KREATIVITET
KREATIVITET DEFINISJON (Wikipedia); Kreativitet er skapende evne eller virksomhet, dvs oppfinnsomhet, idérikdom og det å lage eller finne på noe nytt.
Kreativitet stammer fra det latinske ordet creare (to create på engelsk) som betyr å lage eller å skape.
INNHOLDET I KREATIVITET
Kreativitet er nødvendig for å finne løsninger på problemer eller skape noe nytt innen alle områder og situasjoner. Kreativitet gir forandringer og fornyelse innen forskning og vitenskap og kunst, samt innen produksjon og markedsføring.
Å være kreativ er en egenskap mange tror at en person er født med. Det antas at kreativitet er noe utvalgte produktive kunstnere og forskere har. Det er ikke slik. Med stor usikkerhet antas det at kreativitet er 20 til 50% genetisk og det er derfor god mulighet for at kreativitet er noe som en kan utvikle eller lære seg.
Kreativitet krever at en tenker nytt og våger å utfordre eller snu opp ned på bestående tanker og oppfatninger. Kreative personer må ha stor tro på seg selv og sine ideer eller være i et miljøet som har høy akseptering av nye tanker og ideer dvs. en kreativ organisasjon. Kreativitet til ofte føre til mye prøving og feiling slik at en kreativ person må ofte være svært utholdende.
Kreativitet er når en finner en ny løsning på et problem, men en kan også tenke seg at en har et produkt eller ide og så finner en en andre måter bruke produktet eller ideen til.
Sammen med begrepet kreativitet brukes ofte innovasjon. Det skilles mellom begrepene. Kreativitet er å komme frem til eller skape ideen. Innovasjon er å realisere ideen, sette den ut i livet og gjelder spesielt nyskapninger og forbedring innen teknologi og samfunn.
KREATIVE PERSONER
Kreative personer synes ofte å ha stor tro på seg selv og sine egenskaper, og virker ofte selvstendige og uavhengige. De har glede av å holde på med det de gjør og drivkraften er det å se at de lykkes med sin kreativitet. Det kan gå i stå i perioder, men de kommer ofte tilbake med ny giv. I svært kreative perioder kan de føle at ideene eller løsningene kommer av seg selv.
Kreativiteten er knyttet til individet, men muligheten til å få bruke sine kreative evner vil kunne være avhengig av at det aksepteres i omgivelsene, i det sosiale miljø eller i en arbeidsorganisasjon. Forhold ved samfunnet og kulturelle forhold vil virke på individets muligheter til å være kreativ.
Maslovs behovspyramide (Hierarchy of needs) skal vise et klassifiseringssystem for generelle behov hos individene i et samfunn og som er motivasjonen for de handlinger de gjør for å leve et godt liv. De 3 første trinnene er såkalt mangelbehov; 1) Fysiologiske behov ; behov for mat og drikke og søvn. 2) Trygghetsbehov; beskyttelse og sikkerhet og 3) Sosiale behov; kjærlighet og tilhørighet. De 2 øverste trinn er såkalte vekstbehov; 4) Behov for anerkjennelse (være likt av andre og prestere noe) og 5) Behov for selvrealisering - utnytte sin kreativitet, selvutfoldelse og realisere sine drømmer i ulike grader.
I dette ligger det at det er viktig av et menneske får bruke sine kreative evner for å føle at en har et godt liv.
DEN KREATIVE TANKEGANG
Den kreative tankegang skiller seg fra andre tenkemåter;
Den rasjonelle er regelstyrt og bevisst og krever all oppmerksomhet.
Den assosiative og intuitive tenkemåte kan ligne litt på den kreative tenkemåte med å være usystematisk og med tankemessige snarveier, men i denne inngår også automatiske tankeprosesser hvor en utfører aktiviteter en kan utenat (bilkjøring mm.) og som tillater at en kan tenke på andre ting mens en utfører automatiske aktiviteter.
Den kreative tenkemåte handler om å skape nye ting, sette sammen ideer på nye måter og kanskje snu opp ned på ting og gå på tvers av det andre gjør. Tankevirksomheten kan være på det ubevisste plan og ofte blir det beskrevet som om at plutselig oppsto en “lys ide” selv om de bevisste tanker var opptatt med å være kreativ eller en var opptatt av helt andre ting.
Innen kunstverdenen er det ikke uvanlig at kunstnere henter ideer fra hverandre og prøver å lage noe bedre. Kreativiteten kan variere. En kjent kunstner uttalte at du er en god kunstner når du klarer å stjele ideer fra andre uten at noen oppdaget dette, dvs at du er kreativ.
Kreativitet krever persistens, dvs. utholdenhet. Det kan ta lang tid å komme frem til nye løsninger. Det er lett å kjøre seg fast og da må en kanskje snu om på problemløsningen og gå andre veier. Assosiasjoner er å se ting i sammenheng, men ved kreativ tenkning forekommer ofte bisosiasjoner (det betyr at to helt urelaterte eller ikke-assosierte ideer blir satt sammen).
Karakteristisk for kreativ tenkning er reformulering (problemet blir sett på annen og ny måte) og inkubasjon (det er den tilsynelatende ubevisste bearbeiding av problemet, det ligger der og blir bearbeidet og plutselig kan åpenbaringen komme) og intuisjon (som er en innsikt eller en fornemmelse om at slik skal det være)
Semantikk er læren om språkets innhold, sammenhengen mellom ord, fraser og setninger og deres betydning eller mening (Store Norske leksikon). Kunnskapen er i hjernen lagret i et semantisk nettverk - der ord og ideer til en viss relatert til hverandre er knytt sammen i nettverk. Ved tankevirksomhet dannes assosiasjoner (sammenknytting ) av ord og ideer som kan bre seg utover med koblinger til andre ord og ideer. Det kan det oppstå sammenknytning av 2 nettverk som tidligere ikke var knytt til hverandre og det kan danne grunnlag for kreativitet med at nye ideer oppstår eller et problem løses på en uventet måte.
DEN KREATIVE PERSONLIGHET
Det er ulike kreative personer innen ulike områder som innen kunst og forskning, men de har ofte en del fellestrekk som kreative personer. Blant personlige egenskaper de kan ha er høy grad av selvstendighet og stoler på seg selv, sterkt prestasjonsorientert, lar seg ikke påvirke for mye av andres oppfatninger og holdninger, er uavhengige og utholdende med det de holder på med og kan være impulsive og ofte svært innsiktsfulle i det de holder på med (intuisjon). De ofte fantasifulle og lekne og originale. De svært kreative kan oftest være androgyne (dvs at menn har en del feminine interesse-mønster og kvinner har innslag av maskuline interesse- mønster) noe som påvirker hvordan problemløsningsmetoden er. Det er kjønnsforskjeller i problemløsningsmetoder.
Det er ofte tanker omkring kreative personer at de er så spesielle at det må foreligge psykopatologi (psykisk sykdom) og det er nok vist at der noe overvekt av følelsesmessige forstyrrelser (affektive lidelser) hos kreative personer, spesielt kunstnere. Alvorlig psykisk sykdom vil imidlertid være hemmende for kreative tankeprosesser i de fleste tilfeller, selv om det finnes kunstnere som har hatt alvorlig psykiske plager. Det er også eksempler på kunstnere som under rus angivelig har fått sine kreative ideer. Det er ingen farbar måte å bli kreativ på.
Mekanismene bak kreativitet kan være generell og uavhengig av hvilket område man er kreativ på, men samtidig må en ha spesifikke ferdigheter innenfor et område for virkelig kunne prestere godt på det området mtp. kreativitet.
UTVIKLING AV KREATIVITET
Oppvekstvilkår som gir godt grunnlag for kreativitet synes å være en oppvekst hvor barnet har opplevd en del problemer gjennom oppvekst og har måtte finne løsning på det som har skapt vansker. Barn som også har vokst opp i et hjem hvor det har vært noe avslappet forhold til regler og styringen har vært mer etter generelle regler synes å bli mer kreative. Barnet har hatt rom for å finne sine egne løsninger. Kreativitet synes ikke å fremmes av oppvekst med strenge regler eller fullstendig anarki der barnet styrer alt. Kreative barn har en oppvekst der de får utforske og stimuleres til å være nysgjerrig og ha glede over det de holder på med. Barnet får anerkjennelse for hva det gjør. Aktiv styring av barnet for at skal prestere godt på skolen og materiell belønning for resultat fordrer ikke kreativitet. Spøk og humor i hjemmet synes å være gunstig for å utvikle kreativitet.
Utvikling av kreative egenskaper er best i barneårene, men en kan fortsatt utvikle seg i en kreativ retning voksen alder om en får den rette stimulansen for det.
KREATIVITET I GRUPPE
Kreativitet i gruppesammenheng vil måtte ha noen av de samme forhold for å fremme kreativitet.Det er positivt at det er en heterogen gruppe med ulike personer med ulike ideer og synspunkter. Uenighet og konflikt i problemløsningen må kunne takles rasjonelt. En gruppe vil kunne bidra til at hver enkelt får økt motivasjon og mestringsfølelse ved at en bygger opp under hverandre. For å komme frem til kreative løsninger må en ta risiko og det er lettere å ta større risiko i en gruppe.
Negative faktorer for kreativitet i gruppe er grupper som er hierarkisk organisert og styres av sterke regler og normer for hva de kan gjøre. Ingen tør å gå over det de opplever er grensene. Sterkt lederskap eller en gruppe med enkeltpersoner som tar ledelsen og styrer alt. Uklare problemstillinger og stort tidspress, spesielt i idefasen og lite oppbacking på å komme med ideer.
Gunstig for kreativitet er;
Utfordringer
Frihet og selvstendighet
Idestøtte - dvs. støtte på forslag en kommer med
Tillit
Livlighet med mange forskjellige aktiviteter
Lekenhet
Debatt med høy toleranse og temperatur
Fravær av personlige konflikter
Risikotoleranse og toleranse for usikkerhet
Ide-tid; Det er behov for mye tid i den tidlige idefase (gjerne individuelt arbeid), men senere gjennomføringsfase kan være med høyere tempo i gruppe.
(Fra ; Hva er kreativitet av Geir Kaufmann
KONKLUSJON; Kreativitet er spille ut sine ideer og tanker og få til noe nytt (stort eller lite). Det er viktig at barn får utvikle sine kreative sider. Kreativitet kan nok alle på en eller annen måte klare å få frem. Å føle seg kreativ har ofte god effekt på ens velvære og helse.
Kilder oppgis på anmodning