DEMENS og FOREBYGGELSE

Illustrasjon av frisk hjerne og hjerne med hgjernesvinn (demens)

INTRODUKSJON;

Det er mye som kan gjøres for å forebygge hukommelsessvikt og demens. Årsaken er multifaktoriell (mange årsaker) og det finnes ingen raske enkle løsninger.

Det lanseres stadig produkter som lover å forebygge hukommelsessvikt og utvikling av demens. Siste tiden har L-Serin og kolin (cholin), samt naturpreparat fra visse planter vært lansert. Et enkelt produkt, ofte tilsatt noen vitaminer og urter skal være løsningen for å unngå demens. Så enkelt er det ikke, dessverre. Stort inntak av et tilskudd vil ikke alene være noe løsning. Sannsynlig er det bortkastet penger. Noe av "naturpreparatene" er tilsatt tillegg av stimulerende stoffer som kan gi en oppkvikkende følelse. Dermed kan du få inntrykk av at du føler deg bedre og har en bedre hukommelse.

I noen av reklamene spilles det på frykten for å bli "glemsk". Det er ikke tvil om at det noe vi alle er redde for. Eksemplene som brukes er ofte slike hendelser som er svært vanlig for mange uten at hukommelsessvikt foreligger. Det kan være det at du glemmer hvor du har lagt en ting. Du kan forbigående ha vansker med å huske et navn. Du glemmer av og til en avtale. Slikt er ikke uvanlig selv uten en truende hukommelsessvikt. La deg ikke skremme til å å kjøpe et produkt som ikke har den virkningen det reklameres for.

DEFINISJON:

Demens er kronisk reduksjon i kognitiv funksjons-nivå (evne til å huske, forstå og å resonnere). Tilstanden går ut over evnene til å fungere i det daglig. Det er en varig ervervet svikt pga. forandringer i hjernen (hjerneorganisk dysfunksjon). Det er flere årsaker til demens.

Det vil ofte kunne være en gradvis utvikling til fullstendig hjelpeløshet. Ofte over flere år (Alzheimers demens)

En demenssykdom kan ramme ulike deler av hjernen med ulike former for svikt som f.eks. svikt i oppmerksomhet, lagre ny kunnskap og språk, utføre oppgaver (spesielt nye endringer i oppgaver) og ferdigheter og det å kunne orientere seg i omgivelsene. Angst og depresjon kan oppstå. Mistenksomhet og vrangforestillinger (beskylder andre for å stjele når en ikke finner gjenstander som de selv har rotet vekk). Tvangsmessig atferd og problemer med å utføre praktiske oppgaver. Personlighetsforandringer kan oppstå med sinne, manglende sosial forståelse og dømmekraft.

Senil demens bruker gjerne om demens som oppstår i høy alder. Senil betyr gammel.

Presenil demens betegner varig kognitiv svikt som oppstår før 65 år.

ÅRSAK: 

Det er antatt at det er mellom 80.000 til 100.000 mennesker med demens i Norge idag. Vanligste årsak til demens er Alzheimers sykdom som antas å utgjøre ca 60 % av alle demenstilfeller.

20% skyldes såkalt vaskulær (vaskulær betyr blodkar) demens, dvs demens pga slag og "drypp".

Mer sjelden er er frontallapps(frontotemporal)demens som ofte gir mer personlighetsforandringer.

Demens kan forekomme ved andre sykdommer som Parkinson sykdom.

Hentet fra internett (FHI).Viser faktorer som kan påvirke demensutvikling

ÅRSAKSFAKTORER og BEHANDLINGSTILTAK:

Det er spesielt Alzheimers sykdom og til dels vaskulær demens behandlingstiltak kan rette seg mot.

ARV og GENETIKK:

Studier (tvillingstudier) har vist at genetikk er viktig for utvikling av Alzheimers sykdom. Arv er knyttet til genet som koder for et protein som kalles apolipoprotein (ApoE4). Hvis dette genet arves fra en av foreldrene øker risiko for Alzheimers sykdom 3 ganger og ved arv fra begge foreldre med 11 ganger i forhold til det å ikke ha genet. Det finnes også andre gener som kan i noe mindre grad bidra til risiko for å utvikle demens.

LIVSSTIL og ERNÆRING

Det er en del usikkerhet omkring årsaks - og beskyttelsesfaktorer for demens- sykdom. Forskning er basert på såkalt epidemiologiske studier (studier av befolkningsgrupper).

Det har vært internasjonale grupper av fagfolk (Livingstone 2017) som har forsøkt å finne ut hvilke faktorer som kan bidra til å redusere risikoen for demens (reduksjon i opptil ⅓ av tilfellene av demens av både Alzheimers sykdom og vaskulær demens); økt utdannelsesnivå, forebygge hørseltap, forebygge høyt blodtrykk, forebygge fedme, unngå diabetes, unngå røyking, forebygge depresjon og sosial isolasjon og sist , men ikke minst forebygge fysisk inaktivitet.

For å gjøre dette enkelt er det viktigste å være fysisk aktiv, sammen med et godt balansert kosthold (Såkalt middelhavsdiett) som vil virke forebyggende på høyt blodtrykk, diabetes og forhindre fedme.

Fysisk aktivitetet viser seg å ha en direkte effekt på hjernen med dannelse av nye hjerneceller i visse deler av hjernen viktig for kognitive funksjoner.

Trening av kognitive funksjoner direkte ved hjernetrening med intellektuell aktivitet (ulike spill og generell kunnskap ) er viktig, sammen med å være sosialt aktiv.

Søvn er viktig for hjernefunksjonen bl.a. for minnelagring.

SPIS DEG FRA DEMENS ? 

Eksempler på produkter som loves å ha god effekt. Men det er for godt til å være sant.

BACOPA MONNIERI 

er en urte fra Asia (India) som angivelig virker oppkvikkende og øker oppmerksomhet. Brukt i hundrevis av år i en retning innen indisk tradisjonell medisin. Innen denne tradisjonen har en et helhetlig syn på forebygging og fremming av helse, ikke bare med bruk av enkelte urter. Urten Bacopa Monnieri inneholder bacosider (bacopa glucosider) som er stoffer kjemisk likt med stoffer i ginseng. Disse har som kjent en oppkvikkende effekt. Det beskrives at disse stoffer "støtter aktiviteten til vitale neurotransmittere (kjemisk stoffer som bidrar til overføring av impulser mellom nerveceller) som er involvert i informasjonsbehandling og hukommelse". Sagt på en enklere måte er det sannsynlig et stimulerende stoff for hjernen. Når du er oppkvikket vil ofte oppmerksomheten være bedre og dermed kan du der å da "huske" bedre. Derfra å si at det forebygger hukommelsessvikt er svært tvilsomt.

L-SERIN

Serin er en av 20 aminosyrer som er enhetene som bygger opp proteiner (eggehvitestoff). Noen av disse aminosyrene kan kroppen ikke lage selv (essensielle aminosyrer) og disse tilføres med kosten. Serin kan kroppen produsere selv bl.a. som et mellomprodukt ved nedbrytning av glukose (druesukker) eller fra aminosyren glysin.

Serin er viktig for visse enzymer og serin inngår i fosfolipider som igjen er viktige komponenter i cellemembranen og i såkalte myelinkjeder (viktig for rask nerveledning).

Kosthold rikt på serin er proteinholdig kost som eggehvite, soyaprodukter (inkl. tofu), kjøtt og fisk mm. Det er vanskelig å få mangel på serin med et allsidig og balansert kosthold. Det er altså ikke behov for tilskudd av dette. Ekstra mengde serin gir ikke bedre hukommelse og konsentrasjonsevne.

L-SERIN HUKOMMELSE blir reklamert med er et norsk suksessprodukt (markedsføringen har i alle fall vært suksessrik) som skal forbedre hukommelsen og konsentrasjonsevnen.

I tillegg til serin inneholder det også L-carnitin, solbærekstrakt, Brahmi (Bacopa monnieri) ekstrakt, fosfatidylkolin, vitamin E og B-vitaminene niacin (B3), vitamin B12 og B1. Mangeltilstand av en del av disse stoffer vil kunne påvirke hukommelsen, men igjen vil et allsidig kosthold sikre det nødvendige inntak.

Det finnes andre serin produkter, men den forebyggende effekt på hukommelsessvikt er tvilsom og i beste fall bortkastet penger.

CHOLIN (KOLIN) 

CHOLIN (KOLIN) er et såkalt kjemisk vitaminlignende stoff som bl.a. er viktig for fettomsetningen i kroppen. Det inngår i stoffer som bygger opp cellemembranen (fosfoglycider) og i acetylcholin som er et viktig signaloverføringsstoff i hjernen og nervesystemet. Nødvendig for muskelsammentrekning og hukommelse.
Mangel på eller redusert effekt acetylcholin i visse deler av hjernen er knyttet til svikt i hukommelsen.

Cholin er også viktig for produksjon av såkalt lunge surfactant som gir elastisitet til lungene og bedrer surstoff opptak.

Kroppen produserer cholin selv, men det er usikkert om det er tilstrekkelig nok. Cholin kan frigjøres ved nedbrytning av komplekse kjemiske stoffer i kroppen. Østrogenmangel (ved menopause) vil øke behov for cholin.

Cholin finnes i kostholdet fritt og i form av kjemiske forbindelsder som kalles fosfolipider

Matvarer som inneholder cholin eller cholinholdige stoffer er spesielt eggeplomme (670 milligram/100 gram - middels egg på 50 gram inneholder 17 gram eggeplomme). Cholin finnes i mindre grad i kjøtt (spesielt innmat - lever), kornprodukter, frukt og grønnsaker og fettprodukter (ca 5 mg/100 gram)

Morsmelk er rik på cholin. Morsmelkerstatning og ernæring til barn er tilsatt cholin da en regner barnet ikke selv kan produsere nok av cholin.

Kjøtt inkludert fjærkre, fisk og meieriprodukter med egg, kornprodukter og nøtter er vanlige kilder til cholin. Og det meste av dette inngår i et vanlig kosthold.

Mangeltilstand av cholin er sjelden og det er ikke behov for tilskudd.

Overdrevent inntak av cholin kan gi bivirkninger (over 8 - 20 gram daglig) i form av lavt blodtrykk, diare og kvalme og fiskelignende kroppslukt (pga nedbrytning av cholin i tarmen av bakterier)

OMEGA-3-FETTSYRER;

Omega-3 og omega-6 er såkalte essensielle fettsyrer, som betyr at kroppen må ha tilførsel av disse gjennom kosten. Kroppen kan ikke produsere dem.

Kroppen og hjernen har behov for både omega-3 og omega-6 (balanse i mengden av disse synes viktig). Omega-6 er sjelden noe problem å få i seg nok av gjennom kosten.

Hjernen inneholder mye av omega-3-fettsyrene EPA og DHA, og spesielt DHA er viktig for utviklingen og veksten av hjernen. Det skjer stadig endringer i hjernen og derfor er det behov for at omega-3-fettsyrene blir tilført tilstrekkelig i kosten. Mangeltilstand antas å påvirke den kognitive funksjonen (hukommelsen mm.)

Omega-3-fettsyrer tilføres gjennom kosten ved inntak av fisk, spesielt feit fisk og tran (såkalte marine omega-3-fettsyrer).

Det er beregnet at gjennomsnitlig inntak av marine omega-3-fettsyrer er ca 0,85 gram daglig, men optimal inntak antas å være 1,0 - 1,5 gram daglig. Ikke bare mtp kognitiv funksjon, men mtp hjerte-karsykdom som også kan bidra til demens.

Det er altså behov for tilskudd i form av tran eller omega-3 kapsler

FLAVONOIDER:

Flavonoider er såkalte antioksidanter som har en beskyttende effekt mot uheldige kjemiske prosesser i kroppen som bl.a. fører til aldringsforandringer. Flavonoider er ikke noe vitamin eller mineral , men har samme effekt som vitamin C og E og betakaroten når det gjelder å beskytte cellene i kroppen mot skader.

Flavonoider finnes bl.a. i frukt, bær og grønnsaker. Flavonoidene er ofte mest lokalisert i skallet og ikke i selve fruktkjøttet. Te og vin inneholder også flavonoider. (Såkalt middelshavsdiett vil være rik på flavonoider)

Et studie publisert i The American Journal of Clinical Nutrition i april 2020 konkluderte med at der er implikasjoner for at høyt inntak av flavonoider i kosten over lang tid er forbundet med lavere risiko for Alzheimers sykdom og Alzheimer relaterte sykdommer hos voksne amerikanere (studie på amerikanere).

Flavonoider har god virkning på blodtrykket og betennelser i blodårene (som fører til at karveggen skades og påleiringer og etterhvert tiltetting kan skje). Flavonoider er knyttet til redusert risiko for hjerte-karsykdom og kreft. Hvordan effekten er som forebygger Alzheimers sykdom er ikke klarlagt.

Det er altså viktig å få i seg flavonoider, men stort inntak i form av tilskudd er ikke nødvendig ved godt og allsidig kosthold. Og husk at der er mange andre årsaker til demens enn for lite flavonoider. Du blir ikke friskere om du tar store doser av flavonoider

ANDRE TILSKUDD;

Det vil stadig dukke opp tilskudd som påstås å inneholde viktige ingredienser som kan forebygge hukommelsessvikt og demens. E-vitamin, de forskjellige B-vitaminer inkludert B 12 og folinsyre, sink mm. Ingen vil tvile for behovet for disse, men sannsynlig vil et godt og allsidig kosthold sikre nok av disse stoffer. En enkelt tilskudd vil aldri løse problemet alene.

LIVSSTILSFAKTORER:

1) FYSISK TRENING

Spesielt har kondisjonstrening vist seg nyttig. Også styrketrening er gunstig.

2) KOSTHOLD

er et kapittel for seg selv, men spesielt såkalt Middelhavsdiett med god fordeling mellom karbohydrater (sukkerarter i form av grove kornprodukter, grønnsaker og frukt), protein og fett i form av flerumettet og enumettet fett er viktig.

3) SØVN kan det hos de fleste ikke bli nok av, helst 7-8 timer pr. døgn som minimum.

4) HJERNETRENING med ulike utfordringer for hukommelse og for tankegangen er selvsagt viktig

5) SOSIAL OMGANG har vist seg viktig for helsen, også for kognitive funksjoner. Dessverre er det ikke alltid en kan sikre seg dette, men å være medlem av ulike lag og foreninger kan bidra til å bedre dette. Det er ofte de nære gode vennskap som har vist seg å være viktig for helsen.

KONKLUSJON:

Årsak til hukommelsessvikt og demensutvikling er MULTIFAKTORIELL (mange årsaker spiller sammen)

Endre livsstil og kosthold krever en del av deg, men når vanen er etablert krever det lite.

Å kjøpe et middel som lover mye er svært bekvemt. Sjelden er det behov for tilskudd og store doser av et tilskudd gir ikke ekstra effekt på hukommelsen. Det vil ofte være i abonnement og det er garantert at hukommelsen ikke blir så bra at du husker avbestille det i rett tid, når du likevel merker at du glemmer som før. Slik blir du lurt og får utgifter på noe som neppe holder det det lover.

Kilder; oppgis ved ønske.

Del denne siden