FETT og FETT

Så godt, men så farlig. Det er fettet som gjør at det smaker så godt for mange.

FETT og FETT

Dette er en kortfattet artikkel som gir deg informasjon om det mest du bør vite om fett

Det er ulike typer fett i kostholdet;

Fett er sammen med karbohydrater (sukkerarter) og protein (eggehvitestoffer) de 3 makronæringsstoffer (hovedtyper næringstoffer) kroppen trenger. Fett er mest energirikt og 1 gram gir 9 kilokalorier og karbohydrater og protein 4 kilokalorier pr. gram

Nyttig fett:

Fett er ikke bare usunt. Det fett i underhuden som gir isolasjon til kroppen og bidrar til kroppens konturer og virker som støtdemper for kroppen. Uten underhudsfett veier huden ca. 3 kg, men med fettvevet over 20 kg. Mage(buk)fettet kan en si er lagret mellom innvollene (tarmene) i magen og ikke i underhuden.

Celleveggen eller cellemembranen består av fett og isolasjonen langs nerveceller (myelin) som gjør at nerveimpulser går raskere er laget av fett.

Ved stort inntak av fett og matvarer med høyt fettinnhold får kroppen næring som kan forbrennes ved aktivitet eller lagres til det er behov for det. Fett er den viktigste energikilden

Fett tilfører oss nødvendige fettsyrer (såkalte essensielle som kroppen ikke selv kan lage) og fettløselige vitaminer som A- , D- og E-vitaminer.

Fett er ofte det som gir smak og aroma til maten og gir maten konsistens.

ANBEFALT INNTAK: Helsedirektoratet anbefaler at fett utgjør ca. 30% av kostens energiinnhold. Gjennomsnittet ligger på 35%. Det er noen som er uenig at vi skal spise så mye fett og enighet vil vel aldri oppnås.

FETT-TYPER:

1)      METTET FETT:

Fettet i kostholdet er i form av fettsyrer. Det består av kjeder med kullstoffatomer (C = karbon) med en ende som kalles karboksylgruppe (COOH). Hvert karbonatom (C) kan binde 2 vannstoffatomer (H = hydrogen). Hvis alle C-atomene i kjeden binder 2 H-atom kalles fettsyren for mettet.

Mettet fett er vanligvis i fast form i romtemperatur, fordi fettsyrene er like og pakket tett sammen.

KILDER; mettet fett kommer primært fra kjøtt (animalsk fett), men finnes i oljer som palmeolje.

Inntak av denne fett-type øker kolesterol og er ugunstig mtp. livsstilsykdommer som hjertekarsykdom

                                                                         Hentet fra Helse og Kosthold (google bilde)

2)      UMETTET FETT:

I umettet fett er det ikke bundet 2 H-atomer til hver C-atom i kjeden og det finnes såkalt dobbeltbindinger mellom C-atomene ett (en-umettet fettsyre) eller flere (fler-umettet fettsyre) steder. Dette gjør at fettsyrene er bøyde og derfor har vanskeligere for å pakke seg sammen. Det gjør at umettet fett ofte er flytende ved romtemperatur.

I vanlige matvarer er det ofte en kombinasjon av mettet og umettet fettsyrer. Plantebasert næring som f,eks olivenolje  har høyere innhold av umettet fett. 

                                                          hentet fra Helse og Kosthold (google bilde)

a)      EN-UMETTET FETTsyre har bare en enkelt dobbeltbinding mellom C-atomer.

b)      FLER-UMETTET FETTsyre har flere enn en dobbeltbinding mellom C-atomene og binder mindre H-atomer. Det gjør at fettsyren bøyes flere ganger og derfor lite sammenpakket og lettflytende i romtemperatur.

KILDER ; er planteoljer og fet fisk som laks , makrell og sardiner.

Disse fler-umettet fettsyrene bidrar til å senke kolesterolet

Disse fettsyrene finner en også i celleveggen (membranen) i form av kjeder og er viktig for at cellemembranen skal kunne fungere. Noen av disse fettsyrene dannes i kroppen

ESSENSIELLE FETTSYRER; er fler-umettet fettsyrer som kroppen ikke selv kan danne eller produsere;

1)      OMEGA-3-FETTSYRER (linolensyre)

Kilde: fet fisk og i nøtter og frø. I tran

Viktig for kroppens vekst og utvikling. De finnes i store mengder i hjernen og nødvendig tilførsel av disse omega -3 fettsyrene er viktig for utviklingen av hjernen og nervesystemet. Virker gunstig på blodomløpet.

2)      OMEGA-6-FETTSYRER (linolsyre)

Kilde: kjøtt og planteoljer

       TRANSFETT:

          Denne fettsyre-type produseres vanligvis av næringsmiddelindustrien, da det finnes lite

          av det naturlig. Transfettet produseres ved at H-atomer (hydrogenatomer) tilføres

          umettet fettsyrer slik at disse fettsyrene blir mettet og fettsyrene retter seg ut og

          dermed kan bli kompakt som mettet-fettsyrer. Dette gjør at fettet er fast i

          romtemperatur og får en langt lengre holdbarhet (og det er det som er ønskelig)

          Kilder; Margarin og bearbeidet mat som kaker og kjeks med lang holdbarhet.

          Denne fett-typen antas å være svært uheldig mtp. hjertekarsykdom, til og med verre enn

          mettet fett.

KOSTHOLD og FETT:

Ut fra informasjonen ovenfor er det viktig at fettinntaket er mest mulig en-umettet fett eller fler-umettet fett for å redusere risiko bl. a for hjertekarsykdom. Transfett bør en unngå i størst mulig utstrekning, det er lite av den type kost med transfett som er nødvendig

Vanlig fettkilder er kjøtt og kjøttvarer, meieriprodukter og margarin og annet spisefett. Dette kostholdet bidrar mest til mettet fett og transfett.

Matoljer (planteoljer, unntatt palmeolje) bidrar med flerumettet fett.

Det er anbefalt at kosten inneholder minst 3% (3% av det totale energiinnhold) av de essensielle fler-umettet fettsyrer som omega-6 og omega-3. Det er ingen offisielle anbefalinger på forholdet mellom de 2 fettsyrene. Kommersielle interesser mener at det viktig med balanse i disse for å ha god helse og at inntaket av omega-3 fettsyrer er for lavt. Fet fisk og matoljer som rapsolje gir fler-umettet omega-3 fettsyrer

KROPPENS FETTLAGER og FETT-TYPER

HVIT FETT; består av fettceller som lagrer fett i for av fettsyrer. Dette kan mobiliseres for å gi energi når kroppen trenger det.

Dessverre er inntaket av fett hos ganske mange for stort, kombinert med inaktivitet og det deponeres for mye fett i kroppen. Den farlige fettdeponeringen er det som kalles bukfettet, som lagres mellom tarmen i magen. Det er dett som gir «velstandsmagen», men dessverre er denne fettdeponeringen koblet til økt fare for hjertkarsykdom.

Det hvite fettet i underhuden har en isolerende evne på kroppen. Varmereguleringen i huden ellers skjer ved at blodkarnettverket i huden trekker seg sammen ved kulde og utvider seg ved varme, hvor en da også svetter.

Skal du slanke vekk bukfett så hjelper det ikke med gjøre mange sit-ups for å stramme opp muskulaturen. Du får bukmuskulatur ut av det, men neppe «six-pack», da bukfettet fortsatt er der. Kondisjonstrening av lang varighet (turer, løping, sykling mm.) bidrar til å forbrenne dette fettet, samt reduserer energi-inntaket

BRUNT FETT; består av fettceller som forbrenner fett for å produsere varme (kalles termogenese) for å holde kroppstemperaturen oppe. Brunt fettvev finner en hos barn som ikke har samme evne til regulering av kroppstemperaturen som voksne. Det er påvist brunt fett hos voksne spesielt på hals og rygg og det antas å bidra til oppvarming av luften som pustes inn.

Grunnen til at fargen er økt antall mitokondrier i fettcellene. Mitokondriene er kroppens kraftstasjoner som forbrenner fett og andre næringsstoffer for å gi energi.

Brunt fett har en slankende effekt ved at det bidrar til å forbrenne fett. Det kan se ut til at opphold i kaldt klima bidrar til økning av brunt fett hos voksne mennesker, men dose (mengde nedkjøling) -respons (resultat) kurven er usikker.

Kilder er fra ulike lærebøker

Del denne siden