LØGN

LØGN

INTRODUKSJON LØGN

Temaet løgn er et stort tema. De fleste har en eller annen gang brukt løgn. Noen lyver mye. De fleste vil bli offer for løgn.

Temaet løgn er så stort at det vil oppta mange sider. Jeg vil arbeide med temaet over tid og legge det ut i bolker. Jeg vil prøve å omtale alle sider ved løgn og begreper som grenser til det. Det er rimelig også å befatte seg med usannheter. Usannheter inkluderer løgn, men mange usannheter er ikke løgn. Det er vel rimelig å si at vi overflømmes av usannheter bl.a. på sosiale medier.

Det har helsemessige konsekvenser å lyve. Det øker tankekjøret fordi du må holde rede på både sannhet og løgn. De fleste føler seg anspent og stresset. Der er alltid en frykt for å bli avslørt. I lengden kan kroppen reagere både med muskelspenninger og angst.

Dette er ingen bacheloroppgave, men jeg vil prøve å unngå å stjele for mye fra andre. Jeg vil gi henvisning til de kilder jeg bruker i selve teksten eller helt i slutten av temaet. Bruk av kunstig intelligens blir mer og mer vanlig og jeg vil anføre når det er brukt.

Illustrasjoner for begrepet løgn og usannheter er vanskelig å finne eller lage. Her er AI genererte bilder

HVA ER LØGN? DEFINISJON

Alle har nok en mening om hva løgn er. Løgn er det når vi sier noe vi vet ikke er sant.

For å lyve må du kjenne til sannheten eller tro man kjenner sannheten. Det er altså en bevisst handling å lyve. Når du lyver sier du noe du mener (vet eller tror) ikke er sant på en måte og i en sammenheng hvor det er ventelig at andre tror du snakker sant.

Det kan også være å lyve uten at du sier noe, hvis du holder tilbake informasjon som du forstår vil føre til at andre blir lurt.

Vi kan ha ulike grenser for når vi mener vi lyver og når vi kan lyve.

I mange tilfeller kan vi si noe som ikke er sant, men vi viste ikke bedre. Senere kan vi bli klar over at det ikke var sant. Da lyver vi ikke. Av og til hender det at vi tar snarveier for å forklare noe uten å ha sikker kunnskap. Vi kan gi et svar som ikke er sant fordi vi mangler kunnskap.

Vi kan ikke alltid sjekke opp alle kilder for all den informasjonen vi får. Vi bombarderes av for mye informasjon og må anta at noe av det er sant. Ofte er det det som passer inn i vår forestillingsverden, vår virkelighets-oppfatning. Bekreftelsesbias eller bekreftelsesfelle kalles det. Dermed kan vi komme til å formidle videre noe som ikke er sant.

Det kan også skje at hva som er sant endrer seg med tiden. Ny kunnskap snur opp ned på sannheten.

I noen situasjoner må vi vurdere hva skal si og gjøre. Det kan være ulike meninger. Kun i ettertid vil vi vite hva som var rett. Vi lyver fortsatt ikke.

Hvis det er noe prestisje i å ha det rette svaret, kan vi komme til å lyve i ettertid. Jeg tror mange har vært bort i den situasjonen. Den som hadde rett sier at det visste han meget godt, selv om han egentlig hadde vært i tvil og tok en sjanse. De som tok feil vil benekte at de gjorde det. De gir inntrykk av å ha blitt misoppfattet, selv om det ikke er sannheten. Dette skjer nok ganske ofte, så det er kanskje lurt å være noe ydmyk når du ikke vet sikkert.

I «Løgnens filosofi» anføres det at «løgnens motsetning er ikke sannheten, men sannferdigheten». Sannferdigheten vil en si består av oppriktighet og nøyaktighet. Det er ikke alltid lett å følge disse egenskaper.

Når du ikke vet at det du sier ikke er sant, kan vi ikke kalle det løgn. Å lyve er en bevisst handling.

ChatGTP definisjon av løgn (AI): en løgn er en bevisst usann uttalelse som er ment å villede eller bedra andre. Når noen lyver, gir de med vilje feil informasjon eller skjuler sannheten for å oppnå et bestemt mål, ofte for å unngå negative konsekvenser eller for å manipulere en situasjon.

Mark Twain (1835-1910, amerikansk forfatter) har sagt at «There are three kinds of lies: lies, damned lies, and statistics.» (der er 3 typer løgn: løgn, forbanna løgn, og statistikk).

AI generert bilder som omhandler løgn

HVORFOR LYVER VI?

Vanligvis vil vi være opptatt av å si sannheten. Vi har det bedre når vi er sannferdig.

Noen ganger finner vi det nødvendig å lyve eller vi har ikke noe valg.

Vanlig grunner for å lyve er;

1)  fordi vi har gjort noe galt eller feil vi ikke vil andre skal vite om

2)  fordi vi redd for eller tror vi kan såre andre med sannheten. Vi er redd de skal bli sint på oss for det vi sier. Vi sier ofte det vi tror at andre forventer at vi skal si, slik at vi ikke skaper problemer.

3) fordi vi ønsker å fremstå bedre eller mer interessante for andre. Vi ønsker å oppnå fordeler ved det. Vi vil gjerne gi inntrykk av at vi har noen gode egenskaper.

4) vi mener det er nødvendig for at ikke vanskeligheter oppstår eller andre får problemer

5) vi bruker løgn i ondsinnet hensikt for å prøve å skade andre. Vi kan ønske å ødelegge for noen vi ikke liker eller kanskje hater.

6) vi kan forsøke å narre eller spøke med noen, men det er ofte ikke med en ondsinnet hensikt. Dette blir ofte raskt avslørt.

(disse punkter er hentet fra Løgnens filosofi)

TILLIT

Tillit til personer bygger på en trygghet for at de snakker sant. Det bygger på troverdighet og pålitelighet. Begge deler må vi føle er til stede om vi virkelig skal ha tillitt.

TROVERDIGHET handler om hvordan vi oppfatter et menneske og hvordan personen fremstår for oss. Vi tror på det han sier. PÅLITELIGHET har å gjøre med hvordan informasjonen som gis stemmer med virkeligheten. Dette har betydning når vi søker kunnskap; hvem sier det og hva blir sagt.

SAMFUNNET vi lever i vil ofte være basert på at vi har en viss grad av tillit til hverandre. Tidligere organisering av samfunn var basert på at medlemmene i samfunnet hadde tillit til hverandre. Senere kan splid og manglende tillit føre til konflikter og oppløsning.

LØGN og VENNSKAP:

Vårt sosiale liv bør helst basere seg på noen gode vennskap. Vennskap medfører at vi ser noe godt i den andre og har tillitt til at han eller hun alltid snakker sant.

Du vil virkelig føle deg bedratt om en god venn lyver til deg. Hvis løgnen ikke direkte rammer deg, vil du kanskje klare å komme over det for vennskapets skyld.

Det er vanskelig å bære på en løgn overfor en venn. Hvis vi får høre noe negativt om våre beste venner, vil vi kanskje ikke våge si det. Dette fordi vi føler sannheten kan være ødeleggende for vår venn. Tausheten blir da en form for løgn.

Vi vil heller ikke avsløre noe som setter oss i et dårlig lys eller som vi tror kan endre andres oppfatning av oss.

HEMMELIGHETER kan deles mellom gode venner og vi forventer de blir der. Hvis hemmeligheten tydelig kan ha konsekvenser for andre venner vi har, opplever vi et etisk dilemma. Får vi direkte spørsmål omkring dette og holder tett, lyver vi.

Det er gjort studier som viser at vanskeligere å lyve når vi snakker med de vi står oss nær. Jo tettere relasjon de har til oss, jo vanskeligere er det å lyve. Det er ofte lettere å innrømme feil og unngå løgn. Å lyve ansikt til ansikt er vanskelig. Kanskje er vi redd at vi skal røpe oss med kroppsspråket eller lignende. Det er ikke uvanlig at vi tror andre vet hvordan vi har det, og at de kan oppdage når vi lyver.

Det er lettere å lyve når vi ikke ser den vi kommuniserer med f.eks i en telefonsamtale eller med en melding. Vi viser ikke kroppsspråket og vi slipper å se den umiddelbare reaksjonen.

Vennskap og sannferdighet kan være svært vanskelig. Vi liker best de som bekrefter oss som en god person. Vi liker ikke å høre noe negativt om oss selv, selv om det kommer fra en god venn. I noen tilfeller kan vennskap bli brutt på denne måten fordi vi raskt tillegger de negative uttalelsene til vår venn (han blir meteorologen som får skylda for dårlig vær). Et vennskap tåler ikke alltid sannheten. Det burde imidlertid være slik at vi burde sette pris på at vi får høre også det som ikke er positivt.

Vanligvis krever det lite å si sannheten, derfor har vi det bedre når vi ikke lyver. I sosiale sammenhenger kan vi bli spurt om hva vi mener. Hvis vår mening ikke er positiv og vi føler det vil ødelegge stemningen (Hvordan var forestillingen eller foredraget? Hvordan smakte maten?) vil vi ofte velge å svare det som forventes selv om det bryter med vår ærlige mening.

I noen diktaturer må du svare det som forventes og holde din eventuelt motstridende oppriktige mening for deg selv. Det vil være farlig å si sannheten. Det kan koste deg livet om du ikke lyver.

Sitat om løgn og sannhet: Folk tror av en eller annen merkelig grunn at de snakker sant, bare fordi de ikke lyver (Karl K. Steincke 1880-1963, dansk jurist og politiker).

LØGN og KJØNN

Menn og kvinner lyver like mye. Det er imidlertid generelt en kjønnsforskjell når det kommer til det vi vanligvis lyver om. Kvinner lyver oftere for å ikke såre noen, mens menn lyver ofte for å fremheve seg selv (sin fortreffelighet og egenskaper).

Når det gjelder mer alvorlig løgn og bedrageri er det ofte menn som står bak dette, men det kan se ut til at det går mot en likestilling på det feltet. Det er kanskje en forventning om at kvinner ikke lyver og bedrar eller utfører alvorlig kriminalitet.

GRADER AV LØGN?

Vi bruker ofte begrepet at vi fortalte en «hvit løgn». Det er løgn som vi stort sett føler er ufarlig og lite skadelig for andre. Vi forteller gjerne til andre at vi måtte ta en «hvit løgn». Alternativet «svarte løgner» brukes sjeldnere, fordi det vanligvis er så galt at vi ikke vil andre skal få vite om det.

Løgner må uansett rettferdiggjøres. Slik er det ikke med sannhet. Nettopp i dette at vi må prøve å overbevise noen om løgnen både for oss selv og andre, kan gi grunnlag for at den kan gjennomskues (se «om å avdekke løgn»).

LØGN og TILVENNING.

Øvelse gjør mester selv ved løgn.

Samvittigheten styrer våre handlinger. Vi vil føle skam og ha anger om vi lyver.

Etter hvert kan vi klare å overbevise oss selv om at det var riktig å lyve. Selv om løgnen kan ha store konsekvenser, vil vi mene at dette måtte vi bare gjøre. Vi hadde ikke noe valg. Etter hvert kan vi klare å overbevise oss selv om at det var rett å lyve, vi gjorde det vi måtte.

Sitat av Franklin D. Roosevelt «Repetition does not transform a lie into a truth» («Gjentakelse omformer ikke en løgn til sannhet»)

Det er ubehagelig å innrømme at vi har gjort feil, det kan være direkte smertefullt. Problemet med løgn er at vi må forholde oss til mer. Det blir mer å huske – både løgnen og sannheten, dvs. dobbelt så mye. Det blir et tankekjør fr å holde rede på det vi har sagt. Kroppen kan reagere på det som en stress tilstand og det oppstår muskelspenninger og økt puls. Spesielt om vi føler på at dette ikke var bra og vi må skjule det.  Hvis vi ikke finner en måte å rette opp i det kan det gi en gnagende følelse i kroppen, som vi ikke klarer å få vekk.  Sliter vi lenge med dette, kan det gi kroniske smerter og helseproblemer.

Det er slik at en hvis en «hvit» eller «ubetydelig» løgn går igjennom, vil vi føle oss lettet over at det gikk greit. Det kan danne grunnlag for at vi senere finner det lettere å lyve og kanskje vil lyve om mer alvorlige ting, om det blir nødvendig.

Vi kan komme inn i en vond spiral hvor vi må fortsette å lyve for at tidligere løgner ikke skal avdekkes. Noen kan ende opp med nesten å leve i flere «verdener», som baseres på løgn. Det ligger imidlertid alltid en trussel om å bli oppdaget og det kan gjøre oss urolig og stresset. Vi kan imidlertid bli flinkere og flinkere til å skyve til side denne uroen og leve et eventuelt dobbeltliv. Det kan gå så langt at vi blir sint på de som tviler på oss når vi bedrar dem.

Det beste forsvar vi kan komme opp med er at alle andre ville gjort det samme eller at vi ikke hadde noe valg. I noen tilfeller kan vi gå så langt at vi mener vi hadde rett til å lyve.

Et spesielt unntak kan være hvis vi lyver for å redde noen som kan komme ille ut om vi ikke gjør det.

Hvis løgnen ikke er alt for omfattende vil tanker om den bli lagt til side hukommelseslageret, bare for å dukke opp igjen når vi ser igjen de det gjelder eller vi tenker eller er i en lignende situasjon.

Lyver vi i tide og utide, kan vi etter hvert miste oversikten og da vil uroen innhente oss igjen. Vi må stadig være på vakt på hvilke «sannhet» vi skal bruke nå. Det kan bli svært stressende å holde rede på hva vi skal si.

Noen sitater omkring dette;

Johan Wolfgang von Goethe (tysk forfatter); «Løgnen er som pilen som hemmelig er skutt ut. Men Gud vender pilen så den rammer bueskytteren selv».

Jean-Baptiste Poquelin (fransk forfatter); «Den som ikke kan stole på sin hukommelse, bør ikke prøve å lyve» eller lignende fra romeren Quintilian; «En løgner må ha god hukommelse».

Den tyske hardrockgruppa Rammstein har laget en «låt» om løgn, «Lügen». Teksten starter opp med at personen nevner alle de gode, snille og fornuftige ting som han gjør. Kanskje er det vår tids store problem at vi alle skal være så perfekte de vil si noe om i denne sangen;

«Lügen, alles lügen. Ich le und betrüge. Ich belüge sogar mich, keiner glaubt mir. Niemand traut mir, nicht mal ich.

Det som meddeles er at alle lyver og personen selv lyver og bedrar så ingen tror ham. Det er så ille at han ikke tror på seg selv lengre, dvs. det blir vanskelig å holde rede på hva som er sannhet og løgn

Ich bin notorisch, nicht zu heilen. Ich verspreche nur, ich spreche nichts. Doch ich muss mich wirklich eilen. Die Wahrheit kommt doch eh an’s Licht. Ich täuche (lure) gut, hab viel Geduld (tålmodighet). Und wer es glaubt, ist selber Schuld.

Her nevnes bl.a. at han er notorisk løgner, selv om sannheten en dag vil komme frem i lyset. Han mener at de som tror ham, må selv ta skylden for dette.

Alle lügen, doch ich viel mehr. Ich glaube mir schon selbst nicht mehr. Ich glaube mir schon selbst nicht mehr. Lügen, alles Lügen. Ich lüge und betrüge. Ja. Ich belûge sogar mich, keiner glaubt mir. Niemand traut mir, nicht mal ich. Nicht mal ich.

Løgnen går så langt at han ikke lenger kan tro på seg selv. Han lyger mer enn andre. Det illustrerer det at hvis du lyger svært mye, mister du fullstendig oversikt over hva er sannhet og hva er løgn. Du kan til slutt ikke engang stole på deg selv om du snakker sant eller lyver. Du klarer ikke skille løgn og sannheter.

BEDRAGERI versus LØGN

Bedra: narre, snyte, være uredelig, forføre. (Norsk Etymologisk ordbok). Verden vil bedras.

Å bedra betyr å lure eller villede andre ved bevisst å gi gale eller falske opplysninger. Den som bedrar noen, har ofte fordeler ved å gjøre det.

Å bedra er ofte mer omfattende enn å lyve. Det er manipulering og utnyttelse av andre. Ved bedrageri må en ofte servere flere løgner og dekke over at man gjør eller har gjort noe galt.

Bedrageri er en vekstnæring på internett og gjennom sosiale medier. De fleste blir nok servert falske e-poster hvor du må ordne opp i ubetalte regninger og abonnementer. Det finnes stadig reklame for produkter som er minst halvert i pris og derfor svært forlokkende. Om du biter på vil du aldri motta noe.

Ofte er falske nettreklamer såpass amatørmessig gjort at det kan gjennomskues. Ikke minst hvis samme e-post dukker opp flere ganger daglig. Men det finnes også svært gode forfalskninger som du i farten kan bli lurt av.

Bedrageri foregår ofte mot alle aldersgrupper med stadig mer utspekulerte metoder. Eldre som bor alene kan være offer for oppsøkende bedragere som oppgir identitet som politi og bankansatt som skal hjelpe.

Nettfisking (phishing) er et begrep som beskriver metoder der kriminelle stjeler sensitiv informasjon, som passord og opplysninger på bankkort som brukes til videre bedrageri som er vanskelig å oppdage i begynnelsen.

Noen ganger lar vi oss bedra, og da er det vanskelig, direkte sårt og skamfullt å innrømme. Om det blir politianmeldt klarer politiet sjelden å ordne opp og henlegger sakene, spesielt ved mindre beløp. Slik kan bedrageri fortsette.

belklikk her for å legge til din egen tekst.

SYMBOLER og TEGN på LØGN

Lang nese eller voksende nese som fra eventyret om Pinocchio, hvor nesen ble lengre hver gang han sa en løgn

Kryssede fingrene som kan være skjult på ryggen. Det er peke- og langfinger som vanligvis krysses. Det kan imidlertid være et tegn som brukes for å ønske hell og lykke, og skal symbolisere det kristne korset.

Reven slu og forræderisk. Loke i norrøn mytologi var reven, et symbol på lureri.

I kristendommen er apen assosiert med svik og forfengelig. Apestreker betyr å narre eller terge noen. 3 aper som holder seg for øynene, ørene og munnen har blitt populært som en illustrasjon på «Ikke se noe, ikke hør noe og ikke si noe». Et symbol på at en ikke vil ta stilling til noe vanskelig. Opprinnelig var dette symbol på «å ikke se, høre eller si noe ondt» (blind, døv og stum). I Japan symbolisere disse apene begrepet «saru» som betyr både ape og «ingenting gjøre» og symboliserer at en bevisst tar avstand fra dårlige gjerninger.

Slangen representerer svik og fristelse. Slangen i paradis. I andre kulturer og i mytologien har slangen andre betydninger.

Belladonna (plante) er kjent som djevelens bær og symboliserer bedrageri, fare og død fordi frukten er fristende, men meget giftig.

Demoner og djevler representerer ofte manifestasjoner på uhell og ugagn.

Boken; en åpen bok symboliserer lærdom og visdom, en lukket bok en slutt, en dom eller døden.

Masker for å skjule ansiktet, kan være et symbol på falskhet og synd. Vi dekker oss til for å ikke bli avslørt.

Et utsagn som «kors på halsen» er for å uttrykke at vi snakker sant. Å sverge noe ved korset er forpliktende. Å krype til korset betyr at da innrømmer du dine feil.

Snu kappa etter vinden, er uttrykk for upålitelighet. Meningen skiftes etter det som passer best.

KONKLUSJON:

Er det sant eller usant kan være vanskelig å være sikker på. Når vi lyver vet vi at vi at vi gjør det. Vi vet der er en sannhet, men vi formidler bevisst noe helt annet.

Kilder: Løgnens filosofi; Lars Fr. H. Svendsen

               Den profesjonelle samtalen; A. Rachlew, G-E. Løken og S.T. Bergestuen

               Andre kilder oppgitt i tekst.