LEDDSLITASJE (ARTROSE)

Dette er Norges mest aktive maratonløper med snart 600 maraton (42.195 m. er en maraton) Ofte løpes det på asfalt. God sko er viktig. Han har ikke leddslitasje tiltross for de belastninger løpingen har gitt. Han holder sin fysisk form godt vedlike med løping

LEDDSLITASJE

Leddslitasje, slitasjegikt (artrose)

Det finnes mye reklame om tilskudd mm. som skal ha god effekt på artose (se under TILSKUDD før du i hele tatt tenker på å kjøpe)

Slitasjegikt (artrose) er tilstand hvor leddbrusken slites ned. Leddbrusken har en naturlig dempende funksjon i leddet. Leddbrusken blir tynnere og ujevn pga. slitasje, belastning og/ eller skade. Etter hvert kan den forsvinne helt og bein vil da gnage mot bein. Det benete påleiringer rundt leddene og bevegeligheten vil bli begrenset.

Slitasje er vanligst i hofter, knær, fingerledd (spesielt tommelens grunnledd og de 2 ytre ledd på fingrene, de såkalte PIP og DIP-leddene), stortåens grunnledd og rygg og nakke. Det ikke uvanlig med artrose i leddet mellom kragebein og skulder (AC-ledd) og skulderleddet.Noen ganger også i kjeveleddet.

Artrose er en av de vanligste årsaker til inaktivitet med alderen. Selve navnet slitasjegikt vil få mange som får høre at de har slitasje til å begrense aktivitet i en tro om at dette skal begrense videre slitasje. Dette fører til generelt redusert fysisk form som vil være uheldig.

Artrose øker med alderen. Ved skade kan artrose debutere kanskje allerede i 40 års alder og kan ha sammenheng med bl.a. skade innen idrett som fotball og håndball mm. Artrose er for øvrig hyppigere hos kvinner.

ÅRSAKER:

De vanligste risikofaktorer er

1)      arv

2)      overvekt

3)      tidligere leddskade

4)      repeterte belastninger i aktivitet over lang tid f.eks. i arbeid

5)      medfødt eller påført feilstillinger i ledd som gir en skjevbelastning av leddet

6)      ustabile ledd pga. svekket sene- og muskelstøtte pga. inaktivitet, skader og økt bevegelighet pga. medfødte tilstander

Det er viktig å være klar over at inaktivitet og svekket muskulær styrke og støttefunksjon vil forverre artrose uansett bakenforliggende årsak.

Årsak til at brusken svekkes og tynnes er antatt å være flere som f.eks. mekaniske forhold og betennelsestilstander. Leddbrusken har ikke blodforsyning og lite evne til å reparere seg. Leddbrusken blir tynnere og mindre væskeholdig og den dempende funksjon avtar. Beinvevet under brusken blir hardere og rundt leddflatene blir det bruskutvekster som etter hvert forbenes (disse er ofte tydelig ved slitasje i fingerledd)

SYMPTOMER:

Gradvis økende symptomer med gjerne noe startstivhet og økende stivhet ved belastning. Symptomene kan debutere mer akutt etter skade mot ledd som en vridning eller ved akutt overbelastning (kryping på kne uten beskyttelse f. eks ved gulv- eller taklegging), men da må det foreligge allerede leddforandringer. 

Det vanlig med startstivhet som går relativt raskt over i starten. Morgenstivhet varer vanligvis under 30 minutter. Øker på når det blir mye belastning. Etter hvert vil bevegeligheten i leddet avta og ved artrose i hofter og knær vil gangen bli med lite utslag og med dårlig balanse. Dette fører gjerne til at en reduserer aktivitet. Langt ut i forløpet av artroseplagene kan noen få nattlige smerter, spesielt i mer akutte faser. Stivhet er sterkest etter inaktivitet og ved igangsetting av bevegelse. Hvilesmerter er mer vanlig ved hofteleddsartrose (coxartrose) enn ved slitasje i andre ledd. Leddhevelse kan forekomme spesielt i knær og fingerledd. Støtømhet i fingerledd er vanlig. 

Symptomene er svingende. Det kan være lange perioder med minimale plager, for så at smertene og stivheten kan bli sterk i kortere eller lengre perioder. Slitasjegikt navnet hentyder nok til det at tilstanden er som en gikttilstand med forverring i perioder. Noen vil også føle at plagene svinger med klimaet (de kjenner det på «gikta» at nå blir det dårligere vær). Sammenhengen her er ikke helt klar. 

Ved undersøkelse vil en finne nedsatt bevegelighet i leddet og smerter i ytterstillinger ved bevegelse. Det kan knake eller komme kneppende lyder fra leddet. Benete hevelser vil kunne kjennes omkring leddene. Funksjonsevnen er nedsatt.

Utelukkelsesdiagnoser er:

1)      leddgikt (revmatoid artritt)

2)      leddbåndskade eller brudd

3)      osteonekrose som er en tilstand hvor det oppstår henfall av benvev, ofte i eller nært til ledd – debuterer ofte akutt

DIAGNOSEN artrose stilles ut fra opplysninger om forløp og symptomer, samt ved undersøkelsesfunn med redusert bevegelighet, smerter i ytterstillinger av ledd og benete hevelser

RØNTGEN undersøkelse gjøres for å utelukke andre årsaker til leddplager hvis det er usikkerhet omkring dette eller ved så alvorlige plager at operasjon kan være aktuelt.

Det er lite hensiktsmessig å ta røntgen av et ledd for å «se hvor ille det er», da det ikke alltid er samsvar mellom symptomer og funn ved røntgen. Det er ikke røntgenbilde alene som skal avgjøre om operasjon er et alternativ. Mange kan tro dette. Det vil være plagene og funksjons-nedsettelsen som avgjør om det skal opereres.

Røntgen funn vil være redusert leddspalte (da brusken er redusert), benete påleiringer omkring leddspalten og fortettet benvev under brusken. Det kan ta mange år hos noen før forandringer ved slitasje i leddet blir synlig på vanlig røntgen.

MR undersøkelse for å oppdage tidlig slitasjeforandringer er lite hensiktsmessig. De fleste personer over 50 år har forandringer i leddbrusken eller menisk (i kne) som det ikke skal gjøres noe med. MR skal bare brukes for å utelukke andre årsaker til symptomene som kan ha konsekvens for helsen.

BEHANDLINGSTILTAK: gjelder spesielt ved artrose i knær og hofter, men også andre ledd med nakke og rygg.

Livsstilforandringer med informasjon om nødvendighet av aktivitet og eventuelt vektreduksjon.

Fysisk aktivitet jevnlig som turgåing og svømming. Du kan ikke hvile deg eller avlaste deg til bedre ledd.

Gode sko med myk såle og godt grep på underlaget kan være viktig ved turaktivitet.

Veiledning av fysioterapeut med råd og individuelt tilpasset øvelser kan være viktig, men egenaktiviteten er svært viktig. Du kan ta kontakt med fysioterapeut direkte. Det finnes strukturerte behandlingsopplegg spesielt ved artrose i hofter og knær som er ment for å utsette eventuelt operasjon.

Stokk eller krykke kan være en støtte hvis du føler deg utrygg ved gange.

Smertestillende og betennelsesdempende medikamenter i perioder, men det er ikke noe behandling – kun symptomlindring i verre perioder;

1)      Smertestillende medikamenter som paracetamol kan være nødvendig i perioder

2)      NSAID (non-steroide anti-inflammatoriske medikamenter) som Ibux og Voltarol bør bare brukes i kortere perioder. Medikamentene har bivirkning med irritasjon av mageslimhinnen og kan føre til magesår. Kan øke risiko for hjerte- og karsykdom og kan være uforenlige å bruke sammen med blodtynnende medikamenter og andre hjertemedisiner. Kan hemme nyrefunksjonen.

3)PRP-behandling brukes mot smerter i knær med artrose (slitasje). Det sies å virke smertestillende og hemme videre utvikling av bruskskade i ett kne med slitasje hvor det fortsatt er en del brusk igjen. Det er ikke enighet om det er en effekt og hvor god den er på slitasjeknær. Behandlingen består i å tappe blod fra pasienten (15 ml) og deretter sentrifugere dette slik at en får ut plasma og blodplatene (fjerner hvite blodlegemer og røde blodlegemer). Dette settes så inn i leddet en vil behandle. Det er viktig at dette gjøres sterilt. Flere injeksjoner må ofte gis (3).

4) Lokale betennelsesdempende geler har usikker effekt kanskje med unntak ved påføring på mindre ledd i fingrene.

5) Hyaluronsyre injeksjoner i ledd med slitasje. Hyaluronsyren er ett stoff som bidrar til seigheten og smøreeffekten av leddvæske. Det finnes i bindevev og bidrar til å holde på fuktighet. Effekten synes å være usikker mtp effekt ved leddslitasje

6)Glukosamin er ett komplekst sukkermolekyl som normalt inngår i leddbrusken, men det er uklart hvordan inntak av dette kommer leddene til gode og derfor en usikker effekt

Kondroitin er ett enda mer komplekst kjemisk stoff som inngår i leddbrusken normalt, men igjen er det usikkert hvordan inntak av dette gjennom magetarmsystemet kan komme inne i leddene og virke der terapeutisk.

Collagen (fiber som bygger opp det meste av bindevevet i kroppen). Preparater selges  og sies å ha en god effekt mot sliasje i ledd. Problemet er at dette er ett protein (eggehvitestoff) som brytes ned i tarmen til aminosyrer (byggesteinene i proteiner)og blir aldri blir tatt opp som collagen. Det kan rett og slett ikke virke slik det sies å gjøre, selv om en inntar de riktige aminosyrer som bygger opp bindevevet.

Det selges en rekke slike preparater på apotek og på nettet hvor enkeltpersoner står frem og forteller om gode resultater. Dette kalles placeboeffekt (effekt som skyldes troen på at det skal virke) og at artroseplager kan i perioder bli mindre uttalt (se tekst over). 

Ha tro på at du skal klare å få det bedre ved å være aktiv. 

Regelmessig trening vil kunne redusere smertene og gjør at du holder deg i form og vedlikeholder styrken i muskulaturen som skal støtte leddet og vedlikeholder bevegeligheten i leddet. Studier har også vist at riktig trening bedrer plagene ved artrose

KIRURGI er aktuelt når plagene blir for store og hemmende og ingen tiltak synes å lindre. Proteser er vanligvis effektiv for å redusere smerter i hofter og knær.

Ved skjevbelastning i kneledd og artrose, kan såkalt osteotomi (oppretting slik at hele leddflaten belastes) i lårben.

TILSKUDD - IKKE BRUK PENGER PÅ DET!

Bruk ikke penger på naturprepareter som collagen , glukosamin mm. som angivelig skal bidra til tilheling eller bedring av leddplager. Det fordøyes i magetarmsystemet og når aldri frem til leddene. Spar pengene. Prøv heller å være så aktiv som du kan.  Collagen tilskudd kan tilføre aminosyrer nødvendig for å bygge opp kollagen, men at dette nødvendigvis bidrar til bindevev i leddene er svært usikkert.                                                

Siste tiden har det vært en intens markedsføring på nettet av ett preparat, Ariavin. Lang artikkel som er skevet på dårlig norsk (google-oversettelse?). Preparatet anføres som naturlig,men likevel har det naturlig "makro-molekylær formel" som er fremforsket av en ukjent prof. Lasse Rønningen. Du blir bra av smerter og "knirking" i ledd etter noen timer og 100% frisk i løpet av 28 dager for ca kr. 800. Middelet har 300% sterkere regenerende (gjenoppbyggende) evne - forhold til hva står det ikke noe om. Svært fine tall på effekt som bør føre til skepsis. FUSK og HUMBUG

KONKLUSJON:

Slitasjegikt (artrose) vil gradvis utvikle seg hos enkelte med økende alder. Det vil kunne sette etter hvert begrensinger for enkelte aktiviteter du er glad i å gjøre, men aktivitet skal du opprettholde (alternative aktiviteter) for å ta vare på dine ledd. Du blir ikke bedre av inaktivitet eller ved å «spare leddene». Plagene vil svinge en del og i perioder vil du kunne føle deg bedre. Medikamenter og kirurgi er ikke umiddelbart noe god løsning. Egeninnsats er viktig for å vedlikeholde fysisk form og muskulatur som støtter leddene (selv ved operasjon er det viktig å ha god muskulatur for å komme i gang igjen etter operasjon). Er du usikker på hva du kan gjøre, kan du få hjelp av en fysioterapeut, men fortsatt er du som må gjøre jobben.

Trenger du generelle råd på livsstilsforandring, vektreduksjon og trening, så ta kontakt.

Del denne siden