USANNHETER

Usannheter er også noe vi har et forhold til. Det er et videre begrep enn løgn. Det vil dekke mer generelt det som ikke er riktig av alt vi skal forholde oss til. Vi kan si noe som er usant uten å vite det eller ville det, fordi vi ikke vet bedre. Løgn er også usannhet, men det er en bevisst usannhet.

Usannheter dekker også oppfatninger vi har om verden. Vi kan i mange tilfeller stole på at godt vitenskapelig dokumentert kunnskap er sant. Men fusk forekommer også innen vitenskap. Det kan også skje i ettertid at en vitenskapelig sannhet blir forkastet og derfor blir usann.

USANNHETER består av (hentet fra ChatGTP) av:

Løgn: en bevisst usannhet, der personen vet at det de sier er falskt, men sier det likevel for å skjule sannheten eller oppnå noe.

Misforståelser: En usannhet som oppstår fordi personen ikke har korrekt informasjon eller har tolket noe feil.

Overdrivelse: (kan fort bli en løgn) Når sannheten blir strukket for å gjøre noe større eller viktigere enn det egentlig er.

Halvsannhet: Når man forteller en del av sannheten, men unnlater viktig informasjon, som kan endre meningen eller inntrykket.

Feilinformasjon: Usanne påstander som spres uten at de som deler dem nødvendigvis er klar over at de er falske (eller tar seg ikke bryderiet med å sjekke kildene)

Desinformasjon: Bevisst spredning av usannheter for å villede eller manipulere andre. Propaganda.

Religion kan mulig tilføyes, men med visse forbehold. Den som har en religiøs tro mener de vet hva sannheten er. Innen hver religion er det ulike retninger og sekter som har ulike oppfatninger om hva som kan leses ut av f.eks. Bibelen og Koranen. Religiøs tekst blir tolket forskjellig. For de som har tro er troen sannheten, men for andre kan det bli tolket som usannheter, at det ikke er den «sanne» tro.

I mange religiøse sekter er kravet til følge den sanne tro svært krevende. Det er høye krav til å vise at en har rett tro. Ofte må en gi avkall av sosial kontakt utenom sekten, inkludert familie som ikke er med i sekten. Det er strenge sanksjoner mot de som ikke kan, klarer eller ikke vil følge den strenge religiøse sannheten i sekten. Noen føler seg så sterkt styrt av sekten at de mister sin egen identitet. Dokumentarserien "Under Guds Øyne" (sendt på TV2 høsten 2024) om sekten Sannhetens ord beskriver tidligere sektmedlemmer at det etter hvert ble full kontroll, manipulasjon og et frykt-regime. Sannheten blir påtvunget. Dette er dessverre ikke unikt i denne sekten

Mye av det skjer i fortellingene religionene baserer seg på, er ikke sannheter som er mulig å bekrefte på noen måter. Det er historier som gjennom svært mange generasjoner og har vært overlevert muntlig. Siden har de blitt nedskrevet mange år etter hendelsene angivelig skjedde. På veien vet vi at historiene blir pyntet på både bevisst og ubevisst. De beste historier overlever som oftest, men gjerne med tilpasninger eller tolkninger.

Den franske matematikeren og filosof B. Pascal (1623 – 1662). Han la grunnlaget for moderne sannsynlighetsteori. Han skal ha sagt at «de høyeste sannheter er ikke tilgjengelig for fornuften; de fattes umiddelbart av hjertet» dvs at sannheten forstås ut fra følelser, du vil kjenne på deg hva som er riktig.
Når det gjelder forholdet til Gud om han skulle eksitere mente han; «at uansett hvor dårlige odds det måtte være for Guds eksistens, er det en enda større asymmetri i straffen for å gjette galt. Du gjør klokest i å tro på Gud, for hvis du har rett, kan du sikre deg evig lykksalighet, og hvis du tar feil, spiller det ingen rolle uansett. Hvis du på den annen side ikke tror på Gud, og det viser seg at du tar feil, risikerer du evig fortapelse, og hvis du har rett, spiller det ingen rolle. Umiddelbart virker avgjørelsen meningsløs. Tro på Gud» var Pascal råd. (hentet fra Gud, en vrangforestilling av Richard Dawkins)

Blaise Pascal skal også ha sagt: "I would prefer an intelligent hell to a stupid paradice" (jeg ville foretrekke et intelligent helvete fremfor et dumt paradis)

Seneca var en filosof  (far og sønn) som levde i første århundre e.Kr. Han skal ha sagt; "Religion blir ansett av vanlige folk som sant, av de vise som usant og av herskere som nyttig". Dette ordtaket kan en trygt si er en sannhet som er like aktuell i dag.

MEM eller MEME:

Meme er et moderne begrep som etter hvert har fått omfattende betydning og brukes gjerne om noe som sprer seg på sosiale medier i «stor fart». Opprinnelig ble det brukt om kunnskap som ble overlevert mellom mennesker. Meme kan være «kjærringråd» (folkelig behandlingsforslag for ulike lidelser). Det kan være historiske fortellinger, eventyr mm.

Det er velkjent at når kunnskap og en historie føres videre muntlig mellom personer og generasjoner kan det etter hvert oppstå endringer og forvrengning av den opprinnelige fortellingen eller rådet.

Eksempel på memer: Svaler som flyr høyt og fint vær. Mye rognebær på trærne og mengde snø påfølgende vinter (noen sier mye, mens andre sier det blir lite)

Mange behandlingsmetoder som har overlevd flere 100 år i Østen, blir ofte sett på som gode og pålitelige siden de har eksistert lenge. Det er memer.

Mange historier som går igjen i religioner er memer

På internett kan noen utrolige behandlingsopplegg dukke opp igjen ved deling etter at de har vært en tid fraværende. Bl.a. er innlegget hvor det oppfordres til hoste for å overleve hjerteinfarkt når du er alene.

SANNHET og TRO

Den amerikanske legen, psykolog og filosof William James (11.01.1842 – 26.08.1910) mente begrepet sannhet var vanskelig å definere. Han mente at det var slik at vi som mennesker stort sett tror vi alltid følger sannheten.

James William var opptatt av tro. Med utgangspunkt i det, mente han at sannheter kunne være forskjellig for ulike personer, dvs. religiøs tro. Selv om du av og til kan tvile på troen, kan den troen du velger bli den sannheten du vil følge i livet. Dermed lever vi med ulike sannheter. De religiøse sannheter er ikke tilgjengelig for bekreftelse med vitenskapelige fremgangsmåter.

James hadde også en mer praktisk filosofisk betraktning på hva som er sant. Det er sammenheng mellom f.eks. et utsagns sannhet og nytteverdi. Det kan være slik at påstander vi kommer med eller tanker og ideer vi har ikke er sann eller usann. Det vil være det praktiske utfallet av påstanden eller ideen som avgjør hva som er sant eller usant.

Et eksempel: Du velger å ta en lang tur, fordi værmeldingene er bra. Kun i ettertid vil du kunne vite om værmeldingen var sann eller rettere sagt riktig.
Du kan være i en turgruppe hvor flere mener hva som er riktig vei. Noen kommer med feil forslag. I ettertid vil en se hva som er riktig.

HUMOR. IRONI. SARKASME.

HUMOR kan skape glede. Ofte blir humor til ved at noe settes på spissen eller at den inneholder overdrivelser som ikke er helt sanne. Noen ganger er det humor i å lure noen, som oftest på en godartet måte. Selvsagt kan det for de som blir utsatt for det noen ganger virke annerledes. De kan bli såret.
Vi kan ha moro med å lure andre, men dette vil vanligvis ikke oppfattes som løgn, fordi det er åpenlyst. Eksempel er 1. april narr.

IRONI inneholder ofte en flertydighet og er ofte gjennomskuelig – det er en måte å uttrykke noen du ikke mener. Det er imidlertid noe som er satt på spissen slik at det gjennomskues i de fleste tilfeller.

SARKASME er ofte mer ondsinnet. Da utsettes noen for hån og latterliggjøring. Visse egenskaper ved personer vil bli sterkt og ofte negativt overdrevet. Det kan bli brukt usannheter. Det kan være dårlige sider ved en person som overdrives.

RYKTER

Ryktene går gjennom mange personer og vil stadig bli litt endret, kanskje litt ut fra hva vi legger vekt på eller merker oss.
Inneholder ryktene overraskende opplysninger som gjør at vi endrer syn på den som er involvert, vil vi se tidligere hendelser i et annet lys. Det vil etter hvert befeste seg som «sannheten» vi holder på.

Går informasjonen gjennom mange personer kan ryktet endres ganske betydelig slik at det blir krydret med usannheter. Selv om noen sprer rykter i ondsinnet hensikt, vil de fleste som sprer et rykte ikke vite at det de sier kan underveis ha blitt krydret med usannheter og til og med løgn. Eventyret av H.C. Andersen om «Fjæra som ble til 5 høns» er en illustrasjon på hvordan et rykte kan vokse i omfang.

Noen ganger legger vi informasjon til ryktet. Vi tror at vi har kjennskap til saken eller personen ryktet omhandler og vi gjør våre personlige slutninger (som ikke behøver stemme) til ryktet. Vi vil gjerne fylle inn kunnskap i informasjonshull og da kan vi lett legge til informasjon som er basert på antakelse som vi tror passer inn. De som hører dette, vil tro at antakelsene eller vurderingene dine er en del av fakta omkring ryktet. Slik øker omfanget og konsekvensen av ryktespredningen.

Rykter er virkelig noe en bør søke å få bekreftet sannheten av, spesielt hvis de er svært negative med betydelige konsekvenser. Selv journalister kan hvis han har dårlig tid og ikke har god kildesøkning, bidra til å spre rykter. (se media og løgn).

Konspirasjonshistorier kan oppstå ved rykter som etter hvert blir oppfattet som sannhet. Disse historiene spres på internett og i sosiale medier. Algoritmer på sosiale medier gjør at historiene utvides. Det fører til at historien underbygges (ekkokammer). Hører vi noe ofte nok kan vi bygge opp falske minner som gjør at vi mener historiene er troverdige og riktige. Bakgrunns informasjonen kan komme fra personer som fremstår som eksperter omkring temaet, men gjerne på kollisjonskurs med den allmenne oppfatning. Det er eksperter som avdekker noe de mener er alvorlig, men som opprinnelig få andre slutter seg til. Der er imidlertid ofte en stor tilhengerskare som ønsker å få slik bekreftelse, som da er klar til å videre formidle dette i stort omfang på sosiale medier mm.

Georg Bernard Shaw (irsk-engelsk dramatiker, 1856-1950): «Beware of the false knowledge; it is more dangerous than ignorance.» Pass deg for falsk kunnskap, det er farligere enn uvitenhet.

Bilde 1) "Counteerknowledge" er en bok som skal vise hvordan falske historier kan bli avdekt. Bilde 2) er en advarsel på bakgrunn av at det kan synes som fornuft er på vikende fot i dag (kjøleskaps-magnet). Bilde 3) er hentet fra saken om valgfusk som spesielt var rettet mot et stemmelokale i Arizona. Det ble aldri bekreftet at det forelå valgfusk, men fortsatt er det "sannhet" for mange i USA at det er tilfellet.

BULLSHIT

«Bullshit» er et engelsk ord som er tatt opp i språket vårt. Alternativ er mer norske begrep som «pisspreik» eller «tull og tøys». På godt norsk er det best kalt «bløff». Dette er en overdreven måte å fremme meninger om noe for å prøve å overbevise andre. Det er noe usant og kanskje noe løgnaktig ved bullshit.

Teknikken er å legge stor vekt på og å fremheve visse meninger. Videre snakker vi vekk det som kan svekke våre meninger. Det er ikke uvanlig at det brukes i politikken.

Noen vil mene Trump serverer mye bullshit, bl.a MAGA (Make America Great Again) politikken. Han skal overvinne den såkalte "Deep State" som skal være et hinder for hans politikk. Han skal få slutt på krigen mellom Ukraina og Russland på en dag. Han skal få amerikansk industri på fote igjen ved å høye tollmurer for varer fra konkurrerende land (det er sannsynlig at det blir møtt med høye tollavgifter i andre land, slik at det heller vil hemme økonomien). I tillegg til å redusere troverdigheten til sine motstandere ved å påstå at de har lav IQ, bruker han negative «kallenavn». 

Trumpisme er navnet som er gitt på en slags ideologi som fører til en voldsom polarisering i befolkningen i USA og som kan true demokratiet. Det involvere dannelse av væpnede grupper som skal ordne opp. Trump er ikke direkte ansvarlig for disse grupperingene, men forsøker heller ikke å stoppe dem.

Noe av det samme er teknikken med å sette motstandernes meninger på spissen, for å så å angripe denne oppfatningen. Det faller også under begrepet «bullshit». Dette er en vanlig teknikk hos populistiske politikere som fremsetter mistillit til etablerte og/eller styrende partier og annen maktelite. De gir ofte enkle løsninger på hvordan det skal bli bedre for folk flest.

"Untruth" er en dokumentar som tar for seg den uheldige utviklingen med polarisering i amerikansk politikk. De 2 bildene til høyre er fra et intervju S. Listhaug gjorde i Klassekampen hvor hun argumenterer for at FRP vil gjøre mer arbeiderne og folket generelt enn LO og AP gjør. Noen vil hevde dette er et eksempel på bullshit.

DOBBELTKOMMUNIKASJON og MISFORSTÅELSER

MISOPPFATTELSER:
Vi har ikke alltid kontroll på hvordan det vi sier blir oppfattet. Det vi meddeler, vil kunne bli oppfattet annerledes enn det vi ønsker. Vi kan ha «filter» (bekreftelsesfeller) for hva vi ønsker høre eller vi er mer oppmerksomme på noen deler av det som sies, men ikke alt, slik at vi ikke får helt sammenhengen. Noen ganger kan misforståelsen bli betydelig.

Forutinntatthet og meninger om de som sier noe, kan føre til at vi vurderer det som blir sagt ulikt eller med forskjellig meningsinnhold.

I mer spesielle tilfelle kan det være det som kalles mentaliserings-problemer. (det å forstå hva den du snakker med egentlig ønsker å meddele). Det kan ha sammenheng med tidligere livserfaringer, hvordan du har blitt møtt tidligere i ulike situasjoner. Det kan føre til at en vurderer feil det som blir sagt.

Av og til kan ord og uttrykk ha ulik betydning for de som kommunisere. Et eksempel er at «klar» betyr for noen at de er rede til å gjøre en eller annen oppgave, mens for andre betyr «klar» at de ikke føler vel, føler seg syk.

Filosofen og legen William James skal ha sagt; «Det finnes ingen verre løgn enn en sannhet som blir misforstått av dem som hører den.» I prinsippet er det ikke løgn, men blir oppfattet som det.

DOBBELTKOMMUNIKASJON er ikke det samme som misforståelse, men kan føre til det. Dobbeltkommunikasjon defineres som det å kommunisere 2 ulike budskap som ikke er forenlig med hverandre.
Dobbeltkommunikasjon er når du sier noe, men viser at det er noe annet du mener. Her vil ofte kroppsspråket med mimikk og hvordan det sies gi uttrykk for noe annet enn det som ordene meddeler. Slik kommunikasjon villeder mottaker. Det kan tales med «2 tunger» og er et bevisst forsøk på å villede.

Bilde 1 er AI generert bilde for dobbeltkommunikasjon. Bilde 2 er et utsagn fra Epiktetos f.55 og d. 138, gresk filosof. "Først lær deg meningen med det du sier, og så snakk". Bilde 3 er også et utsagn fra Epiktetos; "Inntil vi vet bakgrunnene for det de sier og gjør, hvordan kan vite om de har handlet riktig?" Dette illustrer også det at sannheten vet vi i ettertid. (de 2 bildene er hentet far Printerest)

PROPAGANDA

Propaganda defineres som en bevisst manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre (Store norske leksikon). Propaganda vil i mange tilfeller innbefatte løgn (bevisst manipulering med sannheten).

Goebbels var nazi-tysklands propagandaminister og han holdt kontroll med all informasjon i presse, radio (det var ikke vanlig å eie radio, men de ble satt opp på mange møtesteder og sendte ut Goebbels propaganda) og filmproduksjon. Han var dyktig med sine retoriske evner. Han skal ha uttalt at «hvis en løgn blir repetert ofte nok, blir den til slutt en sannhet»

Putin bruker propaganda i sin «frigjøringsoperasjon» i Ukraina. Trump brukte propaganda i sin valgkamp. Men lyver Putin og Trump? Det er ikke sikkert. De tror nok i mange tilfeller at de sier sannheten. Igjen er det vanskelig å korrigere, fordi de ikke er lydhør for andre meninger enn sin egen.

Bilde 1 viser de største diktatorene fra forrige århundre. Bruk av propaganda er viktig for å holde slike regimer vedlike i tillegg til å fjerne kritiske røster. Hitler hadde god hjelp av propagandaminister Goebbels. 

Bilde 2 er uttalelse fra den greske filosofen Sokrates f.470 f.Kr og d.399 f. Kr. "Vær en fri tenker (tenk fritt) og ikke aksepter alt du hører som sannhet. Vær kritisk og vurder det du tror på. 

Bilde 3 er uttalse fra Thomas Paine som var intellektuell, revolusjonær og idealist, f.1737 og d. 1809. "Det er en plikt for enhver mann (menneske ville være mer korrekt idag), så lang hans evner strekker seg, å oppdage og avdekke vrangforestillinger og feil"

Begge disse utsagn berører hvor viktig det er å sjekke opp kunnskap vi føler ikke stemmer.

VI HØRER og SER DET SOM BEKREFTER HVEM VI ER. TANKESETT

Vi har våre ideer og tanker om verden. Det blir gjerne kalt tankesett. Erfaring har gitt oss et grunnlag for å forstå verden. Vi har imidlertid ulike erfaringer. Dette gjør at vi blir selektive på hva vi er opptatt av og hva tror på. F.eks. vil en arkitekt og en gartner legge merke til ulike ting ved en tur gjennom en by.

Vi vil gjerne få bekreftet at vi har rett og det sitter langt inne å innrømme at vi tar feil. Det gjør vondt å endre sine fastlåste tanker og ideer.

Bekreftelsesfeller når det gjelder informasjon kan oppstå fordi vi vil forsøke å få bekreftet det vi allerede tror på. Det kan også betegnes som ubevisste, kognitive forenklingsstrategier, dvs. vi legger merke til og vil gjerne høre på det som bekrefter våre forestillinger om verden. Vi vil derfor ha en tendens til å ignorere eller bortforklare det som ikke passer inn med vårt tankesett eller forestillingsverden.

Manglende korreksjon og konstruksjon av sannheten uten å få korreksjon. Noen kan være i en situasjon eller stilling som gjør at de sjelden får korreksjon på det de tenker og gjør. Da bygger personen opp sin egen private tanker og ideer om hvordan virkeligheten og sannheten er. Det kan være at ingen får mulighet til å gi korreksjon eller ikke våger å gi korreksjon.

Innen organisasjoner (styrer og ledelse) og politiske partier kan det bli en form for nepotisme (Nepotisme kalles det når de gis fordeler til slektninger, men i denne sammenheng gjelder det kollegaer). Du synes du fortjener den etterlønnen, selv om du har avsluttet jobben med dårlig resultat, du fortjener det. Andre vil ikke protestere fordi dette setter standarden som de kanskje vil ha nytte av.

Sitat fra Friedrich Nietzsche (tysk forfatter og filosof, 1844-1900); «Noen ganger ønsker ikke folk å høre sannheten, fordi de ikke vil ha ødelagt sine illusjoner»

Bilde 1 Demosthenes var politiker og en stor taler f. 384 f.Kr.  og d.322 f.Kr. "En tror på det en ønsker å tro på" 

Bilde 2 Solomon eller Salomo var hersker over Israel, f. ca. 990 f.Kr og d. ca. 931 f.Kr. "Hvem som helst som går sammen med vise vil bli vis, men ledsagere til idioter (tosker) vil ta skade".

Bilde 3 er klippet fra Sunnmørsposten i nov-24 hvor det blir påpekt at det virker spesielt at en toppsjef som bl.a. ikke har hatt kontroll på bl.a. Helseplattformen (IT-prosjekt som skulle innføres i Helse Midt-Norge) gir seg selv en konsulentstilling som er svært kostbar innen helseforetaket. Er det et eksempel på å at en ser seg selv best.

TVIL og USIKKERHET.

Tvil og usikkerhet reflekterer når vi ikke er sikker på det vi ser og hører. Er det sant eller er det usant eller til og med en løgn. Av og til må vi overbevise oss selv om vi skal tro noe er riktig eller sant. Vi må kanskje høre det noen ganger og fra flere kilder før vi tror det. Selv om noe blir sagt eller vist mye og kanskje nå til dags dukker stadig opp på sosiale medier, kan vi fortsatt ha lov å tvile og være usikker. 

Den amerikanske filosof og lege William James f. 1842 og d. 1910 har sagt "The art of being wise is knowing what to overlook" (Kusten å være klok er å vite hva en skal overse). Det kan være en god egenskap å ha.

MAKT, PENGER og SANNHET

De som har makt har definisjonsmakt, dvs. kan ha kontroll på hva som skal presenteres og oppfattes som sant. Seierherren i en krig skriver historien og definerer hva som var riktig og galt.

Diktaturer med Kim Jong-un i Nord Korea definere hva folket skal oppfatte som sant.

Sovjet med Putin vil også gjerne bestemme sannheten på en rekke områder. Mange vil nok lure på om disse statsledere lyver, eller tror de på det de sier. Problemet er nok at der er ingen som kan eller våger korrigere deres oppfatninger, slik at det de sier blir sannheten.

Penger kan brukes til å sette dagsorden for hva som skal bli sant.
«Sannheten» kan kjøpes.

Eks. er tobakksindustrien som i mange ti-år underslo informasjon om hvor helseskadelig røyking var. Tobakksindustrien viste at nikotin var avhengighetsskapende og de visste godt at både aktiv og passiv røyking var kreftfremkallende. Tobakksindustrien manipulerte informasjon og forskningsresultater. Tobakksindustrien brukte store økonomiske midler for å forfølge de som snakket dem imot. De betalt forskere, kjendiser og opinionsdannere for at de skulle gå god for at røyking ikke var så farlig. Røyking ble markedsført som en viktig del av livsstilen, det var noe barskt over det å røyke. Senere ble reklamen rettet mot kvinner og populære rollemodeller ble brukt.

KONSULTASJONSFIRMA og SANNHET

Konsultasjonsfirmaer har utviklet kompetanse på en rekke områder og gir informasjon og råd til både myndigheter (stat og kommuner mm.) og til det private næringsliv.

Noen ganger skal de vurdere hva som er gjort feil. Andre ganger prøver de å vurdere hva blir sannheten i fremtiden. Kanskje former de sannheten.

Det sies at "en ekspert er en person som har gjort alle feil som er mulig innen et begrenset felt". Det er tenkelig at  konsulentfirma som spesialiserer seg innen et felt også må gjøre noen feil før de er eksperter. De heller kan ikke vite sannheten før de ser resultatet. Det må kunden sannsynlig betale for.

Noen mener at de utnytter det offentlige ved å hindre at det offentlige utvikler ekspertise selv til å gjøre vurderinger og gir løsningene slik at myndighetene ikke klarer utvikle dette selv. Dette gjør de for at de fortsatt vil ha kontrollen og gi «dyre råd».

Brett Christophers (forfatter) har sagt det slik: «A management consultant is someone who borrows your watch to tell you the time – and then keeps the watch». En ledelses-konsulent er en som låner klokken din for å fortelle deg hvilke tid det er, og deretter beholder klokken.

Mange konsulentfirma er store internasjonale organisasjoner, som hevder å ha ekspertise på en rekke områder. Men selv om de har ekspertise kjenner de ikke alltid hva som blir sannheten i fremtiden.

Nyliberalisme er en samlebetegnelse på økonomiske og politiske ideologier og teorier, som har det til felles at de mener samfunnet i stor grad bør være organisert i henhold til markedsøkonomiske prinsipper. I dette ligger et ønske om å privatisere offentlig virksomheter (de skal drives etter markedsøkonomiske prinsipper). Det offentlig skal helst ikke påvirke dette for mye med inngrep som beskatning og avgifter eller andre reguleringstiltak.

Organiseringen til myndigheten (stat og kommunal byråkrati) blir sett på som lite produktiv. Dette markedsøkonomiske synet fikk voldsom fremgang på slutten av 70-tallet og på 80-tallet med statsledere som Thatcher i England og Reagan i USA.

Politikere, spesielt på høyresiden i politikken har adoptert denne holdningen og vil begrense administrasjon og byråkrati som de mener er uproduktiv. De vil konkurranseutsette kommunale og statlige oppgaver.

I USA skal påtroppende president Trump skal bruke Elon Musk (verdens rikeste mann) og Vivek Ramaswamy (også en rik forretningsmann) til å effektivisere byråkratiet i USA. Har de grunnlag for å gjøre en slik jobb?

Konsulentfirma må hyres i dyre dommer for å gi råd eller lede utviklingen av konkurranseutsettelse av offentlige oppgaver. Om det er sannhet det konsulentfirmaene kommer med, Kan ingen vite før i ettertid. Konsulentfirmaene kan ta en kalkulert risiko. Betalt blir de uansett. Noen ganger har de ikke gitt den rette løsningen. Noen ganger har råd fra konsultasjonsfirmaene kostet dyrt.

Helse Midt-Norge har forsøkt i stort omfang å innføre en felles IT-plattform for kommunikasjon innen helsevesenet. Oppgaven ble tildelt Epic, et amerikansk konsultasjonsfirma innen IT. Dyrt har det blitt og ingen vet hvor dyrt det blir. Det går utover behandlingskapasiteten i helseregionen.

Store konsulentfirmaer som Epic har også ekspertise til å skrive en kontrakt som gjør at deres inntekt er godt sikret uansett utfall. Styret i Helse Midt har ikke klart å svare på forhold omkring kontrakten. De som har sluttet i styret vil ikke uttale seg og de som er tilkommet kan ikke gi noen opplysninger.

Helseforetaket og noen kommuner er aksjonærer i Helseplattformen og har bundet seg opp økonomisk uten noen sikker måte å komme seg ut av det på. Noen mener det kan ligne på Terra skandale (investrings-flopp som kostet mange kommuner dyrt i 2007).

Er det kanskje slik at styret og ledelse i Helse Midt Norge ikke har forstått eller forstår konsekvensen av kontrakten de har inngått med Epic og derfor ikke kan svare for seg. Eller lyver de? Styret har stadig møter og signaliserer at nå går det bedre, mens ansatte ikke opplever det. I mellomtiden renner pengene ut og behandlingskapasiteten svekkes.

Administrerende direktør i helseforetaket over 9 år og administrativt ansvarlig når Helseplattformen ble innført, sluttet før kritikken fra Riksrevisjonen av plattformen kom. Nå fortsetter han som en godt betalt seniorkonsulent i Helseforetaket han ikke har klart å holde kontroll på en svært kostbar og lite brukervennlig IT løsning.

SYKDOM og USANNHETER

Når det gjelder sykdom, løgn og usannheter er det mye som kan sies. Mer kommer etter hvert.

Når det blir skrevet om sykdom og mulighet for at noe er sant eller usant, kan det fort bli diskusjon om tro eller ikke tro. Det er ofte satt et skille mellom fysiske og psykiske lidelser, der biologisk forklaring kan gis til fysisk sykdom og ikke til psykisk sykdom. All sykdom eller symptomer har en biologisk forklaring. Selv tanker har en biologisk og kjemisk forklaring.

Så til noen eksempler;

Satanistisk rituelt misbruk av barn var en diagnose som ble epidemisk fra 80-tallet i USA. En betydelig utløsende årsak var en bok; «Michelle remembers» som ble forfattet av pasienten og hennes psykiater, Lawrence Pazder. Den er også et eksempel på hvordan falske minner, kan etableres ved hjelp av en aktiv psykoterapeut (som har allerede bestemt seg for hva årsaken er). I tillegg ønsket klienten en relasjon til terapeuten og ga ham den informasjon hun følte han ønsket. En epidemi av klienter som hevdet santanistisk misbruk oppsto, og spesialister på behandlingsfeltet (psykiatere) etablerte seg. Til og med innen politiet ble bygd opp spesialetterforsknings organer. Dette avtok tidlig på 1990-tallet da det ble etter hvert erkjent at her var det massivt med løgn og usannheter. At barn blir misbrukt er ikke tvil om, men neppe i grupper som driver med djeveldyrkning. Ett år ble det av noen hevdet at 2 millioner barn ble bortført i USA til bruk i djeveldyrkning. Det ble født mindre enn 4 millioner barn det året.

Litt mindre omfattende ble det når pasienter og psykiatere samlet seg problemstillingen «alien abduction» (bortførelse og misbruk fra romvesen). Det var en del tilfelle av dette også. En skal ikke se vekk i fra at noen pasienter kan ha fått en slik vrangforestilling, men at det finnes psykiatere som tror dette er realitet, er vanskeligere å forstå. Men hva spesialisere en seg ikke på for å tjene penger.

Disse historiene viser også en uheldig side ved at terapeuter setter en hypotese for hva som er årsak til pasientens lidelser, i stedet for å være åpen for alle mulige årsaker. Innen psykoanalytisk terapi har (tidligere) ofte behandlingssuksess vært når klienten bekrefter terapeutens hypotese.

Bilde 1 viser boken "Michelle Remembers" som sannsynlig var utløsende årsak til en epidemi av pasienter som mente seg utsatt for satanistisk rituell mishandling. Bilde 2 viser pasienten Michelle Smith og psykologen Lawrence Pazder som sammen skrev boken etter langvarig terapisammarbeid 

Bilde 3 er boken HYSTORIES som omhandler epidemier av sykdommer som oppstår pga. utvidet diagnostiske begreper og etablering av spesialister på lidelsene som diagnostiserer i vei "sykdommer" som de eksperter på. Dette omhandler USA.

Big Pharma er en benevnelse for de største internasjonale legemiddelfirmaene.
Begrepet har vært brukt i kritikk av disse firmaene i sammenhenger der de har bl.a. har manipulert studier, leger og medier for å øke medikamentomsetning. («Bad Pharma ,how medicine is broken , and how we can fix it» er en bok av Ben Goldacre fra 2013. Den tar for seg legemiddelindustriens uetiske fremgang).

Big Pharma har også blitt et ord i såkalte konspirasjonsteorier der legemiddelindustrien, sammen med helsemyndigheter, inkl. WHO (verdens helseorganisasjon), interesseorganisasjoner og politiske ledere inngår. Bill Gates blir ofte dratt inn i dette. Dette er en antatt organisering hvor hensikten deres er å tjene penger og styre folks helse med bl.a. å påføre sykdommer og redusere befolkningstallet.

Legemiddelfirmaet Purdue lanserte i 1996 Oxycontin.

Det var et morfin/heroin (såkalt opioid) lignende medikament hvor tabletten frigjorde medisinen gradvis i tarmen og dermed ikke skulle bidra til vanedannelse (ga ikke umiddelbart «kick»).

Massiv markedsføring for å få dette ut til pasienter med kronisk smerter (I USA er det tillatt med legemiddelreklame i alle medier).

Leger, pasientorganisasjoner og media ble kjøpt opp for å markedsføre medikamentet.

Normalt vil slike preparat bare brukes ved akutt smerter og smerter ved alvorlig sykdom (bl.a. kreft). Det viste seg fort at det ble tilvenning, og det ble løst med økte doser (abstinensproblemer ble anført som ufullstendig smertelindring). Dette har utløst eller ført til en stor epidemi av legemiddelavhengighet og overdosedødsfall i USA. Mellom 100 – 150 dødsfall daglig i USA som kan føres tilbake til denne epidemien som er utløst av legemiddelindustrien.

Begreper om helse og usannheter;

Münchhausens syndrom er en tilstand der en pasient presenterer symptomer og tegn som er selvpåførte og påfunnet. Gjerne er der et behov for å oppmerksomhet og omsorg som får pasienten til å presentere symptomer som han ikke har.

Simulering betyr å etterligne symptomer på andre lidelser eller sykdommer. Det kan være en tragisk måte å prøve å få oppmerksomhet på.

Hypokondri; overdreven sykdomsangst eller frykt for uhelse. Pasienten mener han eller hun kan ha en eller flere sykdommer, ofte alvorlige. Selv om utredning mtp. sykdom er gjort og sykdom ikke er blitt bekreftet er klienten vedvarende engstelig for sykdom. Pasienten lyver ikke (han eller hun er overbevist om at de har en sykdom), men det er ikke sant at de har sykdom.

Diagnoser beskriver helseplager hos folk, og noen diagnoser oppnår raskt popularitet.

Spesielt ved symptomdiagnoser (diagnoser som bekreftes gjennom sammenstilling av flere symptomer, kriterier. Det finnes ikke objektive tegn).

Kriteriene er ofte strenge til å begynne med, slik at ikke mange er syke med den spesielle diagnosen. Etter hvert kan en få inntrykk av at spesialister (eller leger som får spesialinteresse) på en slik helseplage mener det er et stort antall pasienter som har diagnosen, men ikke får den hjelp de skal ha. Sykdomskriteriene blir tilpasset for lettere å stille diagnosen. Leger og psykologer blir bekymret for at de overse sykdommen.

Det er økende diagnostisering av sykdom. Det ikke slik at en skal underslå at folk har symptomer og plager, men det er ikke alltid det beste å få en diagnose som ofte kan innebære at det blir sett på som en kronisk lidelse hvor det er vanskelig å oppnå bedring.

En diagnose gir kanskje fordeler (trygderettigheter), men kan også føre til at klienten opplever de ikke lenger har kontroll på det de lider av, og må ha hjelp.

Diagnostiseringen spesielt på psykiske plager gjør pasienten hjelpeløs. Det er nok psykologer som vil stå parat med råd om hvordan du skal gjøre det og gjøre deg enda mer hjelpeløs. Du tror ikke på din egen evne til å løse hverdagslige plager.

Sitat fra NRK, Bjørn Hofmann professor; «Diagnosegaloppen. Nei, du er ikke syk. Vi har bare fått sykt mange diagnoser. Antall diagnoser har økt radikalt. Vi har fått diagnoser for alt fra ungdommelig uro til pre-pre-diabetes….. Det finnes med andre ord en diagnose for alt og alle. Og hvis du ikke finner en, har du sikkert symptomsavnssyndrom (Symptom deficiency disorder)». Dette kan nok føles som harselering på folk som har helseplager, men det er mer en fortvilelse over at diagnoser gir sannheten for helseplager.

I følge WHO (verdens helseorganisasjon) finnes det 55.000 sykdomskategorier. Det skal noe til å holde rede på dette. Sykdom kan lett bli oversett, rett og slett fordi det ikke er sykdom.
Diagnoser var opprinnelig merkelapper på sykdommer definert som negativt funksjonsavvik og smerter, plager eller lidelse. De fleste diagnoser i dag kan være uten klar sammenheng med sykdom, eller uttrykke at det er en mulighet for at du senere kan få en «ekte» sykdom.

Eksempler på dette er bl.a. bipolar lidelse (manisk depressiv lidelse) som ble utvidet med bipolar type II, med langt mindre strenge kriterier. Noen mener vanlige reaksjoner på utfordringer i livet blir gjort til sykdom.

Behandling må ofte til for å kurere sykdom, mens reaksjoner på utfordringer gjerne krever at du må aktivt løser et problem sammen med de du har rundt deg.

Det er studier som viser når det kommer til de mange psykologiske behandlingsmetodene som finnes (mer enn 100 i Norge) er ofte ikke behandlingsmetoden som er effektiv, men hvordan klienten blir møtt av terapeuten eller av et medmenneske.

Her er en del utdrag fra artikkel fra NRK på nett i november -24, som er nevnt i tekst. Problemet med det økende omfang av diagnoser som i en del tilfeller ikke betegner helseproblemer, men mer mulighet for å få problemer. I tillegg kommer lege og tidligere politiker Ballo med sine utsagn om mulig overdiagnostisering av psykisk sykdom hos unge, uten at det hjelper på den generelle helsetilstanden.

LONG COVID diagnosen var tema tidlig nov-24 i NRK. Vanlig symptomer ved long covid er; ekstrem tretthet, spesielt etter aktivitet, hukommelsesproblemer som ofte kalles hjernetåke (brain-fog) eller konsentrasjonsvansker, følelse av ørhet eller svimmelhet og problemer med smak og lukt. Med unntak av det siste er de fleste av symptomene ofte til stede uten at det er snakk long covid. Senfølger etter covid-19 blir det når det vart i minst 2 måneder. De vanligst rapporterte symptomene 6-12 måneder etter at du har gjennomgått covid-19 er: utmattelse/trøtthet. nedsatt evne til å tenke og konsentrere seg, nedsatt hukommelse. Det finnes ingen objektive sykdomstegn.
En studie skal ha vist at med den definisjonen en har på long covid, kan man få symptomer på tilstanden uten å ha hatt infeksjon med koronaviruset. Diagnosekriteriene er for generelle.
Folkehelsa prøvde under innlegget i NRK å nedtone diagnostiseringen. Mange av plagene (symptomene) er vanlige helseplager folk kan ha, uten å være syk.
Dette er eksempel på hvordan overdiagnostisering kan bli resultat av for generelle kriterier for å stille diagnosen for sykdom. Diagnose kan gi rettigheter, men du blir ikke frisk av det når det ikke er noen spesifikk behandling for sykdommen.

MEDIA og BEKREFTELSESFELLER

Bekreftelsesfeller beskriver hvordan forutinntatthet om noe fører til at media mm. åpent eller skjult søker å finne informasjon eller bevis på det som er deres oppfatning. De overser eller ignorerer helt informasjon som kan bekrefte en annen sannhet.

Eksempler er når sportsjournalister eller sports-eksperter har bestemt seg for at det Norske landslaget er det beste og motstanderne vil tape. Det sjeldent det blir lagt stor vekt på gode fotballspillere på laget som spiller mot Norge. De vurderer ikke motstandernes lag som en mulig vinner.

Norske media hadde preferanse for demokratene og K. Harris i valgkampen i USA høsten 2024. Det var noe Trump-tilhengere her i landet mislikte. Det var for skjev dekning. Det var helt tydelig at de fleste journalister håpet på at K. Harris skulle vinne. Samtidig ble det hauset opp kraftig hvor farlig de kunne bli om Trump kom til å vinne.

USA har et polarisert media i USA som støtter hver sin side i den amerikanske politikken. Denne polariseringen betraktes som en fare for demokratiet i USA. På republikanernes side, spesielt knyttet til D. Trump er der grupper som er rede til å bruke makt og vold for å beskytte sine rettigheter. Der er store TV-selskap og mindre frittstående selskap som serverer omfattende med konspiratorisk informasjon som ikke har grunnlag i virkeligheten og sannheten. Noen har vært så grove at de har blitt dømt for misinformasjon.
Sandy-Hook skolemassakren var i 2012. Det var den nest mest dødelige skoleskyting i USA. Radioverten Alex Jones satt i gang en konspirasjonsteori om at hendelsen aldri hadde forekommet og det var iscenesatt av myndighetene for å kunne innføre strengere våpenkontroll i USA. Han ble dømt for å komme med denne misinformasjonen.

Valget i USA 5.november 2024 var styrt av tro på ulike målinger. Mange trodde det skulle bli mer dødt løp mellom de 2 kandidatene. De 2 foregående valg der Trump var involvert var det gjort en del feil, men denne gangen var det ryddet opp i de feilaktige statiske beregninger (Husk statistikk kan lyve). Det ble ikke slik. Dette blir av Trump tilhengerne brukt for hva det verdt til å vise hvordan Trump blir urettferdig behandlet av pressen. De synes å overse at han har kommet med en rekke spesielle uttalelser som gjør ham interessant for pressen. («They eating the dogs, they eating the cats, they eating the pets of the people living there). Mange Trump tilhengere føler media i Norge plukker ting Trump sier ut av sammenhengen og vrir og vender på dette.

RESYME

SANNHETEN VARER ikke EVIG. Hva som er sant kan endre seg med tiden og det kan være tid som skal til for at sannheten kommer for dagen

Motsatsen til en løgn regner de fleste er sannhet. Usannhet er det motsatte av sannhet og usannheter er ikke alltid løgn. Å lyve er en bevisst handling, men usannheter kan vi komme til å si uten å vi vet det. Vi kan tro vi serverer sannheten, men så viser det seg senere at dette ikke var sant, altså usant. Ofte er det slik at det vi tror er riktig er sant eller sannhet. Sannhet kan være basert på tro.

Tro på noe kan utløse en generalisering, hvor enkelte ser bare det de ønsker å se. Det kalles gjerne bekreftelsesfeller.
Johan W. von Goethe har sagt; «Man sieht nur das, was man weiß». Det betyr ; «du ser bare det du vet». 

Det kan dukke opp forklaringsmodeller som ikke er basert annet enn på løgn eller tro, men som kan få meget stor utbredelse. Internett og sosiale medier er effektive til å spre usannheter i så stort omfang at når det sees ofte nok begynner mange å tro på det og mene det er sannheten.

Vi bombarderes av informasjon og vil ikke rekke å gjøre oss trygge på om det er sant eller usant. Løgner kan blir servert gjennom alle medier. Det er ikke slik at noe blir sant om det fortelles mange ganger, men det vi tviler på kan bli vanskelig å fortsatt tvile på når så mange hevder det er sannhet. Dette kan bl.a. gjelde konspirasjonsfortellinger

Forskning og vitenskapen, vil de fleste mene, bidrar til å vise hva som er sant.
De som forsker og skriver resultater av forskning kan ha knytninger og føle forpliktelser overfor de som støtter vitenskapelig undersøkelser og forskning (oppdragsgiverne). Denne knytningen har i seg en mulighet for at forskningen ikke blir utført på riktig vis. Jobben din som forsker kan være avhengig av et ønsket resultat. Da kan det bli fusket eller informasjon kan bli holdt tilbake slik at resultatet blir akseptert av oppdragsgiver.

Det vi trodde var sant kan også senere bli forkastet av andre forskningsresultater. Selv vitenskapelig forskningsresultater.

God vitenskapelig resultater kan gi oss ny forståelse, men det ikke sjelden at slike gode resultater gjerne vil bli generalisert, dvs. prøvd gjort gjeldende for fenomener utenom det som det er forsket på. Forskningsresultat kan bli misbrukt og dermed ikke være riktig, dvs. usann.

KONKLUSJON:

Er det sant eller usant kan være vanskelig å være sikker på. Når vi lyver vet vi at vi at vi gjør det. Vi vet der er en sannhet, men vi formidler bevisst noe helt annet når vi lyver. Vi kan snakke usant uten å ønske det eller vite det.

Usant er et svært tema og her er noen eksempler som illustrerer fenomenet. Mer vil komme omkring spesielle emner

Tilslutt noen fine visdomsord fra gamle greske filosofer. Disse visdomsord har sannsynlig almen gyldighet mer enn 2300 - 2400 år etter at de var formulert. Bildene er hentet fra Printerest

Kilder til temaet vil fremgå av teksten.