INSEKTER og MAT

INSEKTER SOM MAT

INTRODUKSJON:

Her har jeg prøvd å samle det som kan være interessant å vite omkring bruk av insekter som næring. Noe tekst er med liten skrift og er beregnet for spesielt interesserte. Første del tar for seg insekter som næring generelt og andre del fokuserer mer på enkeltprodukter fra insekter, som f. eks kitin og E-stoffer.

Det finnes rikelig av insekter overalt, men ikke alle egnet for konsum. Produksjon av insekter for konsum må gå under mer kontrollerte former enn det som skjer fritt i naturen.

DEL 1

ENTOMOFAGI er begrepet for å spise insekter. Entomos er gresk for insekt og faguein er gresk for å spise eller innta. Det er hos mange knyttet negative følelser til det å spise insekter eller deler av insekter. De flest er skeptiske og føler ubehag ved tanken på det. Som barn kan du kanskje ha spist insekter og noen ganger inntar du insekter uten at du oppdager det f. eks i selvplukket bringebær og sopp. Du kan også få det i deg fra mat og drikkevarer du kjøper uten at dette er bevisst tilsatt, f.eks. larver av bananfluer. Bananfluer legger egg i overmoden frukt.

Interessen for insekter som næring er stor bl.a. hos de som ser de negative sider ved inntak insekter. Insekter ute i naturen ernærer seg på mange ting, bl.a døde dyr og planter og avføring. Mange har angst for næring av insekter kan inneholde farlige bakterier eller andre mikrober. Der er frykt for at næring av insekter også kan inneholde stoffer som er kreftfremkallende. De fremføres mange feilaktige påstander og til dels konspirasjonsteorier. Det florerer tanker om sammensvergelser for å gi folk mat som er farlig eller skadelig.

Her ser en det som mange knytter til insekter, en bille og 2 "spyfluer" som mesker seg på avføring. Fritt plukket bringebær er det også stor fare for inneholder larver og insekter som gjerne blir inntatt da det er umulig å sjekke bærene hele tiden. 

FREMTIDEN

Næring laget fra insekter vil nok bli uunngåelig i kostholdet i fremtiden.

Der er nå en utvikling på gang for at insekter skal utgjøre mer av næringsinntaket vi har, spesielt som proteinkilder. Produksjon av insekter for bruk i næring er billig og mye mindre ressurskrevende (mer bærekraftig) enn andre kilder til protein.

Det antas at det allerede er over 2 milliarder av verdens befolkning som har insekter som en naturlig del av kostholdet.

Det finnes spisesteder både i Amerika og Europa som har retter som inneholder insekter eller deler av insekter. Det finnes litteratur om hvordan insekter skal brukes i maten.

GRUNNER for å spise insekter;

1)Insekter kan erstatte kjøtt og fisk mtp. næringsinnhold. Ved produksjon av insekter til næring eller fôr vil en selvsagt ha kontroll på hva insektene får i seg. Næringsinnholdet variere med hvilke type insekt og hva de er blitt foret med. Proteinet fra insekter er høyverdig, dvs inneholder alle aminosyrene vi trenger (som de essensielle aminosyrer som kroppen selv ikke kan produsere).Aminosyrer er byggesteinene i proteiner. Insekter inneholder også vitaminer og mineraler som riboflavin (B2), biotin (B 7), pantotensyre (B 5), kobber, sink, selen, mangan, magnesium, og hos noen insekter også vitamin B12 og folin (vitamin B9). Kan være en kilde for jern.

Proteininnholdet i insekter kan være fra 13 til 77% I vanlig storfekjøtt er det omtrent 25% og i melk 3,5 %.

Insekter inneholder også kostfiber, det mest vanlige er kitin (fordi dette karbohydratet ikke brytes ned i menneskenes tarm)

2) Produksjon av insekter for konsum er bærekraftig dvs. det har lav miljøpåvirkning. Det er beregnet at det trengs 12 ganger mindre næringstilførsel enn produksjonen av samme mengde storfekjøtt, 4 ganger mindre for sau og 2 ganger mindre for å produsere tilsvarende mengde protein som gris og kylling.

3) Insekter kan være et viktig bidrag til fôr for produksjon av fisk- og kjøtt- produkter. Kjæledyr kan også ha nytte av insektprodukter.

4)Produksjonsmetodene for insekter til næring er enkle.

Hvilke insekter som kan spises er mange; Bier, biller, blad- og plantehoppere, fluer, gresshopper, kakerlakk, melormer og larver, maur, plantelus, sikader, sirisser, teger, termitter, veps og øyenstikkere. Listen synes å være ubegrenset.

Det sies at kakerlakker, melormer og gresshopper smaker ganske bra. Ferske insekter skal smake bedre enn frysetørkede insekter. Proteinrikt mel laget av insekter kan brukes som proteinpulver som blandes inn i mat.

I utlandet kan du få kjøpt proteintilskudd og proteinbarer laget av insekter. Dette brukes av idrettsutøvere som næringstilskudd.

Insekter som mat vil bli mer og mer aktuelt for å dekke næringsbehovet til verdens befolkning. Insekter som næring har vært i bruk i lang tid i enkelte kulturer. Gjennom tidene har mat som vi tidligere fant utenkelig å spise kommet til oss og har til og med blitt populært, som f.eks sushi (spise rå fisk innpakket i tang). Kråkeboller er en delikatesse som blir mer og mer populær, men det var utenkelig å spise for nordmenn tidligere. Så inntak av næring laget på insekter vil bli en tilvenningssak.

Faren ved å spise næring laget av insekter er ofte basert på faktafeil og blanding av begreper med bakgrunn i manglende kunnskaper. Dette gjelder bl.a. at kitin (se senere) er kreftfremkallende og at det er farlig fordi det ikke fordøyes.

Vi får som nevnt stadig i oss insekter. Vi har i mange år spist bl.a godteri som inneholder produkter fra insekter (E-stoffer). De fleste av oss har overlevd dette så langt.

I utlandet, ja selv i europeiske land kan du få kjøpt insektprodukter til bruk i mat og som proteintilskudd ved trening mm. Bl.a. er bruk av kakerlakker og gresshoppere skal gi smakfulle produkter. Produksjonen foregår under kontrollerte tilstander bl. a mtp. hva insektene fores med

INSEKTER SOM GODKJENT MAT:

Det er hos mange en bekymring for at vi skal få i oss insekter i maten uten at vi vet at det er tilsatt.

Normalt skal innhold av insekter som en del av næringsproduktet være anført i innholdsdeklarasjonen.

I Norge og EU har ikke insekter blitt brukt som mat i noen større utstrekning, men komponenter fra insekter bl.a. karmin brukes som tilsetninger. Honning er jo et produkt fra insekter. Bestanddeler eller stoffer produsert fra insekter har inngått i næringsmidler, spesielt i godteri over mange år.

Insekter som mat må vurderes og godkjennes før de kan omsettes. Regelverket ved ny mat skal sikre at bruk av insekter i mat er trygt, bl.a. at det ikke inneholder bakterier som er farlig. Det er krav til merking og hvordan det blir markedsført.

Det er nå godkjent (januar 2023) 6 insektprodukter i EU, de 2 siste ikke tatt inn i norsk regelverk;

• Tørkede larver av gul melorm (Tenebrio molitor)
• Europeisk vandregresshoppe (Locusta migratoria) i fryst form, tørket form og pulverform.
• Gul melorm larver (Tenebrio molitor) i fryst form, tørket form og pulverform.
• Hus-siriss (Acheta domesticus) i fryst form, tørket form og pulverform
• Delvis avfettet pulver av hus-siriss (Acheta domesticus)
• Larver av liten melbille (Alphitobius diaperinus) i fryst form, pasteform, tørket form og pulverform.

I januar-2023 har EU godkjent 2 nye insekter til bruk i menneskemat, bl.a pulverisert hus-siriss og liten melbillelarve.

Hus-siriss og melbillelarve kan brukes i brød, frokostblandinger og sjokolade.

Matvarer skal ifølge Mattilsynet merkes slik ved f.eks innhold av tørkede larver av gul melorm; «tørkede larver av Tenebrio molitor (gul melorm)». Det norske navnet for insektet må påføres.

Dette gjelder ikke E-stoffene, der kan det stå bare E-stoff nr. f.eks E 120.

Leser du ingredienslisten og sjekker eventuelle E-stoffer er det lite fare for å få i seg insekter eller produkter fra insekter i næringen du inntar kjøpt i Norge.

Foreløpig er det bare 3 E-stoffer som opprinnelig er produkt fra insekter (se senere)

LARVEBRØD og INSEKTBURGER:

Med unntak av E-stoffene med innhold hentet fra insekter er det ikke lett å få tak i mat produsert fra insekter. Det har i en periode vært solgt insektburgere og larvebrød (i Meny-butikker), men dette skjer ikke lenger.

Brødet Mjølmums inneholdt melbillelarver. Buggy Burger inneholdt grønnsaker og sirisser (gresshoppe). Produktene var merket med at de inneholdt insekter. Produktene ble ikke populære og er så vidt jeg vet ikke lenger tilgjengelig.

INSEKTMAT og ALLERGI:

Merking er viktig mtp. personer med allergi. Kryssreaksjoner kan forekomme, dvs. reaksjon på flere allergener. Allergi for matvarer som tas inn som næring eller stoffer som inhaleres skyldes stort sett proteiner (aminosyresekvenser), og ikke karbohydrater eller fett. Reagerer du på skalldyr, er det ikke kitinet (skallet) du får allergisk reaksjon av, men proteiner i skalldyret (kjøttet mm.) Det vil gjelde også for insekter.

Ved risiko for at tilsetning av insekt eller insektdeler kan gi allergisk reaksjoner, skal dette anføres i innholdsfortegnelsen for matvaren. Lignende forsiktighetsregler kan du se gjelder for forurensning i matvarer av nøtter men anførsel av «kan inneholde nøtter….»

Her er eksempler på hvordan insekter som mat blir fremstil på sosiale medier som uheldig og til og med helseskadelig.

FIBER I KOSTEN:

KITIN er lik som cellulose et fiber. Begge er karbohydrater. Kitin danner skjelettet og skall/hud til både insekter og skalldyr. Cellulose finnes tilsvarende i planter (korn og grønnsaker). Cellulose og kitin vil som kostfiber generelt ikke brytes ned i tarmen hos mennesker. De utgjør viktig fyllmasse for avføring. Det er lite grunn for å anta at insekts-deler som ikke fordøyes skal være skadelig.

EFSA (European Food Safety Authority)

har gjort risikovurdering (artikkel 30.09.15) om mikrobiologiske, kjemiske og miljømessig risiko ved insekter brukt i mat og fôr. Her er det informasjon om forhold omkring mulig tilstedeværelse av biologiske og kjemiske kontaminanter (forurensning eller urenheter) i insekter som mat- og fôrprodukter. Det gjelder biologiske (bakterier, virus, sopp mm.) og kjemiske farer (tungmetaller, toksiner, hormoner og legemidler mm.), allergi problematikk, produksjonsmetoder, substrater som benyttes, stadier ved innhøsting, arter av insekter og metoder for videre prosessering (behandling ved produksjon).

Insekter som skal brukes i mat må være godkjent og vurdert som helsemessig trygge av EFSA (europeiske myndigheter for næringsmiddeltrygghet).

TILFELDIG INNTAK av INSEKTER

Inntak av ca. 1 kilo insekter i året er overskrift i en artikkel på nettet; Artikkel med navn; «Du spiser flere insekter enn du tror; Lus, mark, biller og larver er en del av kosten vår».

Vi kan ved uhell svelge eller inhalere et insekt. Det utløser vanligvis en reflektorisk reaksjon fra kroppen for å bli kvitt det. Hoste, nysing og brekningsrefleks.

Det er en del forestillinger om insekter kan komme inn i kroppsåpninger under søvn, men det er sannsynlig svært sjeldent. Midd lever spesielt i varmt klima og romtemperatur i sengetøy og tepper. Nysing når du legger deg kan være pga. du holder på å inhalere midd. Mange har også allergi for midd (husstøvmidd) og vil reagere når denne er til stede i sengetøy og i møbler og tepper. Til informasjon vil vask og lufting spesielt i kulde forhindre plager med midd. Midden ernærer seg på hudflass, men liker ikke kulde.

Insekt kan komme inni øregang, men for de fleste vil det nok føles ubehagelig. Myggen kan høres og du vil vifte den vekk. Om du skulle få det i deg vil det oppstå irritasjon og kløe slik at du blir kvitt insektet.

En nyhetssak i juli-2023 fra Kirkenær var at melbiller hadde spredt seg fra en kornsilo i området og hadde invadert bolighus. Folk opplevde de kravlet inn i øre og nese på natten. Kanskje noe dramatisert, selv om det ikke er behagelig at de kryper over kroppen. De som opplevde dette våknet nok.

Veps kan noen ved uhell klare å få i "halsen" hvis de har latt en "boks" med søt drikke stått åpen uten tilsyn. Skrukketroll kryper omkring i mange hus, men er lite plagsom for mennesker. Skrukketroll der ikke noe insekt, men faller i samme gruppe som skalldyr. Skallet er laget av kitin. Skrukketroller neppe egnet som næring.

DET UKJENTE INSEKTINNTAKET:

Hvis vi inntar insekter eller insektdeler er det stort sett uten å vite det. Da kommer de gjennom mat og drikke. Det er anslått av vi tar inn ca 1 kilo insekter pr. år Vi får i oss insekter i mat vi inntar, både det vi kjøper i butikk og spesielt det vi finner ute i naturen (bær, frukter og sopp). Dette kan skje selv om vi renser maten godt.

At du kommer i kontakt med stoffer fra insekter i kosmetikk er det nok ikke mange som tenker over (se senere)

INSEKTER DU KAN INNTA VED UHELL;

Bananfluen (Drosophila melanogaster) legger egg i fruktskall. Det gjelder ikke bare banan. Alle som har hatt frukt eller fruktskall liggende i rom-temperatur har nok merket invasjonen av bananflue. Fluen legger egg i fruktskall. Problemet kan mulig unngås ved å skylle frukten når du kommer hjem med den og/eller du oppbevare frukten kaldt.

Kålorm (Pieris rapae) er kålsommerfugllarve. Den kan du finne hel eller rester av i grønnsaker, bl.a. blomkål og brokkoli, samt salatblandinger.

Melmidd (Acarus siro) lever i mel og grynvarer. Den er 0,3 – 0,6 mm stor og er hvit som voksen. En melmidd kan legge 500 egg og gjennomløpe sin livssyklus på 3 uker ved gunstig temperatur (varm romtemperatur). Her kan det raskt bli livlig aktivitet. Melmidden lever i melprodukter. Mel som er sterkt infisert får en rødlig farge og regnes for å være uegnet som menneskeføde.

Blæresnutebille kan forekomme i syltetøy og fluelarver i hermetikk (når kjøttet er bedervet)

Bær (hele) kan inneholde insektlarver. Bringebærbille (Byturidae) legger egg på blomster eller kart av bringebærplanten. Larven utvikler seg i blomsten eller frukten/bæret. En bringebærbille kan legge opp til 100 egg. Det vil være travelt å sjekke hvert bringebær for å unngå å få seg insekter.

Kaffe kan inneholde kaffeborebillen eller spor av denne (Hypothenemus hampei) hvis ikke kaffen blir godt resket og vasket.

FDA (Food and Drug Administration) i USA opererer med grenseverdier av hva som kan være tillatt av forurensning av insekter og insektdeler i næringsmidler (matvarer). Det finnes liste over maksimalverdier av insekt og insektdeler som matvarer kan inneholde. Tilsvarende har vi ikke i Norge eller EU.

Eksempler; på insekter og insektdeler som kan tillates å forekomme i matvarer: Grenseverdier for godkjenning; der er grenseverdier for forurensning fra både insekter og gnagere. Det siste tas ikke med her. Det vil alltid være stikkprøver som tas, slik at noe næring med for stort innhold kan komme ut på markedet.

Sjokolade: gjennomsnittlig 60 eller mere insektfragmenter pr 100 gram når seks 100 gram delprøver blir undersøkt eller enhver delprøve inneholder 90 eller flere insektfragmenter. Lignende begrensninger mtp forurensning fra gnager (hår).

Sitrus frukt juice på boks; insekt og insektegg: 5 eller flere Drosophila (bananflue) eller andre flue egg pr 250 ml eller 1 eller flere fluelarver pr. 250 ml.

Rød fisk (laks og ørret); Parasitter: 3% av filletene som blir undersøkt inneholder 1 eller flere parasitter ledsaget av pusslommer

Makaroni og nudler; Insektforurensning; gj.sn. 225 insektfragmenter eller mer pr. 225 gram i 6 eller flere underprøver. Gnagerforurensning. Gj.sn på 4,5 gnager hår eller mer pr. 225 gram i 6 eller flere underprøver.

Peanøttsmør: Insektforurensning; gj.sn. på 30 eller flere insektfragmenter pr. 100 gram. Gnagerforurensning: gj.sn. på 1 eller flere gnager hår pr. 100 gram

Hvetemel: insektforurensning; gj.sn på 75 eller mer insektfragmenter pr. 50 gram

Sopp , hermetisert og tørr; Gj.sn på 20 eller flere fluelarver av enhver størrelse pr. 100 gram hermetisert sopp  eller 15 gram av tørket sopp eller gjennomsnitt av 5 eller flere fluelarver (maggots) på 2 mm eller lenger på 100 gram hermetisert sopp eller 15 gram av tørket sopp. OBS! soppens oppbygging er hovedsakelig kitin som også bygger opp insekter.

Midd; Gj.sn 75 midd pr.100 gram hermetisert sopp eller 15 gram tørket sopp

MATTILSYNET har ikke definerte grenseverdier for forurensninger insekter i næringsmidler. Det påpekes at mat skal ikke inneholde insekter, insektegg eller deler av insekter. Det er produsentens oppgave å påse at dette blir overholdt. Produsenten må ha rutiner for å behandle næringsmidler slik at forurensning med insekter ikke forekommer. Mattilsynet kan ta inspeksjoner og se på hvilke tiltak er gjort for å forhindre dette. Det tas vanligvis stikkprøver og ikke alt kan undersøkes.

Bær-, frukt- og grønnsaks-produsenter bruker midler for å hindre larver og insekter. Larver i plommer skyldes et insekt som ligner på en sommerfugl. Det settes opp feller for å hindre plommene blir skadet. Ved invasjon av insekter i en fruktavling vil denne ikke kunne brukes.

DEL 2

E-STOFFER:

3 godkjente tilsetningsstoffer som kommer fra insekter.

1) E 120; KARMIN er rødt fargestoff

2) E 904 SKJELLAKK som brukes til overflatebehandling av frukt, godteri og medisiner. Det gir en glatt overflate bl.a på godteri og frukt.

3) E 901 BIVOKS brukes også i enkelte matvarer til overflatebehandling

Det er ikke insekter som brukes, men E 120 og E 904 er utvunnet fra lus (insekt). Bivoks produseres i kjertler hos biene.

KARMIN (fargestoff)

Rødt godteri inneholder sannsynlig stoffer fra insekter. Fargestoffet karmin er fremstilt fra cochenillelusen (en type skjoldlus). Karmin er et giftstoff som lusen produserer for å beskytte seg mot sine fiender (andre insekter). En stor menneskekropp kan tåle mye av dette før det skjer noe galt.

Karmin har formel C₂₂H₂₀O₁₃.

Karmin er E 120 i listen av tilsetningsstoffer. Karmin kan betegnes som karminsyre, cochineal, crimson lake, natural red 4, CI75470.

Det er et kraftig og velbrukt fargestoff som finnes i ulike sminkeprodukter og matvarer for å gi stabil rødfarge som tåler varme og lyspåvirkning. Karmin er bl.a i syltetøy, leppestift og rouge. Rød leppestift inneholder sannsynlig karmin i større mengder enn mat og godteri. Det brukes også til å sette farge på klær og kosmetikk.

Produkter med E120 har ofte rød eller rosa farge (f.eks rosa og rødt godteri).

Fargen fra lus som gir karmin har vært brukt i lange tider for å farge kropp (sminke) og tøy og maling. Aztekerne, urbefolkningen i deler av Sør-Amerika brukte dette stoffet.

Næringsmiddelgrupper hvor Mattilsynet har godkjent bruk av karmin er ost, desserter og godteri mm. Det er Mattilsynet som avgjør hvilke næringsmidler tilsetningsstoffer kan brukes i. Det settes grenser for hvor mye som kan tilsettes i hvert enkelt produkt. Dette pga stort inntak likevel kan antas å ha uheldig effekt og at dette skal unngås. Det at det settes en grense er ikke nødvendigvis basert på at noe er farlig eller skadelig, men på bakgrunn av den generelle betraktning at det alltid kan bli for mye hvis det inntas i store mengder.

Noen kan få allergisk reaksjon, men det er lite sannsynlig forårsaket av karmin, men forurensning av andre kjemiske stoffer (proteiner). Ved risiko for at tilsetning av insekt eller insektdeler kan gi allergisk reaksjoner, skal dette anføres i innholdsfortegnelsen for matvaren. Hvis du vil unngå inntak av karmin kan du lese innholdsfortegnelse hvor det skal være anført; E 120, karmin, carmine, karminsyre eller cochineal.

Karmin er fra lus (arten cochenillelus i familien Dactylopiidae som hører til blant skjoldlusene). De lever i Sør-Amerika. Det er flere av artene som lager karminfargen. Fargen hentes fra kjønnsmodne (gravide) hunnluser. Lusene høstes i naturen eller avles frem i større mengder kommersielt på kaktus (som er levestedet for lusene). Lusene tørkes og males til pulver. Fargen kommer frem etter koking og tilsetning av forskjellige stoff. Det finnes syntetisk fremstilt fargestoff som er likt med karmin som noen ganger brukes alternativt.

Et eksempel og en liten digresjon; Aspartam (E 951) er det mest brukte kunstige søtningsmiddel. Det kommer ikke fra insekter, men fremstilles fra 2 aminosyrer (byggesteinene til proteiner) som heter asparaginsyre og fenylalanin. Det er et tilsetningsstoff og derfor E-stoff. Det er anbefalt en grense på 40 mg aspartam pr. kg kroppsvekt daglig. Dette skal være en trygg grense. Flere studier og 30 års bruk tyder ikke på at aspartam tatt i vanlige mengder er kreftfremkallende. WHO (verdens helseorganisasjon) har plassert aspartam i en gruppe som mulig kan gi kreft (Gruppe 2 B), dvs. at det er lite sannsynlig at det vil kunne føre til kreft. Det er fortsatt anbefalt som trygt å bruke aspartam innen de grenser som er satt (se over). Pepsi Max er en populær drikk og inneholder 500 mg pr.liter.  Veier du 80 kg, kan du drikke over 6 liter Pepsi Max før du når grensen. Nå er det mye annet som inneholder Aspartam, men det er liten sannsynlighet for at du når grensen for anbefalt dose. Denne grensen er også trygg.

Stort sett alt du inntar kan ved store mengder bli giftig og mulig føre til kreft.

Konklusjonen er at om du viser moderasjon i inntak av noe, er kreftfaren eller dårlige helsekonsekvenser svært liten og kanskje til og med usannsynlig. Slik vil en kunne si at selv om karmin i utgangspunktet er et giftstoff, så vil inntaket

som er vanlig ikke være nærheten av å være farlig. Du vil sannsynlig bli syk av godteriet av andre grunner om du spiser mye (diare eller løs mage pga store mengder søtningsstoffer)

Godteri spesielt med rød eller lyserød farge inneholder karmin. Kosmetikk , spesielt lebestift kan inneholde karmin i store mengder, men ikke slik at det er grunn til å tro det er skadelig. Hobby-sjokoladen inneholder E 120, siom er karmin. Du har nok spiste mye av dette. Helsefaren ved inntak av godteri ligger ikke i karminfargen, men i et generelt for stort inntak av godteri som kilde til sukker

SKJELLAKK (overflatemiddel)

Er tilsetningsstoff E 904 og er et gulaktig, sprøtt harpikslignende stoff som brukes i politur (skjellakk løsning i alkohol for polering av tre og metall for å oppnå en gjennomsiktig og glansfull overflatehinne), hårlakk, fikseringsmidler (for f.eks. bilder) og mye annet. Polering av møbler for å oppnå høyglans var vanlig før. Det ble også brukt som ferniss (beskyttende glatt hinne over malerier). Skjellakk kommer fra nederlandsk og betyr lakk i tynne skiver. Det fremstilles av såkalt gummilakk, et harpikslignende stoff som utskilles fra lakkskjoldlus (Coccus lacca).

I denne sammenheng er det interessant å vite at skjellakk er et E-stoff, E 904, som påføres godteri for å få en glatt overflate. Skjellakk er altså et svært anvendelig stoff. 

BIVOKS   

Bivoks har E 901 og brukes for å overflatebehandle matvarer spesielt godterier for det skal få en glatt overflate.

Bivoks brukes mye til overflatebehandling som skjellakk.  Bivoks brukes i kosmetikk og i kremer og salver Det brukes også til å støpe vokslys og overflatebehandling bl.a. møbler.

Bivoks produseres i kjertler hos biene og brukes til å bygge opp rommene (cellene) i bikubene. Bivoks er spiselig naturlig nok og med god varmebehandling unngår en at det inneholder uheldige mikrober (bakterie). Bivoks kan hemme bakterie og soppvekst.

Det der nok få som tenker over at dette er et produkt fra insekter. Du får det i deg når du spiser Non-Stop og M sjokolade mm.

Propolis (bielim) produseres også av bier for bl.a tette åpninger i bikuber. Det består av bivoks, pollen og plantedeler. Det inneholder bl.a. mye antioksidanter. Det har vært populært å bruke som middel mot infeksjoner og til sårtilheling. Propolisekstrakt antas å hjelpe mot forkjølelse, men dette er ikke klart dokumentert.

Bildet til venstre viser hvordan skjellakk kan se ut. Bildet til høyre viser produsentene av bivoks og propolis. Om ikke disse produktene fra bier behandles godt nok kan de føre med seg helseskadelige mikrober (botulisme), og derfor blir honning ikke anbefalt til spedbarn

KITIN

Kitin er et polysakkarid (sammensatt karbohydrat) som forekommer i store mengder i naturen. Det er seigt og delvis gjennomsiktig avhengig av tykkelse og tillegg av pigmenter (f.eks rekeskall). Det er et nitrogenholdig polysakkarid uforgreinet (kjede med mange sukkermolekyler).

Kjemisk er kitin et uforgreinet polysakkarid (karbohydrat) som er bygd opp av N-acetyl-glukosamin-enheter som er bundet kjemisk til hverandre med beta-1,4-glykosidbindinger.

Kitin formel er (C₈H₁₃O₅N)_n  - n betyr utall ganger gjentatt. N-acetyl-glukosamin har formel C₈H₁₅NO₆

Ordet kitin stammer fra gresk og betyr panserskjorte eller tunika (kunne være kledet under armeringen til soldater i tidligere tider).

Forekomst: Det utgjør celleveggen i mange sopparter og hovedbestanddelen i skjelettet og/eller skallet (hudskjelettet kutikula) på insekter og artropoder (ledd-dyr) som er bl.a. kreps, edderkopper og tusenbein.

Kitin er et uforgrenet polysakkarid som ligner eller er nært beslektet med cellulose (som danner «skjelettet» og veggen i planter). Begge karbohydrater er uløslige polysakkarider og virker i kosten som fiber. Dette fordi de ikke kan brytes ned og tas opp i tarmen hos mennesker. De 2 polysakkaridene lages av andre levende organismer (dyr og planter) og er de organiske stoffene (biopolymer) det produseres mest av i naturen.

Kitin har en styrke mot nedbrytning som gjør at det virker beskyttende for insekter og krepsdyr. Det kan imidlertid brytes ned av kitinase, et enzym, som finnes hos bl.a. bakterier og noen planter. Kitinaser kan være en beskyttelse mot soppinfeksjon for planter og bakterier da det bryter ned kitin som bygger opp soppen og ødelegger soppen. Kitinaser finnes hos organismer som lever av andre organismer som har kitinskjelett. Sopper som lever av å nedbryte rester av andre organismer må også ha kitinase. Kitinaser finnes selvsagt hos organismer som må omforme sitt eget kintin-skjelett eller dekke.

Kitinaser bryter ned glykosid-bindingen (hydrolysering) i kitin og N-acetyl-glukosamin dannes.

Mennesker og pattedyr har ikke kitinaser, derfor blir det som for cellulose ikke brutt ned i tarmen og tatt opp som næring

N-ACETYL GLUKOSAMIN:N-acetyl-glukosamin (molekylenheten som bygger opp kitin); er et amid derivat (kjemisk forbindelse som kan fremstilles av en annen forbindelse) av monosakkaridet glukose (druesukker). Det er viktig i mange biologiske systemer. N-acetyl glukosamin er som nevnt naturlig til stede i omfattende mengder, og et av karbohydratene det finnes mest av i naturen. Det danner glycosaminoglykaner, glykolipider og glycoproteiner i biologiske membraner (cellevegger mm.) Disse er viktig for at celleveggene skal fungere som den skal.

N-acetyl-glukosamin har vært forsøkt i behandling av artrose («slitasjegikt»). Det vært stor interesse omkring bruk av Glukosamin tabletter for å bedre symptomer ved leddslitasje, men effekten synes ikke godt dokumentert. Det har vært brukt ved inflammatorisk tarmsykdom (IBD) som ulcerøs colitt og Crohns sykdom. Det kan føre til reduserte symptomer på IBD hos barn. Det pågår studier enda mtp. den helsemessige gevinsten av glukosamin.

Bivirkninger av N-acetyl glucosamin kan forekomme.  Det kan mulig øke mengde insulin i kroppen og være uheldig ved type 2 diabetes. Dette er påvist i dyrestudier, men ikke på mennesker.

Astma kan forverres hos noen uten at årsaken er kjent.

INTERAKSJONER: Kan øke effekten av warfarin med økt blødningsfare. N-acetyl glukosamin kan mulig redusere effektiviteten til visse kreftmedisiner.

KITIN og KITOSAN forskjell.

Kitin har ingen frie amin-grupper, mens kitosan har frie amingrupper.

Kitin er et amid derivat (avledning) av glukose (druesukker) og er en polysakkaridforbindelse. Kitosan produseres kommersielt bl.a. ved deacetylering av kitin. Kitin er det strukturelle (skjelett/skallet) elementet i skallet (exoskeleton) til reker og andre skalldyr. Dette fører til at hovedressurs for kitin er reker og krabbe skjell, som det finnes rikelig av som biprodukt i matindustrien. Dvs. at kitin hentes ikke nødvendigvis fra insekter.

Det er gjort studier på effekt kitin og kjemiske avledninger (derivater som kitosan) på menneskelig kreftceller i laboratorium. En studie har vist at kitin- og kitosan- forbindelser har celledrepende (cytotoksisk) effekt på kreftceller av visse typer (f. eks Hep2 og RD humane kreft celler). Det antas ikke bare at disse forbindelsene direkte hemmer kreftceller, men de kan også hemme proteiner produsert av kreftceller som stimulerer kreftcelleutvikling (onkogene proteiner). Det er også vist at kitin-forbindelser kan øke utviklingshastigheten av lymfocytter (en type hvite blodlegemer) for immunsystemet, noe som antas kan bli viktig i fremtiden for å bekjempe multiresistente mikrober. Det finnes studier som har vist at kitin og kitosan fra norsk hummer-biprodukter skal ha anti-mikrobiell og anti-proliferativ (dvs anti-cellevekst) aktivitet.

Dette er helt klart motsatt av den frykt som blir spredd på sosiale medier om at kitin kan være kreftfremkallende. Nå er det riktignok ikke nødvendigvis kitin i seg selv som er krefthemmende, men kjemiske forbindelser dannet fra kitin og kitosan.

Anvendelse av kitin- og kitosan-produkter er svært omfattende nettopp fordi det er svært brukervennlig; Det er lett å bruke i ulike biologiske preparater, det er ikke toksisk (ikke giftig), det biologisk nedbrytbart (kan brytes ned av bakterier og sopp), det har hydrerende egenskaper (binder væske) og det lette å bruke for å danne tynne gitter og filmer. Kitin og kitosan produkter kan brukes i hydrogeler, membraner, perler, mikro/nanofibre og -partikler. Det er omfattende brukt i nanoteknologi innen medikamentdosering (kan bidra til jevn dosering av medikamenter gjennom huden), vaksinering, til utvikling av vev, sårbandasje og til og med anti-aldrings kosmetikk. Pga. den omfattende bruken av kitin og kitosan er de godt undersøkt mtp. bivirninger og regnes for trygt å bruke.

Kitosan har blitt brukt i sårbandasje for å redusere blødning og for å oppnå antibakteriell effekt bl.a. på gule stafylokokker (S. aureus) og tarmbakterie (E.coli). Det kan påvirke koagulasjonsevnen slik at blødninger reduseres. Det brukes til å lage kontaktlinser. Gitter av kitin/kitosan kan brukes for vekst av levende celler for vevskonstruksjon for å reparere, erstatte eller øke funksjonen til spesielle vev.      

Kitosan brukes i landbruk bl.a. som økologisk gunstig biopesticid. Kitosan kan brukes i renseprosesser (filtrering) for å fjerne tungmetall, fargestoffer og oljer fra vann. Sammen med andre kjemiske stoffer brukes kitosan under produksjonen til å rense vin og øl.

Kitosan kan brukes for produksjon av emballasje som er nedbrytbar og kan gjenbrukes. Gunstig for naturen.

Anti-aldrings kosmetikk; ved bruk a nanopartikler  med bl.a kitinfibriller som inneholdt kolesterol, kreatin, kaffein, melatonin, vitamin E og C og aminosyrene glycin og arginin. Alle disse innholdsstoffene har vist noe effekt på hudaldring med mykere og mer hydrert hud etter 1 måned med behandling.

Konklusjon er at kitin og kitosan har unike biokjemiske egenskapen og vurderes å være ideelle med tallrike anvendelsesområder innen biomedisinsk forskning. Stort spekter av anvendelighet innen emballering av mat (erstatte plast), landbruk, bioteknologi og kosmetikk. Det er altså nesten umulig å ikke komme i kontakt med kitin eller produkter fra kitinforbindelser.

«SPANSK FLUE».

Historisk interessant mtp. inntak av produkt fra insekter.

Begrepet spansk flue er sikker ikke ukjent uten at du helt vet hva det kan være. Spansk flue er et eksempel på hvor langt mennesket kan gå i å ta en risiko for å oppnå en ønsket effekt. Det ble tidligere brukt i forbindelse med seksuell aktivitet som et afrodisiaka (middel for å øke seksualdriften). Det er et middel laget fra bestemte insekter, ikke fluer, men biller. Det er kjent langt tilbake i historien. Det er absolutt et giftstoff fra insekt som ikke bør nyttes.

Inntatt som afrodisiaka sies det å gi en følelse økt seksuell lyst og kan hos menn gi langvarig ereksjon (stiv penis), som noen ganger kan bli svært smertefull (priapisme). Det fikk navnet kantaridin (cantharidin) (gresk for bille) fordi det ble laget av biller.

Symptomer på forgiftning er magesmerter, blod fra endetarm og i urinen og av og til langvarig smertefull ereksjon (priapisme).

Det er knyttet mange historier til bruk av dette stoffet;

Det finnes historier fra 1500-tallet om bruk (overforbruk) og misbruk av kantaridin hvor menn har fått smertefull ereksjon (priapisme) og blødning fra endetarm og urinrør med døden til følge. Til tross for forbud var kantaridin populært i bruk som afrodisiaka i Frankrike på 1600 – 1700 -tallet. Da ble det ofte laget piller som inneholdt stoffet. Marquis de Sade (1740-1814) som har gitt opphav til ordet sadisme, ble i 1772 dømt til fengsel for å ha gitt piller med kantaridin til to prostituerte slik at de ble syke. De holdt på å dø av dette. Dommen ble senere anket.

Historisk interessant er det at preparat av disse billene i tørket tilstand ble anvendt som behandling mot koppesykdom og selv i 1892 anbefalte Andrew Taylor Still (grunnleggeren av osteopatien) inhalasjon av tinktur av kantaridin som effektiv forebyggelse og behandling for kopper. Han var mostander av koppevaksinen. Vaksinen vet vi førte senere til utryddelse av sykdommen. Heldigvis hadde Taylor Still ikke samme gjennomslagskraft som i dag hvor vi har sosiale medier.

Spansk flue er en bille (Lytta Vesicatoria) i familien av Meloidae. Billen er 9-23 mm lang og finnes i Europa og Asia. På engelsk kalles billene «Blister Beetles» og det sier noe om egenskapen til stoffet fra billene.

Kantaridin (C₁₀H₁₂O₄) er flytende, luktfri og fargeløs fettaktig substans (terpenoid). Kantaridin virker i større doser irriterende på hud med blemmedannelse (kjemisk forbrenning) og blødninger fra slimhinner. Det kan gi blødning fra urinveier og tarm. Det er dermed dødelig i store doser.

Kantaridin ble isolert som kjemisk ren substans i 1810 av den franske kjemikeren Pierre Robiquet som påviste at stoffet var årsak til den kraftige blemmedannelsen på hud. Stoffet utskilles av billen for å beskytte eggene til billen. Han påviste også at det hadde en gift-effekt som tilsvarte de sterkeste giftstoffer en kjente til på den tiden (som f.eks stryknin). Kantharidin blir utskilt fra hann-billen i forbindelse med paring og hunn-billen bruker sekretet til å dekke eggene for å beskytte mot at andre skal forsyne seg av eggene.

Ved kontrollert lokal bruk av kantaridin har det vært brukt og brukes fortsatt noen steder til å behandle hudlidelser som vorter og molluscum contagiosum (forekommer ofte hos barn og er smittsom ved kontakt).

Kantaridin kan som lokalt middel mot vorter og molluscum contagiosum (smittsomt hudutslett hos barn) søkes inntatt til Norge på registreringsfritak, men er ikke generelt godkjent. Det bemerkes å være spesialistoppgave å håndtere middelet lokalt.

I enkelte land selges også kantaridin som dråper som kan brukes som afrodisiaka. Salget er illegalt. Sannsynlig inneholder de fleste preparater som selges som «spansk flue» ikke kantaridin.

Inntak hos mennesker vil en dose på 10 mg kunne være dødelig for de fleste. Det som skjer, er skade/sammenbrudd av slimhinnen i magetarm systemet og urinveier med påfølgende blødning. Kan gi permanent nyresvikt.

Spansk flue selges i utlandet, men sannsynlig inneholder ikke produktet kantaridin og om det skulle gjøre det er det sannsynlig solgt illegalt. Hudprodukt for å fjerne vorter og molluscum kan det søkes på såkalt registreringsfritak og bruken er en spesialistoppgave av hudleger. Aktuelle hudlidelser forsvinner likevel ofte av seg selv.

KONKLUSJON:

Insekter vil få en økende betydning for vårt næringsinntak, spesielt proteininntak. Det kan føles ubehagelig, men det ser ikke ut til at vi skal frykte sykdom og helseskade som følge av inntak av insekter. Produksjon av insekter for konsum vil skje under regulerte forhold med kontroll på hva insektene tilføres.

Det spres mange skremmehistorier om insekter som næring og mye av det er feil og sannsynlig basert på manglende kunnskap. Inntak av insekter eller produkter fra insekter skjer uten at vi er klar over det i mindre grad og vil fremtiden sannsynlig bli en del av vårt kosthold for å dekke behovet for protein.

KILDER er bl.a.

Store norske leksikon

Insekter som menneskemat – er det farlig? - Faktisk.no

Kilde: http://www.fda.gov/Food/GuidanceRegulation/GuidanceDocumentsRegulatoryInformation/SanitationTransportation/ucm056174.htm R:

Bramat.no; Ernæringsbiolog Lise von Krogh og Edible insects. Future prospect for food and feed security. Food and agriculture organization of the United Nations: 2013

Chitin and chitosan from the Norway lobster by-products: Antimicrobial and anti-proliferative activities.;Sayari N, Sila A, Abdelmalek BE, Abdallah RB, Ellouz-Chaabouni S, Bougatef A, Balti R.Int J Biol Macromol. 2016 Jun;87:163-71. doi: 10.1016/j.ijbiomac.2016.02.057. Epub 2016 Feb 24.PMID: 26920243