HUKOMMELSE:
Mange er bekymret for sin hukommelse. Vi føler at vi glemmer lett. Noen tror de holder på å bli “glemsk”. Er hodet fullt av bekymringer er det vanskelig å holde konsentrasjonen på noe du skal huske. Prøver vi å gjøre mange ting på en gang er det vanskelig å få med seg alt som skjer. Det er vanlig å huske feil og hukommelsen er upresis. Det beste av alt er at dette er helt normalt og vanligvis ikke tegn på noe er galt med hjernen.
Her kommer en del informasjon om hukommelsen. Det handler ikke bare om hva vi glemmer, men også hvordan informasjonen velges ut og hva vi får med oss. Det virker igjen inn på hva vi kan huske av det vi opplever eller tror vi opplever.
Jeg har tatt med en del eksempler på hvordan hjernen behandler informasjon.
Teksten er lang og hvis du leser alt raskt på en gang, vil du ikke huske mye. Det er selvsagt lettere om du har en del kunnskap fra før om hukommelse. Har prøvd å gjøre teksten enkel og forståelig for alle.
HUKOMMELSE DEFINISJON (Wikipedia); kan defineres som evnen til å innkode, lagre og gjenhente informasjon. Det er vanlig å skille mellom korttidshukommelse og langtidshukommelse.
HVEM ER DU?
Hukommelsen er det som gjør deg til den du er. Minnene gir deg din identitet. Det er spesielt opplevelsene du har lagret og kunnskapen du erverver som gjør deg til den du er.
Hukommelsen gjør at vi kan planlegge det vi skal gjøre. Ved bruk av lagret minner som erfaring kan vi gjøre valg for fremtiden. Vi prøver å forutse hva som kan skje og planlegge deretter. Dette er det som skiller oss fra dyrene, de har ikke evne til å planlegge for fremtiden på en bevisst måte.
Hukommelsen er likevel ikke alltid helt til å stole på. Du kan ikke alltid være sikker på om det du husker er riktig. Spesielt når det bringes frem fra minnene etter en tid eller etter at mange har bidratt til hva de tror egentlig hendte. Det er vanlig å snakke om felles opplevelser og det kan komme stadig ny informasjon inn som kan blandes med den informasjonen du har lagret tidligere. Minnet kan bli endret når noe nytt tilkommer minnet omkring en opplevelse.
HUKOMMELSESTYPER;
Det finnes ulike måter å klassifisere hukommelse på
SEMANTISK HUKOMMELSE (generisk hukommelse) som er hukommelse for fakta og begreper (kunnskaper)
EPISODISK HUKOMMELSE (eksplisitt hukommelse) som er hukommelse for hendelser og opplevelser i livet. Minner til ulike tider og steder.
PROSEDURAL HUKOMMELSE som er hukommelse for ferdigheter som er lært - som f.eks bilkjøring og andre innlærte automatiske aktiviteter.
1 og 2 kan bli klassifisert som FAKTAHUKOMMELSE (eksplisitt hukommelse)
HUKOMMELSEN deles i;
1)KORTTIDSHUKOMMELSEN (arbeidshukommelsen) er det stadiet hvor vi først får en bevisst opplevelse av informasjon vi tar opp. Korttidshukommelsen har en kapasitet på mellom 5 - 9 informasjonsenheter som vi kan huske i opptil 30 sekunder. Korttidshukommelsen består av flere komponenter og den kan redigere, filtrere, sette sammen og manipulere informasjon. Korttidshukommelsen er viktig for å kunne se fremover og legge planer og løse problemer.
Korttidshukommelsen er lokalisert til fremre del av hjernen , pannelappen (frontallappen) som er den utviklingsmessig yngste del av hjernen.
2)LANGTIDSHUKOMMELSEN er det lageret av informasjon som finnes i minnet. Det er alle minner som vedvarer over et ½ minutt og opptil resten av livet. (en grov inndeling)
Det er flere systemer i hjernen som tar seg av lagring av minner.
Koding og gjenhenting skjer gjennom flere prosesser. Et hjerneområde kan være involvert i langtidshukommelsen på ulike måter som det å kode inn informasjon, lagre ulike former informasjon og gjenhenting av informasjon.
LOKALISERING av FUNKSJONENE i langtidshukommelsen;
Hippocampus (i tinninglappen - ligger under tinningområdet av skallen) er viktig for at minnene skal lagres. Hippocampus samler informasjonen fra ulike hjernebarkområder for de ulike sanser som er involvert (som syn, hørsel, berøring mm.) og fra hjernekjerner som har registrert følelser knyttet til minnene. Det lages et minne som senere kan hentes frem.
Prefrontale cortex (fremre del av hjernen) er viktig for konsentrasjon og oppmerksomhet, slik at informasjon i hele tatt kan bli registrert av hippocampus. Denne delen (pannelappen) av hjernen er viktig for såkalt fakta-hukommelse og høyere kognitive funksjoner som resonnering og planlegging
Isselappene (parietallappene) er ansvarlig for integrering av sanseinformasjon og språk.Lokalisert i midtre del av hjernen.
Motorisk hukommelse er avhengig av lillehjernen og hjernekjerner som kalles basalganglier som ligger dypt inne i hjernen
LÆRING:
Ved læring av komplekse ting og ferdigheter må det lagres både i fakta-hukommelsen (kunnskaper og regler) og i den motoriske hukommelsen (aktivitet du lærer deg). Skal du lære så må du være fokusert om oppgaven (pannelappen er engasjert) og hippocampus samler informasjonen som er hentet inn av ulike hjernedeler engasjert i hukommelsen. Informasjonsbitene blir så igjen lagret i ulike deler av hjernen (langtidshukommelsen) i f.eks synsbarken, sansebarken mm..
Sterke følelser bidrar ofte til at vi husker minnene bedre. Amygdala heter hjernekjernen som lagrer følelser som er knyttet til de opplevelser vi har eller erfaringen vi erverver oss.
Nylig så jeg en video på Youtube som viste en svært risikabel fjelltur hvor personen beskrev at turen stimulerte amygdala (fryktopplevelse)
Hukommelsen er assosiativ, dvs vi vil lettere kunne ta inn og huske noe som kan knyttes til tidligere informasjon. Vi bygger videre på kunnskap vi allerede har. Det krever alltid mer å lære helt ny kunnskap, spesielt hvis du ikke er motivert.
Repeteres kunnskapen vil den også sitte bedre.
Det assosiative ved hukommelsen kan også bidra til å filtrere ut det vi legger merke til i gitte situasjoner og kan bidra til meningsforskjeller. Et eksempel kan være et kunstverk hvor det vil være ulike oppfatninger (noen vil jo kunne si at det ikke er kunst).
Hjernen kan ha lagret preferansene for hva du oppfatter og legger merke til.
MINNEDANNELSE;
Spebarn husker kortvarig. Omkring 8-9 måneder utvikles deler av hjernen (pannelappen og hippocampus) som er nødvendig for langtidshukommelse. Det er derfor de da begynner å bli mer knyttet til de personer de ser daglig.
Barn kan ikke danne minner som varer inn i voksen alder før omtrent ca 3,5 års alder.
En to-åring kan kanskje ramse opp navn på ulike insekter, men kunnskapen varer ikke til voksen alder, hvis den ikke stadig repeteres fremover i oppveksten. En 2 -åring kan nok huske igjen besteforeldre de ser av og til, hvis det ikke går for mange måneder i mellom hver gang barnet ser dem. Det antas at de kan huske ting og personer i opptil 1 år.
SPRÅKET er viktig for å gi verden mening og bidrar til hukommelsen. Hukommelsen utvikler seg med språket.
PHILIP med INSEKT
Det er de fremre deler av hjernen, spesielt pannelappen som er viktig for de høyere hjernefunksjoner og den er ikke fullt moden før i tidlig 20 årene..
Hjernen øker med ca 100% i løpet av 1. leveår. Det er ca 80% av voksen hjerne i 2 års alder og 100% ved 13 års alder
Inntil for få år siden antok en at nye nerveceller ikke kunne dannes. Det har vist seg at det skjer i visse deler av hjernen bl.a. i hypothalamus som er viktig for hukommelsen. Ikke bare hjernetrim, men fysisk aktivitet synes å bidra til økt antall nerveceller (neuroner) i hypothalamus.
Det er ikke mulig å ha minner fra de tidligste barneår. Det gjør at det ikke er mulig å kunne søke tilbake i hukommelsen til de første barneårene. Det eneste en kan oppnå er å lære inn nye minner om hendelser som kanskje ikke har skjedd.
Psykologen Freud mente at psykisk lidelser var følge av vanskelige barndomsopplevelser som det var viktig å hente frem fra glemselen. Hans teorier regnes som tvilsom og uten vitenskapelige grunnlag og har blitt forkastet av mange innen moderne psykologi.
En kan tilegne seg kunnskap som kommer fra andre om hendelser i tidlig barndom (bilder og fortellinger fra foreldre mm.) og etterhvert kan disse bli så “livaktige” at du tror du husker hendelsen.
Det er dermed ikke sagt at en vond og utrygg barndom ikke vil virke inn på utviklingen til en person. En utrygg og uforutsigbar oppvekst vil kunne prege et barn. Tidlige leveår er viktig for hjernens utvikling og for vår personlighet. Trygghet er viktig.
METAHUKOMMELSE er et begrep som betegner vår bevissthet og kunnskap om egne minner. Metahukommelsen bidrar til kontroll på hva vi husker og vil kunne luke vekk minner som kanskje ikke stemmer eller vi husker feil. En del feil kan likevel passere uten at vi registrerer det.
FYSIOLOGISKE GRUNNLAG FOR HUKOMMELSE: Tanker, læring eller minneopphenting fører til elektriske signaler som går igjennom nervecellenes utløpere. Enkelte av disse er kledd med såkalt myelinkjede av fettstoffer, som bidrar til at elektriske nerveimpulser vil føres raskere gjennom nerven. (Omega 3 fettsyrer er viktig for dannelse av myelin).
Videre mellom nerveceller er det kjemisk stoffer som bidrar til overføring over synapser (spalter mellom nervecellene). De kjemiske stoffene det kan være snakk om er bl.a. dopamin og serotonin.
Nye synapser (forbindelser mellom nerveceller) dannes når du lærer noe og forsterkes ved repetisjon av kunnskap.
Når du har lært noe godt er det svært lett å hente det frem, og av og til går det nesten automatisk. Det skyldes et kjemisk fenomen som kalles langtidspotensiering, dvs signaloverføringen over synapsene går raskere og mer effektivt.
Viktig signalveier får flere synapser som er mer effektive, nerveendene leder raskere og det dannes nye blodkar som forsyner området bedre med næring og surstoff.
Minnestempling kalles prosessen hvor en opplevelse eller erfaring blir lagret som minne i hjernen. Det som skjer er altså at det dannes biologiske koblinger mellom nervecellene. Flere koblinger dannes ved repetisjon av kunnskap slik at den varer og blir lettere å hente frem.
Hjerneaktivitet krever mye energi. Hjerneaktiviteten ernæres av sukker i blodet (glukose). Det er derfor er det vi blir “sløve” når blodsukkeret faller.
Ved opphenting av minner blir informasjonsbitene i minnet funnet frem, undersøkt og så gjenskapt for å bli lagret igjen.
Hvis opphentingen blir forstyrret så kan minnet fysiologisk bli utsatt for forvrengninger, endringer eller delvis bli glemt.
Er minnet ufullstendig kan og vil ofte hjernen prøve å fylle inn hull i minnet som den henter fra andre steder. Vi fremkaller ofte fullstendige minner og ikke bare av deler av minner. Det er her det er grunnlag for at noe som ikke er riktig kan blande seg inn i minnet.
Det er HIPPOCAMPUS som kobler sammen all informasjon som har med minnet å gjøre og koder det inn i et nytt minne.
NODE(“minneenheter” eller informasjonsenheter): Hvert enkelt ord, begrep eller konsept i hjernen eksisterer i form av en node (knute). Disse nodene kobles sammen for å gi hele informasjonsenheter eller minner. De nodene som ligner på hverandre på en eller annen måte vil være knyttet sterkere til hverandre (fysiske koblinger i hjernen som dendritter og synapser). Når en node aktiveres vil andre relaterte (lignende) noder bli aktivert, noen sterkere enn andre. En alternativ node eller flere kan bli hentet frem.
Det kan altså oppstå nye koblinger av informasjon når feil “minneenheter” blir koblet til hverandre.
Ved KREATIVITET oppstår det nye ideer ved at det blir gjort nye koblinger mellom informasjonsenheter. En kan si det forklarer begrepet “å få en lys ide” når det skjer
En helt god nyskapende ide kan komme etter mange dårlige eller ubrukelige ideer. Kreativitet er ofte noe vi bevisst holder på med, selv om det noen ganger synes som det plutselig erkjennes. Av og til kan det synes som hjernen arbeider med ideene mens vi ikke tenker over dem.
(Se KREATIVITET)
På samme måte kan vi hente frem feilaktige koblinger av minner og tro at disse stemmer. Her er vi ikke alltid bevisst på at vi gjør det. Det kommer av seg selv og vi har ikke alltid tid til sjekke om alt stemmer. Vi kan faktisk føles oss ganske sikker på at det stemmer.
ASSOSIASJON er begrepet som betegner hvordan fragmenter av minner kobles sammen fra de ulike deler av hjernen og gir et minne (som kan være fullverdig eller ha noen mangler som vi kanskje er klar over).
Forhold ved minner eller deler av minner som assosieres kan være fordi de er 1) like , 2) står i kontrast til hverandre (motsatte), 3) nærhet i tid og sted og 4) opptrer regelmessig.
For å forstå assosiasjoner kan du se for deg fargen RØD. Hva forbinder du med den fargen (fare, blod, rose, brannbil, julenissen, Manchester United fotballklubb, Coca-cola osv). Ganske vidt spekter av ting og du kan løpe helt løpsk i assosiasjoner. Kanskje merker du noen følelser samtidig som du memorerer disse tingene.
Det som kan bidra til at vi vil kunne huske feil er at informasjonen som kommer inn lagres samtidig men i ulike deler av hjernen (minneområdene for de ulike sanser og tolkninger av disse). Det vil være ulik styrke i minnene for en opplevelse som skal hentes frem. Følelser knyttet til minnene vil bidra til hva som vil bli hentet frem. Det som gir sterkest følelser vil være lettere å hente frem.
Spor-teorien brukes til å forklare hvordan vi kan huske feil, fordi alle opplevelser lagres som mange deler (fragmenter). Når dette skal settes sammen igjen til en opplevelse kan disse delene settes sammen på en annen eller ny måte.
Det vil både ved innkoding av minnet, lagring av minnet og under opphenting av minnet kunne oppstå feil og et falskt minne dannes.
HJERNENS LAGRINGSKAPASITET mener noen er ubegrenset. Lagring av minner foregår hele tiden og nye minner kan blande seg med gamle minner, spesielt kan dette skje med lignende minner og kanskje forstyrre og endre litt på de minnene vi henter frem. Systemet er ikke perfekt. Begrepet å ha “noe på tungen” betyr ofte at vi har kunnskapen, men klarer ikke hente den frem. Ofte kan vi da prøve oss på alternative måter å hente kunnskapen frem og kan da lykkes noen ganger. Ofte kommer vi på det vi skulle huske i ettertid.
Til eksamen vil det være mye enklere å svare på “multiple choice” (flervalgs) oppgaver enn bare måtte komme på svaret på et enkelt spørsmål. Av og til kan svarene være så “like” hverandre at vi kan bli lurt.
Ved vanlig eksamen er der spørsmålet som du skal svare på. Kunnskapen du var redd for ikke var der kommer frem pga assosiering til viktige ord i spørsmålet. Personer med eksamensskrekk føler ofte at hjernen er bare et kaos og at alt er glemt, helt til de får se spørsmålene. Da roer det seg. Selvsagt må det være en viss grad av forberedelser. Da kan hjernen klare å hente frem de spesifikke minnespor du trenger for å svare. Tankekaoset oppheves.
Eks; noen hadde lest min artikkel om “Not giving a …..” og nevnte en meloditekst jeg hadde tatt med. Personen mente at Joni Mitchell hadde gjort den sangen; “ That’s the way it should be”. Jeg var sikker på at det ikke var henne, men kom ikke på hvem som sang den. Jeg visste at sangeren hadde laget andre sanger som “You’re so vain” og James Bond melodien “ Nobody does it better”. Grublet og grublet og tvilte på min hukommelse. Det var fristende å google, men jeg lot være å gjøre det. Så etter noen timer dukket navnet opp; Carly Simon.
Dette har nok mange opplevd og begynt å lure på hvordan det står til med hukommelsen. Fortvil ikke. Det tyder ikke på hukommelsessvikt, men en liten midlertidig svikt i gjenhentingen (erindring) av informasjonen.
ERINDRING; Viktige og mye brukt kunnskap eller minner har et sterkt nervecelle-nettverk og kan raskt hentes frem. De ulike delene av hjernen hvor deler eller fragmenter av kunnskapen er lagret har sterke forbindelser.
Mindre brukt kunnskap eller minner som du forsøker å erindre kan dra med seg fragmenter som ikke nødvendigvis tilhører det minnet og minnet endres. Du klarer ikke å registrere det, hvis det da ikke blir for kreativt.
Superhukommelse vil noen si ville være ønskelig. Det er ikke alltid en fordel. Tenk på alt den unødvendige kunnskapen du da vil ha i hjernen. Det finnes personer som husker nesten alt de har opplevd, men det gjør dem ikke lykkeligere eller ”glupere” enn andre. De sliter med alle detaljene de husker.
Tenk selv hvor irriterende det er når noe stadig surrer i hjernen, som f.eks “Waterloo” av ABBA. Og når det er snakk om flere opplevelser må det bli vanskelig. Allerede nå vil du sikkert ha “Waterloo” surrende i tankene. Og det tar tid før den forsvinner.
Noen kan være flinke til å huske tall og kan synes å ha en “magisk hukommelse”. Disse personer har nok lært seg ulike hukommelsesteknikker som gjør at de kan huske godt. Du kan lære deg slike huskeregler, men det må holdes vedlike.
Personer som er såkalt autister kan i noen tilfeller huske mye faktakunnskap (f.eks Rain man filmen med Dustin Hoffman var basert på en slik person), men de sliter med å kunne relatere seg til andre sosialt, forstå andres følelser. Og da er kanskje ikke all verdens kunnskap så viktig.
FALSKE MINNER:
Sitat fra “Falske minner” av Julia Shaw; “ Feil i hukommelsen, bør betraktes som regelen, ikke unntaket.” ….. “Å forstå våre mangelfulle hukommelsesprosesser kan derfor hjelpe oss til å etablere en fornemmelse av hvordan vi skal - og ikke skal - evaluere informasjonen som minnene rommer, og hvordan vi skal danne oss et mer presist bilde av hvem vi er.”
Når vi lærer oss noe eller har gjentatte lignende opplevelser, vil mye av det som skjer kunne bli lagret i hjernen som minner. Det viktigste ved hendelsen blir lagret. Også mindre viktige fragmenter ved hendelsen kan bli lagret om vi legger merke til dem.
Etterhvert som vi opplever nye hendelser eller lærer noe vil hjernen lagre deler av hendelsene i ulike deler av hjernen, men f.eks det du ser eller det du hører blir lagret i forskjellige deler av hjernen (barkområder for syn og for hørsel). En del av disse informasjonsbitene vil bli blandet med tidligere minner eller bli lagret nært til hverandre. Hjernen vil gjerne generalisere en del opplevelser som nesten er like.
Når du da senere henter frem minnet er det deler av minnet du har lagret. Det kan være tilblandet informasjonsbiter fra andre minner eller fra informasjon du bare har hørt eller lest om (altså ikke opplevd).
Det som mangler for å gjøre minnet fullstendig fylles på etter beste evne og erfaring av hjernen.. Minnet konstrueres for å bli fullverdig.
Noen ganger klarer du å forstå dette og kan si at du ikke helt husker en del detaljer, mens andre ganger er du helt skråsikker på at det var slik det hele skjedde. Hjernen har “lurt deg”.
Vi kan noen ganger “huske” hendelser som kanskje aldri har funnet sted eller som vi ikke selv har opplevd.
Elisabeth Lofthus (forsker innen hukommelse)TED-foredrag i 2013; “Bare fordi noen forteller deg noe og sier det med den største selvfølgelighet, bare fordi de forteller deg noe i stor detalj, bare fordi de uttrykker følelser når de sier det, betyr det ikke at det virkelig har hendt.”
Tenk deg når du opplever en spesiell hendelse eller det presenteres en oppsiktsvekkende nyhet i media. Historien spilles opp og opp igjen i samtaler med andre eller på media med stadig mindre nyheter i innspill. Både den ene eller andre “spesialisten” eller politikeren uttaler seg. Det skjer små endringer i det du husker og hva du mener skjedde den gang da.
Hva kan du om Covid-19? Hvor har du informasjonen fra?
“Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?” er en typisk setning hvor du vil mulig ha et minne som sannsynlig ikke stemmer (hvor du var), hvis ikke du er svært sportsinteressert. Ikke fortvil om du ikke husker årstallet. Det er også mulig du ikke er gammel nok til huske det, men har helt sikkert hørt om det (det er snart 40 år siden, det var i ski-VM i 1982)
Når vi skal fortelle om hendelser som er lagret , så settes ord på opplevelser vi har hatt med sansene, visuelle (det vi ser), lukter og smaker. Under denne verbalisering av inntrykk, kan endringer oppstå. Ord klarer ikke alltid å beskrive det sansene registrerer. Det forstår du når du leser beskrivelsen av hvordan en vin smaker.
Vi gjør ofte feil fordi vi tror på vår hukommelse. Vi er sikker på at vi har en god hukommelse, spesielt for visse hendelser. Vi overvurderer ofte hvor godt vi vil klare å huske.
Vår skråsikkerhet på vår hukommelse kan føre til at vi aksepterer falske minner. Vi kan påstå noe som ikke er sant, men tro at det er det. Dette skyldes hukommerlsesbedrag og vurderingsskjevhet
SELEKSJON (utvelgelse) av MINNER:
Vi tar inn informasjon (kalles persepsjon) fra mange sanser. Det vi er mest bevisst på er syn, hørsel, smak, lukt og følesansen (berøringssansen), men vi registrerer også bl.a. stillingssansen (hvor vi er rommet - balansen) og spenninger i muskulaturen, temperaturen, tyngdekraften, hvordan vi føler formen er mm.
I tillegg knytter vi følelser til disse sanseopplevelser
Vår erfaring bidrar til hvordan disse oppleves i forhold til hverandre. F.eks grønt er grønt uansett om det er dagslys eller skumring.Erfaringen vil kanskje styre oppmerksomheten (vi ser etter det som vi tror er viktigst) . Det bestemmer hva som . Noe vil bli tolket feil, mens andre ting blir oversett.
Når ikke alt er med når minnet lagres, vil hjernen hjelpe oss med å fylle inn de detaljene som mangler. Et godt eksempel er om du ser på et 2 dimensjonalt bilde (som fleste bilder er) av et ansikt forfra, vil hjernen forhåpentlig alltid gi et inntrykk av at nesen stikker ut. Selv en enkel strek-tegning kan hjernen fort gjøre noe mer ut av.
Ta f.eks det nye kommunevåpenet til Volda og Hornindal kommune.(se bilde) Det var ikke alle som så pennesplitten og ljåbladene (mange yngre vet knapt hva det er for noe).Hvor fort kan ikke fantasien løpe løpsk. Hva er det du vil huske?
Har dette med hukommelse å gjøre. Ja det viser hvordan hull mellom informasjonsbiter i et minne kan fylles inn slik at en del av minnet endres eller det blir forskjellig fra hva andre husker.
Mye av informasjonen vi henter frem i det daglige er rimelig pålitelig, ellers ville vi hatt store problemer. Vi oppfatter det vi opplever eller hører som det blir presentert. Om det “fake news” kan være en annen sak.
Tilværelsen oppleves ikke som stykkevis og oppdelt. Ting flyter i hverandre. Oppfattelsesevnen føles som å være kontinuerlig og sammenhengende. Erfaringer fra tidligere bidrar til sy sammen det vi oppfatter og vi har ofte ikke tid til å sjekke om alt vi oppfatter og registrerer er riktig i den nye sammenhengen.
Vi vil ofte konstruere en historie som er fullverdig;
Sitat fra “Falske Minner” “Når vi trenger å forstå en hendelse, men ikke har nok informasjon til å gjøre det, har vi en tendens til å importere annet troverdig innhold for å fylle inn hullene. Sinnene våre tilfører hendelser lineær progresjon, forbindelseslinjer og årsakssammenhenger. Så snart vi har bygget denne formen for troverdig fortelling, kan vi bli svært så skråsikre på hvor nøyaktig den er”
FØRSTE INNTRYKK:
Når du treffer en ny person for første gang, gjør vi oss kanskje opp en mening om personen ut fra forhold ved utseende, klærne personen har på seg og mulig informasjon vi har fått om personen og under hvilke omstendigheter vi møter personen. Kanskje ligner han på en person vi ikke liker. Det kan foreligge en forventningsskjevhet i oppfattelsen av personen , som noen ganger kan være svært uheldig. Fordommer om en person kan ødelegge mye i vår vurdering.
Hvis vi er svært overbevist om at vi vet det viktigste om personen, kan det også styre mye av oppmerksomheten om hva vi legger merke til ved personen videre fremover. Vi vil jo bekrefte det vi “vet”. Muligheten for å vedlikeholde en feilaktig oppfatning vil vedvare.
Det skal en del til for å snu på en oppfatning vi har etablert, selv om den er feil.
Det samme vil være også når vi kommer i visse situasjoner. Våre tidligere opplevelser eller kunnskap (opplevd eller lært) vil bestemme mye av følelsene vi får. Forventningsfeil kan ødelegge en opplevelse.
UMULIGE MINNER:
Noen ganger kan vi ha minner som helt umulig kan ha skjedd. Noen påberoper seg å ha minner fra da de var under 2 år og til og med mener noen de har minner fra tidligere liv. Dette er de helt sikre på.
Forklaring er bl.a.
Fabulering som betyr å utvikle minner om hendelser som aldri har funnet sted. Personer med hukommelsessvikt vil ofte bruke denne teknikken for å forklare det de gjør, de vil dikte opp en forklaring. Dette gjøres ikke med overlegg, de tror det de sier.
Kildeforvirring betyr at vi ikke husker dette som noe vi bare har sett, lest eller hørt om, men tror vi egentlig har opplevd det. Spesielt hvis flere kilder bidrar til minnet.
Hører vi mye om noe og “lever oss inn i dette” blir det lagret i hjernen og etterhvert kan det oppstå som et minne vi absolutt må ha opplevd. Det er så livaktig at dette kan ikke bare være et påfunn. Historien kan helt klart å skjedd, men hjernen var ikke moden nok til å lagre den varig. Noen mener de også kan huske historier fra tidligere liv. Dette er bare tro.
FØLELSER bidrar til hukommelsen;
Følelser vil virke inn på hvordan vi husker. Å være litt opphisset kan være gunstig for å huske noe , vi blir mer våkne og fokuserte. Er vi glad og fornøyd vil vi huske bedre.
Det er selvsagt en grense for hvor stresset vi kan være før det kan gå utover evnen til å huske. Alvorlig angst (panikkanfall) og ved alvorlig depresjon med mye tankekjør kan evnen til å ta inn kunnskap bli svekket og vi vil huske dårlig det som skjer. I en svært stresset situasjon kan vi likevel ha et smalt fokus på det viktigste som skjer og kan huske det i ettertid.
Vi husker lettere det som passer humøret vi har. Humøret kan bli et filter eller føre til “skylapper”. Føler vi alt bare er galt, vil vi bare ta det som bekrefter at vi har denne holdningen og overse positive hendelser. Mange kan styres av regler som ikke er rasjonelle som gjerne bidrar til at “alt går galt”. Noen vil da mene at hvis noe går bra, så fortjener de det ikke.
Heldigvis er det også slik for de fleste at når noe går godt, vil vi overse mindre negative hendelser som vil bekrefte det motsatt. Det er helt klart at dette vil “farge” hva vi husker fra en hendelse eller opplevelse.
Som oftest er det “vinneren” som skriver historien. Dette fører til en vridning av hva som er riktig og galt.
TRAUMATISKE MINNER;
Det er delte meninger om hvordan traumatiske minner huskes eller fortrenges. Så er det slik at i noen sammenhenger kan minnene komme tilbake som flashback. Moderne forskning viser at “sterke opplevelser” vil bli husket og minnene om dem forholder seg sterke.
En såkalt metaanalyse(gjennomgang av studier) fra Universitetet i Oslo 2012 (Magnusen og Melinder) viste at det sannsynlig at traumatiske opplevelser lagres som minner som er motstandsdyktig mot glemsel.
PTSD (post traumatisk stress disorder) er en tilstand hvor en kan si tankene over en alvorlig hendelse blir forstyrrende for ens daglige fungering. Minnene om hendelsene dukker stadig opp og forstyrrer konsentrasjonen omkring andre ting.
Egenskaper ved hendelser som kan gi varig minner (opplevd eller meddelt gjennom media) er at 1) hendelsen virker overraskende, 2) får store konsekvenser for de fleste og 3) hendelsen utløser sterke følelser.
DER DET SKJER:
Situasjonen og lokaliseringen du er i bidrar til hukommelsen;
Vi vil også huske bedre om situasjonen der vi er nå, er lik en situasjon der vi lagret noen minner. Du vil altså huske bedre (naturlig nok vil du si) hva som skjedde sist du var i Geiranger når du er i Geiranger. Dette har med assosiasjoner å gjøre.
Deja vu er et begrep som betyr “allerede sett”. Det er opplevelsen av eller følelsen av at dette stedet har du vært tidligere eller dette har du opplevd før. Det behøver ikke stemme. Det kan ha sammenheng med at du tidligere har lest og sett bilder av et sted slik at hjernen over tid har nærmest lagret det som et opplevd minne. Du blir lurt.
TID og HUKOMMELSE:
Vi har ofte en tro på at vi klarer å vurdere tiden vi bruker på noe.
Vanligvis er det slik at tiden føles å gå raskt når vi har det moro og seint når vi kjeder oss.
Vi husker nok godt de gangene vi klarte å bestemme tiden godt, men glemmer alle gangene vi bommet.
De fleste har nok erkjent at hukommelsen for hvor lang tid det tar å gjennomføre en oppgave ofte glemmes. Vi begår den samme feilen til stadighet med å være for optimistisk for hvor lang (eller kort ) tid en oppgave kan ta. Kanskje irriterer vi oss over andre som aldri klarer å holde tidsskjema og glemmer igjen hvor ofte vi selv har fått problemer med tiden.
Det å huske når ting skjedde kan også være vanskelig. Vi kan noen ganger mene så bestemt at det skjedde på et tidspunkt ved å ta utgangspunkt i viktige hendelser før og etter. Dette kan bli feil.
Det skal ha blitt gjort studier på at ting som skjedde for mindre enn 3 år siden , blir ofte i minnet som eldre enn de er. Det som skjedde for mer enn 3 år siden blir ofte minnet nærmere i tid.
Det er mange som vil hevde at tiden går raskere til eldre en blir. Det er også helt klart en feilvurdering. “Årene bare løper”. Hva er det som kan få oss til å tro det? Vi har så mye å gjøre. Du kan være fortsatt i arbeid. I tillegg skal du ta deg av dine gamle foreldre og besøke barn og kanskje passe barnebarn. Da går tiden for fort. Selv som pensjonist skal du være med på ulike aktiviteter og i tillegg skal du rekke å se barnebarna.
Blir du eldre og ensom , kan tiden i det daglig gå svært sent , men likevel løper årene med samme hastighet.
Når det gjelder minner synes det å være slik at vi husker flest minner fra 10 - 30 års alderen. Få minner før 5 år og det avtar mye etter 30 års alderen. Sterke minner med mye følelser, spesielt gode minner , men også negative kan vi ofte huske hele livet. Mange vil vel si at det er mellom 10 - 30 års alder at de viktigste hendelser i livet skjer og at det er da du må gjøre en hel del valg som er viktig.
GLEMSEL:
GLEMSEL kan forklares ved av nevronale forbindelser (nerveutløpere og synapser) reduseres og tilslutt forsvinner. Det som ikke blir brukt av minner, vil etterhvert forsvinne.
Med alderen vil vi tape en del nevroner (nerveceller) og forbindelser mellom disse.
Glemsel kan være viktig. For å ha oppmerksomhet på de oppgaver vi trenger å gjøre, må vi bli kvitt minner som kan distrahere og som ikke er relevante for oss nå idag.
Ved at vi glemmer uvesentligheter kan fokus være på å forsterke den mer relevante informasjonen.
Av og til blir noe du har lært og som du ikke trenger lenger værende i hukommelsen. Det kommer frem nesten automatisk når du tenker på det. Du har nok “overlært “ (pugget) det en gang i tiden.
Eksempel; det mange kan huske, men som sannsynlig for de fleste ikke er til nytte
lenger er tyske preposisjoner ; durch, für, gegen, ohne, um, wieder (det siste er jeg
usikker på om hører med i denne rekken, eller er det et falskt minne ?).
OPPMERKSOMHET må til for at du skal huske noe.
Du kan ikke klare å huske alt som skjer;
Hvorfor vi ikke husker navn på noen vi har møtt første gang, er fordi det i situasjonen er så mye annen informasjon vi må bearbeide i situasjonen.
For at vi skal klare å huske , er det best om vi gjenkjenner noe ved informasjonen og samtidig filtrerer bort all annen uviktig informasjon som vi utsettes for.
Bruk av medier i undervisning på mindre barn, kan være tvilsom nettopp av denne grunn. . Det blir for mye informasjon og blir vanskelig for barnet å velge ut hvilke informasjon det skal ta inn. Læring i vanlig daglige aktiviteter kan ha bedre effekt.
Voksne kan ha et bedre grunnlag for å filtrere ut det de ser og hører.
Oppmerksomhet og hukommelse;
Selektiv blindhet oppstår når du har fokus sterkt på noe og dermed overser andre ting som skjer. Du vil altså ikke en gang ta det inn og dermed heller ikke huske det.
Vi klarer bare å bearbeide noe av all informasjonen som vi mottar. Vi har begrenset evne til å holde på kunnskap, hvis den ikke lagres.
Vi overvurderer vår evne til å bearbeide opplevelser og minner og vi undervurderer vår egen erindringsblindhet.
Hva som lagres og oppfattes som viktig informasjon er basert på tidligere erfaringer og det retter også vår oppmerksomhet mot det vi oppfatter som viktigst.
Læring under søvn ikke mulig. Det er gjort studier som bekrefter at dette ikke gir noen gevinst. Du har ikke fokus på det som skal læres nettopp fordi du sover. Godt med søvn er imidlertid viktig for fokusering og hukommelse når du er våken.
MULTITASKING tror mange er noe de kan gjøre. Det sies også ofte at kvinner er flinkere til dette.
Det som skjer er at noen kan bli flink til å skifte konsentrasjonen mellom 2 eller flere oppgaver.(fleroppgavebytting). Det krever imidlertid mye energi og kan bli slitsomt i lengden.
Personlig har jeg vanskelig for å kunne ha TV eller radio på i bakgrunnen, da det stadig vil dukke opp noe som vil flytte min oppmerksomhet vekk fra det jeg holder på med til det som kommer ut av apparatene. Da kan fokus på det jeg skal gjøre bli svært dårlig.
Grunnen til at det ikke går er den begrensede kapasiteten i arbeidshukommelsen (5 - 9 informasjonsbiter) + at fokus må være på det som skal videre fra arbeidshukommelsen til langtidshukommelsen.
Det er nå på en reklame på radio om bilkjøring og bruk av mobiltelefon og andre aktiviteter mens en kjører. Selv radiolytting kan ta vekk noe av oppmerksomheten du bør ha på trafikken.
Noen er flinke til å strikke og kan gjøre dette mens de tilsynelatende hører på noe. Det er fortsatt ikke multitasking. Strikkingen kan gå automatisk, men av og til må du se hva du gjør, og da mister du oppmerksomhet på det du hører.
Dette kan du si ikke har så mye med hukommelse å gjøre. Jo, det har det. Det forklarer hvorfor du ikke klarer ta inn informasjon som du bør huske senere. Noe forstyrrer innlæringen.
HJERNEVASKING eller tankekontroll er betegnelse på bevisst bruk av manipulasjon for å endre på et individs holdninger, kunnskap og meninger (på engelsk; mind control, thought control og brainwashing mm.). Det betegner vanligvis en omfattende endring i et menneskes holdninger mm. Det blir ofte trukket frem om totalitært styrte land for å vise til hvordan det kan gjøres som en form for reprogrammering av menneskenes tankesett og ideologier.
Så omfattende endring hos et menneske er vanskelig, men å endre f.eks noens oppfatning fra å tro på menneskeskapte klimaendringer til å tro det er naturlige klimaforandringer vi ser, det er mulig.
Politisk propaganda påvirker oss. Media kan ta føring på hva som skal presenteres av informasjon. De kan presentere informasjon bare fra den ene siden eller vinkle informasjonen med negativ holdning til den andre siden av saken. Da kan media bidra til at folk endrer oppfatning.
Nazistene var de første som utnyttet dette i omfattende grad gjennom propaganda i bl.a. radio og med filmer. Journalister vil alltid velge en side i en sak. Det er bra når det er en nøytral informasjon, men ikke når problemstillingen er kontroversiell. Det er vanskelig å se at det finnes “fri presse” når det gjelder meninger. Pressen styrer hva vi vil legge merke til og vil huske.
Medie- og reklamepåvirkning kan føre til endringer i våre oppfatninger. Reklame kan være utspekulert. Bl. a kan vi se dette når det gjelder kosttilskudd og naturmidler, hvor en spiller på “vitenskapelig bevis” og “forskere” som ikke kan dokumenteres eller ikke finnes. Lettvint omgang med vitenskap er ofte trikset.
MEDIA former vår hukommelse:
Vi må forholde oss daglig til en konstant strøm av informasjon. Sosiale medier overdrysser oss med informasjon og vi deler våre erfaringer på sosiale medier. Vi leser kanskje raskt igjennom det som synes interessant. Noe informasjon som passer inn i vår tankeverden (ideologi) legger den seg til tidligere minner vi har på samme område. Vi har ikke tid til å kryss-sjekke om det er sant eller om kilden er pålitelig.Spesielt hvis det passer inn i vår ide-verden. Annen informasjon tror vi ikke på, det passer ikke inn. Noen ganger er informasjonen forenklet og med det går annen viktig informasjon tapt eller rett og slett forsvinner noen motforestillinger. Media har stor makt til å sile informasjon. De kan til og med fortelle oss hvem vi skal høre på
Det er et ordtak som sier; “Fortelles noe ofte nok, blir det sant “ Eller som nazi-Tysklands propagandaminister, Goebbels skal ha sagt ;”hvis en løgn blir repetert ofte nok, blir den til slutt en sannhet “.
Dette kan forklare noe om hvordan hjernen fungerer og minner forsterkes.
Med sosiale medier kan en oppleve at skillet mellom den offentlige og den private hukommelse er blitt nesten visket ut eller er blitt utydelig. Noen, spesielt bloggere, synes ikke skille privatliv og offentlighet og bretter ut hele sitt liv.
Informasjonskilder kan forandre vår hukommelse. Vi kan overta minner eller låne minner og etterhvert tro at de er våre egne. Hjernen lagrer våre egne opplevde minner , men også minner fra media og etterhvert kan minnebrikkene blandes og vi har minner om ting vi tror vi har opplevd, men i realiteten ikke har opplevd.
Det som kan skje er at
1) når du hører andre forteller sin versjon av en opplevelse, vil hjernen lagre noe av dette og skape nye koblinger til din opplevelse av hendelsen (minneforvrengning) og
2) Kildeforvirring - vi glemmer kilden til informasjonen vi har fått og kan etterhvert tro at det noe vi har opplevd selv.
Gruppetilhørighet kan skape gruppepress på hva vi skal velge å tro på. Hører du til en gruppe vil du gjerne prøve å tilpasse deg. Som oftest kan du frivillig bli medlem av en gruppe, andre ganger skjer det ufrivillig på ulike måter. Det kan noen ganger føre til at vi etterhvert må gå på akkord med våre meninger og til og med ideologier. Til å begynne med kan vi ha motforestillinger, men etterhvert kan det gli over i likegyldighet. Tilslutt følger vi bare strømmen. Vi har akseptert en endring som vi blir trofast mot. Dette forklarer jo ofte hvorfor folk kan etterhvert bidra til ondskap satt i system. Likegyldighet er farlig. Vi kan glemme våre tidligere idealer. Hukommelsen er tilpasningsdyktig.
Sosiale påvirkning kan være
normativ - vil vil ikke skille oss ut og følger gruppen vår uansett om det er rett eller feil. Tilhørighet i en gruppe kan sies å gjøre oss forutsigbart irrasjonelle - vi følger det gruppen gjør selv om vi ikke alltid er helt enig.
informasjonsbasert hvor vi tror på kilden, da vi tror de som fremfører budskapet vet mer og at de kommer med korrekt informasjon, jmf pressen, som gjerne kan sitere en “troverdig kilde”. Ofte ved forenkling av budskapet blir informasjonen ikke helt riktig.
Endring av en oppfatning har med bearbeidelse av hjernens hukommelsesfunksjoner. F. eks tenk tilbake på din opprørske ungdomstid med dine idealer. Hvor er de nå? Gjemt eller glemt.
Sitat fra “That’s the way it should be”: “Their children hate them for the things they're not
They hate themselves for what they are”
DIGITAL KUNNSKAP
Sitat fra “Falske Minner”; “Googles effekter på hukommelsen; “Internettet har blitt en primær form for ekstern eller transaktiv hukommelse, der informasjonen blir lagret kollektivt utenfor vår egen. Informasjonen er så lett tilgjengelig til enhver tid:
Hjernen våre vender seg helt automatisk til søkemotorer for å svare på informasjonsbasert spørsmål.”
Med internett er all kunnskap lett tilgjengelig i alle fall så lenge vi har tilgang til nettet. Tenk igjennom hvor lett du blir satt ut av funksjon om internett ligger nede.
Når du er “online hele tiden” synes det ikke å være noe grunn for prøve å lagre kunnskapen eller anstrenge seg for å lære kunnskapen.Dette blir kalt digital amnesi. Ofte ser en folk som uten å tenke seg om, starter søket på internett om de lurer på noe. Kanskje er det bra , for da kan en unngå de feil vi selv kan gjøre ved å prøve å memorere noe. Så må en håpe at kilden en finner på internett har rett.
Folk blir flinkere til å huske hvor informasjonen er lagret og ikke selve innholdet i informasjonen. Det er blitt en endring i hvilke kunnskap vi lagrer. Vi behøver ikke huske så mye detaljkunnskap, men mer hvor vi kan finne den informasjonen vi trenger.
Dette bør du tenke igjennom når du har vanskeligheter med å huske noe du ikke så lenge siden så på nettet. Du fant raskt svaret og prøvde ikke å lagre dette i din egen hjerne. Ved gjentatte søk på samme informasjonen kan du kanskje etterhvert huske noe av det.
HVIS DU LURER PÅ OM DU HOLDER PÅ Å BLI DEMENT:
Økende glemsomhet er et normalt aldersfenomen.
Demens er såkalt kognitiv svikt. KOGNISJON (tankevirksomhet) omfatter hukommelse, evne til å forstå og ta beslutninger, resonnere og løse problemer og kommunikasjon.Svikten i hukommelsen er ofte det som lettest å merke. Innlæring av ny kunnskap for å klare seg i det daglige svikter.
Utviklingen kan noen ganger synes å komme raskt (og det kan den ved f.eks slag),i det en person blir flyttet fra sitt vante miljø til en ny plass som krever at en må venne seg til nye og ukjente omgivelser. Det kan være den nye TV’en eller vaskemaskinen en ikke klarer å bruke
Som oftest er ikke en person som blir dement helt klar over sin tilstand og prøver å finne en “naturlig” forklaring på sin svikt. Her kan noen klare å lure omgivelsene lenge pga gode sosiale evner.
Er vi sliten, stresset og ukonsentrert er det lett å ikke registrere ting og komme på ting. Mye går på “autopilot” og vi husker ikke hvor vi la ting (brillene , nøklene osv). Mye å tenke på gjør at det er vanskelig å holde konsentrasjonen. Glemmer avtaler og husker ikke navn på en person. Hvor mange har ikke søkt etter bilen på en større parkeringsplass fordi du gikk i andre tanker da du forlot bilen parkert. Hvis du blir spurt om hvor gamle dine barn er (og de ikke nettopp har hatt “runde år”) vil du nok måtte resonnere deg frem til alderen.Det klarer du. Hva spiste du til middag i forgårs kan være vanskelig å huske, spesielt hvis du ikke laget middagen. Men du kommer på det etterhvert.
Mer sannsynlig er det at du har en hukommelsessvikt når du ikke forstår hva ting skal brukes til (kalles apraxi). Når det gjelder middagen er det noe galt hvis du ikke husker om du har spist middag idag. Hvis du ikke husker det som nettopp var snakket om eller de grove trekk i det du har lest er det sannsynlig noe galt. Husker du ikke hvor du bor er det nok tydelig at det foreligger kognitiv svikt.
Om du sitter i andre tanker og kjører en annen vei enn det du skulle, men du erkjenner det, er det sannsynlig ikke noe galt med din hukommelse.
HVORDAN HUSKE BEDRE;
Hukommelsen er ikke særlig nøyaktig av seg. Men vi klarer oss vanligvis i det daglig når vi forholder oss til vante ting og aktiviteter.
Mange kan nok være fortvilet over sin manglende hukommelse. Ofte står det ikke så galt til når en får et lite input som kan sette i gang assosiasjonsrekkene slik at minnene kommer frem
Konsentrer deg om det du skal lære. Multitasking er ikke nyttig. Musikk og mobil med sosiale medier som tar oppmerksomheten ødelegger.
Ha en god følelse til det du lærer - se hvor viktig det er. Platon (gresk filosof) skal ha sagt at kjærlighet til kunnskapen (philos) var 1 av 3 viktige dimensjoner ved kjærlighet. Se nytten i det du lærer.
Å bruke flere sanser ved læring er viktig -les høyt (tale og syn) Se, hør og gjør det.
Aktiv handling for å huske noe hjelper
Repeter. Stadig gjenhenting og repetisjon hjelper, men vil selvsagt være begrenset hvis du skal få tid til lære ny informasjon.
Du skal bli god på å lagre kunnskapen, også god på å hente den frem igjen.
Mobiltelefonen kan brukes til å huske avtaler. Ikke tro at du vil huske avtaler uten å skrive det ned.
Fysisk aktivitet bedrer hukommelsen. Læring går bedre etter trening.
Godt med søvn er viktig for hukommelsen
SØVNEN er svært viktig for hjernen. Den hjelper oss å befeste minner. Søvn etter læring kan gjøre at vi husker bedre. Fysiologiske forandringer som bidrar til hukommelsen skjer under søvn.Søvnen sies å styrke, reorganisere og transformere minnene våre.
Hukommelsesteknikker kan læres og gi bedre hukommelse: F.eks. noen bruker såkalt minnepalass hvor informasjonsbiter plasseres i ulike rom i et hus som er kjent og dermed lett kan hentes frem igjen.
Sitat fra “Falske Minner; “Falske minner er ikke noe annet enn hukommelsesbedrag forårsaket av normale hukommelsesprosesser.”
Falske minner finnes og de kan virke som ekte minner, og selv sterke følelsesladede minner kan bli husket feil.
Ved å erkjenne vår ufullkomne hukommelse kan vi lettere forstå hvorfor noen kan si feil uten å være seg bevisst det. Det kan også hindre oss i å gjøre de samme feil opp og opp igjen der det stilles krav til hukommelsen; Abonnement du må huske å avbestille. Avtaler du må huske, men stadig glemmer.
KONKLUSJON;
Fortvil ikke om du glemmer noe , det er sannsynlig helt normalt.
Det du skal huske kan gå tapt eller endres allerede ved innlasting i hukommelsen (konsentrasjonsvansker) og ved utvelgelsen av hva du skal huske, ved lagring (sammen med andre minner ) og når du skal hente opp igjen dine minner. Det er ofte en naturlig forklaring på at du glemmer.
Håper teksten her har gitt deg noe innblikk i hvorfor du naturlig kan glemme noe.
Kilder; Diverse faglitteratur
Falske minner; Julia Shaw
Å dykke etter sjøhester ; Hilde Østby og Ylva Østby.