ALDRING av HUDEN
Huden er på ca. 2 kvadratmeter i overflate.
Huden regulerer temperaturen i kroppen og den gir beskyttelse mot mikrober, sollys og en del kjemiske påvirkninger, men kan samtidig absorbere lys og ta opp kjemiske stoff og skiller ut væsker og sekreter. Huden er følsom for alle slags påvirkninger pga. rikelig med sanseceller som forsyner huden, spesielt følsom er fingertuppene.
Hudens utseende påvirkes av hva den utsettes for gjennom livet, både fysiske, psykiske ernæringsmessig påvirkninger
Huden består av 3 lag med ulike funksjoner: overhud (epidermis), lærhud (dermis) og underhud (subcutis)
1) Overhuden 0,05 – 0,1 mm tykk. Ved vedvarende mekanisk belastning kan den bli tykkere (treboler i hendene) spesielt i hender og føtter.
Beskytter mot ytre påvirkninger. Modning av hudceller til de støtes av tar ca 4 uker.
Dypere hudceller produserer fett ,keratin og andre proteiner som bidrar til,at øvre del av overhud holdes sammen. Mister huden fett og fuktighet , blir den rynket og klør lett (kan danne grunnlag for eksem). Forskjellige syrer i huden senker pH (surhetsgrad) og binder vann i øvre hudlag.
Det finnes rikelig med mikrober naturlig i hudens øvre lag som beskytter mot mer skadelig mikrober som kan gi sykdom. Denne hudfloraen kan endres ved bruk av hygienetiltak og antibiotika.
Pigmenter i overhuden er årsak til hudfargen. Rødming skyldes gjennomblødning i lærhuden.
Pigmentceller (melanocytter) produserer melanin som beskytter mot solpåvirkning ved at det absorberer sollyset. Aldersflekker skyldes akkumulert påvirkning av sollys og solbrenthet over mange år.
Huden blir tørr om vinteren pga tørr luft og tap av fuktighet.
2) Lærhuden er ca 2 mm tykk og inneholder rikelig med bindevevsfibre (kollagen og elastin) som gir elastisitet.
Ansamling av føflekkceller (melanocytter) danner føflekker og er lokalisert til øvre del av lærhud. Mange av disse er ikke synlig ved fødsel, men kommer til syne pga. pigmentering opp til 30 års alder.
Lærhuden er viktig for temperaturregulering pga. nettverk av små blodkar som utvider seg (i varme) eller trekker seg sammen (i kulde) avhengig av hvilket behov kroppen har for å holde på varmen. Sirkulasjons-systemet forsyner huden med næring og surstoff.
Elastisiteten som skyldes elastiske fibre avtar med alderen pga. tap av fibre. Dette fremskyndes hvis en utsetter seg for sol og solarium, lite søvn og dårlig ernæring og spesielt pga. røyking. Huden blir læraktig med rynker, dype furer og porer, synlige blodkar (spesielt i ansiktet), stiv og tykk, men slapp hud.
Svettekjertler finnes i lærhuden.
Talgkjertler i lærhuden sammen med fettet produsert i overhuden bevarer fuktigheten i huden.
Små sanseceller i huden og ett nettverk av nervefibre registrerer berøring, trykk, temperatur, vibrasjoner og smerteinntrykk.
3) Underhuden inneholder underhudsfettet som gir kroppen dens former og kurver. Underhudsfettet virker også som isolasjon.
Uten underhudsfettet veier huden ca.3 kg, men med underhudsfettet ca. 20 kg.
Underhudsfettet består av fettlapper som deles opp av bindevevsfibre. Bindevevsfibre loddrett mot huden trekker huden ned i punkter (som en stoppet madrass). Fettet presses opp mellom disse bindevevsfibre. Dette kan danne grunnlaget for cellulitt. Østrogen hos kvinner stimulerer vekst av disse fibre. Hos menn er bindevevsarkitekturen mer på kryss og tvers slik at cellulitt ikke er ett problem hos menn.
ALDRING AV HUDEN.
Aldersforandringer kan hos noen bli synlig fra 30 til 45 års alder
Genetiske forhold spiller inn, både mtp. selve aldringsforandringene, men også hvor lett huden påvirkes av ulike faktorer som sollys mm.
Graden av eksponering for UV-lys (sol og solarium), røyking, kosthold og livsstil med for lite søvn mm. virker inn på hastighet av aldersforandringer i huden.
Hormonproduksjon avtar med alder bl.a. østrogen som bidrar til kollageninnholdet i kvinnelig hud. Redusert testosteronnivå hos menn bidrar til endring i fettfordeling på kroppen med bl.a. tegn økt fett ved brystene og stor mage (magefett som ikke er i underhud).
Aldersforandringene skjer for det meste i lærhuden.
Det er 2 typer proteinfibre i lærhuden som produseres av fibroblaster (bindevevsproduserende celler);
1) Kollagene fibre som gir fasthet og stabilitet i huden. Fibroblastene som produserer kollagen fibre, men produksjonen avtar med alderen og ved skadelig påvirkning.
2) Elastiske fibre som gjør huden strekkbar. Elastiske fibre blir bare dannet i 1. leveår , men antas å ha en halveringstid (tiden det tar for at halvparten er nedbrutt) på 70 år. Nye elastiske fibre blir ikke dannet.
Det dannes rynker og porer i huden.
Blodkarene i lærhuden avtar med alderen og ved skade og gir dårligere ernæringsforhold i huden. Samtidig vil tap av elastiske fibre i karveggen føre til at de trekker seg dårligere sammen og kan bli synlig, spesielt i ansiktet.
Fettpolstringen i underhud holder huden glatt, men tap av bindevev fører til at fettvevet siger og huden blir «slapp». Årsaken er aldersforandringer med hormonendringer (redusert hormonproduksjon) og skadelig påvirkning av ulike faktorer som UV-lys , røyking, dårlig ernæring og dårlig sovevaner (eks. poser under øynene)
Skadelig påvirkning på hudens bestanddeler kommer av såkalt oksidasjon med dannelse av frie radikaler som ødelegger bestanddelene i vevet inkludert arvestoffet. Disse reaksjoner hemmes av såkalte antioksidanter som huden selv produserer (f.eks melatonin) eller blir tilført (vitamin C mm.). UV -stråling og røyking bryter ned kollagenet (bindevevet) og hemmer reparasjonsprosesser. Huden mister sin fasthet og blir slapp med rynker.
Hudfuktighet reduseres pga redusert produksjon av talgkjertler og det fører til mindre fett i huden. Fuktighetsfaktorer som hyaluronsyre som binder vann reduseres.
UV-skade av hud (sol og solarium) fører til brunlige aldersflekker på sterkt eksponerte steder (spesielt ansikt og håndrygg). I andre områder tapes pigment fullstendig med ofte små hvite flekker mellom pigmenterte områder. Dette ser en ofte i nakken og på ryggen på tidligere ivrige soltilbedere og tidligere sjømenn i utenriksfart.
Hos mange som har eksponert seg mye for sol og solarium oppstår hudkreft. Det er 2 typer av disse;
1) basalcellekreft (basaliom); disse vokser bare lokalt og sprer seg sjeldent. Hudforandringene kan arte seg som en vedvarende liten «eksemflekk» eller ett sår som ikke vil gro. Disse dannes ved mye soleksponering og kan forekomme hos noen som har vært svært aktiv med soling og solarium ned i 30 års alder.
2) plateepitelkreft som er langt sjeldnere og kan gi spredning og er langt mer alvorlig å få. Disse kan forekomme også på slimhinner. Virus kan være årsak til disse (typer av det såkalte HPV)
Føflekk-kreft (melanom) er kreft i føflekker og skyldes tidligere solskader og forbrenninger.
KONKLUSJON ALDERSFORANDRINGER
Redusert stramhet og elastisitet i huden med rynker og store porer.
Tap av volum i huden ved endring av fettputene i underhuden, spesielt hos kvinner.
Huden blir tynn og skjør og holder dårlig på fuktighet (delvis genetisk betinget)
Hudforandringer i form av pigmentflekker som skyldes UV-lys påvirkning
TILTAK følger av årsak;
Solbeskyttelse både mot UV-B og UV-A stråling. Unngå solarium som gir skadelig UV-A stråling. Med god beskyttelse kan enkelte hudforandringer repareres.
Røyking er meget skadelig for huden. Hemmer til og med sårtilheling.
Godt med søvn
Kosthold:
Vitamin C er en viktig antioksidant som en kan forsøke å få i seg av i vanlig kosthold. Antioksidanter beskytter mot UV-strålingens skade på vevet. Samt er vitamin C viktig for oppbygging av kollagen bindevev.
Et studie fra USA har vist at mindre inntak av karbohydrater og fett kan sannsynlig redusere hudens aldringstegn.
Linolsyre er omega-6 fettsyre (kalles essensiell da kroppen selv ikke kan produsere denne). Lavt inntak kan bidra til tynn og skjør hud med tørrhet.
Protein er viktig bestanddel av bindevev og andre strukturer i huden og lavt inntak fører til redusert elastisitet i huden med økte rynker. Proteiner er byggematerialet i kollagenet
Vitamin A er viktig for å unngå rynker (dette brukes gjerne i behandling av akner og rynker i huden). Det er også en antioksidant.
Mer informasjon vil komme om kosthold og beskyttelse og eventuelt behandling, men forebyggelse er det beste.
Kilder oppgis ved henvendelse, men mye er basert på akkumulert kunnskap gjennom mange år.