PLACEBO
er avledet av det latinske ordet placere som betyr å behage. Fra det verbet kan det engelske ordet pleasure, som betyr behag, være avledet.
PLACEBO er betegnelse på effekten av et kjemisk stoff eller en behandling som skyldes forventningen om en effekt og ikke den direkte effekten av det kjemiske stoffet eller behandlingen. Det er en subjektiv opplevelse av effekt. I noen tilfeller kan denne effekten være ganske stor.
Innen psykologi og sosiologi har en begrepet Hawthorne-effekten. Dette var noe en så i studier på produktivitet i bedrifter. Det var studie som skulle kartlegge effekten på produktiviteten ved ulike tiltak på arbeidsplassen. Uten at noe som helst ble gjort annet enn at det ble kjent at det ville bli foretatt studier, økte produktiviteten. Dette kan en også se hvor pasienter får oppmerksomhet omkring å delta i studier av behandlingsformer.
I studier for utprøving av nye behandlingsmetoder må en ofte gjøre tiltak for å unngå at placeboeffekten påvirker resultatene. Da blir det brukt såkalt kontrollgrupper (som ikke får aktiv behandling). Selv de som utfører undersøkelsene får ikke vite hvem som får aktiv eller ikke aktiv behandling før undersøkelsen er over. I tillegg kan en senere snu om på hvem som får behandling, slik at de som tidligere fikk ikke aktiv behandling (kontrollgruppen), får dette. Dette er viktig i studier for å eliminere at placebo-effekt påvirker resultatene. I moderne forskning på bl. a medikamenteffekt er dette vanlig.
Placebo- effekten er altså en av forklaringene på at helt uvirksomme midler eller tiltak får tilsynelatende en behandlingseffekt. Dette kan gjelde alle og ikke bare lett påvirkelige personer. Ingen tar noe de tror ikke virker. Hvor sterk troen er kan variere.
HELBRED
er et delt ord med norrøn opprinnelse hvor “hel” kommer fra heill som betyr frisk eller uskadd og bragð som betyr bl.a. gjerning.
Ordet helbredelse defineres i Wickipedia som det å bli frisk fra en sykdom (spontan bedring) eller å gjøre noen frisk. Blir ofte knyttet mer til alternative behandlingsformer som “healing” (engelsk for helbrede) og helbredelse ved bønn og håndspåleggelse. Dette er nettopp “behandlingstiltak” hvor eneste effekten er placeboeffekt + kroppens naturlige tilhelingsevne.
Kroppen har egenskaper for å kunne reparere eller restituere seg (helbrede seg selv)når den får tid og anledning til det. Mange er ikke tålmodige nok når det gjelder å vente på at dette skjer. Bl.a. kan det gjelde skader i muskel- og skjelettapparatet. Det kan ta måneder før det retter seg. Tar du underveis midler eller behandling som kanskje ikke har noe effekt på tilstanden, vil den naturlige bedringen i tilstanden gjerne tilskrives dette middelet eller behandlingen.
VIRKER GAMLE BEHANDLINGSMETODER FORTSATT?
Mange holder seg til tanker og ideer omkring helse og behandling som for lengst er bevist ved studier at de ikke virker, f.eks homeopati
Mange har også en tro på behandlingsmetoder og midler som kommer fra Østen. Det er forestillinger om at utprøving i folkemedisinen i mange år (flere tusen år) betyr at det virker. Behandlingsmetodene har aldri vært testet vitenskapelig. Siden metoden har stått imot tidens tann må det virkelig ha en effekt er tanken.
I deler av Afrika er det å fjerne hjørnetenner og drøvel hos barn en gammel behandlingsmetode som fortsatt brukes for å hindre at barnet skal dø av diare-sykdom. Dette kan en lett forstå ikke kan stemme, men metoden har ikke blitt forkastet.
Årelating (antakelse om at en fjernet sykt blod fra kroppen) var svært mye brukt i ca. 2000 år, til den ble gjenstand for undersøkelse mtp effekt. Naturlig nok var tilfriskning hos de som ikke ble årelatt langt større. Tilstanden haemokromatose fører hos noen til opphopning av store mengder jern i kroppen og denne pasientgruppen er den eneste hvor blodtapping fortsatt er en del av behandlingen ( i tilfelle du skal ha hørt at blodtapping fortsatt brukes) I tidligere tider ble det brukt ved alle slags sykdommer, da en mente at det var noe galt med kroppsvæskene (inkludert blodet) som var årsak til sykdom. USAs første president (George Washington) døde av behandlingsmetoden sannsynligvis.
ER NATURPREPARAT TRYGGE? NEI!
Det er hos en del personer en oppfatning at naturpreparater er trygge.
Ofte dukker det opp midler med ulike urter som i folkemedisinen skal ha vist å ha en spesifikk effekt. Problemet er at det ikke er utført noe studie på dose og respons. Ofte er innholdet så lavt at virkning og dermed bivirkning ikke oppstår.
Kanskje er det slik som jeg har hørt at det selges mer ginseng enn det produseres. Ginseng er når en får det i seg et middel som virker oppkvikkende.
Det er ikke lett å finne ut hva de forskjellige urtepreparater inneholder. Du finner sjelden noe innholdsdeklarasjon. Det er vanlig at det er en blanding av mange urter som etter gamle tradisjoner skal ha en effekt.
Vanlig medisiner kan ofte være hentet fra planteriket, men her plukker en ut bestemte stoffer. Det er undersøkt hvilke dose som er virksom og ikke gir for mye bivirkninger. F.eks digitalis (fra revebjelle) som er hjertemedisin. Det likevel ikke alltid lett å styre dosen av dette medikament uten at bivirkninger kan oppstå.
Det er alltid usikkert hva du vil få i deg ved inntak av de fleste urtemedisiner eller andre remedier som er “naturpreparater”.
Det er ofte at en finner urter fra plantefamilien Aristolochia (aristolochiasyre er en aktiv del av planten) som kan gi nyresvikt. Det er et kjent tilfelle i Norge hvor pasienten måtte nyretransplanteres pga nyresvikt forårsaket av aristolochiasyre. I områder hvor det har vært mye brukt har hyppighet av urinveiskreft økt (Taiwan). Aristolochiasyren skal ha bl.a. en antiseptisk effekt.
Valurt inneholder stoffet allantoin som har sårhelende egenskaper og brukes bl.a. i hudkremer da de øker “cellenydannelse” og fører til en friskere hud. Valurt inneholder også såkalte pyrrozilidinalkaloider som skal ha en leverskadelig effekt og kan føre til kreft.
I noen tilfeller tilsettes slike naturmidler aktive medikamentelle stoffer. Det har vært tilfelle med “potenspille” som var tilsatt preparatet tadalafil (Cialis som er konkurrent til Viagra) i høyere konsentrasjoner enn det som er anbefalt. Det ga god virkning, men også bivirkninger.
Det har vært kremer som har inneholdt sterke steroider , som på kort sikt gir gode resultat på hudlidelser, men som ved langvarig bruk kan gi hudskade.
I noen urtemedisiner fra Kina og India er det påvist svært høye doser med tungmetaller og sprøytemidlere, som er skadelig for mennesket.
Interaksjoner (påvirkning av effekt av andre kjemiske stoffer eller medikamenter) kan en se også ved bruk av enkelte naturpreparater som f.eks johannesurt.
Det er blitt svært populært å sende ut på markedet midler som skal virke gjennom huden. Det er plaster og kremer, og til og med sprayer. Problemet med dette er hvor stort kan opptaket være gjennom huden og hvilke mengder aktiv kjemisk stoff disse preparatene inneholder.
FORBRUKET;
Ca 2 milliarder brukes på kosttilskudd (2011)i Norge. Det er det som selges i Norge. I dette tallet er ikke slankemidler tatt med. Hva som kjøpes på nettet, finnes det ikke tall over, men det er sannsynlig ikke lite. Det er imidlertid svært risikabelt mtp hva du egentlig kjøper.
HVA BRUKES DET TIL?
Symptomer som ofte kan være grunnlag for kontakt med alternative behandlere og bruk av alternative preparater er smerter, inkludert hodepine og magesmerter, følelse av slapphet, tretthet eller manglende energi og søvnproblemer. I tillegg kommer ønske om et effektivt slankemiddel. Hudpreparater som lover evig ung hud er nok også populært.
WHO definerer god helse som “en tilstand av fullkomment kroppslig, sjelelig og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyter”
Vi lever i et godt samfunn og vi er friskere enn noen gang før. Vi lever i en tid hvor det er så mye som må gjøres og oppnås. Vi føler at vi ikke rekker over alt vi mener vi bør gjøre. Kronisk stress med uro, søvnvansker, mageplager og muskulære spenninger som øker på og gjerne blir kroniske kroppslige plager. Ganske mange plager som fører til kontakt med helsevesenet har med stress å gjøre. Vi har mistet kontroll med helsen og kroppen motarbeider oss.
En del av disse tilstandene vil en ikke få hjelp for hos fastlegen; Svaret du får er; “ finner ikke noe årsak, prøvene var normale”og “det finnes ingen behandling for det”. Når en ikke finner noe fysisk så føler en at dette settes i båsen “psykisk”. Plagene er så sterke at det er vanskelig å akseptere. Kanskje foreslås det søknad til spesialist eller til psykolog med lang ventetid. Det oppleves som en fortvilende situasjon hvor en gjerne vil ty til alt mulig for å bli bedre. Dermed kan en velge alternative behandlingstiltak. Kanskje har vi venner eller kolleger som har hørt om eller selv har prøvd en behandling de følte ga god effekt.
Behandlingstiltaket vil i mange tilfeller gi en følelse av kontroll igjen på plagene og det vil bidra til en subjektiv følelse av bedring. Kanskje vil tilstanden ha gått over av seg selv eller kanskje blir bare effekten kortvarig. I sistnevnte tilfelle må du igjen på jakt etter noe som kan hjelpe.
BEHANDLINGSEFFEKT = TERAPEUTISK VIRKNING (ved bruk av aktiv behandling som medikament, kirurgi osv) + NATURLIG UTVIKLING AV LIDELSEN (kan være mot bedring eller tilheling eller noen ganger forverring over tid) + PLACEBOEFFEKT
PLACEBO-EFFEKTEN er mekanismer som gjør at når vi tror en behandling skal lindre plager, så endres opplevelsene av plagene slik at de føles bedre.
Placebo-effekten av et terapeutisk tiltak kan forekomme i 30 - 70% .
Størst effekt av placebo ser en på en del symptom-tilstander som f.eks smerter og energiløshet, slapphet mm.
Store piller og svært små piller har bedre effekt enn en normalt stor pille. Flere piller virker bedre enn en . Hvilke farge pillen har kan virke inn på placeboeffekten og ha ulike effekter på ulike tilstander. Billig medikamenter virker dårligere enn dyre medikamenter.
Studier hvor effekt av behandling kan måles har vist at den selvrapporterte opplevelsen av virkning av en antatt behandling kan være like stor med eller uten aktiv medikament eller tiltak. Men når effekten måles objektivt er det selvsagt bedre effekt av den aktiv behandlingen som er gitt.
NATURLIG HELBRED av kroppen kan føre til at ikke virksom terapi oppleves å ha effekt.
I tillegg sammenfall med placebo-effekt vil et helt uvirksomt preparat eller terapi (som healing mm. ) få æren for at en person er blitt bra igjen.
En del tilstander, som f.eks slitasjeforandringer i hofter og knær, kan ha et svingende forløp. Tar du tilskudd (f.eks kollagen) i en periode der det er utvikling mot en bedring i symptomer , vil du naturlig tilskrive bedringen som effekt av tilskuddet. Blir en verre velger en gjerne å fortsette en tid til for det kan jo være slik at det tar litt tid før virkningen kommer. Noen ganger er en redd for å avslutte av frykt for at det skal bli mye verre. Reklame teksten kan virke sterkt inn på de valg en gjør. Her er mange sannhetsvitner på effekten. Det er vanskelig å tro at det selges i bøttevis med midler som ikke virker.
Det sies at legene er flinke til å skrive ut piller, men bransjen som selger alternative behandlingstiltak er også flinke til å finne opp tilstander som må behandles f.eks detox av kroppen (se egen artikkel). Bloggere og andre kjendiser (f.eks Gwyneth Paltrow) som mangler kunnskap omkring det de holder på med bidrar også til å spre opplysninger om behandlinger som er tvilsomme. De når et stort publikum med sterk påvirkning.
KONKLUSJON: Det er forklaring på hvorfor behandling som ikke har noe dokumentert effekt tilsynelatende virker. Placebo og mange helsetilstanders naturlige svingninger. Kroppen har evne til å reparere seg selv.
Det er fristende å kunne kjøpe en behandling hvor det loves rask og god effekt uten at du trenger gjøre så mye aktivt selv. Det er lett å bli lurt av en overbevisende reklame.
Her vil jeg legge ut informasjon om ulike midler som selges på nett og som er svært tvilsomme. Effekten er ikke dokumenterbar. Mattilsynet prøver å følge opp det som selges på det norske markedet, men det er ingen kontroll på det som markedsføres på internett og som kan importeres til privat bruk.
Det vil komme mer etterhvert. Men det vil være umulig å dekke hele jungelen av tvilsomme behandlingstilbud.
Kilder; Diverse lærebøker og Mattilsynets internettside.
PLACEBODEFEKTEN; Gunnar R. Tjomlid.