsteorier om George Soros, refererer antisemittiske troper til skadelige og stereotype fremstillinger av jøder som manipulerende eller kontrollerende. 


    George Soros har vært gjenstand for en rekke konspirasjonsteorier, spesielt blant visse politiske grupper og nettsamfunn. Disse teoriene fremstiller ham ofte som en skyggefigur som manipulerer globale hendelser til egen fordel eller for å fremme en spesifikk politisk agenda. Her er noen vanlige temaer knyttet til disse teoriene;


    1. Støtte til sivilsamfunn og demokrati

    Soros og OSF har jobbet aktivt med å støtte utviklingen av sterke sivilsamfunn verden over, med mål om å holde myndigheter ansvarlige og fremme sosial rettferdighet. Dette har blant annet inkludert støtte til menneskerettighetsorganisasjoner, miljøvernere, likestillingsprosjekter og tiltak for å bekjempe fattigdom. Særlig har OSF vært engasjert i prosjekter som styrker demokratisk deltakelse og politiske rettigheter. Denne typen engasjement blir av enkelte oppfattet som innblanding i nasjonale anliggender, og anklager om å fremme en globalistisk agenda har vært utbredt.

    Noen konspirasjonsteoretikere hevder at Soros er en del av en større globalistisk agenda for å undergrave nasjonal suverenitet og fremme en verdensregjering. Denne fortellingen knytter ham ofte til ulike internasjonale organisasjoner og bevegelser som tar til orde for globalisering.

    2. Finansiering av politiske bevegelser og protester

    En del kritikere hevder at OSF og Soros finansierer protester og politiske bevegelser som potensielt kan destabilisere regjeringer. Hans økonomiske støtte til visse kandidater og saker, spesielt i USA, har gitt næring til påstander om at han prøver å påvirke eller endre det politiske landskapet i retning av liberal politikk. Dette har gjort ham til gjenstand for beskyldninger om valginnblanding og skjult påvirkning.


    3. Engasjement i globale kriser

    Noen konspirasjonsteorier har også oppstått fordi Soros trekkes inn i globale hendelser og kriser. Det hevdes blant annet at han utnytter økonomiske nedgangstider eller sosial uro for egen vinning eller for å fremme progressive samfunnsendringer. Disse beskyldningene er ofte basert på spekulasjoner uten troverdige bevis.


    4. Arbeid for åpne samfunn og progressive endringer

    OSF har lenge jobbet for å fremme åpne og inkluderende samfunn, med fokus på demokrati, menneskerettigheter, ytringsfrihet, utdanning og transparens. Dette inkluderer også støtte til omstridte saker som migrasjon, digitale rettigheter og klimaforandringer. Engasjementet i slike spørsmål har gjort at Soros ofte blir assosiert med større globale endringer og samfunnsomveltninger, noe som har ført til mistro og teorier om skjult kontroll eller manipulasjon.


    5. Mål for antisemittiske troper og narrativer

    En betydelig andel av konspirasjonsteoriene om Soros har antisemittiske undertoner. Han fremstilles ofte som en manipulerende skyggefigur som styrer globale hendelser. Slike fremstillinger bygger på gamle stereotype forestillinger om jødiske menneskers makt og innflytelse, og mangler grunnlag i virkeligheten.


    Oppsummering

    Penger gir makt, og den kan brukes og misbrukes for å oppnå noe, men lite sannsynlig verdens-herredømme i det skjulte.

    George Soros sin fremtredende rolle innen filantropi, politikk og støtte til progressive bevegelser har gjort ham til et naturlig mål for konspirasjonsteorier. Hans innsats for å støtte demokrati, menneskerettigheter og åpne samfunn tolkes av noen som skjult kontroll eller innblanding, mens andre fremmer udokumenterte og ofte antisemittiske narrativer. Det finnes lite troverdige bevis for de mest alvorlige anklagene.


    Bilde 1) George Soros som er en svært gammel mann.

    Bilde 2) som viser at George Soros og Open Society Foundation ville gi 130 millioner dollar til Covid 19 tiltak.

    Bilde 3) er fra et Open Society Foundation kontor med en vegg som antyder hva er deres oppgaver er.

    Bilde 4) er logo til Open Society Foundation i Armenia. Organisasjonen arbeider i ca. 130 land (se over hva det gjelder).

    Rothschild familien


    er en fremtredende og historisk betydningsfull familie av bankfolk og finansfolk, opprinnelig av jødisk avstamning. De var spesielt aktive i finansverden på slutten av 18- og 19-tallet. Familien ble grunnlagt av Mayer Amschel Rothschild (1744–1812), som etablerte en bankvirksomhet i Frankfurt, Tyskland. Han hadde fem sønner som utvidet familiens bank-imperium over hele Europa, og etablerte banker i London, Paris, Wien og Napoli.

    Rothschilds var medvirkende til å finansiere ulike regjeringsprosjekter og kriger, inkludert den britiske regjeringen under Napoleonskrigene. Deres rikdom og innflytelse vokste betydelig i løpet av denne perioden, og de ble kjent for sin filantropiske innsats, og støttet ulike formål, inkludert utdanning, kunst og jødiske samfunn.


    Gjennom årene har familien ofte vært gjenstand for konspirasjonsteorier og myter, spesielt angående deres rikdom og innflytelse i global finans og politikk. Rothschilds er fortsatt et betydelig navn innen bank og finans, med forskjellige familiemedlemmer involvert i forskjellige bransjer, inkludert investering, eiendom og filantropi.

    I dag er familien mindre sentralisert enn tidligere, med individuelle medlemmer som forfølger ulike forretningsinteresser. Arven deres fortsetter å være et tema for fascinasjon og spekulasjoner.

    Veldedighet:


    Rothschild-familien har, utover sin rolle i finansverdenen, vært kjent for sitt betydelige filantropiske engasjement gjennom generasjoner. Allerede på 1800-tallet støttet de opp om utdanning, helsetjenester og kunstprosjekter over hele Europa, og etablerte stiftelser og fond for å fremme vitenskapelig forskning, sosiale formål og ulike veldedige initiativer. Spesielt har familien vært involvert i å støtte jødiske samfunn, bygge skoler, sykehus og museer, samt bidra til kulturarv og humanitære prosjekter.


    Denne filantropiske tradisjonen har fortsatt inn i vår tid, med ulike Rothschild-medlemmer engasjert i veldedig arbeid både lokalt og internasjonalt.


    ROTHSCHILD FAMILIENS RIKDOM


    Rothschild-familien er kjent for sin lange historie innen bankvirksomhet og finans, og har vært kraftige aktører i økonomiske saker siden 1700-tallet. Det er imidlertid vanskelig å gi en eksakt vurdering av familiens samlede rikdom, av flere grunner:


    Når det gjelder vurderingen av den private formuen til Rothschild-familien, finnes det ingen offentlig tilgjengelig og pålitelig oversikt som kan gi et entydig svar.

    Familiens formue er fordelt på mange grener, fond og investeringer spredt over hele verden, og de har tradisjonelt vært kjent for sin diskresjon og komplekse selskapsstruktur.

    Noen anslag i media har i perioder overdrevet størrelsen på formuen og koblet dette til myter og konspirasjonsteorier.

    Det som er sikkert, er at Rothschild-familien historisk sett har vært blant de mest innflytelsesrike innen internasjonal finans, men i dag er formuen spredt mellom ulike familiemedlemmer og virksomheter. Dette, kombinert med manglende transparens, gjør det svært utfordrende å fastslå en konkret privat vermødsbasis for hele familien samlet.


    1) Private fomuer:

    Rothschild-familiens eiendeler er spredt over ulike virksomheter, investeringsfond og eiendommer, noe som gjør det utfordrende å tallfeste deres totale formue. Mange av eiendelene er private, og familien har også en tendens til å unngå offentlig eksponering.

    2) Vurderinger:

    Estimater av familien Rothschilds rikdom varierer, med noen kilder som antyder at deres samlede formue kan ligge i billionklassen, men det er ingen offisielle tall.

    3) Verdensøkonomien: Verdensøkonomien er enorm, med BNP (bruttonasjonalprodukt) for hele verden estimert til å være over 90 trillioner USD. Selv med betydelig verdiskaping, vil Rothschild-familiens formue utgjøre en svært liten prosentandel av den totale verdensøkonomien—sannsynligvis mindre enn 1%.

    Oppsummering:
    Rothschild-familien har en omfattende økonomisk innflytelse, men deres nøyaktige rikdom er vanskelig å fastslå og utgjør en ubetydelig del av den globale økonomien. Familiens virke strekker seg over mange generasjoner, og de har vært involvert i mange forskjellige sektorer, inkludert bank, vin, energi, eiendom og mer.


    KONSPIRASJONSTEORIER


    Rothschild-familien har vært i sentrum for en rekke konspirasjonsteorier, hvorav mange overdriver eller forvrenger deres historiske innflytelse og rikdom. Rikdom gir innflytelse som kan bli brukt for å skape mer rikdom. Det er ikke sannsynlig at dette gjøres alltid på en måte som alle vil bifalle. Den som har makt og innflytelse skriver også historien. Her er noen vanlige temaer knyttet til disse konspirasjonsteoriene:

    1. Finansiell kontroll:

    Mange konspirasjonsteorier hevder at Rothschilds kontrollerer en betydelig del av verdens rikdom og finansielle systemer. Dette blir ofte fremstilt som at de manipulerer globale hendelser til sin fordel, inkludert kriger og økonomiske kriser.

    2. New World Order:

    Noen teorier antyder at Rothschilds er nøkkelspillere i en hemmelighetsfull elitegruppe som søker å etablere en «New World Order» – en global autoritær regjering. Dette konseptet knytter seg til bredere konspirasjons fortellinger som involverer forskjellige andre innflytelsesrike familier eller grupper.

    3. Antisemittisme:

    En betydelig mengde Rothschild-relaterte konspirasjonsteorier har antisemittiske røtter, og fremstiller jødiske mennesker som iboende manipulerende eller kontrollerende. Dette har historiske presedenser, ettersom jøder ofte har blitt gjort til syndebukker i perioder med sosial og økonomisk uro. (les min artikkel om Mimesis).

    4. Innflytelse i politikk:

    Familiens historiske forbindelser med ulike regjeringer og ledere har ført til påstander om at de utøver uforholdsmessig innflytelse over politiske beslutninger over hele verden. Dette er ofte basert på deres tidligere finansiering av kriger og regjeringer, spesielt på 19-tallet.

    5. Kulturelle referanser:

    Rothschilds blir ofte referert til i populærkulturen, inkludert litteratur, filmer og musikk, noe som kan forsterke deres tilknytning til konspirasjoner. Denne fremstillingen kan forvrenge publikums forståelse av deres faktiske rolle i historien.

    Mens Rothschild-familien utvilsomt har vært innflytelsesrik innen finans, mangler mange av påstandene i konspirasjonsteorier troverdige bevis og er ofte avhengige av sensasjonalisme.


    Det er vanskelig å finne bilder av Rothschild familien eller slekten og det er stort sett de samme bilder som går igjen.

    Bildene er knyttet til rikdom og makt Rothschild familien skal ha.

    Bilde 2) har tekst som sier at verden styres av 1% rikeste og at Rothschild familien styrer også denne 1% av verdens rikdom. Det er vanskelig å dokumentere. Konspirasjonsteorier vil ofte fritt kunne oppstå når det er liten innsikt omkring de som har sitter på rikdom og makt. Se over.

    MER KOMMER