VANER og UVANER

VANESIRKELEN

VANE – UVANE

VANE definisjon modifisert fra Wickipedia; «En vane eller uvane er en automatisk oppførselrutine som gjentas, uten at man tenker over det. Vanene er lærte og ikke instiktsmessige handlingsmønstre som kommer automatisk uten at personen er bevisst, oppmerksom eller klar over sin oppførsel. Når personen blir gjort oppmerksom på oppførselen kan de ofte greie å kontrollere den.». Vaner må skilles fra avhengighet.

Vane er en atferd eller handlemåte innarbeidet ved stadig gjentakelse som mennesker følger mer eller mindre bevisst.

Det finnes uttalelser eller ordspråk som; «gammel vane er vanskelig å endre» og «å være slave av sine vaner» og «sin vante tro».

Franklin P Jones (er kjent for sine sitater i mange sammenhenger); Sakte dør den som blir slave av sine vaner, den som hver dag vandrer i samme spor.

Jon Bing (forfatter); «vanen er kjærlighetens dødsfiende»

Edmund Bruke (britisk statsmann og filosof); «Det er rart med vaner. En vet aldri selv at en har dem»

Mark Twain (forfatter); «Jeg begynte som en lidenskap og endte som en vane, slik alle ektemenn gjør».

Oscar Wilde (forfatter): «De lidelser vi er vant til, forstyrrer oss ikke».

Dette er ulike syn på vaner. Mange vaner kan være «uvaner», men ofte er vaner meget nyttig da du kan gjøre aktiviteter «automatisk», mens vi kan konsentrerer oss om andre ting og gjøremål. I krevende oppgaver som må repeteres kan vaner være godt å ha. Lærer du en ny større oppgave eller funksjon, kan det være viktig at noe av oppgaven består av innlærte vaner slik at fokus kan holdes på det som virkelig krever konsentrasjon som f. eks å kjøre bil. Ofte kan du sitte og kjøre til ett sted, som f.eks arbeid og du behøver ikke tenke på veien og alle de oppgaver du må gjøre underveis. Det går automatisk. Hjernen vil bare bevisst komme inn og styre hvis det oppstår noe uventet. I ett dataspill vil innarbeidede vaner gjøre at du blir bedre til å spille og kan ha fokus på nye oppgaver.

I utgangspunktet velger vi å gjøre en aktivitet på en bestemt måte. Senere repeterer vi aktiviteten og etter hvert blir det en vane som blir automatisk. «Det er nå bare slik det er»

Det antas at gjennomsnittlig 40% av all atferd vi utfører er rene vaner.

Hippocampus er nødvendig for hukommelse og i oppstart av en vane. Basalgangliene på undersiden av hjernen er viktig for å regulere aktivitet og for styre vaner. Vanene vil da ikke være avhengig av hukommelsessenteret (hippocampus) i hjernen. Uten basalgangliene forsvinner mange vaner og en vil ha vansker med å velge aktiviteter i gitte situasjoner. Initialt ved innlæring av vane er det mye hjerneaktivitet og aktiviteten er ofte bevisst. Når vanen er mer automatisert avtar hjerneaktiviteten og hjernen kan bruke energien på å lære nye aktiviteter. Hjernen behøver ikke lengre beslutning om å velge vanen når den er godt etablert. Vanen blir lagret strukturelt i hjernen.

Lege og psykolog William James sa «hele livet vårt, i den grad det har en avgrenset form, er ikke annet enn en mengde vaner.

Vaner kan endres hvis vi er klar over at det er vane og har forståelse for hvordan den fungerer. Å forandre en vane er ofte ikke lett hvis den er godt innarbeidet. Noen ganger kan det være lett, men ofte er det vanskelig.

Vanene kan sees på som en 3 trinns prosess;

1) SIGNAL er den utløsende faktor som får hjernen til å starte opp med aktiviteten og senere sette i gang automatisk

2) AKTIVITET (HANDLINGSMØNSTER) som kan være fysisk, psykisk eller emosjonelt.

3) BELØNNINGEN som gjør at en vane kan etableres og at det er den aktiviteten som velges som fører til belønning.

Over tid vil hele sirkelen bli mer automatisk og handlingen skjer uten videre bevissthet på hva som foregår. Signal og belønning blir knyttet tettere og tettere slik at følelser av forventninger eller lengsel knyttes til handlingsmønsteret. Det blir bare du må gjøre og det er nærmest automatisk. Er belønningen ikke helt sunn, vil det nok merkes ett visst ubehag (skulle ikke ha kjøpt og spist den sjokoladen). Det går imidlertid fort over da det føltes som kroppen trengte den sjokoladen. Neste gang signalet kommer gjør du det om igjen og tenker kanskje ikke over det før det er gjort - igjen. Vanene kan bli så sterke at de ignorerer mer sunne valg.

Ofte kan en vane begynne med at vi unner oss noe godt som en belønning ved en anledning. Det kan være små gleder som nå skal feires eller en fin ting en synes en fortjener. Det smaker godt eller det gir en lykkefølelse. Så skjer det ting i livet som gjør at vi virkelig fortjener en oppmuntring igjen. Stadig er det mindre som skal til for at behovet for oppmuntring oppstår og oftere velger vi å belønne oss selv. Etter hvert tenker en ikke over det, det er bare noe en virkelig må ha eller føler trang til. Ikke bare blir behovet hyppigere, men belønningen må bli sterkere for å føles som en belønning. Dette kalles den hedonistiske tredemølle. Det er uttrykk for at vanene helt tar av og blir vanskelig å stoppe.

Når vanen er etablert slutter hjernen å foreta andre valg eller beslutninger. Vanen «kjører sitt eget løp» og flytter oppmerksomhet over på andre aktiviteter.

Innen reklamebransjen studeres det mye på hvordan en skal påvirke forbrukerne og skape nye behov og vaner. Behovet vil være det som får signaler og belønning til å fungere. Behovet er drivkraften for vanesirkelen. Grunnleggende regler innen forbrukerpåvirkning er 1) å finne ett enkelt og åpenbart signal og 2) definere belønningen. 3) Signalet utløser forventning om belønning eller et behov for belønning.

Å skape et behov er en svært viktig del av formelen for å etablere nye vaner. Noen ganger er behovet reelt, men svært ofte skapes behovet av reklamebransjen eller produsentene av et produkt. F.eks behovet for å ta collagen (dette har ikke noe dokumentert effekt) for leddslitasje. Signalet er at en kjenner noe i leddet eller frykter at en skal få leddplager. Aktiviteten er å ta preparatet. Belønningen er i at en føler nå gjør en noe for å hindre slitasje

HVORDAN ENDRE UHELDIGE VANER eller UVANER

Vaner forsvinner ikke av seg selv. De påvirker aktivitetene våre gjennom dagen ofte uten at vi er helt tenker over det, men kan med oppmerksomhet rettet mot den ignoreres, endres eller erstattes. Ved å bli bevisst på signalene og belønningen kan en endre atferden eller handlingsmønsteret.

I boken «Vanens makt» nevnes den GYLNE REGEL for å endre vaner.; «Hvis man bruker samme signal og tilbyr samme belønning, kan man bytte ut aktiviteten og endre vanen. Nærmest en hvilken som helst atferd kan endres hvis signalet og belønningen blir den samme». Dette prinsippet skal være brukt for behandling av alkoholisme, fedme, tvangslidelser og annen destruktiv og /eller uheldig atferd. Kort sagt; behold signalet, tilby samme belønning, sett inn en ny aktivitet.

Det vil ofte være ett vanskelig skille mellom vaner og avhengighet. Rusmiddelavhengighet og nikotinavhengighet etableres ved vaneatferd, men det foreligger i tillegg en fysiologisk abstinensproblematikk som gjør avhengighet vanskeligere å avvenne før de verste abstinensproblemer er overstått (det avhengighetsskapende kjemiske stoffet er ute av kroppen).

De fleste har hatt uheldige vaner så lenge at de tenker ikke over hva som har forårsaket dem.

Vaneendringstrening; Når du er bevisst hvordan en vane fungerer og forstår eller gjenkjenner signalene og belønningen kan en starte med å endre vanen.

Endring er i mange tilfeller ikke lett å gjennomføre. Det er inngrodde mønstre som vil kreve mye av deg å endre. Du må ville å gjøre en endring og bruke tid på det.

Noen ganger ser en at uheldige vaner opphører spontant. Noen personer legger plutselig om hele sin livsstil. Det kan ofte være etter livskriser eller andre spesielle hendelser i livet. Noen ganger har en sett at andre har klart å forandre sine vaner radikalt. Noen ganger skjer det da en tenker at hvis den personen har klart det, kan også jeg klare det. Noen ganger går hvis en klarer å holde så lenge at det blir en etablert vane. Endringen begynner ofte på en enkelt vane og deretter følger det at opphør av andre vaner er naturlig. Dette er dessverre ikke noe regel, men desto mer imponerende er det å se at det skjer.

Kritiske hendelser i livet kan også føre til at en faller tilbake til uheldige vaner. F.eks skjer dette ofte når det gjelder røyking. Når en tidligere sterk vane startes opp igjen, tar det ikke lang tid før en er inne vanen nærmest helt automatisk.

Når du har klargjort hva som er signalet og belønningen, er starten på å kunne endre vanen.  Ofte svikter en i troen og evnen en har til å klare dette. Dette gjør at det er en fordel at en ikke er alene om å forsøke å endre en vanskelig og inngrodd uheldig vane. Det er viktig å finne en alternativ vane.

Fremgangsmåten for å endre en plan i følge «Vanens makt» er å;

1)      Identifisere aktivitet som du ønsker å endre på.

2)      Eksperimentere med belønninger, dvs prøve ut ulike belønningsmåter

3)      Finne signalet (det som utløser eller setter i gang vaneatferden); For å finne signalet skal en prøve å registrere 5 kategorier av vanesignaler å se hvilke som går igjen og kan være signalet en egentlig leter etter; Sted, tid, følelsesmessig stemning, andre mennesker involvert, umiddelbar foregående handling. Det krever en del å gjennomføre dette, men igjen må en ha vilje til å ønske å fjerne en uvane.

4)      Ha en plan for hvordan du skal skifte atferd når signalet kommer og hva som skal være belønning. Ofte må en prøve ut ulike fremgangsmåter. Det kan ta tid før den nye vanen er like etablert som den gamle uheldige.

Dette kan synes som en enkel fremgangsmåte, men vanen eller uvanen godt innarbeidet og er ikke sikker på hav som setter den i gang, vil det være vanskelig å endre. Du må ville ønske forandring ellers går det med det å endre vanen som det ofte skjer med nyttårsforsett. Det er bare en tanke og viljen og handlingen mangler

Kilder; Hovedkilde er Vanens Makt av Charles Duhigg

Del denne siden