HÅRTAP
Hårtap (alopeci)
Hodehåret består av ca. 100.000 hår. Normalt mister en mellom 50 – 150 hår daglig og det meste vokser ut igjen litt avhengig av alder.
Hårsekken (hårfollikkel) på hodet har 3 forskjellige vekstfaser;
1)Vekstfasen (anagen fase) som varer i 2-6 år. I denne fasen regner en med at 85 – 90% av hårene er.
2)Overgangsfasen (katagen fase) varer i 2-3 uker. 2-3 % av hårene er i denne fasen.
3)Hvilefasen (telogen fase) varer i 3 måneder. Her faller håret av. 10-15% av hårene er i denne fasen. Denne fasen kan noen føle at de «mister store mengder hår».
MANNLIG HÅRTAP (ANDROGEN ALOPECI) er vanligste årsak til hårtap og skyldes arv med bakgrunn testosteron (mannlig kjønnshormon) som gjør at hårsekkene i hodebunn tilbakedannes og vekstfasen for håret blir kortere. Håret blir tynnere og etter hvert stopper veksten opp. Vanligvis begynner dette ved 30 – 50 års alder, men kan være tidligere for noen. Utviklingen går sent med økende hårviker og tynnere hår opp på hodet (issen). Vanligvis kan det bli igjen en krans av hår fra over ørene og baktil nakken. Samtidig vil menn får mer kroppsbehåring (skjegg og på brystkasse)
HÅRTAP HOS KVINNER kan begynne ved overgangsalder, men er mer lokalisert på toppen av hodet i forma av uttynning av håret foran og midt på hodet (issen). Utviklingen går sent.
SYNKRONISERT HÅRTAP (Telogent effluvium). Mer folkelig begrep er «røyting».
Her er hårtapet raskere og årsakene er svært mange.
Det som er spesielt ved mange av disse årsaker er at de kan pågå en stund (2-3 måneder) før hårtapet er merkbart. Når og om årsaken opphører kan det ta opptil 3 - 6 måneder før en merker bedring og opptil 6 – 12 måneder før normal hårmengde er tilbake. Noen sjeldne ganger skjer ikke dette. I noen tilfeller klarer en ikke finne årsaken.
1) STRESS; psykisk og fysisk belastning over tid. På folkemunne heter det at «det gir en grå hår» når en har problemer.
2) SYKDOMMER; alvorlige sykdommer med stor belastning på kroppen. Høyt (hyper-) og lavt (hypo-) stoffskifte (thyreoidisme). OPERASJONER med stor belastning på kroppen. Store blødninger.
3) ETTER FØDSEL kan en del kvinner tape hår, men dette kommer tilbake
4) UNDERERNÆRING med mangel på protein som er byggestein for håret. Jernmangel. Mangel også sink, selen og magnesium kan gi hårtap. Mangel på B-vitaminer vil de fleste frisører gjerne gi beskjed om (Vitamin B 6, B 9 og B 12).
5) HÅRBEHANDLING som farging, bleking og stram hårstyling kan gi hårtap.
6) HUDSYKDOMMER kan i sjeldne tilfeller gi hårtap. Discoid lupus gir ofte enkeltflekker med vedvarende hårtap. Soppsykdom kan gi flekker med hårtap. Andre sykdommer kan gi hårtap, som f.eks lichen planus
7) MEDISINER;
Blant medikamenter som kan gi hårtap, men ofte ganske sjeldent, er antidepressiva (SSRI) inkludert litium, anti-epileptika, spesielt valproat, anti-kaogulasjonsmidler (blodtynnende medikamenter) som warfarin (Marevan) og hepariner (f.eks Klexane),
Hjerte og karmedisiner som ACE-hemmere, betablokkere og statiner (kolestrol-senkende medisiner), imunmodulerende medikamenter brukt ved revmatisk sykdom og MS mm.
Om medikamenter mistenkes som årsak til hårtap må en ikke selv begynne å ta vekk medikamentet fordi medikamentet må ofte tas vekk i 3 måneder for å få vurdert om det er årsak og det tar lengre tid før hårvekst normaliseres. Dette må følges opp av lege.
P-pille kan gi hårtap når behandling avsluttes
Cellegifter (cytostatika) og strålebehandling gir hårtap som kommer raskt innen 1-3 uker etter oppstart og er fullstendig innen 1-2 måneder.
ANABOLE STEROIDER blir ofte ikke brukt ut fra medisinsk grunnlag, men som dopingmiddel for å få rask muskelvekst. Det gir androgent hårtap med tap av hodehår, men økt kroppsbehåring og skjegg
ALOPECIA AREATA er en immunologisk sykdom (det dannes antistoffer mot hårsekkene). Denne tilstanden gir områder som ofte er runde og ovale med fullstendig hårtap og glatt hodebunn. Flekkene kan komme over noen uker. Kan også oppstå i øyenbryn, skjegg og i armhuler og omkring kjønnsorgan. Det kan være flere episoder gjennom livet. Hårsekkene blir sjelden ødelagt og håret kan komme tilbake i de fleste tilfeller etter flere måneder.
Alopecia globalis betyr at alt hår i hodebunn forsvinner. Da er det sjeldnere at håret kommer tilbake.
Noen ganger forsøkes steroidbehandling lokalt mot alopecia areata, men ikke alltid med noe overbevisende effekt.
TRICHOTILLOMANIA er en tilstand hvor personen selv drar ut hår fra hodebunnen. Ofte er det bare tynnere hår og vanligvis lokalisert på en side av hodebunn eller på øyenbryn. Dette er ofte en tvangspreget aktivitet.
BEHANDLING av SYNKRONISERT HÅRTAP
Ved synkronisert hårtap vil behandling være å gjøre noe med årsaken om det er mulig.
BEHANDLING av ANDROGEN ALOPECI;
1) Hårtransplantasjon kan være en mulighet for noen, spesielt med god råd.
2) Medikamenter finnes, men det er ikke noe folkemedisin.
MINOXIDIL (RECREA FORTE 5%) kan brukes både av kvinner og menn. Virker ved å øke blodforsyning til hodebunn. Påføres daglig i hodebunn og 80 % vil få stopp i hårtap etter 2 måneder. Bare 40 % opplever god effekt etter behandling opptil 4 – 12 måneder. Hårtap igjen når behandling stoppes opp. Reseptfritt.
FINASTERID er mest kjent for medisin mot forstørret prostata og det indikasjonen (grunnlaget) for bruken av dette medikamentet. Finasterid hemmer testosterons effekt på hårsekkene (testosteron «hemmer» hårsekkene). Behandlingen kan bare brukes på menn og må startes i tidlig stadie av hårtapet. Behandling kan stoppe hårtap og gi hos noen ny vekst. Dette varer bare så lenge medisinen tas. Bivirkningen av medisinen er redusert seksuallyst, dvs. impotens. Det kan være nedtrykkende for en ung mann å oppleve at håret blir tynnere, men samtidig kan han være klar over at han har godt med testosteron siden han mister hår og avfinne seg med det. Kanskje hadde far det på samme måten
3) Parykk
4) NATURPREPARATER; disse preparater har ofte ikke noe sikker dokumentert virkning og er derfor ofte en unødvendig utgift. Det finnes mange på markedet som lover gode resultater, f.eks;
Provexin er pollenekstrakt
Arcon hårkur består av bukkehornfrø og B -vitaminer