HJERNETÅKE - BRAINFOG

Slik kan en noen ganger føle tåken henger nedover i hjernen

HJERNETÅKE

Hjernetåke begrepet er hverken et medisinsk eller et vitenskapelig begrep, men selve ordsammensetningen hjerne og tåke gjør at en rask får assosiasjoner til hva det kan dreie seg om.

Beskrivelsen som ofte gis på hjernetåke er at en føler tankegangen er treg og uklar og konsentrasjonen er nedsatt. De fleste av oss vil kunne ha opplevd denne følelsen en eller flere ganger.

Begrepet har fått aktualitet pga Covid -19 epidemien både som en følge av tiltakene omkring begrensning av epidemien, men også noe som kan beskrive den opplevelsen av lettere svekket hjernefunksjon på en rekke områder som kan oppleves som følge av infeksjonen hos noen pasienter.

Wickipedia; « Clouding of consciousness (also known as brain fog or mental fog) dvs. uklar bevissthet (også kjent som hjernetåke eller mental tåke) er når en person er litt mindre årvåken og oppmerksom enn normalt. De har vansker med å være tidsorientert eller stedsorientert og de har vansker med å klare å holde oppmerksomheten. Folk beskriver en subjektiv følelse som om hjernen føles tåkete» (min oversettelse fra engelsk).

DEFINISJON

Hjernetåke er ikke noe medisinsk tilstand eller diagnose. Det er en form for kognitiv (tankemessig) dysfunksjon med dårlig konsentrasjon, hukommelsesproblemer, konsentrasjonsvansker og følelse av å være uklar i tankegangen eller «mental tretthet». Evne til problemløsning og kreativitet er redusert.

Hvis alvorlig vil det kunne hemme deg i arbeid og andre aktiviteter. Vanligvis er det forbigående.

ÅRSAKER:

Der er svært mange årsaker til hjernetåke

Søvnmangel påvirker hjernens evne til å fungere. Søvn er nødvendig for at hjernen skal restituere seg for å fungere normalt

Kronisk stress skyldes ofte at en har for mye en skal håndtere. Det kan oppstå tankekjør på alt en burde få gjort og en mister oversikt og glemmer. Det påvirker hjernens funksjonsevne.

Hormonelle forandringer som bl. a lavt stoffskifte (hypothyreose). Også hormonelle forandringer (reduksjon i østrogen) ved menopause (overgangsalder)

Sykdommer. Alt fra influensa til mer alvorlige sykdommer med smerter, feber og/eller redusert allmenntilstand. Psykisk sykdom som depresjon

I tidlig forløp av demens vil nok det foreligge en følelse av hjernetåke. Mange kjenner vel til uttalelsen «jeg tror jeg begynner å bli senil» når en har glemt en avtale eller forlagt en ting. Senil betyr gammel, men det er senil demens en gjerne mener. Men det er svært sjelden at de er en begynnelse på demens, det er ofte forbigående og relatert til at en har for mye å tenke på.

Kronisk tretthetssyndrom og fatigue. Her er det ofte følelse av treghet i tankegangen og vansker med å holde konsentrasjonen.

Medikamenter av ulike typer, f.eks smertestillende kan gi kognitive problemer og konsentrasjonsvansker. En del medikamenter som brukes i behandling av psykiatriske lidelser kan gi hjernetåke

Dehydrering (uttørking) og hypoglukemi (lavt blodsukker). Hjernen trenger både sukker (glukose) og væske for å fungere

Sosial isolasjon og lite stimulering

COVID-19 og HJERNETÅKE

Pasienter som har hatt Covid -19 kan klage over at de har plager som faller under det en kaller hjernetåke. Testes de på kognitiv svikt, kan det være at en ikke finner klare funn. Pasienten klarer å mobilisere hjerneaktiviteten godt nok til å klare ulike tester. Likevel klager pasienten over vansker med tankevirksomheten og hukommelsesproblemer.

Under mer alvorlig forløp av sykdommen vil nok hjernetåke forekomme, men det er mulighet for årsaken til plagene vedvarer er at infeksjonen rammer hjernen direkte (encefalitt) eller pga. lungeinfeksjon med redusert surstoffopptak som skader hjernen.

Noen får komplisjoner med kronisk utmattelse / tretthet, smerter, søvnvansker og redusert fysisk kapasitet som kan bidra til hjernetåke.

NEDSTEGNING av SAMFUNN og HJERNETÅKE

Det er også mange som rapporterer om vansker med opprettholde oppmerksomheten, konsentrasjonssvikt, hukommelsesproblemer mm. altså hjernetåke. Det er vanskelig å skille dagene fra hverandre og huske når ting skjedde. Vansker med huske hva en ser på TV eller leser. Til og med vansker med å opprettholde oppmerksomheten ved nettmøter. Dette relateres til tiltakene for å begrense Covid -19 infeksjonen med nedstengning av samfunnet.

Nedstengningen har ført til isolasjon og mer ensformig aktivitet eller redusert aktivitet gjennom dagene. Det er lite som skjer utenom de daglige rutiner.

Årsaken er at oppmerksomheten reduseres når ikke noe skjer. Der er ingen nye unike opplevelser som engasjerer hjernen til aktivitet for å øke oppmersomheten og føre informasjonen inn til hjernens hukommelsessenter (hippocampus) for videre lagring i hjernen.

Blanding av dagene i hverandre skjer pga. der ikke blir noen endringer i omgivelsene, aktiviteter eller endring i personer vi forholder oss til. Lite nye opplevelser tilføres. Oppstår noe uvanlig vil nok hjerneaktiviteten kunne midlertidig øke. Sosiale aktiviteter vil øke aktiviteten i hjernen, et besøk eller en telefon fra noen en ikke hørt fra på noe tid. Folkehelseinstituttet har jo nettopp anbefalt oss å ta en telefon til noen vi vet er ensom.

Usikkerheten som har vært fra mars 2020 virker stressende på mange i varierende grad. Ved stress er det både psykologiske mekanismer (tristhet, angst mm.), nevrologiske, immunologiske og endokrinologiske (hormonelle) mekanismer som slår inn og samvirker til å gi fenomen som hjernetåke. Disse mekanismene har kroppen utviklet for mange millioner år siden og var viktig for at en skulle ha mulighet til å overleve i farlige situasjoner (f.eks trussel om angrep av villdyr mm.). I slike truende situasjoner var fokus rettet mot trusselen og ikke så mye på omgivelsene omkring. Trusselen eller stressituasjonen var forbigående, slik at kroppen roet seg ned. Når trusselsituasjonen er vedvarende holdes systemene seg hele tiden aktivert og påvirker hjernens til å ha oppmerksomhet på andre ting.

Nedstengningen med begrensning i livet er en vedvarende stressfaktor. Du lever med usikkerheten hva blir det neste. Kan det bli mer begrensninger, rapporter om virus som muterer og blir mer smittsomt og farligere, vaksiner som har alvorlige bivirkninger. Ikke minst stressende er den motstridende informasjon man kan få sosiale medier. Mye usikkerhet om tiltakene som bør innføres. Av og til kan du få inntrykk av at helsemyndighetene og den politiske ledelse ikke er enig og kan virke nølende og vinglete med innføring av tiltak. Selv de som tror at Covid-19 epidemien ikke er så farlig og kanskje er et påfunn fra myndighetene for kontrollere oss (konspirasjonsteorier) blir også stresset over alle «unødvendige tiltak» som er blitt innført.

Dette gjør at kroppens systemer (hjernen mm) som skal håndtere stress vil være vedvarende aktivert. Det blir en fokusering på det som stresser oss og oppmerksomhet på det som skjer rundt oss blir hemmet. Hvis vi bare har de samme daglige rutiner og hendelser, føler vi nok oppmerksomheten er redusert, hukommelsen er svekket og det vanskelig å konsentrere seg om noe, dvs. hjernetåke.

TILTAK og BEHANDLING.

Hjernetåken som har sammenheng med nedstengningen pga. Covid-19 vil opphøre etter hvert som tiltakene lettes og tilværelsen virker med forutsigbar. Det skjer raskere hos de som fort tar opp sosiale aktiviteter.

Økt fysisk aktivitet med turgåing har blitt populært under epidemien og et sikkert tiltak for å redusere hjernetåke. Fysisk aktivitet og ikke minst endret omgivelser stimulerer hjernen og reduserer hjernetåke.

Tiltak er;

1)    Trening og fysisk aktivitet.

2)    Søvn. Unngå å endre søvnvaner og få nok søvn

3)    Unngå alkohol og medikamenter som kan forsterke problemene

4)    Finn stimulerende aktiviteter som utfordrer tankevirksomhet hvis du kan klare det.

5)    Delta i sosiale aktiviteter så langt det er mulig.

6)    Sunt kosthold og regelmessige måltider. Kost med frukt og grønnsaker og grove kornprodukter. Unngå for mye trøstespising av godteri og store måltider.

Viktigst av alt som raskt hjelper; Kom deg ut å gå i naturen (hvis du har mulighet)

KONKLUSJON; Hjernetåke (brainfog) er et folkelig begrep som beskriver svikt i hukommelse, oppmerksomhet og konsentrasjonsvansker med bakgrunn i en rekke årsaker. Det kan føles plagsomt, men i de fleste tilfeller er det forbigående eller der finnes tiltak som kan fjerne tåken. Det er sjelden grunn for å frykte at det er noe galt hjernen og dens evne til å fungere normalt igjen når utløsende årsaker er fjernet.

Kilder; kan oppgis om ønskelig

Del denne siden