SKREKK-VIRUS
Skrekk-virus er Dagbladets benevnelse på Coronavirus 2019-nCoV. WHO har nå benevnt det Covid-19 (co = corona, vi = virus, d = disease og 19 for 2019). Det er et virus som gir luftveisinfeksjon med lungebetennelse. Epidemi med denne infeksjonen har startet i Kina like før nyttår 2020. Kanskje har viruset gitt skrekkelige opplevelser på mange måter så lenge epidemien har pågått.
Det finne flere varianter av Covid-19 (såkalte mutasjoner). Noen mutasjoner har ført til en mer aggressiv virusvarianter, dvs. mer alvorlig sykdom. Det kommer stadig nye mutasjoner (varianter) av Covid-19 viruset. Virusvariantene har blitt benevnt med greske bokstaver som delta og omnikronene. Begrepet "mer aggressivt" hører ikke bra ut, men betydningen er det at det er mer virulent (dvs. smitter raskere) og ikke at det gir mer alvorlig forløp av sykdommen enn de andre varianter av Covid-19.
SYMPTOMER:Det gir alt fra milde luftveissymptomer til lungebetennelse som kan ha dødelig utfall, spesielt hos eldre personer med dårlig helse.Halssårhet og tungpust med hoste. Feber. Tap av smak opplever en del som er smittet og manglende smaksopplevelse kan vedvare.
Hos eldre fysisk svekket og kognitivt svekket pasienter kan uro og forvirring være symptom (pasienter som har vanskelig for å meddele sine plager) og det kan være uten
andre klare infeksjonstegn i sjeldne tilfeller. Symptomene kan være milde hos en del. De fleste blir altså friske etter infeksjonen. Det er antatt at 3-4 % av de som smittes og blir syke vil dø. Tid fra smitte til sykdomsymptomer (inkubasjonstid) er sagt å være 2 - 14 dager. Sykdomforløp 2-3 uker, lengre ved alvorlig forløp av sykdommen.De som får alvorlig lungeinfeksjon kan slite lenge med ettervirkning av sykdom. Long-covid er blitt et begrep der en ser at symptomene vedvarer med følelse av utmattelse og også kondisjonsproblemer.
Det er kommet et foreløpig studie fra Sør-Korea som kan tyde på at en del som har vært syke med Covid-19 ikke danner antistoff, og derfor kan bli syk igjen. Det er flere som har opplevd å få ny infeksjon med Covid-19. Vanligvis skyldes dette nye varianter (mutasjoner). Dette skjer selv om du er vaksinert, men forløpet av sykdommen blir da vanligvis mild.
BEHANDLING mot virussykdommen finnes ikke. Anti-virus midler som brukes ved influensa virker heller ikke på dette viruset. Heller ikke antibiotika. Forsøk med ulike midler bl.a. klorokin (anti-malaria middel) har ikke vist effekt. Mange , inkludert helsepersonell og daværende president Trump har tok dette som forebyggende behandling. Det er flere såkalte biologiske legemidler som forsøkes ut mtp. bedre sykdomsforløpet hos de som blir syke.
Dexametason er et kraftig kortisonlignende eller Prednisolon lignende medikament. Dette har vist seg å ha gunstig effekt på de som får et svært alvorlig sykdomsforløp. Det er en kraftig betennelses-dempende medisin, som på ingen måter kan brukes forebyggende.Det hemmer symptomene ved alvorlig sykdomsforløp. Astmamedisin synes å hjelpe på pusteproblemeer ved Covid
Vaksinasjon mot Covid-19 ble satt igang på vanlig klienter fra 08.12.20 i England.I slutten desember-20 i Norge. Siden har vært anbefalt opptil 3 - 4 vaksinasjoner avhengig av alder. Alle over 65 år fikk fra sommeren -2022 anbefalt 4. dose.
Vaksinajon ble gitt 2 ganger med 6 - 12 ukers mellomrom.Gjentatt etter 4,5 - 5 måneder. Det finnes flere vaksiner bl.a 2 såkalte mRNA-vaksiner fra legemiddelfirmaet Pfizer og Moderna. I tillegg lager Astra-Zeneca en annen type vaksine. (Denne er blitt tatt ut pga. en rekke tilfeller av alvorlig sykdom med blodpropp og lave blodplatetall hos de som har blitt vaksinert). Menstruasjonsforstyrrelser i lang tid er noen av bivirkningene ved vaksinering.
Det anbefales at risikopasienter pga sykdom (hjerte- og lunge mm. og eldre over 65 år tar Pneumokokkvaksine, da dette er en vanlig årsak til bakteriell lungebetennelse som kan noen ganger komplisere en virussykdom. Pneumokokkvaksine blir ofte anbefalt samtidig med Influensavaksine hos nevnte risikogrupper.
SKAL DU VAKSINERE DEG mot COVID-19 ? JA. I vårt informasjonsverden hvor alle kan legge ut informasjon, dukker det stadig opp skrekkpropaganda mot vaksinasjon mot Covid-19. Dette er ofte informasjon som ikke har noe berettigelse.
Verre er det at finnes konspirasjonsteorier om at Covid-19 epidemien nærmest bare er diktet opp eller at styresmakter med ondsinnende hensikter står bak infeksjonen.
Hvor gale dette kan være viser et innlegg på Facebook hvor "spesialisten" mener at influensa og Covid infeksjon er det samme og begrunner det med at det var ikke noe influensa epidemi under Covid-epidemien. Forklaringen er det at karanteneregler og hygieneregler gjorde at det ikke ble noen influensaepidemi i tillegg. Videre brukes det som et bevis at der er tester både for influensa og Covid infeksjon i samme testsettet. Det er 2 forskellige tester i samme testsett og ikke noe "bevis" på at disse er samme virus. Slik sprer kunnskapsløse personer falsk informasjon.
SYMPTOMBEHANDLING: Det anbefales å bruke PARACETAMOL (PARACER osv.) ved feber eller andre symptomer ved coronasmitte. Det skal ha kommet anbefaling om ikke å bruke Ibux ved infeksjonen , da dette kunne forverre symptomene. Dette er "fake-news". Paracet er første valg. Ibuprofen/Ibux kan brukes, men anbefales generelt ikke ved høyt blodtrykk eller ved samtidig bruk av blodtynnende midler
NATURLIG IMMUNITET: Det har kommet et studie som kan tyde på at opptil 1/3 av befolkningen har immunitet mot Covid-19, dvs. at de ikke vil bli syke ved eksponering for viruset.
EPIDEMI: tall vil bli snarlig oppgradert
SYKE; Til 14.12.22 var det 655.221.765 smittede registrert og 21.02.22 var det 425.937.153 smittede personer i hele verden. USA har flest syke registrert 14.12.22 med 101.419.853 , India 44.676.368, Frankrike 38.682.982 (siste døgn 70.224), Tyskland 36.860.998, Brasil 35.682.982 , Sør-Korea 27.925.572 (siste døgn 84.571), Japan 26.499.760, Italia 24.709.404, Storbritannia har 24.053.576, Russland 21.685.037 (siste døgn 7.532), Tyrkia 17.042.722, Spania 13.632.635, Vietnam 11.521.708, Australia 10.870.758 (siste døgn 3.882), Argentina 9.766.975, Nederland 8.553.219, Taiwan 8.515.833, Iran 7.560.274, Mexico 7.169.653 (siste døgn 5.051), Indonesia 6.704.268 (siste døgn 2.136), Polen 6.359.556 (siste døgn 771), Colombia 6.323..357. U Land med mindre 6.000.000 syke er ikke tatt med.
I Norge er det nå påvist 1.471.342 personer smittet med Covid-19 (? tilkommet siste døgn). I Sverige 2.640.369 (økning på ? siste døgn) og i Danmark 3.155 856(økning siste døgn på 559)
DØDE; Totalt meldte dødsfall er 6.662.652 den 14.12.22 og var 5.910.304 (21.02.22) , i Kina hvor epidimien startet har det vært 5.235 dødsfall og bare 369.918 syke totalt) og dødsfall 1.110.561 i USA, Brasil 691.174, India 530.658, Russland 392.775 , Mexico 330.729 , Peru 217.704, Storbritannia 197.723, Italia 182.419, Indonesia 160.311, Frankrike 160.122, Tyskland 159.364, Iran 144.658, Colombia 141.934, Argentina 130.041, Polen 118.395 , Ukrania 110.640, Sør Afrika 102.550. Land med under 100.000 dødsfall er ikke nevnt.
den 14.12.22 var det totalt 4.498 dødsfall i Norge , i Danmark 7.620 (økning på 12 siste døgn) og Sverige 21.202.
FRISKE; Det er tall på personer som er blitt friske 630.004.880 (14.12.22), (21.02.22 var det 352.145.530). Syke pr. 21.02.22 var det 67.881.319 og 14.12.22 var det 18.440.110.
Det er varianten omnikron som er mer smittsom , men mindre sykdomsskapende og åpnere samfunn som gjør at det ble høye smittetall høsten 2021 og vinteren 2022. Det er jo slik at det brukes ulike fremgangsmåter i ulike land for å få kontroll på epidemien, men de fleste land har åpnet mer opp pga høy vaksinasjonsgrad, i alle fall i Europa. I Kina har det nå i november 2022 oppstått ny epidemi av Covid som har ført til strenge karanteregler. Dette har igjen ført til store prostester fra befolkningen
Det er store variasjoner mellom antall syke og dødstall relativt i de ulike land tidlig i epidemine i 2020.Kina hadde kontroll på epidemien tilsynelatende. Italia og Spania har høye dødstall i forhold antall syke.Der eksploderte det med antall syke, slik at helsevesenet sannsynlig ble fullstendig overbelastet. Kraftig økning i dødstall i Sverige hvor i starten var lite restriksjoner. Sør-Korea hadde lave antall døde i forhold til syke. Det avspeiler sannsynlig noe om hvor omfattende smittebegrensende tiltak som var satt igang og hvor tidlig de ble satt igang, spesielt i forhold til utsatte grupper av personer. Land med lite ressurser i helsevesenet underraporteres sannsynlig antall syke og døde (Sør-Amerika, Afrika og en del land i Asia).
UTBREDELSE; Virusinfeksjonen er påvist i 228 land og områder (14.12.22)
De første tilfellene av sykdommen skal ha oppstått midt i desember 2019. Men her verserer det ulike ideer om at det kan ha vært tidligere. Første dødsfall registerert 09.01.20. Det var byen Wuhan i Kina første tilfellet ble oppdaget. Det er en millionby (11 millioner innbyggere) i sørøstlige del av Kina, nær Shanghai.
Det er ofte slik at nye varianter av virus kan oppstå ved smitte mellom dyr og mennesker. Det antas at dette viruset ble smittet fra dyr på sjømatmarked i Wuhan, hvor det også ble slaktet og solgt dyr.
Lignende infeksjoner med Coronavirus (SARS og MERS ) antar en smitten kommer fra sannsynlig flaggermus.
SARS var en sykdom som også skyldes Coronavirus. Oppsto 2002 i Kina. Navnet står for Serious Acute Respiratory Syndrome. Det var stor smittefare via luftveier. Det ble anslått at 8098 mennesker ble alvorlig syk og 774 døde av SARS. (det ble beregnet at ca 10 - 15% av de som ble syke døde). Infeksjonen spredde seg til 37 land og infeksjonen “brente ut” etter 9 måneder.
MERS er også en ny Coronavirus-infeksjon. Oppsto i 2012 i Saudi-Arabia. Navnet står for Middle East Respiratory Syndrome.
Hovedsakelig har infeksjonen begrenset seg til Midtøsten, og sjeldne tilfeller utenom området. MERS forekommer enda. Det er 2494 kjente tilfeller av infeksjonen og 858 dødsfall (opptil 35% av de syke dør). Ukjent hvordan dette viruset smittes.
INFLUENSA skyldes andre typer virus, Influensavirus. Influensavirus gir sesong influensa i Norge. Ny typer influensavirus kan oppstå ved smitte fra dyr til mennesker (svineinfluensa, fugleinfluensa) og ofte debuterer infeksjonene i Kina.
I Norge dør ca 900 mennesker av influensa hver år. Sesongen 2017-2018 var det beregnet opptil 1400 dødsfall. Dødsraten ligger antatt på 0,1 - 0,2 % (dvs 1 - 2 av 1000 mennesker dør av influensa i Norge). Det er ikke unge personer eller personer med god helse som dør.
PERSPEKTIV: Skal du være redd for SKREKK-VIRUSET? SARS forekommer ikke lenger og MERS er lite sannsynlig at du skal få (Sannsynligvis har du aldri hørt om denne infeksjonen).
Det er 5,3 millioner innbyggere i Norge. I Wuhan i Kina der infeksjonen brøt ut er det det dobbelte. Tar en med områdene rundt den byen med spredning av infeksjon, er det kanskje 10 ganger Norges befolkning.
Den nye infeksjonen har en høyere dødsrate på 3,4 %. Det er en tettere befolkning i Kina med sannsynlig dårligere helsetilstand enn i Norge. Det er opplyst at det er eldre med dårlig helsetilstand som dør av infeksjonen. Dødsraten vil sannsynlig bli lavere i Norge.
Går du rundt og er redd for å dø av influensa ?(kanskje kan du føle det slik når du har kraftige influensasymptomer) Sannsynligvis ikke.
Dødstallet har vært lavt i Norge og har rammet mest eldre og syke personer, sjeldnere yngre og friske.
KONKLUSJON; Ingen grunn for bekymring, hvis du fra før normalt god helse, som de fleste har.
Gravide får ofte verre forløpende infeksjoner med tidligere SARS og MERS, men foreløpig er det ikke vist at dette skjer ved Covid-19. Heller ikke påvist såkalt vertikal smitte fra mor til foster eller barn som fødes.
For barn synes det å være svært liten sykelighet og ofte har de få eller ingen sikre symptomer på infeksjonen. Svært få barn og ungdom utvikler alvorlig sykdom. Bare 1 av 1.023 dødsfall av Covid- 19 under 20 år. 94% av dødsfall er hos personer 50 år og over.
Følg de vanlige hygieniske råd om å unngå smitte av luftveisinfeksjoner som du har hørt om før. Det er fare for å bli smittet av coronavirus, men er du ellers i god form er faren for alvorlig sykdom liten.
Av hensyn til personer med helsetilstander som er i faresonen for å få et alvorlig forløp av infeksjon med Covid-19 er det viktig at en ved mistanke om smitte og påvist smitte viser hensyn mtp kontakt. Selv om du kan få kun milde symptomer, må du ta hensyn til andre omkring deg.
INFORMASJON GENERELT;
Denne siden er informasjon om Covid-19 og gir ikke informasjon om hygienetiltak eller de regler som stadig vil komme om hvordan en bør oppføre seg som både frisk og mulig smittet. Det finnes mange personer og bloggere som legger ut alt de kommer over på sosiale medier uten noen referansesjekk, dvs de sjekker ikke påliteligheten til sine kilder. Skal du være sikker på hva som er gjeldende regler bør du følge informasjonen fra offentlige etater som Helsedirektoratet, stat og kommuner.
Ikke les alt du kommer over om coronavirusinfeksjon, det er for mye. Les heller en god bok etter at du har satt deg inn i det mest nødvendige fra pålitelige kilder
Når denne panepidemien en gang er under kontroll eller brent ut vil det som nå være noen land som vil ha bedre utfall og andre land som har kjempet for å klare å få helseproblemet under kontroll. Det er ingen som har fasiten nå, men de som kommer heldig ut vil nok ta æren for å ha gjort det rette. I noen land kan det nok sies at øverste ledelse ikke har forstått problemet med epidemien, mens i andre land har det vært gjort det beste forsøket på å balansere økonomi og bergrensende tiltak etter beste evne.
Kilder; WHO og FHI mm. Worldometer
COVID-19 hos barn og gravide (svenske helseside)
Denne artikkelen vil bli oppdatert med jevne mellomrom, avhengig av utviklingen
HØYDESKREKK
Alt du trenger å vite om høydeskrekk for å bli kvitt det. Her er forklaringen for hva som skjer i kroppen når du opplever høydeskrekk.
Høydeskrekk er et folkelig begrep som brukes for det å føle ubehag eller angst til panikk for å bevege seg i høyder. Her vil det handle om den hemmende frykten som gjør at mange unngår fjell og høyder. Det som sies vil også passe for de som har problemer med å gå på tak, i stillas eller stiger.
Høydeskrekk er ingen diagnose, men kanskje kan høydeskrekk plasseres blant fobier. Problemet oppleves som svært variabelt fra lammende skrekk bare for å gå opp på en liten høyde med bratte kanter på noen sider, til å ikke kunne gå i bratte fjellsider eller ned fra større høyder.
Høye fjell og bratte fjellsider kan få angsten til å øke
Alle typer følelser har utgangspunkt i de mer primitive, preprogrammerte (arvede) affektene (følelsene) skal nevrologen Antonio Damasio ha uttalt (han forsket mye på følelser).
Dvs. kan vi si at angst utløst ved truende og krevende situasjoner er arvet, men vil bli modifisert (endret på) med erfaring.
Når vi er i en krevende situasjon eller en mulig krevende situasjon reagerer kroppen, den sanser situasjonen og henter informasjon om tidligere lignende situasjoner. Før vi er helt bevisst det er det oppstått forandringer i kroppen som vi vil oppfatte som alt fra uro til angst. De som har kontroll på å forholde seg til høyder, vil ignorere eller tolererer signalene.
De raske reaksjonsmønsteret på truende situasjoner vil kunne bety vi klarer oss i vanskelige situasjoner ved at vi reagerer i tide.
NEVROBIOLOGISK FORKLARING (kan du hoppe over om du ikke vil vite den biologiske forklaringen på angst)
Dypt i hjernen er et senter eller to hjernekjerner (en i hver halvdel av hjernen) som heter amygdala. Den får tilført informasjon fra sanseapparatene ganske direkte. Amygdala setter i gang de kroppslige reaksjoner som skal redde oss fra faren. Med erfaring vil en annen del av hjernen, hypothalamus, justere utslagene i de kroppslige reaksjoner som skal bidra til at vi blir reddet fra en potensialt farlig situasjon.
En gang så jeg en skikjører som virkelig tar utfordringer i fjellet, si at det var godt noen ganger å få pirre amygdala. Det er vel slik at han opplever de kroppsreaksjoner amygdala utløser som en slags spenning og ikke som angst.
Truende situasjoner er som mange har hørt om, reaksjoner styrt av den autonome del av nervesystemet. (Denne delen av nervesystemet som vi ikke har kontroll på, men vi kan øve opp noe kontroll av). Signaler gjennom nervesystemet i krevende situasjoner kommer fra ulike deler av hjernen, men initialt fra amygdala og modifisert av hypothalamus i løpet av millisekunder.
Man deler det autonome nervesystem i;
De som har sterk angst kan gjerne starte å puste raskt og overfladisk (hyperventilering) og holder en på lenge nok får en prikking (parestesier) i hender og eventuelt omkring munn og i føttene. Etter hvert oppstår kramper i hender som gjør at om du holder om noe, vil det være vanskelig å få løst hendene. Rolig pusting vil løse disse symptomene. Dette må skilles fra «freeze»-reaksjonen (se under)
Før jeg var kjent med hvor vanskelig slik angstanfall kunne være var jeg vitne til at en slik person falt ned en ca. 2-3 meter høy fjellside. Her var tau som skulle hjelpe turgåer opp og ned på stedet. Dette tauet hadde mye slark, som nok kunne føre til at en kunne føle at det ikke var så god støtte. Personen hadde gått ned samme området, men var nå på returen. Uten forvarsel ble hun stiv og slapp tauet og falt ned. Heldigvis gled hun ned med beina først uten å slå hodet. Hun hadde hatt slik anfall før der hun ble helt stiv, stirret rett foran seg uten at det var mulig å få kontakt. Pusten var knapt merkbar og anfallet kunne vare 1 - 2 minutter. Det hadde ikke før skjedd på tur.
De fleste vil nok kunne kjenne ubehag og uro når en passerer eller i slikt terreng. Angsten kan være ubehagelig hvis du aldri har vært i lignende situasjoner, men ved gjentatt ferdsel i slikt terreng, vil du etterhvert mestre slike sitruasjoner.
Det sies at kroppen styrer tankene. Etter kanskje under et sekund blir vi bevisst de kroppslige reaksjoner og setter det i sammenheng med situasjonen vi er i. Så kan vi forsøke å unngå at de blir for sterke, hvis ikke du umiddelbart blir lammet av angst.
En annen måte å se på følelser (angst) og tap av kontroll (panikk) er å snakke om et toleransevindu for følelser. Innen toleransevinduet vil følelsene være slik at vi har kontroll på dem. Det er innen det området en må prøve å holde seg for å få kontroll på angsten eller andre følelser. Her klarer vi å tenke klart og ta beslutninger og valg som kan trygge oss. Vi føler angst, men har kontroll og tenker klart. Vi kan øve oss opp på å takle vanskelige situasjoner og fortsatt ha kontroll.
Over toleransevinduet vil følelsene bli for sterke til å klare å tenke klart, vi blir overaktivert (hyperaktivert) av følelsene (dette styres av det sympatiske nervesystem). Vi klarer ikke få oppmerksomheten vekk fra de kroppslige reaksjoner og mister kontroll og får panikk.
Motsatt kan vi også være under toleransevinduet (hypoaktivert, som styres av parasympatiske system) hvor følelsene er helt koblet ut (freeze reaksjon). Her vil personen være helt apatisk og likegyldig. Mekanismene for denne responsen er nedarvet. Dyr kan reagere slik og kan noen tilfelle redde livet, da enkelte rovdyr vil oppfatte dyret som dødt eller sykt og vil derfor ikke ta det. For mennesker oppstår dette i svært truende situasjoner der det er høy sannsynlighet for noe alvorlig skjer. Vi har ingen kontroll på situasjonen. Om vi kommer ut av det, vil noen beskrive det som en tilstand nærmest som en drøm. Mange vil ofte ikke huske noe. En slik reaksjon opp i fjellet kan være en stor risiko. Heldigvis svært sjelden.
ANGSTEN kan være NYTTIG
Hvorvidt du kan si at frykten du har er rasjonell, vil være avhengig av situasjonen du er i. Holder du på å falle utfor en skrent er det rasjonelt å få en angstreaksjon. Tror du bare at du kan falle utfor vil en si at angsten er irrasjonell. Angsten vi får i vanskelig situasjoner er der for å komme unna eller unngå farlige situasjoner.
Vanligvis er høydeskrekk en følelse av at dette kan bli farlig, og mange ganger setter det unødvendige grenser for de opplevelser man kan få. Mye vakker natur går du glipp av.
IDIOMOTORISK MUSKELAKTIVITET
Mange kan registrere at det er som om kroppen blir trukket mot avgrunnen når de ser nedover et stup eller bratt fjellside. Dette er til en viss grad en helt reell følelse og forklaringen er en såkalt IDIOMOTORISK muskelaktivitet. Det kan en si er en svært fin muskulær aktivitet satt i gang av hva kroppen sanser og av tankevirksomhet. Det føles som om du trekkes ut mot kanten eller mot stupet. Det svak muskel aktivitet som er grunnlag for denne følelsen. Heldigvis er den aldri så sterk at du vil falle utfor.
(Lignende fenomen får du demonstrert når du bruker pendel, dvs. en snor med noe tungt i enden. Tenker du på retning nord – sør eller øst – vest vil pendelen slå i den retningen du tenker på. Det samme skjer om du holder en pendel over en strek eller en sirkel. Etter kort tid vil den svinge langs streken eller sirkulært, men du ser ikke bevegelse i hånden).
Er du redd denne kraften som trekker deg fremover skal merkes så sterkt at den utløser angst, er det bedre å stoppe opp og sette en fot godt støttende imot foran deg før du ser ned i «avgrunnen». Aktiviteten i muskulaturen er styrt av hvor du ser, kan en si. Hjernen styrer deg automatisk.
Det som kommer i tillegg er at når du ser ut for et stup, fester du ikke blikket nødvendigvis på et bestemt punkt. Synet er viktig for balansen bl.a. når du går i ujevnt terreng. Du må følge med hvor du går. Synet sammen med leddsans (registrerer hvordan ledd er belastet), balanseorganet i øret mm. er viktig for å gi opplysninger slik at du «holder balansen» og kan gjenvinne den om du snubler litt. Kan ikke synet festes på noe får du problemer. Tenk deg at du står og ser opp i luften på den blå himmelen eller du står og balanserer på en fot med lukket øyne, da vil fort merke at det er vanskelig å «stole på balansen». Likeledes om du står på en fjellkant og fester blikket langt ned «i undergrunnen».
Konklusjon er at du fester blikket på nære punkt på veien du går og bare ser ut for «skrenten» når du føler du står trygt. Det er ikke lurt å se mot stupet du tror du kan falle ut for. Fokuser på det du skal gjøre – veien, stien eller retningen like foran deg du skal gå.
Når en tar bilder eller fikler med mobiltelefon, er det viktig å stå på en trygg plass med god støtte
HVA SKAL DU GJØRE:
Så enkelt kan det høres; se hvor du skal gå. Som en linedanser må du se hvor veien går og hvor du skal hen og ikke hvor du kan falle. Er det krevende terreng må du se hvor du setter hvert skritt.
En gang var jeg på en topp i Romsdal. Det var et område jeg kjente dårlig. På toppen møtte jeg to kvinner som var tydelig erfarne med å gå i fjellet i det området. Fra toppen så jeg mot et annet turmål jeg ønsket å ta, men som jeg hadde hørt gikk over en noe krevende fjellrygg (egg) kalt Trolltinden. Hele turopplegget har de lokalt begynt å kalle Atlanterhavsegga. Disse to kvinnene hadde gått der. Den ene sa at å gå Trolltinden var «bare moro». I det tror jeg det lå at det var moro å gå en tur hvor en måtte finne veien selv for å kunne passere et vanskelig område. Det handlet om gleden ved å selv klare å finne veien. Det er noe tenke på. Hold fokus på hva du gjør.
Hvorfor ønsker du å ta turen? Du har kanskje hørt at utsikten er fantastisk. Tenk på gleden ved å komme opp. Først når du er oppe skal du tenke på veien ned.
Det kan være noen som vil si at de som har høydeskrekk bør unngå luftige turer. Til det er å si at vi alle trenger utfordringer og å oppleve mestringsfølelsen. Det er ikke angsten som sitter igjen når du tenker på den krevende turen du mestret. Ingen ville legge ut bilder fra en tur som bakgrunn og profilbilde på Facebook i flere år, hvis turen var traumatisk (skremmende). Nei, etter en slik tur sirkulerer kjemiske stoff som endorfiner (kroppens egne morfinlignende stoff), dopamin (er årsak til lystfølelse og vanedannelse) og noe adrenalin. I tiden etter er tankene vanligvis på hvilken tur du vil ta neste gang.
HVORDAN MESTRE ANGSTEN:
Det viktigste: Se hvor du skal sette beina, ikke hvor du kan falle. I vanskelige parti bør man gå nært hverandre og du kan se hvor andre setter beina. Det er det fokuset du skal ha.
Skal du se ned og spesielt opp, skal du føle at du står trygt med minst 3 fester.
I vanskelig partier kan en si at en skal ha 3 gode fester (2 bein og 2 hender) når en flytter en fot eller en hånd. Da vil du klare å holde igjen om et «tak» løsner.
Av og til er det satt opp tau eller kjetting som støtte i vanskelige partier. Mitt råd er at bare en av gangen skal holde i kjettingen eller tauet mellom 2 fester. Ikke bare pga. at vekten kan bli stor, men at det kan føles ubehagelig når andre drar i kjettingen eller tauet.
Hvis du hjelper noen i et vanskelig parti i fjellet, skal du fortelle hva de skal gjøre (fokus på veien). Det er sjelden lurt å si hva man ikke skal gjøre når man er i situasjonen, f.eks. «ikke se ned». Hvis du er engstelig, hører du bare; «se ned» og du retter oppmerksomheten mot «stupet». Dette kan en snakke om før turen når hodet er klart.
TERAPI - BEHANDLING
Det finnes ulike metoder å behandle angst på.
I kognitiv atferdsterapi går en igjennom tankemønsteret som fører til at angst oppstår og bearbeider dette.
Eksponeringsterapi; vil si at man utsettes for det som er angstskapende i økende grad. Det er vanlig å begynne med mindre angstutløsende situasjoner.
Eksponeringsterapi gjøres under tur og er klart den beste fremgangsmåten, men det er ikke alltid lett å få til en gradvis eksponering. Det vises seg ofte heller ikke nødvendig. For de fleste kan en si at det bare er å «hoppe» i det.
En annen fremgangsmåte er å lære seg en kontroll generelt på angstreaksjoner som direkte går på angstsymptomer under visualisering (ser for seg angstskapende situasjon) bl.a ved selvsuggesjon (selvhypnose) eller lignende teknikker.
Å vedlikeholde det terapeutiske fremskritt er selvsagt svært viktig. Har du først mestret en krevende tur, vent ikke for lenge til neste gang. Turer er uansett godt for helsen, og husk mestringsfølelsen som kommer etterpå.
Den vanligste angstreaksjonen (utløst gjennom det sympatiske nervesystemet) vil nok i de fleste tilfeller være mulig å få kontroll på. Den mer primitive angstreaksjon med «freeze» (parasympatiske nervesystem) er mer krevende. Det er en svært alvorlig angstreaksjon. Her må det nok bygges opp trygghet på mestring svært gradvis. Det er krevende reaksjon, men heldigvis er dette svært sjelden.
Respirasjonsutløst angst; Noen opplever at de får angst (og høydeskrekk) tidlig på turen. De er ofte uvant med å gå på tur i bratt terreng. Her kan angsten være utløst av økende respirasjon som er vanlig når det krav om økende hjertepumpevolum (økende puls og krav om mer oksygen til kroppen). Hvis du er lite trenet vil det ofte føre til hyperventilering (hurtig pusting). Da blir noen svimmel (det er helt likt det som skjer ved angstanfall) og du kan tro at dette er signal om at høydeskrekken setter inn. Dette betyr at du da må roe deg ned slik at pusten kan ro seg. En skal nok huske at mange er redde for å sinke turfølget og dermed presser seg for hardt. Det bør en erfaren turleder være klar over og sette ned tempoet. Etter noe tid tilpasser kroppen seg det økte kravet til surstoff (oksygen) og en kan fortsette i jevnt tempo.
Noen tror dette kan skyldes tynn luft i høyden, men det er sjelden å oppleve under 2000 meter over havet. Det er nok heller det at kroppen ikke er vant til denne form for aktivitet. Som et interessant eksempel kan jeg nevne «ismannen» Wim Hof som bl.a. brukte økt pusting (i stor høyde) som en av teknikkene for å mestre å gå opp på Kilimanjaro (over 7000 meter høy) i løpet kort tid uten å ha noe form for høydetilvenning. Med rask og dyp pusting opprettholdt han oksygenmetningen i blodet som er nødvendig i store høyder. Noen bruker apparat som måler oksygenmetning for å sikre at de får i seg nok oksygen (surstoff) på slike krevende turer.
Noen steder kan det være satt opp tau eller kjetting i bratte fjellpartier. Sjekk alltid med å dra kraftig i tauet eller kjettingen før du bruker den. La noen som er tryggere gå først slik du ser hva du gjør. du bør vente til andre er ferdig før du starter å bruke tau eller kjetting som er satrt opp for å passere kortere avstander
KONKLUSJON:
La ikke angsten hindre deg fra å få fantastiske opplevelser ved å utforske fjellet.
Se hvor du skal sette foten eller evt. holde hendene fast; 3 sikre fester før en flytter en fot eller en hånd i vanskelig terreng. Se ikke langt ned eller opp om du ikke står svært støtt. NB! Ikke fikle med mobiltelefonen for å ta bilder hvis du ikke står støtt.
Tenk på mestringsfølelsen som vil være der etterpå. Da vil du begynne å tenke på hvilke tur du skal ta neste gang, og det bør ikke ta for lang tid imellom hvis du skal få kontroll på høydeskrekken din.
Jeg gjentar; Fokus på det du gjør. Fokus på det du holder på med.
Kilder:Det meste er egen kunnskap ervervet over tid. I tekst kan det være angitt hvor det er hentet fra
Avsnittet om toleransenivå er kunnskapen hentet fra «FØLELSER. Kjennetegn, funksjon og vrangsider» av Tone Normann-Eide. (det er ikke sitat).