SVIMMELHET (VERTIGO)

Brev fra en fornøyd klient

SVIMMELHET (VERTIGO)

Stillingsavhengig forbigående svimmelhet (BPPV = benign paroxysmal posisjonell vertigo) eller «krystallsyke» er den vanligst form for anfall med svimmelhet. Svimmelheten kan komme og gå over tid. Behandling er heldigvis enkel. Se behandlingstilbud.

Forklaring på fremmedord; Vertigo =svimmelhet. Benign = godartet. Paroxysmal =anfallsvis. Posisjonell = stilling.

Nystagmus er øyebevegelse som følger med svimmelhet hvor øynene slår raskt til ene side og går sakte tilbake til andre siden.

Vestibularis er balanseorganet lokalisert til den indre del av øret.

Otolith er små krystaller (steiner) som ligger i balanseorganet oppe på sanseceller og bidrar til å registrere retning kroppen har ved at væske i balanseorganet forskyver litt på disse. Ved «krystallsyke» har disse blitt forflyttet til andre steder enn der de skal være og de bidrar til feil opplysninger blir gitt om kroppens stilling.

Balansen er avhengig av;

1) synet,

2) balanseorganene (vestibularis) i indre øre (3 bueganger som kan registrere bevegelse i 3 plan og med en utvidelse i enden hvor det er en såkalt otolith som trykker på sanseceller og formidler bevegelsesretning) og

3) det somatosensoriske apparat som proprioseptorer (sanseapparatet i muskler, sener og leddkapsler som registrerer bevegelse) og informasjon fra hudflater som belastes (fotsålene og håndflaten hvis en f.eks bruker stokk eller staver). Informasjonen fra disse sanser koordineres av hjernen og bidrar til at vi holder balanse uten å tenke over det. Sanseapparatet i nakken er viktig for å registrere hode og nakkens forhold i øvrige del av kroppen.

Hjernen (sentralnervesystemet) sammenstiller informasjonen på ulike nivåer slik at balansen styres automatisk med at spenninger i muskulatur som skal holde oss oppe korrigeres.

Dette er helt automatisk uten at du behøver å tenke på det. Har du hatt ett fall (f.eks på ski ) vil du i første tiden etter fallet prøve bevisst å kontrollere balansen. Dette er ofte vanskelig og krevende, men heldigvis går det over og automatikken settes inn igjen. Har du stadig fall vil dette bli svært hemmende på din daglige aktivitet. Det vil kunne etter hvert gi angst for nye fall og dermed gjerne immobilisering.

Hovedårsak til svimmelhet:

Svimmelhet er en tilstand som inneholder en følelse av bevegelse. Det er ett feilsignal som indikerer at informasjonen fra de ulike deler av sansesystemet ikke stemmer overens. Det er mange årsaker til dette.

1)Det kan skyldes skader eller svikt i sanseorganene eller ved hurtig endring i bevegelser som sanseapparatet ikke klarer å oppdatere seg på som ved sjøgang eller karusell som går fort.

2)Det kan også oppstå ved sanseinformasjonen tolkes feil ved skade i hjernen eller i en tilvendt (adaptert) seg til en bevegelse som så opphører (lengre reiser i bevegelse). En kan da etterpå føle at underlaget gynger. Det går fort over.

3) I psykiske stressende situasjoner vil en være mer var på sansing av bevegelse og det kan gi en svimmelhetsfølelse.

4)Andre årsaker kan være sykdommer som påvirker kroppen generelt, sirkulasjonssvikt (bl.a. blodtrykksfall ved oppreising – ofte kortvarig) og medisiner, overdosering og forgiftninger.

Noen har kanskje opplevd fenomenet etter stort inntak av alkohol.

Svimmelhet (vertigo) er en følelse av omgivelsene beveger på seg. Svimmelheten kan enten være nautisk (en følelse av gynging eller sjøgang) eller rotatorisk (en følelse av at omgivelsene snurrer rundt. Symptomer som kvalme og i tillegg brekninger følger ofte med. Pasienten kan ha vansker med stå og gå (ustødig) og i uttalte tilfeller vansker med å klare å stå oppreist.

Det er viktig å skille, selv om det er vanskelig, mellom;

1)Perifer (otogen) svimmelhet; problemet lokalisert til vestibularisorganet (balanseorganet i indre øre) eller vestibularisnerven (balansenerven)

2)Sentral svimmelhet; problemet lokalisert til hjernen.

STILLINGSAVHENGIG SVIMMELHET (BPPV = benign paroxysmal posisjonell vertigo)

BPPV («Krystallsyke») er den vanligste årsak til akutt svimmelhet. Tilstanden oppstår ofte om natten eller om morgenen når pasienten snur seg og står opp av sengen. Etter noen sekunder kommer ofte en kraftig rotatorisk svimmelhet fulgt av nystagmus (øyebevegelser). Kvalme og brekninger kan oppstå. Svimmelhetsanfallet avtar kanskje i løpet av ett minutt, men kan raskt komme tilbake ved stillingsforandring igjen. Ved gjentatt stillingsforandring som provoserer svimmelhet vil denne avta og etter hvert kunne gi seg for en tid. Hørselsproblemer skal aldri forekomme. Da er det andre årsaker til svimmelhet.

BPPV fra bakre buegang har ofte mindre symptomer, da pasienten bare får dette når han bøyer seg fremover eller bakover

BPPV utløst fra laterale (side) buegang gir ofte sterkere symptomer pga. kraftig svimmelhet når pasienten snur seg til høyre eller venstre side. Svimmelhet forsvinner når pasienten ligger stille, men kommer sterkt tilbake bare med en liten hodebevegelse til siden med ofte samtidig kvalme og brekninger.

Diagnostisering er ofte grei ved såkalt Dix-Hallpike test hvor en ved å snu å vende pasienten i ulike retninger ser hva som utløser svimmelhet. Behandlingen tar utgangspunkt i dette.

Årsak antas å være forskyvning av krystallene i balanseorganet til buekanalene som dermed bidrar til å gi feilaktig opplysninger om stilling kroppen har.

Behandling er såkalt Epleys manøver eller lignende teknikker eller at pasienten selv lærer metode for å mestre svimmelhetsanfall.

Spontan bedring skjer kanskje etter noen måneder, men i mellomtiden vil det være plagsomt

VESTIBULARIS NEVRITT

gir ofte en kraftig og vedvarende rotatorisk svimmelhet. Gradvis start av svimmelhet og øker i løpet av minutter. Samtidig uttalt kvalme og brekninger. Ingen hørselsreduksjon. Kraftig spontan nystagmus

Spontan øyebevegelser (nystagmus) i horisontalplan, men av til med litt dreining. Styrkes på nystagmus (øyebevegeligheten)ved blikk i den raske fasens retning og avtar ved blikk i retning av den langsomme fase. Det skal ikke finnes andre nevrologiske symptomer

Årsak har vært antatt å være infeksjon, men det er en del usikkerhet omkring dette.

Behandling: Sykehusopphold med kvalmestillende og av og til intravenøs væsketilførsel kan være nødvendig i starten. Behandling med kortisonpreparat har vist effekt hos noen pasienter og forkortet forløpet av tilstanden akutt. Rask mobilisering med balansetrening når verste svimmelhet er over.

Prognose; de akutte svimmelhetsanfall avtar, men svimmelhet kan være tilstede i lettere grad i over 1 år. I sjeldne tilfeller kronisk og i noen tilfeller med stadig tilbakefall

CEREBELLAR (lillehjerne) INFARKT;

Svimmelhet med balanseforstyrrelse og brekninger er vanlig ved cerebellare infarkter. Lillehjernen er viktig for regulering av bevegelser og balanse. Ofte akutt innsettende symptomer og tydelig balanseforstyrrelse.

Cerebellare infarkt kan ofte ha godartet forløp, men noen kan forverres i de første døgn etter debut.

Behandling vil være avhengig av utvikling og vil kunne kreve kompleks rehabilitering

SVIMMELHET HOS ELDRE;

Multisensorisk svikt (svikt i ulike sanseorganer eller sansesystemer)

Svimmelhet hos eldre er vanlig og er en risiko for fall og skade (bruddskade). Multisensorisk svikt sammen med ofte bruk av medikamenter er vanlig årsak.

Balanse reguleres av synet, balanseorganet i indre øre (vestibularis) og stillingssans i nakke og beina og kroppen for øvrig. Informasjonen fra dette sanseapparatet bearbeides i hjernestamme og hjernen.

Aldersforandringer fører forandringer i hjernestammen, og i sansene med dårligere syn, svekket balanseorgan og redusert stillingssans. I tillegg reduseres muskelfunksjon både i tempo og styrke og leddbevegelighet. Svimmelheten beskrives ofte som en følelse av ustødighet og dårlig balanse med noen ganger følelse av å ville falle. Forsterkes ofte når den eldre er ute og underlaget er mer ujevnt. Det gir mer utrygghet. Samt hvis det er mye som skjer omkring med støy og synsinntrykk.

Behandling vil bestå i generelt å være fysisk aktiv og bevege seg for å utfordre balansen. Øvelse gjør mester. Ved hjelp av fysioterapeut kan en også få råd om ulike øvelser som bidrar til å bedre balanse.

MEDIKAMENTER kan gi svimmelhet og følelse av svimmelhet

Med økende alder blir det ofte flere medikamenter som hos eldre vil øke fare for svimmelhet og ubalanse. Dette kommer da i tillegg til aldersforandringer i de deler av kroppen som har med balanse å gjøre. Eldre har ofte lengre virketid av medikamenter og dårligere utskillelse av disse dermed økt effekt og bivirkninger av medikamentene

2 grupper medikamenter kan gi svimmelhet:

1)Hjerte og karmedikamenter som brukes ved hjertesykdom og høyt blodtrykk. Det gjelder alle typer blodtrykksmedikament og medikamenter mot hjertesvikt og angina.

2)Legemidler som påvirker sentralnervesystemet som bensodiazepiner (Vival, Stesolid, Sobril og Apodorm), samt Z-sovemedisinene (Zopiklon og Zolpidem). Neuroleptika som brukes mot psykiske symptomer har i tillegg den sentralnervøse effekt som gir svimmelhet, en evne til å senke blodtrykket. Parkinsonmedikamenter kan gi blodtrykksfall. Smertestillende som virker på sentralnervesystemet som Tramadol og Paralgin forte og sterkere smertestillende.

Behandling er vil være å revurdere behovet og mengden av medikamenter og veie opp bivirkningene mot eventuelle helsemessig gevinst.

PSYKISKE ÅRSAKER;

Svimmelhet og ustødighet som ikke kan forklares ved nevrologiske eller andre medisinske årsaker er ofte knyttet til angstproblematikk.

Fobisk postural vertigo (PPV) er karakterisert ved ustødighet og svimmelhet når en står og har ingen bakgrunn i lidelse i balanseorganet. Behandling er både kognitiv terapi og fysioterapi for å bedre plagene.

Mange andre årsaker til svimmelhet og mange sykdomstilstander vil svimmelhet kunne være ett av mange symptomer.

Det sparer en for mange plager å gjøre noe med de tilstander som kan behandles.

Del denne siden