Feromoner er avledet fra de greske ordene pherein/pheroo som betyr å bære eller transportere og hormon som betyr å stimulere. Ordet ble til i 1959.
Feromoner er kjemiske signaler eller duftstoffer som produseres og utskilles i små mengder hos både encellede og flercellede planter og dyr inkludert mennesket og som utløser en spesiell reaksjon fra en annen organisme av samme art. Best kjent er feromoner hos insekter.
Feromoner skilles ut av spesielle kjertler alene eller forekommer i andre kroppsvæsker som svette og urin. De kan frigjøres fritt eller på bestemte steder i et område (revir).
Feromoner har ulike navn etter hvilken funksjon de har eller reaksjon de setter i gang. Det finnes f.eks varsel (alarm) feromoner, signalferomoner, kjønnsferomoner og feromoner som skal angi revir eller område. Maur har f.eks feromoner som får andre maur til å komme dit de finner næring. Hos insekter er det vist at feromoner fra ett insekt kan oppdages på 10 km avstand. Det finnes også feromoner som kan hindre innavl hos visse dyr ved at de kan gjenkjenne de de er i slekt med og kan unngå disse når de skal velge make.
Lukten av feromoner behøver ikke oppfattes bevisst for å sette i gang en reaksjon, spesielt viktig kan de være i den kjønnsmessige kommunikasjonen.
Hos mennesket produseres feromoner i egne kjertler i områder på kroppen hvor det produseres mye svette og de skilles ut med svetten.
Androstenoner er navnet på mannens feromoner og de produseres av kjertler i armhulene og skrittet.
Copuliner (avledet av ordet kopulasjon eller parring) kalles kvinnens feromoner og produseres av kjertler i skjeden. Det er snakk om mange forskjellige organisk syrer og det er variasjoner i mengden som produseres avhengig av menstruasjonssyklus.
Som kjemiske budbringere påvirker feromoner nervesystemet inkludert det autonome nervesystem (dette nervesystemet styrer mye av de prosesser som foregår i kroppen uten vår bevissthet eller styring) og fører til fysiologiske og atferdsmessige forandringer og kan påvirke immunsystemet og betennelsesprosesser.
Bombykol kalles det første feromonet som ble påvist og det skilles ut av silkeormen for å tiltrekke seg make.
Noen arter frigjør flyktige kjemiske stoffer når de blir angrepet slik at det utløser flukt eller angreps- eller forsvarsreaksjon hos andre av arten i nærheten. Det finnes til og med feromoner i noen planter som kan utløses når planten blir beitet på og gjøre at det produseres stoffer i nærliggende planter av samme sort som gjør dem mindre spiselig (endrer smak).
Luktesansen er det som sannsynlig har utviklet seg tidlig når det gjelder alle sansene i dyreverden. Den er viktig for å registrere feromoner. Den finnes spesielle mottakere i vevet som registrerer lukt. Flere av disse feromon-mottakerne finnes også hos mennesket. Mottakere er komplekse molekyler som sitter i celleveggen i “lukteceller”.
Feromoner registreres i luktecellene i nesen, men initiale registrering av feromoner skjer i det vomeronasale organ som er lokalisert i nedre del av neseskilleveggen. Hos mennesker er det vomeronasale organ tilstede hos fosteret, men synes å være tilbakedannet hos voksne mennesker og det er derfor usikkert om dette har noen funksjon hos voksne mennesker. Det vanlige lukteepitelet i nesen er dog tilstede.
Det er gjort forskning på mennesker og feromoner mtp tiltrekning eller såkalt sosioseksuell atferd. Tiltrekning mellom mennesker synes i første omgang å være avhengig av andre sanser (syn) og andre sosiale faktorer. I kontakt med andre ønsker ikke mennesket å ha kroppslukter og vasker det vekk og eller bruker kunstig påført lukt (parfyrmerte såper og deodoranter mm). Dette gjør det vanskelig å studere eventuelle effekter av feromoner.
Det er påvist mottakere (komplekse molekyler ofte lokalisert på celleveggene) hos mennesker som tyder på at mennesker kan påvirkes av feromoner.
Feromoner produseres hos mennesker i såkalt apokrine svettekjertler (det er ikke disse som produserer vanlig svette) i tillegg til i testikler og ovarier og binyrekjertelen. Apokrine kjertler er lokalisert i armhuler, rundt brystvorter og i skrittet omkring kjønnsorgan og endetarmsåpning. Det som skilles ut og antas å være feromoner er hormoner som androstadienol, androstenol, androsterone, androstenone, androstadienone, mm.
Hos kvinnen produseres i skjeden såkalte alifatiske (kjedet) fettsyrer. Produksjonen øker omkring eggløsningsfasen. Det er uklart hvilke virkning disse kan ha på eventuell sosioseksuell atferd.
I studie fra 1978 ble det vist at personer som inhalerte androstenol mens de så på bilder av mennesker mm. skal ha vurdert disse mer positive enn de som ikke ble utsatt for androstenol.
Androstenone antas bare å bli produsert av menn og antas å kunne virke positivt på kvinnens sinnstemning. Høyest følsomhet for dette stoffet skal være rundt eggløsningen (studie fra 1983).
Androstadienone skal påvirke det limbiske system (del av nervesystem som har med følelser å gjøre) og forårsaker positive følelsesreaksjon i spesielt kvinner, men vil være avhengig av hvilke omgivelser de er i. I studie fra 2009 ble hormonet påført overleppe/under nesen på forsøkspersoner med en kontrollgruppe som ikke fikk dette. Studiet tydet på at personen som ble utsatt for hormonet var mer oppmerksom på følelsesmessige informasjon og mer fokusert generelt.
I studie fra 1998 ble bruk av “mannlig feromon” vs. annen kunstig kroppslukt på menn over flere uker synes å øke den seksuelle aktiviteten. Lignende studie hos kvinner med “kvinnelig feromon” viste også en økt kroppslig kontakt og seksuelle aktivitet. Studie fra 2004 på postmenopausale kvinner og bruk av feromoner førte også til økt “intim sosioseksuell atferd”
Noen produsenter av kosmetikk (parfyme, deodoranter mm.) reklamerer med produkter som inneholder feromoner som da skal ha en virkning. Dette er stort sett udokumentert. Lukt av parfyme kan noen ganger gi gode assosiasjoner som gjør at en blir mer enn oppmerksom på den som har denne på seg. Nå er det slik at feromoner vanligvis skal utløse følelser og eventuell sosioseksuell atferd uten duften er så sterk at en blir helt klart bevisst. Parfyme kan virke som et afrodisiaka, altså noe som gir libido (seksuell drift), men det behøver ikke være pga. innholdet av feromoner.
KONKLUSJON; Det er diskusjon omkring effekt av feromoner blant mennesker. De studier som er gjort kan tyde på det (studier nevnt over), men det finnes også studier som kan tyde på at det ikke er noe effekt av betydning.
I en artikkel om feromoner konkluderes det med; “the role of pheromones in human behavior remains speculative and controversial”