PLACEBO
er avledet av det latinske ordet placere som betyr å behage. Fra det verbet kan det engelske ordet pleasure, som betyr behag, være avledet.
PLACEBO er betegnelse på effekten av et kjemisk stoff eller en behandling som skyldes forventningen om en effekt og ikke den direkte effekten av det kjemiske stoffet eller behandlingen. Det er en subjektiv opplevelse av effekt. I noen tilfeller kan denne effekten være ganske stor.
Innen psykologi og sosiologi har en begrepet Hawthorne-effekten. Dette var noe en så i studier på produktivitet i bedrifter. Det var studie som skulle kartlegge effekten på produktiviteten ved ulike tiltak på arbeidsplassen. Uten at noe som helst ble gjort annet enn at det ble kjent at det ville bli foretatt studier, økte produktiviteten. Dette kan en også se hvor pasienter får oppmerksomhet omkring å delta i studier av behandlingsformer.
I studier for utprøving av nye behandlingsmetoder må en ofte gjøre tiltak for å unngå at placeboeffekten påvirker resultatene. Da blir det brukt såkalt kontrollgrupper (som ikke får aktiv behandling). Selv de som utfører undersøkelsene får ikke vite hvem som får aktiv eller ikke aktiv behandling før undersøkelsen er over. I tillegg kan en senere snu om på hvem som får behandling, slik at de som tidligere fikk ikke aktiv behandling (kontrollgruppen), får dette. Dette er viktig i studier for å eliminere at placebo-effekt påvirker resultatene. I moderne forskning på bl. a medikamenteffekt er dette vanlig.
Placebo- effekten er altså en av forklaringene på at helt uvirksomme midler eller tiltak får tilsynelatende en behandlingseffekt. Dette kan gjelde alle og ikke bare lett påvirkelige personer. Ingen tar noe de tror ikke virker. Hvor sterk troen er kan variere.
HELBRED
er et delt ord med norrøn opprinnelse hvor “hel” kommer fra heill som betyr frisk eller uskadd og bragð som betyr bl.a. gjerning.
Ordet helbredelse defineres i Wickipedia som det å bli frisk fra en sykdom (spontan bedring) eller å gjøre noen frisk. Blir ofte knyttet mer til alternative behandlingsformer som “healing” (engelsk for helbrede) og helbredelse ved bønn og håndspåleggelse. Dette er nettopp “behandlingstiltak” hvor eneste effekten er placeboeffekt + kroppens naturlige tilhelingsevne.
Kroppen har egenskaper for å kunne reparere eller restituere seg (helbrede seg selv)når den får tid og anledning til det. Mange er ikke tålmodige nok når det gjelder å vente på at dette skjer. Bl.a. kan det gjelde skader i muskel- og skjelettapparatet. Det kan ta måneder før det retter seg. Tar du underveis midler eller behandling som kanskje ikke har noe effekt på tilstanden, vil den naturlige bedringen i tilstanden gjerne tilskrives dette middelet eller behandlingen.
VIRKER GAMLE BEHANDLINGSMETODER FORTSATT?
Mange holder seg til tanker og ideer omkring helse og behandling som for lengst er bevist ved studier at de ikke virker, f.eks homeopati
Mange har også en tro på behandlingsmetoder og midler som kommer fra Østen. Det er forestillinger om at utprøving i folkemedisinen i mange år (flere tusen år) betyr at det virker. Behandlingsmetodene har aldri vært testet vitenskapelig. Siden metoden har stått imot tidens tann må det virkelig ha en effekt er tanken.
I deler av Afrika er det å fjerne hjørnetenner og drøvel hos barn en gammel behandlingsmetode som fortsatt brukes for å hindre at barnet skal dø av diare-sykdom. Dette kan en lett forstå ikke kan stemme, men metoden har ikke blitt forkastet.
Årelating (antakelse om at en fjernet sykt blod fra kroppen) var svært mye brukt i ca. 2000 år, til den ble gjenstand for undersøkelse mtp effekt. Naturlig nok var tilfriskning hos de som ikke ble årelatt langt større. Tilstanden haemokromatose fører hos noen til opphopning av store mengder jern i kroppen og denne pasientgruppen er den eneste hvor blodtapping fortsatt er en del av behandlingen ( i tilfelle du skal ha hørt at blodtapping fortsatt brukes) I tidligere tider ble det brukt ved alle slags sykdommer, da en mente at det var noe galt med kroppsvæskene (inkludert blodet) som var årsak til sykdom. USAs første president (George Washington) døde av behandlingsmetoden sannsynligvis.
ER NATURPREPARAT TRYGGE? NEI!
Det er hos en del personer en oppfatning at naturpreparater er trygge.
Ofte dukker det opp midler med ulike urter som i folkemedisinen skal ha vist å ha en spesifikk effekt. Problemet er at det ikke er utført noe studie på dose og respons. Ofte er innholdet så lavt at virkning og dermed bivirkning ikke oppstår.
Kanskje er det slik som jeg har hørt at det selges mer ginseng enn det produseres. Ginseng er når en får det i seg et middel som virker oppkvikkende.
Det er ikke lett å finne ut hva de forskjellige urtepreparater inneholder. Du finner sjelden noe innholdsdeklarasjon. Det er vanlig at det er en blanding av mange urter som etter gamle tradisjoner skal ha en effekt.
Vanlig medisiner kan ofte være hentet fra planteriket, men her plukker en ut bestemte stoffer. Det er undersøkt hvilke dose som er virksom og ikke gir for mye bivirkninger. F.eks digitalis (fra revebjelle) som er hjertemedisin. Det likevel ikke alltid lett å styre dosen av dette medikament uten at bivirkninger kan oppstå.
Det er alltid usikkert hva du vil få i deg ved inntak av de fleste urtemedisiner eller andre remedier som er “naturpreparater”.
Det er ofte at en finner urter fra plantefamilien Aristolochia (aristolochiasyre er en aktiv del av planten) som kan gi nyresvikt. Det er et kjent tilfelle i Norge hvor pasienten måtte nyretransplanteres pga nyresvikt forårsaket av aristolochiasyre. I områder hvor det har vært mye brukt har hyppighet av urinveiskreft økt (Taiwan). Aristolochiasyren skal ha bl.a. en antiseptisk effekt.
Valurt inneholder stoffet allantoin som har sårhelende egenskaper og brukes bl.a. i hudkremer da de øker “cellenydannelse” og fører til en friskere hud. Valurt inneholder også såkalte pyrrozilidinalkaloider som skal ha en leverskadelig effekt og kan føre til kreft.
I noen tilfeller tilsettes slike naturmidler aktive medikamentelle stoffer. Det har vært tilfelle med “potenspille” som var tilsatt preparatet tadalafil (Cialis som er konkurrent til Viagra) i høyere konsentrasjoner enn det som er anbefalt. Det ga god virkning, men også bivirkninger.
Det har vært kremer som har inneholdt sterke steroider , som på kort sikt gir gode resultat på hudlidelser, men som ved langvarig bruk kan gi hudskade.
I noen urtemedisiner fra Kina og India er det påvist svært høye doser med tungmetaller og sprøytemidlere, som er skadelig for mennesket.
Interaksjoner (påvirkning av effekt av andre kjemiske stoffer eller medikamenter) kan en se også ved bruk av enkelte naturpreparater som f.eks johannesurt.
Det er blitt svært populært å sende ut på markedet midler som skal virke gjennom huden. Det er plaster og kremer, og til og med sprayer. Problemet med dette er hvor stort kan opptaket være gjennom huden og hvilke mengder aktiv kjemisk stoff disse preparatene inneholder.
FORBRUKET;
Ca 2 milliarder brukes på kosttilskudd (2011)i Norge. Det er det som selges i Norge. I dette tallet er ikke slankemidler tatt med. Hva som kjøpes på nettet, finnes det ikke tall over, men det er sannsynlig ikke lite. Det er imidlertid svært risikabelt mtp hva du egentlig kjøper.
HVA BRUKES DET TIL?
Symptomer som ofte kan være grunnlag for kontakt med alternative behandlere og bruk av alternative preparater er smerter, inkludert hodepine og magesmerter, følelse av slapphet, tretthet eller manglende energi og søvnproblemer. I tillegg kommer ønske om et effektivt slankemiddel. Hudpreparater som lover evig ung hud er nok også populært.
WHO definerer god helse som “en tilstand av fullkomment kroppslig, sjelelig og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyter”
Vi lever i et godt samfunn og vi er friskere enn noen gang før. Vi lever i en tid hvor det er så mye som må gjøres og oppnås. Vi føler at vi ikke rekker over alt vi mener vi bør gjøre. Kronisk stress med uro, søvnvansker, mageplager og muskulære spenninger som øker på og gjerne blir kroniske kroppslige plager. Ganske mange plager som fører til kontakt med helsevesenet har med stress å gjøre. Vi har mistet kontroll med helsen og kroppen motarbeider oss.
En del av disse tilstandene vil en ikke få hjelp for hos fastlegen; Svaret du får er; “ finner ikke noe årsak, prøvene var normale”og “det finnes ingen behandling for det”. Når en ikke finner noe fysisk så føler en at dette settes i båsen “psykisk”. Plagene er så sterke at det er vanskelig å akseptere. Kanskje foreslås det søknad til spesialist eller til psykolog med lang ventetid. Det oppleves som en fortvilende situasjon hvor en gjerne vil ty til alt mulig for å bli bedre. Dermed kan en velge alternative behandlingstiltak. Kanskje har vi venner eller kolleger som har hørt om eller selv har prøvd en behandling de følte ga god effekt.
Behandlingstiltaket vil i mange tilfeller gi en følelse av kontroll igjen på plagene og det vil bidra til en subjektiv følelse av bedring. Kanskje vil tilstanden ha gått over av seg selv eller kanskje blir bare effekten kortvarig. I sistnevnte tilfelle må du igjen på jakt etter noe som kan hjelpe.
BEHANDLINGSEFFEKT = TERAPEUTISK VIRKNING (ved bruk av aktiv behandling som medikament, kirurgi osv) + NATURLIG UTVIKLING AV LIDELSEN (kan være mot bedring eller tilheling eller noen ganger forverring over tid) + PLACEBOEFFEKT
PLACEBO-EFFEKTEN er mekanismer som gjør at når vi tror en behandling skal lindre plager, så endres opplevelsene av plagene slik at de føles bedre.
Placebo-effekten av et terapeutisk tiltak kan forekomme i 30 - 70% .
Størst effekt av placebo ser en på en del symptom-tilstander som f.eks smerter og energiløshet, slapphet mm.
Store piller og svært små piller har bedre effekt enn en normalt stor pille. Flere piller virker bedre enn en . Hvilke farge pillen har kan virke inn på placeboeffekten og ha ulike effekter på ulike tilstander. Billig medikamenter virker dårligere enn dyre medikamenter.
Studier hvor effekt av behandling kan måles har vist at den selvrapporterte opplevelsen av virkning av en antatt behandling kan være like stor med eller uten aktiv medikament eller tiltak. Men når effekten måles objektivt er det selvsagt bedre effekt av den aktiv behandlingen som er gitt.
NATURLIG HELBRED av kroppen kan føre til at ikke virksom terapi oppleves å ha effekt.
I tillegg sammenfall med placebo-effekt vil et helt uvirksomt preparat eller terapi (som healing mm. ) få æren for at en person er blitt bra igjen.
En del tilstander, som f.eks slitasjeforandringer i hofter og knær, kan ha et svingende forløp. Tar du tilskudd (f.eks kollagen) i en periode der det er utvikling mot en bedring i symptomer , vil du naturlig tilskrive bedringen som effekt av tilskuddet. Blir en verre velger en gjerne å fortsette en tid til for det kan jo være slik at det tar litt tid før virkningen kommer. Noen ganger er en redd for å avslutte av frykt for at det skal bli mye verre. Reklame teksten kan virke sterkt inn på de valg en gjør. Her er mange sannhetsvitner på effekten. Det er vanskelig å tro at det selges i bøttevis med midler som ikke virker.
Det sies at legene er flinke til å skrive ut piller, men bransjen som selger alternative behandlingstiltak er også flinke til å finne opp tilstander som må behandles f.eks detox av kroppen (se egen artikkel). Bloggere og andre kjendiser (f.eks Gwyneth Paltrow) som mangler kunnskap omkring det de holder på med bidrar også til å spre opplysninger om behandlinger som er tvilsomme. De når et stort publikum med sterk påvirkning.
KONKLUSJON: Det er forklaring på hvorfor behandling som ikke har noe dokumentert effekt tilsynelatende virker. Placebo og mange helsetilstanders naturlige svingninger. Kroppen har evne til å reparere seg selv.
Det er fristende å kunne kjøpe en behandling hvor det loves rask og god effekt uten at du trenger gjøre så mye aktivt selv. Det er lett å bli lurt av en overbevisende reklame.
Her vil jeg legge ut informasjon om ulike midler som selges på nett og som er svært tvilsomme. Effekten er ikke dokumenterbar. Mattilsynet prøver å følge opp det som selges på det norske markedet, men det er ingen kontroll på det som markedsføres på internett og som kan importeres til privat bruk.
Det vil komme mer etterhvert. Men det vil være umulig å dekke hele jungelen av tvilsomme behandlingstilbud.
Kilder; Diverse lærebøker og Mattilsynets internettside.
PLACEBODEFEKTEN; Gunnar R. Tjomlid.
HØYDESKREKK
INTRODUKSJON
Alle typer følelser har utgangspunkt i de mer primitive, preprogrammerte (arvede) affektene (følelsene) skal nevrologen Antonio Damasio ha uttalt (han forsket mye på følelser).
Dvs. kan vi si at angst utløst ved truende og krevende situasjoner er arvet, men vil bli modifisert (endret på) med erfaring.
Når vi er i en krevende situasjon eller en mulig krevende situasjon reagerer kroppen, den sanser situasjonen og henter informasjon om tidligere lignende situasjoner. Før vi er helt bevisst det er det oppstått forandringer i kroppen som vi vil oppfatte som alt fra uro til angst. De som har kontroll på å forholde seg til høyder, vil ignorere eller tolererer signalene.
De raske reaksjonsmønsteret på truende situasjoner vil kunne bety vi klarer oss i vanskelige situasjoner ved at vi reagerer i tide.
NEVROBIOLOGISK FORKLARING (kan du hoppe over om du ikke vil vite den biologiske forklaringen på angst)
Dypt i hjernen er et senter eller to hjernekjerner (en i hver halvdel av hjernen) som heter amygdala. Den får tilført informasjon fra sanseapparatene ganske direkte. Amygdala setter i gang de kroppslige reaksjoner som skal redde oss fra faren. Med erfaring vil en annen del av hjernen, hypothalamus, justere utslagene i de kroppslige reaksjoner som skal bidra til at vi blir reddet fra en potensialt farlig situasjon.
En gang så jeg en skikjører som virkelig tar utfordringer i fjellet, si at det var godt noen ganger å få pirre amygdala. Det er vel slik at han opplever de kroppsreaksjoner amygdala utløser som en slags spenning og ikke som angst.
Truende situasjoner er som mange har hørt om, reaksjoner styrt av den autonome del av nervesystemet. (Denne delen av nervesystemet som vi ikke har kontroll på, men vi kan øve opp noe kontroll av). Signaler gjennom nervesystemet i krevende situasjoner kommer fra ulike deler av hjernen, men initialt fra amygdala og modifisert av hypothalamus i løpet av millisekunder.
Man deler det autonome nervesystem i;
De som har sterk angst kan gjerne starte å puste raskt og overfladisk (hyperventilering) og holder en på lenge nok får en prikking (parestesier) i hender og eventuelt omkring munn og i føttene. Etter hvert oppstår kramper i hender som gjør at om du holder om noe, vil det være vanskelig å få løst hendene. Rolig pusting vil løse disse symptomene. Dette må skilles fra «freeze»-reaksjonen (se under)
Før jeg var kjent med hvor vanskelig slik angstanfall kunne være var jeg vitne til at en slik person falt ned en ca. 2-3 meter høy fjellside. Her var tau som skulle hjelpe turgåer opp og ned på stedet. Dette tauet hadde mye slark, som nok kunne føre til at en kunne føle at det ikke var så god støtte. Personen hadde gått ned samme området, men var nå på returen. Uten forvarsel ble hun stiv og slapp tauet og falt ned. Heldigvis gled hun ned med beina først uten å slå hodet. Hun hadde hatt slik anfall før der hun ble helt stiv, stirret rett foran seg uten at det var mulig å få kontakt. Pusten var knapt merkbar og anfallet kunne vare 1 - 2 minutter. Det hadde ikke før skjedd på tur.
De fleste vil nok kunne kjenne ubehag og uro når en passerer eller i slikt terreng. Angsten kan være ubehagelig hvis du aldri har vært i lignende situasjoner, men ved gjentatt ferdsel i slikt terreng, vil du etterhvert mestre slike sitruasjoner.
Det sies at kroppen styrer tankene. Etter kanskje under et sekund blir vi bevisst de kroppslige reaksjoner og setter det i sammenheng med situasjonen vi er i. Så kan vi forsøke å unngå at de blir for sterke, hvis ikke du umiddelbart blir lammet av angst.
En annen måte å se på følelser (angst) og tap av kontroll (panikk) er å snakke om et toleransevindu for følelser. Innen toleransevinduet vil følelsene være slik at vi har kontroll på dem. Det er innen det området en må prøve å holde seg for å få kontroll på angsten eller andre følelser. Her klarer vi å tenke klart og ta beslutninger og valg som kan trygge oss. Vi føler angst, men har kontroll og tenker klart. Vi kan øve oss opp på å takle vanskelige situasjoner og fortsatt ha kontroll.
Over toleransevinduet vil følelsene bli for sterke til å klare å tenke klart, vi blir overaktivert (hyperaktivert) av følelsene (dette styres av det sympatiske nervesystem). Vi klarer ikke få oppmerksomheten vekk fra de kroppslige reaksjoner og mister kontroll og får panikk.
Motsatt kan vi også være under toleransevinduet (hypoaktivert, som styres av parasympatiske system) hvor følelsene er helt koblet ut (freeze reaksjon). Her vil personen være helt apatisk og likegyldig. Mekanismene for denne responsen er nedarvet. Dyr kan reagere slik og kan noen tilfelle redde livet, da enkelte rovdyr vil oppfatte dyret som dødt eller sykt og vil derfor ikke ta det. For mennesker oppstår dette i svært truende situasjoner der det er høy sannsynlighet for noe alvorlig skjer. Vi har ingen kontroll på situasjonen. Om vi kommer ut av det, vil noen beskrive det som en tilstand nærmest som en drøm. Mange vil ofte ikke huske noe. En slik reaksjon opp i fjellet kan være en stor risiko. Heldigvis svært sjelden.
ANGSTEN kan være NYTTIG
Hvorvidt du kan si at frykten du har er rasjonell, vil være avhengig av situasjonen du er i. Holder du på å falle utfor en skrent er det rasjonelt å få en angstreaksjon. Tror du bare at du kan falle utfor vil en si at angsten er irrasjonell. Angsten vi får i vanskelig situasjoner er der for å komme unna eller unngå farlige situasjoner.
Vanligvis er høydeskrekk en følelse av at dette kan bli farlig, og mange ganger setter det unødvendige grenser for de opplevelser man kan få. Mye vakker natur går du glipp av.
IDIOMOTORISK MUSKELAKTIVITET
Mange kan registrere at det er som om kroppen blir trukket mot avgrunnen når de ser nedover et stup eller bratt fjellside. Dette er til en viss grad en helt reell følelse og forklaringen er en såkalt IDIOMOTORISK muskelaktivitet. Det kan en si er en svært fin muskulær aktivitet satt i gang av hva kroppen sanser og av tankevirksomhet. Det føles som om du trekkes ut mot kanten eller mot stupet. Det svak muskel aktivitet som er grunnlag for denne følelsen. Heldigvis er den aldri så sterk at du vil falle utfor.
(Lignende fenomen får du demonstrert når du bruker pendel, dvs. en snor med noe tungt i enden. Tenker du på retning nord – sør eller øst – vest vil pendelen slå i den retningen du tenker på. Det samme skjer om du holder en pendel over en strek eller en sirkel. Etter kort tid vil den svinge langs streken eller sirkulært, men du ser ikke bevegelse i hånden).
Er du redd denne kraften som trekker deg fremover skal merkes så sterkt at den utløser angst, er det bedre å stoppe opp og sette en fot godt støttende imot foran deg før du ser ned i «avgrunnen». Aktiviteten i muskulaturen er styrt av hvor du ser, kan en si. Hjernen styrer deg automatisk.
Det som kommer i tillegg er at når du ser ut for et stup, fester du ikke blikket nødvendigvis på et bestemt punkt. Synet er viktig for balansen bl.a. når du går i ujevnt terreng. Du må følge med hvor du går. Synet sammen med leddsans (registrerer hvordan ledd er belastet), balanseorganet i øret mm. er viktig for å gi opplysninger slik at du «holder balansen» og kan gjenvinne den om du snubler litt. Kan ikke synet festes på noe får du problemer. Tenk deg at du står og ser opp i luften på den blå himmelen eller du står og balanserer på en fot med lukket øyne, da vil fort merke at det er vanskelig å «stole på balansen». Likeledes om du står på en fjellkant og fester blikket langt ned «i undergrunnen».
Konklusjon er at du fester blikket på nære punkt på veien du går og bare ser ut for «skrenten» når du føler du står trygt. Det er ikke lurt å se mot stupet du tror du kan falle ut for. Fokuser på det du skal gjøre – veien, stien eller retningen like foran deg du skal gå.
Når en tar bilder eller fikler med mobiltelefon, er det viktig å stå på en trygg plass med god støtte
HVA SKAL DU GJØRE:
Så enkelt kan det høres; se hvor du skal gå. Som en linedanser må du se hvor veien går og hvor du skal hen og ikke hvor du kan falle. Er det krevende terreng må du se hvor du setter hvert skritt.
En gang var jeg på en topp i Romsdal. Det var et område jeg kjente dårlig. På toppen møtte jeg to kvinner som var tydelig erfarne med å gå i fjellet i det området. Fra toppen så jeg mot et annet turmål jeg ønsket å ta, men som jeg hadde hørt gikk over en noe krevende fjellrygg (egg) kalt Trolltinden. Hele turopplegget har de lokalt begynt å kalle Atlanterhavsegga. Disse to kvinnene hadde gått der. Den ene sa at å gå Trolltinden var «bare moro». I det tror jeg det lå at det var moro å gå en tur hvor en måtte finne veien selv for å kunne passere et vanskelig område. Det handlet om gleden ved å selv klare å finne veien. Det er noe tenke på. Hold fokus på hva du gjør.
Hvorfor ønsker du å ta turen? Du har kanskje hørt at utsikten er fantastisk. Tenk på gleden ved å komme opp. Først når du er oppe skal du tenke på veien ned.
Det kan være noen som vil si at de som har høydeskrekk bør unngå luftige turer. Til det er å si at vi alle trenger utfordringer og å oppleve mestringsfølelsen. Det er ikke angsten som sitter igjen når du tenker på den krevende turen du mestret. Ingen ville legge ut bilder fra en tur som bakgrunn og profilbilde på Facebook i flere år, hvis turen var traumatisk (skremmende). Nei, etter en slik tur sirkulerer kjemiske stoff som endorfiner (kroppens egne morfinlignende stoff), dopamin (er årsak til lystfølelse og vanedannelse) og noe adrenalin. I tiden etter er tankene vanligvis på hvilken tur du vil ta neste gang.
HVORDAN MESTRE ANGSTEN:
Det viktigste: Se hvor du skal sette beina, ikke hvor du kan falle. I vanskelige parti bør man gå nært hverandre og du kan se hvor andre setter beina. Det er det fokuset du skal ha.
Skal du se ned og spesielt opp, skal du føle at du står trygt med minst 3 fester.
I vanskelig partier kan en si at en skal ha 3 gode fester (2 bein og 2 hender) når en flytter en fot eller en hånd. Da vil du klare å holde igjen om et «tak» løsner.
Av og til er det satt opp tau eller kjetting som støtte i vanskelige partier. Mitt råd er at bare en av gangen skal holde i kjettingen eller tauet mellom 2 fester. Ikke bare pga. at vekten kan bli stor, men at det kan føles ubehagelig når andre drar i kjettingen eller tauet.
Hvis du hjelper noen i et vanskelig parti i fjellet, skal du fortelle hva de skal gjøre (fokus på veien). Det er sjelden lurt å si hva man ikke skal gjøre når man er i situasjonen, f.eks. «ikke se ned». Hvis du er engstelig, hører du bare; «se ned» og du retter oppmerksomheten mot «stupet». Dette kan en snakke om før turen når hodet er klart.
TERAPI - BEHANDLING
Det finnes ulike metoder å behandle angst på.
I kognitiv atferdsterapi går en igjennom tankemønsteret som fører til at angst oppstår og bearbeider dette.
Eksponeringsterapi; vil si at man utsettes for det som er angstskapende i økende grad. Det er vanlig å begynne med mindre angstutløsende situasjoner.
Eksponeringsterapi gjøres under tur og er klart den beste fremgangsmåten, men det er ikke alltid lett å få til en gradvis eksponering. Det vises seg ofte heller ikke nødvendig. For de fleste kan en si at det bare er å «hoppe» i det.
En annen fremgangsmåte er å lære seg en kontroll generelt på angstreaksjoner som direkte går på angstsymptomer under visualisering (ser for seg angstskapende situasjon) bl.a ved selvsuggesjon (selvhypnose) eller lignende teknikker.
Å vedlikeholde det terapeutiske fremskritt er selvsagt svært viktig. Har du først mestret en krevende tur, vent ikke for lenge til neste gang. Turer er uansett godt for helsen, og husk mestringsfølelsen som kommer etterpå.
Den vanligste angstreaksjonen (utløst gjennom det sympatiske nervesystemet) vil nok i de fleste tilfeller være mulig å få kontroll på. Den mer primitive angstreaksjon med «freeze» (parasympatiske nervesystem) er mer krevende. Det er en svært alvorlig angstreaksjon. Her må det nok bygges opp trygghet på mestring svært gradvis. Det er krevende reaksjon, men heldigvis er dette svært sjelden.
Respirasjonsutløst angst; Noen opplever at de får angst (og høydeskrekk) tidlig på turen. De er ofte uvant med å gå på tur i bratt terreng. Her kan angsten være utløst av økende respirasjon som er vanlig når det krav om økende hjertepumpevolum (økende puls og krav om mer oksygen til kroppen). Hvis du er lite trenet vil det ofte føre til hyperventilering (hurtig pusting). Da blir noen svimmel (det er helt likt det som skjer ved angstanfall) og du kan tro at dette er signal om at høydeskrekken setter inn. Dette betyr at du da må roe deg ned slik at pusten kan ro seg. En skal nok huske at mange er redde for å sinke turfølget og dermed presser seg for hardt. Det bør en erfaren turleder være klar over og sette ned tempoet. Etter noe tid tilpasser kroppen seg det økte kravet til surstoff (oksygen) og en kan fortsette i jevnt tempo.
Noen tror dette kan skyldes tynn luft i høyden, men det er sjelden å oppleve under 2000 meter over havet. Det er nok heller det at kroppen ikke er vant til denne form for aktivitet. Som et interessant eksempel kan jeg nevne «ismannen» Wim Hof som bl.a. brukte økt pusting (i stor høyde) som en av teknikkene for å mestre å gå opp på Kilimanjaro (over 7000 meter høy) i løpet kort tid uten å ha noe form for høydetilvenning. Med rask og dyp pusting opprettholdt han oksygenmetningen i blodet som er nødvendig i store høyder. Noen bruker apparat som måler oksygenmetning for å sikre at de får i seg nok oksygen (surstoff) på slike krevende turer.
Noen steder kan det være satt opp tau eller kjetting i bratte fjellpartier. Sjekk alltid med å dra kraftig i tauet eller kjettingen før du bruker den. La noen som er tryggere gå først slik du ser hva du gjør. du bør vente til andre er ferdig før du starter å bruke tau eller kjetting som er satrt opp for å passere kortere avstander
KONKLUSJON:
La ikke angsten hindre deg fra å få fantastiske opplevelser ved å utforske fjellet.
Se hvor du skal sette foten eller evt. holde hendene fast; 3 sikre fester før en flytter en fot eller en hånd i vanskelig terreng. Se ikke langt ned eller opp om du ikke står svært støtt. NB! Ikke fikle med mobiltelefonen for å ta bilder hvis du ikke står støtt.
Tenk på mestringsfølelsen som vil være der etterpå. Da vil du begynne å tenke på hvilke tur du skal ta neste gang, og det bør ikke ta for lang tid imellom hvis du skal få kontroll på høydeskrekken din.
Jeg gjentar; Fokus på det du gjør. Fokus på det du holder på med.
Kilder:Det meste er egen kunnskap ervervet over tid. I tekst kan det være angitt hvor det er hentet fra
Avsnittet om toleransenivå er kunnskapen hentet fra «FØLELSER. Kjennetegn, funksjon og vrangsider» av Tone Normann-Eide. (det er ikke sitat).