KOLIN

AKTUELT OM KOLIN

Kolin har fått stor oppmerksomhet i det siste som et svært nødvendig næringsstoff. Det benevnes som et essensielt næringsstoff. At næringsstoffet er essensielt betyr at kroppen har behov for det, fordi den ikke kan produsere det selv eller kan ikke produsere nok av det. Det siste gjelder for kolin.

Kolin inngår i en rekke viktige kjemiske reaksjoner i kroppen. Det inngår i syntese (produksjon) av nevrotransmitteren* acetylkolin, inngår i viktige kjemiske stoffer i cellemembranene (fosfolipider), fett transport (lipoproteiner) og i metyl-gruppe* omsetning.

*Nevrotransmitter er kjemiske stoff som overfører det elektriske signalet som kommer til enden nerveceller til neste nervecelle, muskulatur (muskelfiber) eller kjertler, dvs kjemisk videreføring av nervesignal.

*Metyl er et enkelt kjemisk stoff, men er svært viktig i mange prosesser i kroppen, bl.a regulering av gener som bidrar til at det dannes viktig proteiner  (se epigenitikk) mm.

 Skisse 1 viser nervecelle og synapse hvor den kjemiske overføring med acetylkolin foregår. Skisse 2 viser et gen hvor metylgrupper knyttes til for å regulere videre uttrykk av genet som bidrar tilslutt til produksjon av et protein som kan ha forskjellig effekter i kroppen.

FOREKOMST:

Kolin forekommer fritt og eller bundet til andre kjemiske stoffer.

Kolin finnes i planter og dyr. Noen ser på kolin som et vitamin fordi kroppen må ha tilførsel av det (enten gjennom kost og/eller som tilskudd).

Det er foreløpig ikke så stor bevissthet omkring rollen til kolin i kroppen at det blir anført innhold av det i matvarer i innholdsdeklarasjonene for næringsmidler, slik som det ofte er når det gjelder innhold av vitaminer mm.

Det har tidligere vært antatt at kroppens egen produksjon av kolin var tilstrekkelig. Kolin produseres i leveren. Nå vet man at det er nødvendig å få tilført (eksogent) kolin for å dekke kroppens behov. Derfor benevnes det som et essensielt næringsstoff.

Det kan også bli dannet (syntetisert) ved såkalt metylering av fosfatidyletanolamin (PE) til fosfatidylkolin (PC = lecitin). I lever blir disse stoffer brukt for å resirkulere (endogen) kolin og fordelt til kroppens organer inkludert hjerne når det er lav eksogen tilførsel av kolin. Men dette vil ikke være tilstrekkelig for å dekke kroppens egentlige behov for kolin.

FUNKSJON:

Kolin inngår i flere metabolske prosesser (prosesser som omsetter kjemiske stoffer) som er viktig for kroppen.

En viktig prosess er den mellom aminosyrene metionin og homocystein hvor metylgrupper utveksles. Disse metylgrupper er bl.a. med på å bidra til epigenetisk regulering (aktivering og nedregulering av gener) og produksjon av bl.a. kreatin*. Binding av metyl-gruppe kalles metylering.

*Kreatin er en kombinasjon av de 3 aminosyrene arginin, glycin og metionin. Det bidrar til å levere energi til alle celler i kroppen, spesielt muskler ved å øke dannelsen av adenosintrifosfat (ATP). Kreatin binder væske. Dette kan få muskulatur til å se større ut etter trening, spesielt ved inntak av dette som tilskudd.

Viktigste kjemiske prosess som involverer kolin er dannelse av fosfatidylkolin, som også kalles lecitin (lecitin blir gjerne solgt som et middel som bedre hukommelsen mm.). Fosfatidylkolin er dominerende fosfolipid (mer en 50%) i cellemembraner inkludert membraner rundt mitokondrier.

Kolin fra leveren tas opp i celler i andre vev og blir umiddelbart såkalt fosforylert (bundet til en fosfor-forbindelse) til fosfokolin eller oksidert (omdannet) til betain i visse celler som leverceller.

Betain er viktig sammen med kolin som såkalte donatorer (givere) av metylgrupper til homocystein for å danne den essensielle aminosyren metionin. Kolin og betain er nødvendig for omdannelse av homocystein til metionin. Hvis denne prosessen hemmes pga. mangeltilstand av disse to, vil homocystein hopes opp. Økte nivåer av homocystein er forbundet med helseproblemer.

Omdannelse av kolin til betain kan ikke reverseres i motsetning til andre kjemiske prosesser der kolin inngår i (som fosfatidylkolin, glycerofosfokolin, fosfokolin og sfingomyelin).

Folat og betain er metabolitter i kolinmetabolismen (omsetningen), og er altså viktige bidragere til metylgrupper.

Betain dannes fra aminosyren glycin. Det ble oppdaget opprinnelig i sukkerbeter, derav navnet. Rikelig av betain finnes spinat, rødbeter, hvete og skalldyr. Betain bidrar til å øke kreatin bl.a. i muskulatur og det øker muskelprestasjon (ATP). Angivelig bidrar det til hjerte- og karfunksjonen og til å opprettholde normal kroppstemperatur. Til en viss grad kan betain kompensere i visse kjemiske reaksjoner for lave nivåer av kolin (men ikke på alle områder).

         Bilde 1 er KOLIN og Bilde 2 er BETAIN molekylmodell. Røde atomer er Nitrogen, svarte er Carbon (kullstoff), blå er Oksygen (surstoff)

         og hvit (lysblå) er Hydrogen. Begge molekyler er like med 3 metylgrupper, mens der er forskjell i den venstre armen av molekylene.

         Kolin kan omdannes til betain, men ikke reverseres.

Homocystein kan metyleres (tilføres en metyl-gruppe) for å danne metionin gjennom en annen reaksjonsrekke som er avhengig av vitamin B12 og folinsyre (folin, som kan bli benevnt mer sjeldent som vitamin B9). Derfor vil også mangel av disse 2 B-vitaminer sammen med kolin og betain føre til økt mengde av homocystein og økte risiko for kronisk sykdom.

                              Modell over reaksjonsrekkene hvor kolin, betain og folat er involvert, og homocystein omdannes til metionin.

KOLIN OPPTAK og OMSETNING

Kolin kan bli tilført kroppen med kosten.

Kolin inntatt i kosten absorberes (tas opp) i tynntarm (kolintransport molekyler bidrar til dette). Hovedmengden av kolin inngår i omdannelse til fosfatidylkolin (lecitin), som finnes i alle celler.

Kolin blir resirkulert i lever og blir omfordelt fra nyrer, lunger og tynntarm til lever og hjerne når kolin tilførsel er lav. Ved opptak i cellen blir kolin umiddelbart fosforylert (bundet til kjemiske gruppe som inneholder fosfor) til fosfokolin eller oksydert til betain.

Kolin, betain, folin/folat og Vitamin B12 virker enten i enzymer eller som vitamin co-faktorer (viktig for kjemiske reaksjoner skal skje).

KOLIN og HELSE:

Kolin spiller en viktig rolle i kroppens metabolisme; cellestruktur til nevrotransmitter syntese. Det er det nå klart at kolin mangel påvirker sykdommer som non-alkoholisk fettlever sykdom (NAFLD), arterosklerose (via lipoprotein sekresjon) og nevrologiske lidelser. Adekvat kolin inntak i kosten er derfor viktig gjennom hele livet.

Ved mangel på kolin, vil det bli redusert kapasitet for metylere (tilføre en metyl-gruppe) til homocystein for å danne metionin, og dermed vil mengden av homocystein i blodet øke. Økte nivåer av homocystein har blitt knyttet til større risiko for flere kroniske tilstander eller sykdommer som hjerte-og karsykdom, kreft, kognitiv svekkelse og benbrudd. Virkningsmekanismen for alt dette er ikke klart kartlagt

Studier har vist at tilførsel av kolin og betain hver for seg eller sammen både ved tilførsel i kosten og som tilskudd er knyttet til lavere nivåer av homocystein i kroppen.

Lave kolin-nivåer går utover metyleringskapsitet og gir mindre syntese av fosfatidylkolin (som er en del av fosfolipidene, som finnes bl.a i cellemembraner. Fettomsetningen endres og det fører til at fett hoper seg opp i lever (det vil på sikt gi fettlever og eventuelt etter hvert skrumplever). Det oppstår defekt i cellemembraner og mitokondriemembraner ved mangel på fosfatidylkolin. Mitokondriene i «kraftverkene» i cellene. Defekt i mitokondriemembranen gir lekkasje og skade og dermed redusert produksjon av ATP. ATP er uunnværlig i alle prosesser i kroppen som krever energi, fra muskelsammentrekning og nerveledning mm.

Defekte mitokondrier reduserer fettforbrenning (mitokondriene bruker fett for å produsere energi). Det er imidlertid ikke slik at en kan konkludere med at større inntak av kolin (mer enn nødvendig) vil øke fettforbrenning.

HELSEPROBLEMER ved mangel;

Nevralrørsdefekt  med manglende lukning av ryggsøylen med hinner. Tilstanden kan kalles ryggmargsbrokk (myelomeningocele). For lite kolin og andre næringsfaktorer som folat/folinsyre kan bidra til at tilstanden oppstår. Begge er viktig for normal utvikling av nevralrøret (ryggsøylen).

Gravide blir anbefalt å ta tilskudd av folat/folinsyre forebyggende, helst før de blir gravide og utover første delen av svangerskapet.

Svangerskapskomplikasjoner:

Utover i graviditeten (som oftest i 2. halvdel) øker homocystein konsentrasjon ved lavt nivå av spesielt betain eller kolin. Forhøyet homocystein er en risikofaktor for preeklampsi, prematuritet (tidlig fødsel) og lav fødsels vekt.

Hukommelse. Det er nødvendig med tilstrekkelig kolin tilførsel under graviditet for utvikling av fosterets hjerne med langtidseffekt på hukommelse. Mot slutten av svangerskapet utvikles hippocampus (hjernens hukommelsessenter) og da vil kolin tilgang være svært viktig. Hippocampus utvikles videre i årene etter fødsel med fortsatt behov for kolin. Mekanismen for kolin effekt har sannsynlig med metylering av DNA (gener) med endret uttrykk av gener (aktivitet til genene) og i tilknytning endring i stamcelle vekst og differensiering (utvikling til bestemte spesialiserte celler fra stamcellen).

Leverskade:

Manglende eller lavt inntak av kolin over tid fører til leverskade og etter hvert fettlever.

I en studie på friske voksne som fikk kolinfattig diett ble det sett tendens til dysfunksjon i lever og muskulatur med tegn til utvikling av fettlever og skade av muskulatur. Skadene ble reversert ved tilførsel av rikelig kolin i kosten.

Inflammasjon (betennelse):

Det er funnet lavere nivåer av betennelsesmarkører (kjemiske stoffer som synes knyttet til økt betennelsestilstand i kroppen) hos de som har kosthold rikt på kolin og betain. Det gjelder markører som C-reaktivt protein (CRP), homocystein, interleukin-6, tumor nekrose faktor (TNF) og adiponektin. CRP (mikro-CRP) kan indikere økt risiko for hjerte- og karsykdom, men er ikke noe direkte risikofaktor. Indirekte er det knyttet til økt risiko for utvikling aterosklerose (forkalkninger i karveggen) og påfølgende komplikasjoner som hjerteinfarkt og slag.

Brystkreft:

Cellevekst i medium med mangel på kolin viste tydligere svekkelse i cellemembranen enn celler som vokste i kontroll medium (vanlig innhold av kolin). Det antas at kolin mangel kan gi DNA-skade (skade på cellens arvestoff) og apoptosis (celledød).

Det finnes studier som viser at høyt inntak av kolin i kostholdet er forbundet med nedsatt risiko for brystkreft uansett om det er før eller etter overgangsalder (menopause) eller hvilken type brystkreft.

Det er viktig å erkjenne at å ta mer enn nødvendig med kolin, ikke virker forebyggende.

Hjerte og karsykdom, kreft , kognitiv svekkelse og beinbrudd synes bl.a å være knyttet til økte mengder homocystein. (se over)

KOLIN og KOSTHOLD:

Kolininntaket er for det meste fra animalske næringsmidler, som egg (spesielt eggeplomme), melk, fisk og kjøtt, men også fra grønnsaker og bønner.

Kolin finnes i en rekke matvarer. Næringsmidler med høyest innhold av kolin er lever, egg og hvetekim (groe eller indre del av kornet som utgjør ca 2-3 % av hele kornet). Morsmelk er rik på kolin. I næringen er kolin enten fritt eller i såkalt esterifisert (kjemisk bundet) form som fosfokolin, glycerofosfokolin og sphingomyelin.

Kolin omdannes til betain i leveren.  Inntak av betain vil redusere behovet for kolin (men ikke erstatte helt). Kilder til betain er planter, bl.a. korn og ikke minst i rødbeter og spinat og videre hvetekli og hvetekim, quinoa

Kilder til kolin;

er det i vår næring som gir mest kolin (uansett hvor stort innholdet er i hvert enkelt næringsmiddel). Blir næringen ikke inntatt, er det ikke kilde til kolin. Kolin i animalsk (melk, kjøtt, kylling og fet fisk) næring inkludert egg er vanligvis viktigste kilder til kolin, men grønnsaker og brød bidrar. Egg er hos enkelte en viktig tilskudds kilde pga. høyt innhold av kolin. I et egg finnes kolin spesielt i eggeplommen med 680 mg pr 100 gram eggeplomme. En eggeplomme veier gj.sn. 18 gram (ca. 30% av totale vekt av egg), dvs. 1 eggeplomme inneholder ca. 122 milligram kolin. Egg er ikke så farlig å innta mtp. høyt kolesterol som en før antok. Men du bør ikke basere deg på egg som eneste kilde til næringstilført kolin.

«Doktorgradsprosjekt 2022 kartla inntak av og kilder til kolin (ca. 2000 hjertepasienter) og 5800 deltakere fra HUSK2 (Helseundersøkelse i Hordaland 2) studien. I begge kohortene var kolin-inntaket lavere enn den europeiske anbefalinger.

                                  Egg (eggeplommen) inneholder mye kolin. Her ser en også babyspinat som også er kilde til kolin,

                                  men spesielt folat/folinsyre som er også viktig for kosten.

BEHOV for KOLIN

Kolin ble i 1998 klassifisert av Food and Nutrition Board i USA som et nødvendig næringstilskudd. Det ble anbefalt at voksne burde ta mellom 425 til 550 milligram daglig.

Genetiske (arv) forhold virker inn på kroppens produksjon av kolin og dermed behov. Der er også kjønnsforskjeller.

Østrogen (det kvinnelige kjønnshormon) påvirker enzymet som bidrar til produksjonen av kolin (endogent kolin). Behovet for tilført kolin (eksogent kolin) vil derfor være lavere for kvinner i fertil alder og kvinner som behandles med østrogen etter overgangsalderen i forhold til menn.

Det er imidlertid slik at ca. 40% av kvinnene har en mutasjon i det genet som koder for dette enzymet og har derfor likevel et økt behov for tilførsel av kolin.

Behov er satt til 425 mg/dag for kvinner, men 450 mg /dag for gravide kvinner. For menn er grensen satt på 550 mg/dag pga. lavere egenproduksjon.

Ved graviditet og amming er krav for kolin høyt og tilførsel er nødvendig enten i kost eller som tilskudd. Anbefalt inntak for gravid kvinne er 450 mg/dag, men det blir av noen anbefalt at ammende kvinner bør ha 550 mg/dag. Fosteret krever kolin og morsmelk er rik på kolin. Selv om økt syntetiserings (produksjons) kapasitet hos kvinnen under disse tilstander, vil kroppslageret kunne tømmes.

Ved allsidig inntak av næring, vil det være mulig å få dekt behovet for (eksogent) kolin med kostholdet.

                           Det er ikke mangel på tilbud på ulike kost-tilskudd både for kolin, betain og folin, men allsidig

                               kosthold vil kunne gjøre tilskudd unødvendig.

Erkjennelsen av problemet omkring tilstrekkelig inntak av essensielle næringsstoffer (næringsstoffer kroppen må tilføres da kroppen selv ikke produserer næringsstoffene eller ikke produserer tilstrekkelig) har blitt viet mer oppmerksomhet de siste årene. Det bygges opp databaser som kan vise hvordan korrelasjonen (samsvar) mellom kolin inntak i befolkningen og sykdom/helseplager kan være.

KONKLUSJON:

Der er økt erkjennelse for at kolin er essensielt næringsstoff og at inntak av kolin er ofte er for lavt eller suboptimalt (under det som er nødvendig). Kolin spiller en kritisk rolle for helsen gjennom hele livet, spesielt for gravide og ammende kvinner mtp. fosterets og barnets utvikling.

Det enkleste er ofte piller, men fokus på kosthold som er allsidig kan være tilstrekkelig.

Kroppen er komplisert og ikke noe enkelt kjemisk stoff er det som løser alle helseproblemer. Det er samvirkning av mange kjemiske stoffer og kjemiske reaksjoner. Det vil derfor ikke være slik at stort inntak av f. eks kolin vil hindre mange helseplager. Det kan vi fort få inntrykk av når helsekostbransjen kommer med sine tilskudd.

​

KOLINERGT SYNDROM

Søk på kolin vil kunne føre til at kommer over begrepet kolinergt syndrom. Dette har ikke med kolin i seg selv å gjøre, men med transmittorsubstansen (overføringssubstansen) acetylkolin. Om du tar inn for mye kolin vil ikke det bli brukt til å lage (syntetisere) acetylkolin. Dermed er kolinergt syndrom lite relevant. Jeg vil likevel forklare noe omkring det.

Kolinergt syndrom er forgiftning som skyldes kjemiske stoff som stimulerer, øker eller etterligner effekten til transmittersubstansen (kjemisk overføring fra nervecelleender) acetylkolin. Det er den viktigste transmittorsubstansen i det kalles det parasympatiske nervesystem (del av det autonome nervesystem som styrer aktiviteten i hjertet, karsystem, kjertler mm.).

Acetylkolin stimulerer mottakersteder (reseptorer)* på celler som kalles muskarin og nikotin reseptorer (mottakere) og dette fører til muskelsammentrekninger og kjertelsekresjon (utskillelse innhold i kjertler) mm.

*Reseptorer (kommer fra ordet reception eller resepsjon som betyr mottak). Når acetylcholin utskilles fra en nerveende (i synapse) vil det feste seg på reseptorer på andre siden av synapsespalten. Det kan være en ny nervecelle, muskelfiber eller kjertelceller. Det finnes ulike reseptorer for acetylkolin. Disse ble oppdaget da en så at nikotin eller muskarin hadde ulik effekt på disse reseptorene. Reseptorene ble oppkalt etter de av disse stoffene som hadde best effekt på disse reseptorene, enten nikotin- eller muskarinreseptor

ÅRSAK: Kolinergt syndrom kan skyldes insekticider (insektsmidler), nervegifter, medikamenter og visse typer sopp. På verdensbasis er forgiftning med insekticider vanligst og det kan skje ved inhalasjon (innpusting), inntak eller direkte kontakt mot hud og slimhinner. Saringass er en nervegass som gir disse bivirkninger.

Medikamenter med kolinerg effekt kan utløse kolinergt syndrom, som endrophonium og neostigmin som brukes ved myastenia gravis, pilokarpin som brukes ved glaukom (grønn stær) og medikamenter brukt ved Alzheimers tilstand som rivastigmin og donepezil. Alle medikamenter som gir overflod av acetylkolin ved synapsene (overføringsstedet der acetylkolin virker).

VIRKNINGSMEKANISME som fører til kolinergt syndrom;

Mekanismen er kraftig reseptor stimulering som utløses av kjemiske stoff som ligner, stimulerer eller forsterker acetylkolin. Hvilke symptomer som oppstår kan variere avhengig av hvilke av hvilke type reseptorer eller kombinasjoner av de typer kolinerge reseptorer som blir stimulert. Reseptorer er sentralt (sentralnervesystemet) og muskarin og nikotin resepter.

Stimulering av muskarinreseptorer; økt sekresjon fra kjertler bl.a. svette, spytt og tårer, bronkokonstriksjon (innsnevring i luftveiene med pustevansker og vesing), lav puls, brekninger og magekrampe og diare. Miose (liten pupille) med uklart syn.

Stimulering av nikotinreseptorer forårsaker muskel rykninger eller lammelse pga. aktivering av nevromuskulær (nerve -muskel)forbindelser.

Kraftig acetylkolin påvirkning i sentralnervesystemet kan forårsake forvirring, hodepine, sløvhet og forvirring.  Uttalt grad kramper og koma. Død pga. påvirkning på hjerte, pust og hjernen.KONKLUSJON; Kolinergt syndrom handler om acetylkolin og ikke kolin.

KILDER:

Store Norske Leksikon

Kolin: et glemt næringsstoff som fortjener vår oppmerksomhet: Anthea Van Parys disputerer 18.3.2022 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Choline consumption in Norway».

Bioblikk: Andre bioaktive stoffer i mat – Choline;  25.03.13 | Skrevet av: Thomas Olsen

Choline: An Essential Nutrient for Public HealthSteven H. Zeisel, M.D., Ph.D.  and Kerry-Ann da Costa, Ph.D.; Nutr Rev. 2009 Nov; 67(11): 615–623.

Cholinergic Toxicity Erica L. Lott; Elizabeth B. Jones. Last Update: December 5, 2022.

mm.

BCAA

Den essensielle* aminosyren LEUCIN (en av BCAAene) antas å være spesielt viktig for regulering av muskelmasse.

(BCAA står for forgenede aminosyrer - branched chain amino acid). Leucin stimulerer muskel protein syntese (produksjon) oppstart, ikke den vedvarende syntesen (produksjonen). Den synes å være avhengig av tilstrekkelig inntak eller tilgang av andre essensielle aminosyrer, spesielt BCAAene (isoleucin og valin). Leucin kan derfor sies å være en trigger (utløser) for anabolismen (oppbyggingen av kroppen eller muskelmassen). Dette ønsker mange som bygger muskulatur skal raskt komme i gang etter trening.

Det snakkes om en «leucin terskel», dvs at en viss konsentrasjon av leucin i blodet må oppnås for å maksimalt utløse muskelprotein syntese (produksjon). Forskning har antydet at 2 gram dose leucin hos ung, frisk person (kan variere noe avhengig av kroppsvekt). Det svarer til omtrent 20 gram komplett (høy kvalitet) protein. Når «leucin terskelen» er nådd, vil du ikke oppnå mer proteinsyntese (produksjon) ved å tilføre mer leucin. Det setter altså grensen for hva ytterligere tilskudd av BBCA kan ha av betydning.

*Kroppen kan ikke produsere essensielle aminosyrer selv, men kan få tilførsel også ved nedbrytning av bl.a muskelproteiner i kroppen som bl. a skjer ved trening

Innholdsforholdet mellom BCAA i NOCCA er 4:1:1 (4 deler leucin og 1 del av valin og isoleucin. Innholdet av disse er anført som protein med 0,8 gram, dvs. mulig er der 0,533 gram leucin.

Noe effekt kan det ha, men ikke umiddelbart. Mer effekt kan oppnås av proteintilskudd på annen måte, fordi da får du andre aminosyrer som er nødvendig for proteinproduksjon i kroppen.

NOCCO er kjent for å inneholde de "magiske" BCAA (branched chain amino acid). Disse er i kroppen viktig for å sette igang og delvis opprettholde proteinproduksjonen. Proteiner vil igjen bidra til muskeloppbygging. Mange ønsker at dette skal starte opp under eller tidlig etter trening. Om Nocco alene kan garantere for dette uten ytterligere proteintilskudd er vanskelig å vite.

INOSITOL

Inositol er gruppert kjemisk som en sukkerlignende alkohol. Det skal være viktig for signalsubstanser i cellene. Det virker som en «budbringer» i kjemiske reaksjoner over cellemembranen utløst av hormoner og såkalte neurotransmittere (kjemisk overføringsstoff mellom nerveceller).

Det er ikke kjent om det er behov for tilførsel av inositol hos mennesker, da det kan dannes i kroppen. Inositol selges som kosttilskudd og det beskrives at det er assosiert med normal funksjon av hjernen og nervesystemet. Helsekostbransjen vil gjerne at dette skal oppfattes som et vitamin lignende stoff som det er behov for.

Kjemisk bidrar inositol til å gi signaleffekt for virkning av insulin, bidrar til å opprettholde cellemembranpotensialet som bl. a er viktig for nerveledning, nedbrytning av fett (men det er ikke noe slankemiddel) og hvordan gener (arvestoffet) kommer til uttrykk.

Det er undersøkt som tilskudd ved en rekke sykdommer, bl.a PCOS (polycystisk ovarial syndrom), men resultatene av studiene er usikker mtp virkning.

Vegetabilsk (grønnsaker og bønner mm) matvarer inneholder inositol. I energidrikk kan det ha en viss søtningseffekt. Neppe noe mer effekt utover det. Det finnes ikke i alle energidrikker og det er sjelden oppgitt mengde. I en Monster drikk er oppgitt 0,002 % dvs 2,0 mg/100 ml.

NITROGENOXID i Monster Energy Nitro

Nitrogenoxid eller rettere nitrogenmonooksid (NO) kan dannes ved ulike reaksjoner i kroppen. Det har i lave konsentrasjoner viktige biologiske funksjoner i menneskekroppen. Dette regulerer kroppen selv. Det virker som et signalstoff for omsetning i kroppen (metabolisme) og regulerer mange fysiologiske prosesser som nerveimpulsoverføring, er en del av immunforsvaret (dannes i hvite blodlegemer) og hemmer mikroorganismer (bakterier mm.) og kreftceller. Det regulerer sirkulasjonen og dermed blodtrykket ved å påvirke utvidelse av blodkar (dilatasjon).

Interessant er det at det er NO som sannsynlig gir virkningen av nitroglycerin ved angina (hjertesmerte) og det er mekanismer satt i gang av NO som får Viagra, Cialis og lignende preparater til å virke.

Tilførsel utenfra i energidrikk har neppe noe betydning. Det egenproduksjon i kroppen som teller.

B-VITAMINER

Anbefalte døgndose kan variere etter hvilke kilder opplysning hentes fra, men det vil ikke være store avvik mellom de ulike kilder.

Vitamin B1 er Tiamin; døgndose anbefalt for voksne ca. 1,1 mg – 1,4 mg

Vitamin B2 er Riboflavin; døgndose anbefalt for voksne ca. 1,3 – 1,6 mg

Vitamin B3 er Niacin; døgndose voksne 15 – 18 mg (NE) eller tryptofan 0,9 – ca 1,1 g (blir omdannet til niacin)

Vitamin B5 er Pantotensyre; døgndose antas å oppnås da det finnes i alle matvarer (6,0 mg)

Vitamin B6 er Pyridoxin; døgndose voksne 1,2 – 1,5 mg

Vitamin B7 er Biotin; døgndose voksne ca. 100 mg daglig

Vitamin B9 er Folat /folinsyre; døgndose ca. 300 mikrogram – 400 mikrogram(gravide; se senere)

Vitamin B12 er Kobalamin eller cyanokobalanin; døgndose ca. 2,0 mikrogram – 2,6 mikrogram

Energidrikker inneholder 4 B-vitaminer; Innhold B-vitaminer i ulike energidrikker se vedlegg  2*

Niacin(B3); Innhold i energidrikker fra 1,9 mg til 8,0 mg pr. 100 ml (12% - 50%) pr. 100 ml

Pantotensyre (B5); Innhold i energidrikker fra 1,0 til 2,0 mg (17% - 33%) pr. 100 ml

Pyridoxin (B6); Innhold i energidrikker fra 0,2 mg til 0,47 mg (14% - 32%) pr. 100 ml.

Kobalamin (B12); Innhold i energidrikk fra 0,38 mcg til 2,00 mcg (15% - 80%) pr. 100 ml.

Red bull Red og Tørst inneholder også riboflavin (B2) som et fargestoff (mengde ikke angitt). Riboflavin som fargestoff gir gulfarge (E 101) til drikken                                                                                                                

Det reklameres med at;

B3 og B6 skal bidra til å redusere tretthet og normal energiomsetning.

Vitamin B3, B2, B6 og B12 kan bidra til reduksjon av tretthet og til et normalt stoffskifte.

B6 og B12 bidrar til å redusere tretthet og utmattelse.

Vedlegg 3* OM B-VITAMINENE; se etter konklusjon

GENERELT OM B-vitaminer; B-vitaminer kan en si inngår som kjemiske faktorer som bidrar til omsetningen av de energigivende næringstoffer i kroppen som karbohydrater (sukkerarter), fett og proteiner. Dette er det som gir energi til kroppen. Dvs. B-vitaminene må ha noe å arbeide med for å gi «energi». Det er lite av det i energidrikkene, spesielt de som er sukkerfrie med kunstig søtningsstoffer.

Mangel på B-vitaminer er sjeldent med unntak av folin. Folin/folsyre anbefales ved graviditet (før og første del av graviditet). Gravide skal ikke drikke energidrikker. En del eldre, vegetarianer (kilde til vitaminet er i animalsk næring, ikke plantenæring) og personer som har gjort operasjoner på magesekken kan få mangel på B12-vitamin. Å innta Monster og Cult (de er de som inneholder mest B12 vitamin) er neppe noe god løsning som kilde, men skal en likevel drikke energidrikk kan en jo velge disse.

ENERGI i ENERGIDRIKK

Det ville være naturlig å tro at energidrikk burde inneholde energi og ikke bare stoffer som gjør at du får en følelse av at du tilfører deg energi.

Enhet for energi er joule (J) i matvarer oppgis kJ (kiloJoules, der kilo = 1000), men mye brukt er kilokalorier (kcal). 1 kJ er lik 0,239 kal, dvs 4 kJ i 1 kcal.

Strøm er energi, men beregnes i kiloWatt/time (kWh).

Energi-innhold i karbohydrat (sukker)holdige energidrikker er fra 177 – 242 kJ (42 – 57 kcal) pr. 100 ml og i energidrikker tilsatt kunstig søtningsmiddel er fra 9 – 18 kJ (2 -4 kcal).  

Grunnen for å lage energifattige energidrikker er for å hindre vektøkning eller frykten mange har for vektøkning. Det er faktisk slik at noen nærmest prøver å unngå lettfordøyelig karbohydrater, som gir energi i de energiholdige energidrikker.

(Se Vedlegg 4* for spesifikt innhold av energi i utvalgte energidrikker)

Søtningstoffer som brukes er;

Acesulfam K (E950),

Sukralose (Splenda) (E955) – kan også finnes i sukkervarianter av energidrikker.

Aspartam (E 951) er det mest brukte.

Aspartam og Acesulfam K er ofte brukt i brus og cola med lite eller null kalorier

Aspartam har kommet i søkelyset mtp. at det kan være kreftfremkallende. Det antas å gjelde stort inntak av dette. Anbefalte mengde som tilsettes i drikker og matvarer skal være innenfor en trygg grense (Her igjen kan en si at «dosen er giften»).

Maltodextrin (polysakkarid) (E 1400) og modifisert stivelse (E1404- 1450) finnes i Monster og Battery blue. Disse søtningsstoffer gir energi.

Cyclamat eller Syklamat  (E 952) er kunstig søtningsstoff som ikke gir energi. Det har svakere søtsmak enn Aspartam og Acesulfam K. I store doser over lang tid har også dette vært knyttet til fare for kreft, i dyrestudier. Boks energidrikk inneholder dette søtningsstoffet i tillegg til andre.

Sliter du med vekten vil naturlig karbohydratfrie energidrikker være et godt alternativ, når du først skal drikke energidrikker.

Generelt om kunstige søtningsstoffer:

Det er satt ADI (anbefalt daglig inntak) på alle kunstige søtningsstoffer.

F.eks for aspartam (150-200 ganger søtere enn sukker) er ADI på  40 mg/kg kroppsvekt pr. dag. Da regnes det for trygt å innta ca. 2500 mg (2,5 gram) for en person litt over 60 kg.

 Acesulfam K (130 – 180 ganger søtere enn sukker) har ADI på 9 mg/kg kroppsvekt pr. dag og det tilsvarer ca. 550 mg (0,5 gram) for kropp på ca. 60 kg.

Sukralose er det mest intense søtningsstoff av disse 3 søtningsstoffer som vanligvis brukes (600 ganger søtere enn sukker) og har ADI 15 mg/kg kroppsvekt pr døgn. Det inntas ca. 1000 mg (1 gram) med noen kg over 60 kg.

ADI grensen skal være en trygg grense mtp. inntak og helseskade (ofte er det faren for kreft mange er bekymret for). Aspartam og Acesulfam K er ofte brukt sammen som søtningsmidler. Selv om det er ikke er noen kunnskap om mulige uheldige interaksjoner (uheldig påvirkninger) mellom disse kunstige søtningsstoffer, regner en med at grensene for begge sammen er trygge.

I innholdsdeklarasjonen på energidrikker og cola står det ikke hvor stort innholdet er av de kunstige søtningsmidlene, men det er sannsynlig at produsentene følger anbefalingene fra de amerikanske (FDA) og europeiske ernæringsmyndigheter (EFSA).

Pepsi Max er en populær drikk som har søtningstoffene aspartam og acesulfam K. Der er ikke anført mengde. Det er imidlertid slik at en person på 60 – 70 kg kan drikke 4 – 5 liter Pepsi Max i døgnet før en når grensen for anbefalt inntak som en ikke bør overskride over lang tid. Det finnes en del storforbrukere av sukkerfri coladrikker som kan nå denne grensen.

KOFFEIN

Koffein er det virksomme stoffet iblant annet kaffe,te, cola og energidrikker. I energidrikker som i de andre drikker sannsynlig det eneste som gir rask virkning (og følelse av energi).

Maks. dose tillatt er 32 mg/100 ml og det har alle energidrikker (noen har 30 mg/100 ml), men hver enhet kan være vanligvis 330 og 500 ml. Dvs. en boks gir ca. 105 mg til 160 mg.

En kopp kaffe har svært variabelt innhold av koffein avhengig av styrke, men generelt kan en si ca. 40 – 70 mg/100 ml. En kopp er gjerne på 200 ml, dvs 80 -140 mg. Expresso er ofte lite kvanta (40 ml), men kan inneholde ca 250 mg/100 ml.

Cola; Pepsi Max inneholder 12 mg/100 ml, dvs 120 mg/liter. Og Coca cola 10 mg/100 ml. Her er koffein angivelig tilsatt mye for smakens del.

Dagsdose; FHI anbefaler at vi ikke må få i oss mer enn 400 mg koffein daglig (voksen person). Det er varierende toleranse fra person til person og avhengig hvor vant du er til å drikke koffeinholdige drikker.

Virkningen til koffein er at det stimulerer hjerneaktiviteten, redusere trøtthetsfølelse og hemmer søvn. Øker nerveaktivitet med redusert reaksjonstid. Pulsen (hjerterytmen) øker og pusten går raskere. Koffein gjør at hjertets blodårer utvides (bedre blodfordeling til hjertet). Også andre blodkar utvides. Dette kan være gunstig ved mange fysiske aktiviteter, men også i situasjoner hvor en må være årvåken. Det samme skjer ved angst.

Koffein er ikke vurdert til å være et dopingmiddel

Koffein har en vanndrivende effekt pga økt urinproduksjon.

Koffein kan gjerne i kombinasjon med andre medikamenter brukes som smertestillende og febernedsettende. (Fenazon-Koffein inneholder 100 mg koffein pr. tablett). Det kan virke gunstige ved migrene (får blodårene til hjernen til å trekke seg sammen, og kan motvirke den raske endring i blodkardiameter som en antar kan forklare smerter ved migrene – initial utvidelse av blodkarene og deretter kraftig sammentrekning som stimulerer smertefibre i karveggen mm.)

Bivirkninger: Symptomer kan ved stort inntak eller hvis du er følsom for effekten av koffein være hjertebank, rastløshet, nervøsitet, skjelvinger, kvalme og hodepine.

Kjemi: Koffein er et purin og tilhører en kjemisk stoffgruppe kalt metylxantiner. Kjemisk formel er C8H10N4O2. Lignende stoffer finnes spesielt te, teofyllin og spesielt i kakao, teobromin.

Virketid: Koffein tas opp fra tarmen vanligvis relativt raskt og når maksimalt nivå ca. 30 -45 minutter etter inntak. Virketiden er lang pga. såkalt lang halveringstid (t½), dvs. tiden det tar til nivået i blodet er halvert. Halveringstiden er på ca. 3-5 timer. Dette er noe av forklaringen på at koffein ikke bør tas inn for seint på dagen hvis innsovningen ikke skal forstyrres.

Omsetningen (nedbrytning) av koffein skjer i leveren. Det er avhengig av et enzym som kalles Cytokrom P450 1A2 (CYP1A2). Koffein omdannes til teofyllin, teobromin og paraxantin.

Teofyllin; virker lignende som koffein og stimulerer hjernen og nervesystemet, samt hjertet med økt puls. Det har vært brukt i behandling av astmaanfall og KOLS pga det virker på muskulaturen (glatt muskulatur) i luftveiene slik at disse utvider seg og pusten går lettere. Det utvider også blodkar. Det har en vanndrivende effekt. Halveringstiden er på 4 – 9 timer, dvs svært lang virketid.

Teobromin; virker stimulerende slik som koffein. Halveringstiden er 6 – 10 timer.

Paraxantin; virker også stimulerende, men har noen andre effekter enn koffein, teofyllin og teobromin. Halveringstiden er 3-4 timer.

Samlet kan du se at effekten av koffein og dets nedbrytningsprodukter (metabolitter) kan vare i minst et halvt døgn, spesielt for de som er følsomme for disse stoffer.

Hjertebank og følelser:

Hjertebank og følelse av å være oppkvikket er noe som kan oppleves som en «vanlig virkning». Det kan passe bra under fysisk aktivitet, men når kroppen er i ro uten spesiell aktivitet vil kroppen raskt kunne oppfatte dette som uro og angst.

I en artikkel i Tidsskriftet for DNLF (nr.10 2023) er overskriften «Kan hjertet trigge følelser». Her omhandles studier som forsøker å vise om rask hjerteaktivitet (høy puls) vil utløse følelser (f.eks angst). Det konkluderes med at «klinisk og eksperimentelt er det bare den måtelig sammenheng mellom perifert utløste fysiologiske endringer (f. eks rask puls) og subjektive symptomer med atferdsendringer (f.eks angstatferd)». Det er imidlertid forskjell på folk hvordan reaksjonen vil være hvis hjerteaktiviteten plutselig øker uten noen åpenbar forklaring.

Der er ulike reaksjoner og følsomhet for koffein. Enzymet CYP 1A2 får økt effektivitet ved røyking og bruk av visse epilepsimedisiner. Det fil raskere nedbrytning av koffein og dets nedbrytningsprodukter.

Hormonet østrogen som bl.a. inntas i P-piller og i noen piller som brukes ved overgangsalder reduserer hastigheten på CYP1A2 og dermed blir effekten av koffein mer langvarig.

Ved jevnlig bruk av koffeinholdige drikker vil brå slutt av bruken gi abstinenssymptomer med uro og angst, men det er sjelden alvorlig og går over i løpet av noen døgn.

Store doser (> 1 gram) koffein kan gi kramper og forvirring. Dødelig dose sies å være 5 -10 gram og det tilsvarer 30 – 60 halvliters bokser med energidrikk. Før noen har klart å komme så langt vil de nok være overveldet av uro og angst.

Koffein i en kopp kaffe (filterkaffe) er 40 mg/100 ml, dvs en kopp 200 ml gir 80 mg koffein. Energidrikker inneholder stort sett 32 mg/100 ml og gir 160 mg koffein når du drikker 500 ml. Cola inkl. Pepsi max inneholder 10 mg /100 ml og gir hvis du drikker 1,5 liter flaske 150 mg koffein. Det er koffeinet som gir "energien" og du vil komme billigst ut ved å drikke kaffe.

GINSENG (PANAX)

Ginseng finnes i noen energidrikker.

Ordet ginseng er kinesisk og betyr menneskerot (fordi roten kan ligne en menneskekropp) og panax er navn på plantegruppe og kommer fra gresk pan = alt og axos = medisin. Ginseng er brukt omfattende innen folkemedisinen. Ginsengroten inneholder spesielt ginsenoider (saponiner), men også stivelse (karbohydrat), B-vitaminer og pektin.

Ginseng som kosttilskudd virker styrkende og gjør deg mer opplagt, og det er dette som gjør at det tilsettes i noen energidrikker. Mengden som er i drikkene mtp effekt er vanskelig å si noe om.

Ginsenoider som er det mest aktive stoffet i ginseng. Det hører til en gruppe kjemiske stoffer som kalles steroidglukosider og triterpensaponiner. Det er dette som har vært brukt i såkalt tradisjonell medisin i mange hundreår. Resultater av vitenskapelig undersøkelse har ikke avklart helt de biologiske effektene av de aktive stoffer i ginseng og hvilke gunstige helseeffekter det kan ha, men det skal ha noe uspesifikke effekter på hukommelse, motvirke tretthet og noen av symptomene ved overgangsalder.

Vanlig dose antas å være 200 – 600 mg ekstrakt daglig (tilsvarer 0,5 – 2,0 gram tørket ginsengrot). Innhold i Monster energidrikker er 80 mg ginsengrot-ekstrakt, dvs 400 mg pr 500 ml

En viss oppkvikkende effekt kan dette ha, men fortsatt er det sannsynlig at det er koffeinet som er hoved virkestoffet i energidrikker.

Bivirkninger av ginseng er sparsom ved kortvarig bruk, men ved stort og langvarig bruk gi søvnvansker, uro og angst, svimmelhet, diare, redusert matlyst, høyt blodtrykk, smerter i brystene og noen kan få utslett. Ved overdose av ginseng kan det oppstå munntørrhet, urolighet, irritabilitet, kvalme og diare, feber, hjertebank mm.

HVEM BØR IKKE DRIKKE ENERGIDRIKK /ADVARSLER;

Det er anbefaling om at barn, gravide og personer som ammer ikke bør drikke energidrikker.

I tillegg er det anbefalt at energidrikker ikke bør inntas av koffeinømfintlige personer (det er nok ikke sikkert at det er mange som er klar over at de er følsomme for koffein)

På Cult står det at «bør ikke drikkes før leggetid»

Anbefalt aldersgrense 14 år (TRST).

Nå er det satt 14 år som grense for å kjøpe energidrikker. Butikkene skal ha kontrollmekanismer for dette.

Rådet som gis på enkelte drikker:

Konsumeres ansvarlig som del av et balansert kosthold og sunn livsstil. Moderat forbruk blir ofte anbefalt.

«Et variert og balansert kosthold og en sunn livsstil anbefales for en god helse»

På PRIME hydration står det; «Det er viktig med et variert og balansert kosthold og en sunn livsstil.

Dermed prøver produsentene å fremstå som om de bryr seg om deg som forbruker at du skal leve med en sunn livsstil.

FOR HVEM ER ENERGIDRIKKENE beregnet for ifølge produsentene; Red BULL; «Verdsatt verden over av toppidrettsutøvere, studenter, ambisiøse forretningsfolk og under lange kjøreturer.

Kvikker opp kropp og sinn

Niacin og vitamin B6 bidrar til å redusere tretthet og utmattelse, samt normal energiomsetning. (Red Bull red edition).

Vitamin B6 og B12 bidrar til å redusere tretthet og utmattelse.

FORBRUK; Moderat forbruk eller inntak anbefales

NOCCO anbefales max 2 bokser /døgn (hver boks 330 ml)

TRST: Drikk ikke mer enn 2 bokser pr. dag (hver boks 500 ml)

ANDRE LIVSSTILSRÅD: se over.

Når det gjelder å fremheve egenskaper ved energidrikker drar en gjerne opp noe historier fra tidligere tider. Selv navnene er enkle men gir en slags følelse av at dette er noe som virker; Burn, Battery, Monster og Cult. Red Bull gir deg også vinger, kanskje får vi snart se flygende røde okser. Det er en ganske god ide å kalle energidrikken TRST (tørst) og enda bedre bare Boks.

ALTERNATIV:

1 pose kaffe 250 gram gir ca. 4 liter kaffe og koster ca. kr.50.- Kaffekopp (stor) er på 200 ml, dvs ca. kr. 2,50 pr. kopp selvlaget kaffe.

1 boks vitaminbjørner koster ca. kr. 110.- og inneholder 60 vitaminbjørner. Disse gir hver 50% av det anbefalte dagsbehovet av de viktigste B-vitaminer. Ca. kr. 2,00 pr «bjørn»

Andre alternativ:

Koffein og B-vitaminer er populært å tilsette i ulike produkter og selge som noe du trenger når du har behov for «ekstra energi» og bedre prestasjonen. Eller som navn på produktene kan tyde på (lade opp eller laste opp):

RECHARGE er tabletter som inneholder koffein 37,5 mg pr tablett og 8 forskjellige B-vitaminer i doser på 50% av anbefalt dagsdose. Det anbefales inntak på 2 tabletter daglig og det vil tilsvare koffein svarende til 1-2 kopper kaffe eller ca 250 ml energidrikke. 1 tablett koster ca. kr. 2,50 – 3,00 (20 tabletter i en boks)

Det finnes proteinbarer med koffein, f.eks Fuel Legends Chocolate proteinbar 55 gram med innhold på 55 mg koffein og med 20 gram protein og 857 kJ (205 kcal). Den energimengden denne baren inneholder er 4-5 ganger det du finner i energidrikk med energi (dvs. ikke sukkerfri.) Her er det ikke noe vitaminer. Den gir omtrent koffein svarende til mindre enn 1 kopp kaffe eller ca. 150 ml energidrikk

Disse produktene kan en klare seg godt uten med et godt næringsrikt kosthold og kaffe. Men de kan jo brukes i et nødstilfelle.

KONKLUSJON

Energidrikker er kilde til koffein. Ginseng kan mulig bidra i liten grad i de energidrikker som har dette. Energidrikker er i noen tilfeller kilde til energi (inneholder sukker eller karbohydrater). Taurin og B-vitaminer mm. får vi normalt nok av i et allsidig kosthold, som du helst bør ha om du trener mye. Det som er tilsatt i energidrikker bidrar neppe til at du kvikkes mer opp, hvis ikke du har et såpass dårlig kosthold at du har mangeltilstander. Da er ikke energidrikker løsningen, men et balansert kosthold.

Koffein er et potent kjemisk stoff som hos mange gir bivirkninger. Plages du med angst og uro som ikke helt forstår, bør du vurdere å slutte med energidrikker (kaffe også for den del) for å se om du får det bedre – før du går til psykolog. Det er nok dessverre en del som er storforbrukere av energidrikker som helst ikke burde bruke disse eller burde redusere drastisk bruken (personer som har lav impulskontroll, psykiske problemer med angst mm.).

Energidrikker kan ha en nytte f.eks. hvis du har behov for økt årvåkenhet; skal kjøre langt, skal delta i krevende fysisk aktivitet eller langvarig aktivitet og må holde deg våken. Regelmessig bruk har for de fleste liten nytte og ikke minst er det relativt kostbart. Det er kostbar måte å innta koffein på og energidrikker er ikke viktig vitamintilskudd, det bør få i deg i et normalt godt kosthold. Treningen i seg selv virker oppkvikkende. En eller to kopper kaffe kan ha samme nytte som en boks energidrikk om du trenger stimulans. Virkning og bivirkning er imidlertid den samme uansett kilde til koffein.

Denne artikkelen ble skrevet i løpet av sommeren og høsten 2023. Avsluttet dato 20.09.23

Vedlegg 1* TAURIN;

Dyrestudier kan tyde på at tilskudd av taurin kan forlenge levetiden og det som er like viktig bevare helsetilstanden med økende alder. Det skal være en viss sammenheng mellom konsentrasjonen av taurin i blodet og helsetilstand. I en studie ble mus gitt tilskudd av taurin og de musene som fikk ekstra taurin økt levetiden med 10-12 % og i tillegg hadde de bedre helse. Undersøkelse av underliggende mekanismer viste at taurin reduserte cellulær senesens (aldring av cellene), beskyttet mot telomerase-mangel (dette er endestykker på arvestoffene som er viktig for at arvestoffet kan fortsette å dele seg), undertrykte mitokondriell dysfunksjon (mikondriene er cellenes kraftstasjoner og produserer energi), minsket DNA-skader (DNA kjeder er arvestoffet) og begrenset inflammasjon (betennelse bidrar til skade på kroppen).

Hos eldre med lav konsentrasjon av taurin har en sett dårligere helse med fedme, høyt blodtrykk, betennelser i kroppen og andre aldersrelaterte sykdommer. Det er påvist at fysisk aktivitet økte konsentrasjonen av taurin, og det kan forklare hvorfor fysisk aktivitet virker gunstig inn mot aldring.

Men aldringsprosessen har multifaktoriell årsak, dvs. det der mange faktorer som bidrar, ikke bare taurin.

Vedlegg 2*; Innhold B-vitaminer i ulike energidrikker.

Niacin(B3); 1,9 mg (12%). 4,0 mg (25%) TRST. 4,5 mg (28%) Burn. 6,4 mg (40%) Red Bull, Explo og Boks. 7,2 mg (45%) Powerking. 8,0 mg (50%) Monster + Battery + Cult.

Pantotensyre (B5); 1,0 mg (17%) TRST. (1,7 mg (28%) Burn. 2 mg (33%) Red Bull, Explo, Move, Powerking, Monster, Battery, Cult og Boks

Pyridoxin (B6); 0,2 mg (14%) Red Bull, Explo, Move, Cult og Boks.  0,21 mg (15%) NOCCO 0,3 mg (21%) Powerking. 0,40 mg (28%) Battery. 0,45 mg (32%) Monster. 0,47 mg (34%) TRST.

Kobalamin (B12); 0,38 mcg (15% ) NOCCO. 0,4 mcg (16 %) Red Bull, Explo, Move, Powerking og Boks.  0,7 mcg (28%) Burn.  1,0 mcg (40%) Battery TRST. 2,0 mcg (80%) Monster, Cult

Red bull Red og Tørst inneholder også riboflavin (B2) som et fargestoff (mengde ikke angitt)

Monster energy+juice+ Monster energy + Monster enery nitro inneholder riboflavin (B2) istedenfor B5. Innholdet av B2 er 0,7 mg (50%)

NOCCO inneholder 4 B-vitaminer; B3, B6 og B7(biotin) 7,5mcg (15%), B9 (folin) 15 mcg (8%)

Prime hydration inneholder bare 2 B vitaminer (B6 og B12), men er ikke regnet som en energidrikk.

Vedlegg 3*;Om B-VITAMINENE

B2 Riboflavin; Mangeltilstand ariboflavinose. Daglig behov 1,3 – 1,6 mg

Brukes som gult fargestoff (E101) i noen av energidrikkene. Kilder er animalsk næring inkludert meieriprodukter og i tillegg sopp. Mangeltilstand vil vise seg ved hudsprekker omkring nese og munnvikene. Sjelden mangeltilstand oppstår på vanlig kost.

Funksjon i kroppen som såkalt ko-enzym, dvs er nødvendig for visse reaksjoner skal forekomme, spesielt omsetning av næringsstoffer som gir energi. Dette er sannsynlig grunnlaget for å hevde at kan bidra til å gi «energi».

B3 Niacin; (nikotinsyre og nikotinamid). Pellagra som har symptomer med eksem (dermatitt), diare (betennelse i tarmslimhinnene) og kognitiv svikt (hukommelseproblemer).  Daglig behov 12 mg (15-18 NE = niacin 15-18 mg)

Niacin blir omdannet ko-enzym (nødvendig bidrag for at kjemiske reaksjoner skal kunne foregå i kroppen i bl.a omsetning glukose (druesukker), aminosyrer (byggesteiner for proteiner) og fett, dvs for energiomsetning i kroppen.

Kilder er animalsk og vegetabilsk føde. Mangeltilstand er lite sannsynlig.

Tryptofan er en aminosyre som omdannes til niacin

B5 – pantotensyre;  Hud- og hårproblemer og nervefunksjonsproblemer.

Dagsbehov ca. 6 mg.

Inngår i ko-enzym A som helt nødvendig for omsetning av alle næringstoffer (karbohydrater, proteiner og fett). Høyest innhold i animalsk næring og korn, men også i frukt og grønnsaker. Det er så vanlig at mangeltilstand ikke forekommer.

B6 – Pyridoxin; mangeltilstand gir kramper og hos voksne depresjon. Døgndose 1,1 mg. Det er flere stoffer inkludert pyridoxin, derfor brukes gjerne bare B6. Er viktig for omsetning av aminosyrer. Kostmangel sees sjelden Det finnes i animalsk føde og kornvarer. Det er nødvendig for energiomsetningen i kroppen.

B7- Biotin; bidrar til enzymer som har med forbrenning av karbohydrater, produksjon av fettsyrer og glukoneogenese (dannelse av glukose) og derfor viktig for omsetning av karbohydrater, aminosyrer og fettsyrer. Daglig behov 30 mikrogram. Mangeltilstand ikke anført.

B9 – Folat; Mangelsykdom gir anemi (megaloblastisk), og ved mangel under svangerskap; ryggmargsbrokk hos foster. Dagsbehov 320 mikrogram (mann 19 – 30 år). Gode kilder er grønnsaker, belgvekster, sitrusfrukter, bær og grove kornvarer. Hovedfunksjon er overføring av en karbonenheter i en rekke kjemisk reaksjoner bl.a i aminosyreomsetningen og produksjon puriner /pyrimediner som bygger opp arvestoffet (DNA) og produksjonssystemet (RNA)for proteiner.

Folat er viktig å få dekt hos kvinner som skal ha barn og det anbefales tilskudd på 400 mikrogram før svangerskap og i de 3 første måneder av svangerskap.

B12 – kobalamin; Mangel fører til anemi (megaloblast). Døgndose 2 mikrogram. Dette er en gruppe vitaminer (koboltholdig). Produsere bare i enkelte mikroorganismer, inkludert noen som lever i tarmen. Viktigste kilde er kjøtt (lam og storfe), innmat, egg, fisk, skalldyr og melkeprodukter.

Vitamin B12 er nødvendig sammen med folin for dannelse av arvestoffet (DNA). Mangel gir anemi og skader på nervesystemet.

Opptaket av vit B12 er avhengig av Intrinsic faktor som dannes og skilles ut i magesekken. Hos de som har fjernet magesekk og en del eldre kan produksjonen bli lav og store doser pr.os eller injeksjoner kan bli nødvendig.

Vedlegg 4*ENERGIINNHOLD i ENERGIDRIKKER:

Innhold av energi i energidrikker med karbohydrat (sukker) er f.eks: 195 – 191 kJ (46-45 kcal) pr. 100 ml i Red Bull.  184kJ (43 kcal) i Powerking.  177 kJ (42 kcal) i Monster og 198 kJ (47 kcal) i Monster energy nitro.  203 kJ (48 kcal) i Burn Fruit Punch og 215 kJ (51 kcal) i Burn Energy Mango.  242 kJ (57 kcal) i Battery blue.   200 kJ (47 kcal) i TRST.  194 kJ (46 kcal) i Cult Energy drink

Lav-kalorivarianter (sukkerfri):

18 kJ (4 kcal) pr. 100 ml i Boks Energy

14 kJ (3 kcal) pr. 100 ml i NOCCO (No Carbs Company)

13 kJ (3 kcal) i EXPLO

12 kJ (3 kcal) i Move , Monster Zero sugar

9-10 kJ (2 kcal) i Monster energy Ultra Gold og Ultra

(17 kJ (4 kcal) i Prime Hydration)

KILDER;

Diverse lærebøker om ernæring. Store Norske Leksikon. Hjemmesiden til Mattilsynet. Innhold i de utvalgte energidrikker som er nevnt. Kilder er også oppgitt i teksten.

Produkter er nevnt, men jeg har ikke noe tilknytning til noen av produsentene av produktene som er nevnt. Tvert imot har jeg kjøpt inn på egen regning et utvalg av energidrikker som sannsynlig vil dekke mitt behov i mange år fremover.