E-STOFFER
Mange er bekymret for E-stoffer (tilsetningsstoffer) i næringsmidler (mat og drikke) og føler at mat som inneholder mye E-stoffer er kunstige. Det er imidlertid ikke slik at E-stoffer er generelt uheldig eller farlig.
Det er hos mange en frykt for at E-stoffer bl.a kan være kreftfremkallende og gi allergier. Det er også mistanke om at E-stoffer som finnes i godterier kan føre til konsentrasjonssvikt mm. hos barn.
Det er ikke lett å finne god dokumentasjon for slike opplysninger, sannsynligvis fordi det ikke alltid er fakta.
E-stoffer er tilsetningsstoffer som er godkjent. Det er i noen tilfeller satt grense for hvor mye som kan brukes for å sikre at mulige alvorlige konsekvenser ikke oppstår.
E-STOFFER er en betegnelse på stoffer som tilsettes mat og drikke (næringsmidler). E står for at stoffene er EU-godkjent. Det finnes ca 400 godkjente E-stoffer.
E-stoffene tilsettes næringsmidler for å
1) øke holdbarhet
2) erstatte sukker
3) gi en bestemt farge, smak eller konsistens.
Kravet for at et stoff skal bli godkjent er at stoffet og bruken av det ikke innebærer helserisiko. Dette kan sette grenser for hvor mye av et stoff det kan tilsettes. Det skal være nødvendig å bruke det i næringsmiddelet.
Hentet fra Veileder til forskrift om tilsetningsstoffer (fra juni 2020);“Bruk av tilsetningsstoffet skal ikke føre til en helserisiko. Godkjenning gis på grunnlag av risikovurderinger som gjøres av det Europeiske mattrygghetsorganet EFSA.
EFSA fastsetter akseptabelt daglig inntak (ADI) som gir bakgrunn for fastsettelse av hvilken mengde man trygt kan spise hver dag uten at det gir økt risiko for helseskade.”
Det er fastlagt en grense for hvor mye av et stoff som kan være i et næringsmiddel, ADI-verdi (acceptable daily intake - akseptabelt daglig inntak) for mange av disse stoffene.
Grenseverdiene er alltid oppgitt i mg/kg, mg/l eller quantum satis (q.s.).
Quantum satis (q.s.) betyr tilfredsstillende mengde og brukes på tilsetningsstoffer som ikke har noe fastsatt grense (ADI). Dvs at det ikke skal tilsettes mer enn nødvendig for å oppnå et ønsket behov og ikke skal brukes til å villede forbrukeren (eks. kan være å skjule at maten ikke er holdbar)
POSITIVLISTEN er oversikt over samtlige godkjente tilsetningsstoffer fordelt på nærings- middelkategorier og med vilkår for bruk.
Normalt har det i Norge vært strengere regler for bruk av visse stoffer, men Norge må tilpasse seg reglene fra EU
De viktigste kravene til bruk av tilsetningsstoffer: (hentet fra forskrift for næringsmidler fra Mattilsynet)
Bare godkjente tilsetningsstoffer (med E-nummer) kan brukes
Tilsetningsstoffet skal oppfylle et teknologisk behov
Tilsetningsstoffet skal ikke benyttes i større konsentrasjoner enn det er behov for, og aldri mer enn oppgitt grenseverdi
Tilsetningsstoffet skal ikke brukes for å villede forbruker, skjule dårlig råvarekvalitet, mangler ved produksjonen eller for å oppnå fordeler produktet ellers ikke ville ha hatt
Bruk av tilsetningsstoffet skal merkes.
Det er produsenten av næringsmiddelet som er ansvarlig for at regelverket for tilsetningsstoffer følges. Produsenten skal kjenne reglene for bruk og merking av tilsetningsstoffer og må kontrollere og dokumentere at reglene er overholdt. Det er krav, som med næringsmidler, at der er sporbarhet på tilsetningsstoffer (dvs.hvor det kommer fra mm.)
Mattilsynet fører tilsyn med at kravene til bruk av tilsetningsstoffer er etterlevd.
INNHOLDSDEKLARASJON skal inneholde en liste over næringsmiddelets innhold med angivelse av ingrediensene etter avtagende vekt. Energiinnholdet (kalorier eller joule) skal anføres.
Tilsetningsstoffer (E-stoffer) skal merkes som følger;
Kategoribetegnelse + E-nummer, eller Kategoribetegnelse + spesifikt navn
eks 1) antioksidant E 300 eller antioksidant Askorbinsyre
eks 2) konserveringsmiddel E 250 eller konserveringsmiddel Natriumnitritt
Kategoribetegnelse er gruppe E-stoff som fargestoff eller konserveringsmiddel
ALLERGENER
Innhold som har høy risiko for å gi allergi skal være påført med uthevet skrift. Det finnes en liste over disse.
14 allergener; gluten, egg , fisk, melk, skalldyr og bløtdyr (bl.a. blekksprut, skjell, snegler mm.) ,sesamfrø, nøtter, sennep, selleri, peanøtter, soya, lupin og svoveldioksyd/sulfitter.
(LUPIN er en belgfrukt som peanøtt og soya. Av frøene lages mel som forbedrer bakeegenskaper).
Det er nok ofte disse næringsstoffene, eventuelt forurensning av disse i næringsmiddelet som gir allergisk reaksjon, ikke nødvendigvis E-stoffene.
Tilleggsinformasjon om allergener som bør være på innholdsdeklarasjon når tilsetningsstoff er fremstilt fra allergener (som nevnt ovenfor). Eksempel hentet fra Veileder til forskrift om tilsetningsstoffer.
Emulgator (E 322 – fra soya).
Ved modifisert stivelse må det må angis hvilket kornslag det er fremstilt fra dersom den modifiserte stivelsen kan inneholde gluten. F.eks; modifisert stivelse (fra hvete)
TILSETNINGSSTOFFER (E-STOFFER)
Grupper (kategorier) av tilsetningsstoffer;
FARGESTOFFER (E 100 til E 199)
KONSERVERINGSMIDLER (E 200 til E 299)
ANTIOKSYDANTER og SYREREGULATORER (E 300 til E 385 + E586)
EMULGATORER, STABILISATORER, FORTYKNINGSMIDLER og GELERINGSMIDLER (Stoffer som gjør noe med konsistensen på næringsmiddelet) (E 322 + E 400 til E 499 + E 900, 920, 927b, 999 og 1103)
SYRER, BASER og SALTER, ANTIKLUMPEMIDLER (E 500 til E 585)
AROMAFORSTERKERE (skal gi produktet spesiell smak eller lukt) (E 620 til E 650)
OVERFLATEBEHANDLINGSMIDLER og GASSER (E 901 til E 915 og gasser E 938 til E 949)
SØTNINGSSTOFFER (E 420 og E 421 + E 950 til E 968
ANDRE som faller utenfor de øvrige kategorier (fra E 1200 og til E 1520 )
Noen tilsetningsstoffer er naturlig dannet og andre er kunstig fremstilt. Noen tilsetningsstoffer som brukes mye i næringsmidler kan forekomme naturlig, men pga stort forbruk blir de fremstilt kjemisk. De blir ikke mer farlig av den grunn. Det er heller ikke slik at alt som er naturlig dannet er sunnere enn det som er kunstig fremstilt. Giftstoffer og rusmidler kan være naturprodukter.
Er det et godkjent tilsetningsstoff , så er det et E-stoff uansett om det er hentet fra naturen eller kjemisk fremstilt.
FARGESTOFFER (E 100 - 199)
Farger i næringsmidler som ikke er en naturlig del av næringsmiddelet er tilsetningsstoffer og vil ha et E-nummer (det behøver en ikke oppgi, hvis navnet på fargestoffet brukes). Dette er tilfelle selv om fargestoffet er helt naturlig og ikke kunstig produsert, som f.eks betakaroten og klorofyll.
AZO-FARGESTOFFER har vært mye i søkelyset mtp. helsepåvirkning. De anvendes i godteri og leskedrikker for å gi kraftige farger f. eks blåfarge.
Navnet “azo” er innen kjemien er forstavelse for kjemiske stoff som inneholder nitrogen, spesifikt organiske forbindelser med atomgruppen -N=N- (2 nitrogenatom med dobbeltbinding mellom seg).
Det er 11 azofargestoffer som er tillatt; Tatrazin E102, Sunset Yellow FCF E110, Azorubin E 122, Amaranth E 123, Ponceau 4R E 124, Red 2G (allura red), E 129, Black PN E 151, Brown FK E 154, Beown HT E 155 og Rubinpigment E 180.
Fargestoffer i næringsmidlene skal merkes og spesielt sterke krav stilles til 5 azofargestoffer og 1 ikke-azofargestoff ; E 102, E 110, E 122, E 124 E 129 og ikke-azofargestoffet E 104 Quinolingult.
Det er klare grenser for hvor mye som kan brukes. Spesielt i næringsmidler som barn inntar er der begrensing i mengden.
Næringsmidler (godteri som oftest) med disse farger skal merkes med advarsel “kan ha en negativ innvirkning på barns aktivitet og konsentrasjonsevne”
De meste kjente stoffer som forekommer naturlig er;
Kurkumin E 100 fra gurkemeie og som gir en guloransje farge
Riboflavin (vitamin B2 ) E 101 som er gul
Klorofyll (E 140) som finnes i alle blad og bidrar til den såkalte fotosyntesen i plantene. Det gir en grønn farge.
Karotener (betakaroten) E 160a som kan omdannes til vitamin A i kroppen. Gir en oransjegul farge. Det er satt en grense på inntak av dette (ADI) 5 mg/kg kroppsvekt. Dette stoffet selges også som hudbruningsmiddel i tablettform.
Lykopen E 160d er en antioksidant kjent for å komme fra tomat, men også andre røde grønnsaker og frukter.
Lutein (navnet kommer fra gresk for gul) E 161b og kommer fra planter og gir gul farge.
Karmin E 120 gir rødlig farge
Mange av de øvrige fargestoffer er syntetisk fremstilt og har begrensninger i ADI (hvor mye som kan tas inn daglig).
Det finnes også metallpigmenter (faregstoffer) som jernoksyder E 172, aluminium E 173, sølv E174 og gull E 175.
KONSERVERINGSMIDLER (E 200 til E 299)
Vanlig brukte konserveringsmidler er sorbinsyre (E 200) finnes i jordbær, kirsebær og rognebær og benzosyre (E 210) finnes i tyttebær, multer og krenklingbær.
Salter av disse syrer blir også brukt (f.eks natriumbenzoat (E 211)
Sorbinsyre er svært effektiv mot gjær- og muggsopp. Brukes i sure produkter som ulike leskedrikker, syltetøy og marmelade. Har ingen helseskadelige effekter
Benzosyre og dets salter (E 210 - 213) er også en mye anvendt konserveringsmiddel. Det finnes i drikker som leskedrikk uten sukker og light produkter, flaskevann med smaker og pålegg som syltetøy, kaviar, majones. ketchup, sennep og gele.
I skremselspropaganda omkring benzosyre blandes bivirkninger med det strukturelt lignende løsemiddelet benzen som finnes i store mengder i bensin og som har en sterk rusende effekt. Benzosyre kan ha uheldig helseeffekt i konsentrert form, men ikke i de mengder som tilsettes næringsmidler . ADI er 5 mg/kg kroppsvekt av benzosyre inkludert salter av det (benzoater)
Det er vist at stort inntak hos dyr påvirker vekst og vekt hos avkommet. Men en vet ikke om dette gjelder for mennesker (barn) og en mener grensene som er satt i ADI, ikke skal føre til noe helseskade.
Disse stoffene hindrer at matvarer forringes eller råtner pga. vekst av mugg og til en viss grad bakterier
De fremstilles også syntetisk.
Ofte kan en se tyttebær og krenklingbær som overvintrer og det skyldes nok innholdet av konserveringsmidler som benzosyre som hindrer at de råtner eller mugler.
Parabener (parahydroxybenzosyreestere) er E 214 til 219. Parabener finnes naturlig, men fremstilles ofte kjemisk pga omfattende bruk. Benzosyre er utgangspunktet for syntetisk produksjon av parabener. Brukes lite i næringsmidler pga fare for bismak.Parabener er ofte brukt i kosmetiske produkter som konserveringsmiddel. Det har vært mistanke om at noen av disse stoffene kan ha hormonlignende effekt (østrogenlignende) ved opptak gjennom huden. Det skal være tilbakevist når det gjelder den mengde som er lov å bruke i kosmetiske preparater selv ved bruk av flere preparater.
Nitritt og nitrat er konserveringsmidler. Virker hemmende på vekst av bakterier. Nitrat finnes naturlig i grønnsaker. De er også kjent for å gi eller bevare den røde friske fargen i pølser, farseprodukter og kjøtt. Nedbrytningsprodukter av er vist å være helseskadelig i større mengder. De var en tid forbudt å bruke i Norge, men kom tilbake i bruk i henhold til at de er tillatt i EU.
ADI-verdien (akseptabelt daglig inntak) for nitritt er 0 - 0,2 mg pr kg og nitrat 0 - 0,5 mg pr kg. kroppsvekt.
Svoveldioksid og sulfitt (E 220 - 227) brukes i bær- og fruktprodukter for å hindre muggdannelse.
Sulfitter kan dannes ved gjæringsprosessen av vin. Svovelens egenskaper i vin sies å være “djevelens element” (Svovel er gjerne knyttet til djevelen og helvete).Tilsettes ofte vin fordi det fremhever vinens fruktighet og gir en finere farge på vinen (“djevelens forføreriske side”) og det beskytter mot nedbrytning av vinen (“djevelens magi”). Noen produsenter har opp igjennom tidene blitt tatt for å tilsette for mye svovelholdige stoffer for “å redde vinen” som har vært dårlig.
Svovelforbindelser kan gi allergiske reaksjoner og det er ofte på vinflasker advart om at de inneholder svovelforbindelser. Noen mener disse kjemiske stoff også kan gi hodepine, men som kjent kan stort nok inntak av alkohol også føre til dette.
Svovelforbindelser kan finnes i tørket frukt og i en del ferdigmat.
Eddiksyre (E 260), melkesyre (E 270) og eplesyre (E 296) og en rekke salter av disse brukes også som konserveringsmiddel. Disse er naturlige forekommende og har ikke negative virkninger.
Eplesyre og -salter finnes i de fleste frukter og bær. Brukes tilsetning som antioksidant og surhetsregulerende middel i f. eks sauser, fiskeprodukter og produkter av frukt og grønnsaker
ANTIOKSYDANTER og SYREREGULATORER (E 300 til E 385 + E 586)
ANTIOKSYDANTER har en konserverende effekt og hemmer nedbrytning av næringsmidler
Mest kjent er vitamin C (askorbinsyre) E 300 og salter av denne og vitamin E (tokoferol) E 307.
Sitronsyre (E 330 ) og salter (sitrater) av denne (E 331- 333) hører til en av de mest brukte konserveringsmidler (i leskedrikker og fruktekstrakter og sukkertøy). Er et konserveringsmiddel og surhetsregulerende middel. Kan utvinnes fra frukt eller kjemisk fremstilles.
Lecitin E 322 er et såkalt fosfolipid som bl.a. bygger opp cellemembranen. Det finnes naturlig i mange matvarer. Lecitin har den egenskapen at det kan gjøre at vann og olje(fettstoffer) kan blandes (emulgering). Det finnes naturlig i en rekke matvarer og brukes i en rekke næringsmidler. Brukes mye i bakverk for at det skal være lettere å håndtere deigen og for at den skal holde seg lenger
E 586 heter 4-hexylresorcin og brukes til skalldyrprodukter for å unngå at de får brunlig misfarging
STOFFER SOM GJØR NOE MED KONSISTENSEN PÅ NÆRINGSMIDDELET (emulgatorer, stabilisatorer, fortykningsmidler og geleringsmidler) (E 322 + E 400 til E 499 + E 900, 920, 927b, 999 og 1103)
Alginsyre (E 400) er fortykningsmiddel, geleringsmiddel (geledannelse) og overflatemiddel. Det er produsert fra tang og tare (brunalger).
Salter av alginsyre E 401- 405 som gir mer stabilitet i næringsmiddelet enn alginsyre som de er fremstilt fra.
Agar E 406 er også fra tang og tare ( rødalger) og er fortykningsmiddel og geleringsmiddel.
Johannesbrødkjernemel E 410 brukes som stabilisator og fortykningsmiddel
Gummi arabikum som kommer fra såkalte akasietre. Brukes som fyllstoff, stabilisator og fortykningsmiddel
Glyserol E 422 brukes som fuktemiddel som hindrer næringsmidler å tørke ut pga vannbindende evner. Kan finnes også i nesespray og fukter slimhinnene
Pektin E 440 er naturpreparat fra epler og sitronskall. Brukes til fyllstoff, geleringsmiddel, stabilisator, overtrekksmiddel og fortykningsmiddel
Det er svært mange andre stoff i denne gruppen som bidrar til konsistensen til næringsmidler. Mange er syntetisk fremstilt og har begrensninger mtp ADI.
Det finnes midler som er nummerert over E 900 til E 1103
Her inngår L-cystein E 920 som er en aminosyre som skal bedre egenskapen ved deiger
og urea (urinstoff) E 927b som er stabilisator som kun kan brukes i tyggegummi (når det gjelder næringsmidler)
Invertase E 1103 er et enzym som bidrar til at sukker (sukrose) spaltes til fruktose (fruktsukker) og glukose (druesukker). Det er et middel som brukes for å holde søtsaker og fyll myke eller flytende.
SYRER, BASER, SALTER og ANTIKLUMPEMIDLER E 500 - E 585
Natriumkarbonat og natriumhydrogenkarbonat E 500 er Natron (bakepulver) som er hevemiddel og syreregulator
Kaliumkarbonat E 501 (pottaske) er hevemiddel og syreregulator
Saltsyre E507 og svovelsyre E513 er surgjørende midler og bidrar til å bryte ned proteiner.
Natriumhydroxyd E 524 er kaustisk soda (natronlut) som er en base som reduserer surhetsgraden i næringsmidler
Kaliumhydroksyd E 525 (kalilut) som nøytraliserer syrer
Ammoniumhydroxyd E 527 er ammonium oppløst i vann og nøytraliserer syrer
Fettsyrer E 570 er hovedkomponenten i alt fett og oljer. Brukes i emulgatorer
Gruppen inneholder en rekke salter som skal regulere pH grad (surhetsgrad) og bidra til rett konsistens på næringsmidlene.
AROMAFORSTERKERE
er stoffer som forsterker smak og lukt (aroma) i næringsmidler. Disse er gruppert fra E 620 - E 650. Det er ikke noe kjent grense for hvor mye av disse kom kan brukes. Ofte kunstig fremstilt
OVERFLATEBEHANDLINGSMIDLER og GASSER
Bivoks E 901 og andre vokstyper E 902 og 903 og skjellakk (harpiksstoff) som brukes til dekkmiddel eller overflatebehandlingsmiddel. Bevarer fuktigheten i frukten. Brukt som dekkmiddel for søtsaker, bakverk, nøtter, snacks og som tyggemasse i tyggegummi. Disse stoffene er fremstilt fra naturen.
E 938 - E 949 er diverse gasser som brukes i næringsmidler som oksygen (surstoff), nitrogen (kvelstoff), helium mm. De brukes som drivgasser, beskyttelses- og emballasjegasser (for å fjerne vanlig luft i pakningen f.eks)
Oksygen (Surstoff) brukes bl.a. for å stabilisere rød kjøttfarge og å hemme veksten av anaerobe mikroorganismer (det mikroorganismer som vokser uten tilgang på surstoff og kan ofte produsere giftstoffer)
SØTNINGSSTOFFER
Sorbitol E 420 er en såkalt sukkeralkohol fremstilt av glukose (druesukker). Det er et svakere søtningsmiddel enn vanlig sukker. Det brytes ned og tas opp som glukose og egner seg derfor ikke som søtningsmiddel for diabetespasienter. Det finnes naturlig i bær og frukter (rognebær som heter sorbus aucuparia og danner grunnlag for sorbitol navnet). Sorbitol gir diare ved stort inntak. Det brukes som søtningsmiddel i legemidler og kosmetikk, samt til fremstilling av vitamin C
Mannitol E 421 er en alkohol fremstilt av glukose. Søt smak. Det finnes naturlig i alger, sopp, oliven og selleri. Brukes i legemidler og kosttilskudd. Det gir ikke blodsukkerstigning. Det er mindre søtt enn vanlig sukker.
Hovedsakelig har søtningsmidler E nummer fra E 950 og oppover til ca E 968
Mange av de øvrige kunstige søtningsmidler har begrensninger i mengde som kan inntas (ADI)
Acesulfam K E 950 er et syntetisk søtningsstoff ofte brukt sammen med andre søtningsmidler. Er 200 ganger søtere enn vanlig sukker. Det er holdbart og tåler varme. Tas opp i tarm og skilles ut i urin.
Aspartam E 951 er et kunstig søtningsmiddel som består av 2 aminosyrer (byggestener for protein);asparaginsyre og fenylalanin. 200 ganger søtere enn sukker og gir ingen kalorier. Tåler ikke varme så godt. Aspartam har vært knyttet til å gi en rekke helseproblemer som kreft, demens, depresjon og atferdsforstyrrelser. Det er ikke funnet dokumentasjon på at så er tilfelle. Gunstig å bruke som sukkererstatning. Da aspartam nedbrytes til fenylalanin (uheldig for pasienter med såkalt Føllings tilstand) skal det merkes med; «Inneholder aspartam (en kilde til fenylalanin)».
Natriumcyclamat og lignende stoffer E 952 er søtningsstoff som forsterker effekten av andre søtningsmidler (30 - 60 ganger søtere enn vanlig sukker (sukrose). Det har vært noe usikkerhet om det kan ha helseskadelige effekter. Har begrenset bruk i EU med ADI grense
Sakkarin med salter E 954 er kunstig søtningsmiddel som er 500 ganger søtere enn vanlig sukker, men har noe bitter til metallisk smak som reduserer anvendelighet. Energifattig. Var i en periode forbudt da det var mistanke om at det kunne utløse kreftsykdom. Det antas at det skal store doser til med sakkarin for at det skal skje. Det har kommet i bruk igjen med ADI
Sukralose E 955 (går under navnet Splenda) er et kunstig søtningsmiddel 600 gangere søtere enn vanlig sukker. Det har vært mistanke om at dette søtningsmiddelet kan øke forekomsten av inflammatorisk tarmsykdom, men der er ikke studier som klart bekrefter dette. Det er begrensninger på daglig inntak (ADI)
Steviosid E 960 naturlig søtningsmiddel utvunnet ofte fra planten Stevia Rebaudiana.Er ca. 300 - 400 ganger søtere enn vanlig sukker. Steviosid øker ikke blodsukkeret, men skal angivelig kunne gi en metthetsfølelse i motsetning til de andre kunstige søtningsmidler som ikke påvirker blodsukkeret (glukosenivået). Steviosid har litt bitter smak. Det er en anbefalt grense for inntak av Steviosid selv om ingen kjente alvorlige bivirkninger er kjent.
Neotam E 961 er kjemisk fremstilt og er ekstremt sterkt søtningsmiddel og er 7.000 - 13.000 ganger søtere enn vanlig sukker. Det er det sterkeste søtningsmiddelet som kjennes Det er produsert fra aspartam, men fenylalanin er ikke nedbrytningsprodukt fra dette. Øker ikke blodsukkeret. Brukes i søte næringsmidler inkludert drikker
Laktitol E 966 og Xylitol E 967 er kunstig søtningsmidler. Xylitol kan finnes i frukter og grønnsaker. Begge stoffer er gunstig å bruke for pasienter med diabetes. Xylitol har en bakteriehemmende effekt og brukes derfor i tillegg til tyggegummi i tannkrem og munnskyllevann.
Kunstige søtningsmidler som ikke øker blodsukkeret kan være gunstig å bruke for personer med diabetes eller i faresonen for å utvikle diabetes. Det er imidlertid studier som har vist at det ikke nødvendigvis blir vektreduksjon av disse selv om de ikke eller nesten ikke gir kalorier. Forklaringen på dette er enten 1) siden blodsukkeret ikke øker vil kroppen føle behov for tilførsel av karbohydrater som gir blodsukkerøkning eller opprettholder et godt nivå på blodsukker, eller 2) at søtsmaken gir et “kick” med frigjøring av dopamin (som vanligvis skjer når vi nyter noe godt) og dette gir ofte ønsket om å ta inn mer næring (søtsaker) for å føle seg vel. Fortsatt er det slik at kunstige søtningsmidler er gunstig som erstatning for personer som ikke bør ta inn for mye av lettfordøyelig karbohydrater.
ANDRE STOFFER er bl.a.
Kjemisk modifisert stivelse E 1404, E 1410, E 1412-1414, E 1420 , E 1422, E 1440, E 1442 og E 1450 - E 1451 er bearbeidet stivelse (karbohydrat) fra hvete (produksjonprosessen gjør at dette er glutenfritt), mais og ris. Modifisert stivelse er ofte en seig masse og i matvarer gir det en fyldig konsistens på matvaren (kremet følelse) og kan brukes for å erstatte fett i matvarene. Kan påvirke blodsukkeret
Benzylalkohol E 1519 er et aromatisk stoff brukt som aromaforsterker i søte alkoholiske drikker og godterier inkludert søte kjeks. Det brytes ned i kroppen til benzosyre og inngår i ADI for benzosyre og andre lignende stoffer. Det finnes også i kosmetikk
EKSEMPEL på merking:
LABAN seigmenn fra Nidar;
Ingredienser; sukker , vann, glukosesirup, invertsukkersirup, fuktighetsbevarer (sorbitol),
syre (eplesyre), naturlige fargestoffer (vegetabilske konsentrat) og aromaer
Her er det mangelfull merking, da det ikke er oppgitt hvilke naturlige fargestoffer som er brukt, de er tilsetningsstoffer. Sorbitol er E 420 og eplesyre er E 296.
COOP seigmenn;
Ingredienser; sukker, glukosesirup, vann, gelatin, stabilisator (E 420), invertsukker, surhetsregulerende middel (E 296), aroma, fargestoff (E 120), E 160a, E 141, E 100). Kan inneholde spor av peanøtter, mandler, hasselnøtter, valnøtter, cashewnøtter, pekannøtter, paranøtter, pistasjenøtter og macadaminøtter. Dette er forurensning som ikke burde være i produktet og betyr at produksjonslinjen ikke er bare for Coop seigmenn, mens dette ikke er problemet for Laban seigmenn.
Her synes merkingen å være langt bedre; E 420 er sorbitol og E 296 er eplesyre, i tillegg er fargestoffer nevnt med E-nummer; E 120 er ekte karmin, E 160a er karoten,betakaroten, E 141 er klorofyllkompleks med kobber (er mer stabilt enn vanlig klorofyll), E 100 kurkumin (fra gurkemeie).
SOLO (Appelsinbrus)
Her er merkingen riktig, men her har jeg lagt til hvordan ingredienslisten hadde vært hvis E-nummer hadde vært brukt
Ingredienser: Kullsyreholdig vann, sukker, 8% appelsinjuice fra konsentrat, syre (sitronsyre) naturlig appelsinaroma, konserveringsmiddel (kaliumsorbat), antioksidant (askorbinsyre), stabilisator (johannesbrødkjernemel), fargestoff (betakaroten, beta-apokarotenal)
Ingredienser i SOLO med E-nummer (bare som informasjon og ikke fordi dette er på noe måte skadelige stoffer); Kullsyreholdig vann, sukker, 8% appelsinjuice fra konsentrat, syre (E 330), naturlig appelsinaroma, konserveringsmeddel (E 202), antioksidant ( E 300 , vitamin C), stabilisator (E 410), fargestoff (E 160a)
FUN LIGHT (uten sukker) Cloudy Apple: Konsentrert leskedrikk med smak av eple. Inneholder søtstoffer. Anført ingredienser; vann, surhetsregulerende middel (eplesyre anført som E 331 og det er natriumcitrat, men det E 296 som er eplesyre), naturlig arioma, stabilisatorer (E 414, E 444, E 445), vegetabilsk olje (kokos, raps), fargestoff (E 150a), søtstoff (sukralose, acesulfam K) konservering (kaliumsorbat)
E-stoffer; som anført E 296 (E 331), E 414 (gummi arabicum), E 444 (sakkaroseacetatisobutyrat SIAB), E 445 (Glycerolestere av trekolofonium - ett stoff som anføres å ha animalsk opprinnelse), E 150a (sukkerkulør), E 955 (sukralose), E 950 (acesulfam K), E 202 (kaliumsorbat)
Her er merkingen som det skal være, om ikke E-nummer er nevnt er det kjemiske navnet nevnt + kategori (gruppe E-stoffer)
MEDIKAMENTER: Dicloxacillin Orion kapsler: inneholder virkestoffet dicloxacillinnatrium od andre stoffer er;
Kapselinnhold: magnesiumstearat og kolloidal, vannfri silika
Kapselskall; gelatin, vann og titaniumdioksid (E 171)
Trykkfarge; Skjellakk (E 904), vannfri etanol, isopropylalkohol, butylalkohol, propylenglykol, konsentrert ammoniakkoppløsning, sort jernoksid (E 172), kaliumhydroksid og renset vann.
UHELDIGE EFFEKTER av E-STOFFER?
E-stoffer er generelt ikke skadelig ved riktig bruk. Regler og forskrifter omkring dette skal sikre at det ikke forekommer skadelige virkninger. Her er det som med alle ting en inntar, grenser. Du blir ikke friskere av å drikke store mengder tran - ved stort inntak kan du få alvorlige helseproblemer pga. bl.a. vitamin D ikke kan tas inn i ubegrenset mengder.
Det dukker opp fra tid til annen opplysninger om skadelig virkning av E-stoffer. Gamle historier om dette blir ofte resirkulert på nettet.
ALLERGI og OVERFØLSOMHET:
Det kan forekomme overfølsomhetsreaksjon på et spesifikt E-stoff og eventuelt kjemisk beslektede stoffer med disse. Der er ingen generell overfølsomhet for E-stoffer da det er et svært vidt spekter av kjemiske stoffer.
Som nevnt er det slik at næringsmidler skal være merket hvis de inneholder 14 viktige vanlige allergifremkallende ingredienser; (14 allergener; gluten, egg , fisk, melk, skalldyr og bløtdyr, sesamfrø, nøtter, sennep, selleri, peanøtter, soya, lupin og svoveldioksid/sulfitter.) Det skal også være anført på innholdsdeklarasjonen hvis det er fare for at noen av disse ingredienser under produksjonsprosessen kan “forurense” et næringsmiddel f.eks ved at samme produksjonsutstyr brukes til fremstilling av ulike produkter. (se Coop seigmenn).
Eks. hvis noen har allergi for fisk, vil steking av kjøtt i samme stekepanne hvor fisk har vært stekt, kunne utløse allergisk reaksjon.
Det er visse E-stoffer som er meldt å kunne gi intoleransereaksjoner med astmasymptomer, elveblest og hevelser i slimhinner og underhud (angioødem);
Azofargestoffer, spesielt tartrazin (E 102) med en mulighet for kryssreaksjon på andre azofargestoffer (ikke alle). Disse kan en finne i godterier, men også i (alkoholiske) drinker av ulike typer.
Sitronsyre og sitrater (E 330 til 333) kan forverre atopisk eksem.
Benzosyre kan gi overfølsomhetsreaksjon med elveblest, utslett(erytem) og rennende nese. Acetylsalisylsyre (2-acetyloxybenzosyre) (Albyl-E, Dispril mm.) er kjemisk likt med benzosyre, slik det er mulighet for reaksjon på begge disse (alle benzosyrer).
Svoveldioksid (SO2) og sulfitt (E 220 - 228) kan gi ikke-allergisk astma og elveblest
Glutaminsyre og glutamater (E 620 - 623); Glutaminsyre er en aminosyre som benevnes glumamat som et salt (f.eks natriumglutamat). Finnes naturlig i mange næringsstoffer, men kan brukes som tilsetning som smaksforsterker. Dette brukes mye som smakstilsetning i orientalsk mat. Det skal ha vært rapportert en del reaksjoner på maten med symptomer som hodepine, varmefølelse, svette, brennende følelse i halsen og generell uvelfølelse Dette har blitt kalt “Kinamat-syndromet”. Det er ingen dokumentasjon på at denne reaksjonen på orientalsk mat skyldes glutamat. Reaksjon på sterke krydder kan være mulig forklaring på noe av dette.
Nitritt og nitrat (E 250 og 251) kan mulig gi reaksjon med astma og elveblest
HYPERAKTIVITET og KONSENTRASJONSVANSKER
Det har vært mye snakk om at fargestoff i godterier kan være uheldig for barn og kan hos utsatte barn føre konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet. Spesielt Azo-fargestoffene har vært mistenkt for dette. Det samme gjelder noen søtningsmidler.
Tidligere skal et studie fra England vist at de såkalte kunstige azo-fargene som ofte brukes i godteri, førte til hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker. Det er imidlertid usikkert om så er tilfelle. Likevel skal næringsmidler av denne type ha tilført på innholdsfortegnelsen at disse fargestoffene; «Kan ha en ugunstig virkning på barns aktivitet og konsentrasjonsevne». Disse har begrensninger i mengde som kan brukes. Hvor mye som inntas er likevel avhengig den som har godteriet. Forhåpentlig ikke noe stort daglig inntak.
E 102, E 110, E 122, E 124, E 129 og ikke-azofargestoffet E 104 Quinolingult er fargestoffenen en skal være litt observant på. Det er mulig å holde seg unna disse sterkt fargede godterier.
KREFT
Det har vært mistanke om at visse tilsetningsstoffer er kreftfremkallende. Det kan være utført dyrestudier med enkelte stoffer, og gjerne i store mengder, og da har det oppstått hyppigere spesifikke kreftsykdommer
Nitritt og nitrat (tilsettes bl.a. kjøttprodukter og gir en bedre farge og har en bakteriehemmende eller drepende effekt - konserveringsmiddel) var forbudt å bruke en tid i Norge pga slik mistanke. De er nå tilbake med en ADI-grense for hvor mye som kan brukes.
Nitrat omdannes til nitritt i kroppen. Det kan igjen bidra til at det dannes nitrosaminer. Det er disse stoffene som er såkalt karsinogene, dvs kan føre til kreft. Grønne grønnsaker spesielt innholder en del nitrat og vi får i oss nitrat og nitritt på andre måter. ADI (akseptabelt daglig inntak) for nitrat og nitritt er satt så lavt at det ikke skal være noe fare for kreft.
Butylhydroksyanisol (BHA) er E 320 og Butylhydroksytoluol (BHT) er E 321 er antioksidanter som er svært stabile selv under oppvarming og steking og er derfor mye brukt. BHA er mye brukt bl.a i tyggegummi. BHA har også vært mistenkt å kunne gi hormonforstyrrelser. I store mengder har disse stoffene vært vist å være kreftfremkallende på dyr, mens mindre mengder skal ha vist å være krefthemmende. Det antas at grensen som er satt på ADI skal være trygg mtp kreft og hormonforstyrrelser.
Kunstige søtningsmidler som sakkarin og natriumcyklamat har vært mistenkt å kunne være kreftfremkallende. Det er ofte store mengder som er gitt til dyr (økt blærekreft hos rotter ved inntak av store mengder av sakkarin). Ved normal bruk av sakkarin som er 500 ganger søtere enn vanlig sukker, er ikke fare for kreft.
Aspartam har vært knyttet til å gi en rekke helseproblemer som kreft, demens, depresjon og atferdsforstyrrelser. Det er ikke funnet dokumentasjon på at så er tilfelle.
MAGEPROBLEMER som “oppblåst mage”, luftplager, løs avføring til diare og magesmerter.
Søtningsstoffer som sorbitol (E 420), mannitol (E 421), maltitol (E 965), laktitol (E 966) og xyliotol (E 967) kan gi magesmerter og diare hos noen. I store doser vil de fleste få løs mage av disse.
Næringsmidler som er tilsatt søtstoff(er) skal merkes med; «Overdrevet inntak kan ha avførende virkning»
Som kjemisk gruppe kalles disse sukkersalkoholer, men har ikke noe berusende effekt som etanol (det som gjerne kalles alkohol). De er mye i bruk fordi de er ofte søtere enn vanlig sukker og gir færre kalorier, men alle er ikke egnet for bruk hos diabetikere (se over om søtningsmidler) pga de øker blodsukkeret (inneholder glukose eller omdannes til dette). Grunnen til de gir mageproblemer er at de ikke blir tatt opp fra tarmen og passerer videre ned i tarmen og omsettes av bakteriene eller bidrar til å gjøre avføringen løsere (osmotisk effekt) mm.
HORMONVIRKNING:
Det finnes opplysninger om hormonhemmende effekt (testosteron) eller hormonforsterkende effekt (østrogener) av E-stoffer. Det er ikke dokumentert denne effekten ved normal bruk av E-stoffer.
BARN og TILSETNINGSSTOFFER:
Småbarn vil kunne tåle tilsetningsstoffer (E-stoffer) dårligere pga lav kroppsvekt.
Det er begrensninger for hva som kan tilsettes i matvarer til barn, men tilsetningsstoffer kan ikke unngås. Spesielt kunstig søtningsmidler skal ikke tilsettes næringsmidler beregnet for små barn (under 3 år).
Ftalater er ikke et E-stoff , men nevnes her: Ftalater er en gruppe av stoffer som brukes som mykgjørende midler i plast og kan finnes på klær. Noen av disse stoffer er vurdert å være skadelig for reproduksjon (redusere forplantningsevne og gi skade på foster under utvikling) og kan være kreftfremkallende. De er derfor forbudt i leker til barn under 14 år. Ftalater kan også ha hormon-hemmende effekt og bl.a. ha uheldig påvirkning på foster og testosteron-produksjonen hos gutter. Noen ftalater er blitt forbudt og det gjøres forsøk på å utfase alle ftalater i bruk.
KONKLUSJON:
Det er ikke skadelig å ta inn E-stoffer i akseptable mengder. Det vil alltid være mulighet for at det i ettertid blir funnet uheldige virkninger av et E-stoff. De fleste E-stoffer (tilsetningsstoffer) har imidlertid blitt grundig vurdert. Begrensninger i mengde av mange E-stoff som kan brukes er satt for at de skal være trygge å bruke. En generalisert frykt for bruk av E-stoffer er ikke berettiget. Kan en unngå E-stoffer, f.eks azofargestoffer, er det det beste. Det er ikke farger som smaker, selv om fargene frister både barn og voksne.
Det vil være umulig å unngå E-stoffer fullstendig for de fleste.
At det være mangelfull eller dårlig og kanskje villedende merking fra produsenten eller importør er en annen sak. Derfor skal en nok velge produkter fra kjente produsenter og importører.
Internett er informasjonskanalene for mange og der vil mye informasjon kunne dukke opp og resirkuleres uten noen krav til dokumentasjon. Samme historier kan komme tilbake med jevne mellomrom. Media skal servere enkel informasjon og sette informasjonen på spissen - det skal selge. Da kan viktige nyanser forsvinne. Slik kan sannheter bli modifisert. Skremselspropaganda kan oppstå.
GOD APPETITT.
HØYDESKREKK
Alt du trenger å vite om høydeskrekk for å bli kvitt det. Her er forklaringen for hva som skjer i kroppen når du opplever høydeskrekk.
Høydeskrekk er et folkelig begrep som brukes for det å føle ubehag eller angst til panikk for å bevege seg i høyder. Her vil det handle om den hemmende frykten som gjør at mange unngår fjell og høyder. Det som sies vil også passe for de som har problemer med å gå på tak, i stillas eller stiger.
Høydeskrekk er ingen diagnose, men kanskje kan høydeskrekk plasseres blant fobier. Problemet oppleves som svært variabelt fra lammende skrekk bare for å gå opp på en liten høyde med bratte kanter på noen sider, til å ikke kunne gå i bratte fjellsider eller ned fra større høyder.
Høye fjell og bratte fjellsider kan få angsten til å øke
Alle typer følelser har utgangspunkt i de mer primitive, preprogrammerte (arvede) affektene (følelsene) skal nevrologen Antonio Damasio ha uttalt (han forsket mye på følelser).
Dvs. kan vi si at angst utløst ved truende og krevende situasjoner er arvet, men vil bli modifisert (endret på) med erfaring.
Når vi er i en krevende situasjon eller en mulig krevende situasjon reagerer kroppen, den sanser situasjonen og henter informasjon om tidligere lignende situasjoner. Før vi er helt bevisst det er det oppstått forandringer i kroppen som vi vil oppfatte som alt fra uro til angst. De som har kontroll på å forholde seg til høyder, vil ignorere eller tolererer signalene.
De raske reaksjonsmønsteret på truende situasjoner vil kunne bety vi klarer oss i vanskelige situasjoner ved at vi reagerer i tide.
NEVROBIOLOGISK FORKLARING (kan du hoppe over om du ikke vil vite den biologiske forklaringen på angst)
Dypt i hjernen er et senter eller to hjernekjerner (en i hver halvdel av hjernen) som heter amygdala. Den får tilført informasjon fra sanseapparatene ganske direkte. Amygdala setter i gang de kroppslige reaksjoner som skal redde oss fra faren. Med erfaring vil en annen del av hjernen, hypothalamus, justere utslagene i de kroppslige reaksjoner som skal bidra til at vi blir reddet fra en potensialt farlig situasjon.
En gang så jeg en skikjører som virkelig tar utfordringer i fjellet, si at det var godt noen ganger å få pirre amygdala. Det er vel slik at han opplever de kroppsreaksjoner amygdala utløser som en slags spenning og ikke som angst.
Truende situasjoner er som mange har hørt om, reaksjoner styrt av den autonome del av nervesystemet. (Denne delen av nervesystemet som vi ikke har kontroll på, men vi kan øve opp noe kontroll av). Signaler gjennom nervesystemet i krevende situasjoner kommer fra ulike deler av hjernen, men initialt fra amygdala og modifisert av hypothalamus i løpet av millisekunder.
Man deler det autonome nervesystem i;
De som har sterk angst kan gjerne starte å puste raskt og overfladisk (hyperventilering) og holder en på lenge nok får en prikking (parestesier) i hender og eventuelt omkring munn og i føttene. Etter hvert oppstår kramper i hender som gjør at om du holder om noe, vil det være vanskelig å få løst hendene. Rolig pusting vil løse disse symptomene. Dette må skilles fra «freeze»-reaksjonen (se under)
Før jeg var kjent med hvor vanskelig slik angstanfall kunne være var jeg vitne til at en slik person falt ned en ca. 2-3 meter høy fjellside. Her var tau som skulle hjelpe turgåer opp og ned på stedet. Dette tauet hadde mye slark, som nok kunne føre til at en kunne føle at det ikke var så god støtte. Personen hadde gått ned samme området, men var nå på returen. Uten forvarsel ble hun stiv og slapp tauet og falt ned. Heldigvis gled hun ned med beina først uten å slå hodet. Hun hadde hatt slik anfall før der hun ble helt stiv, stirret rett foran seg uten at det var mulig å få kontakt. Pusten var knapt merkbar og anfallet kunne vare 1 - 2 minutter. Det hadde ikke før skjedd på tur.
De fleste vil nok kunne kjenne ubehag og uro når en passerer eller i slikt terreng. Angsten kan være ubehagelig hvis du aldri har vært i lignende situasjoner, men ved gjentatt ferdsel i slikt terreng, vil du etterhvert mestre slike sitruasjoner.
Det sies at kroppen styrer tankene. Etter kanskje under et sekund blir vi bevisst de kroppslige reaksjoner og setter det i sammenheng med situasjonen vi er i. Så kan vi forsøke å unngå at de blir for sterke, hvis ikke du umiddelbart blir lammet av angst.
En annen måte å se på følelser (angst) og tap av kontroll (panikk) er å snakke om et toleransevindu for følelser. Innen toleransevinduet vil følelsene være slik at vi har kontroll på dem. Det er innen det området en må prøve å holde seg for å få kontroll på angsten eller andre følelser. Her klarer vi å tenke klart og ta beslutninger og valg som kan trygge oss. Vi føler angst, men har kontroll og tenker klart. Vi kan øve oss opp på å takle vanskelige situasjoner og fortsatt ha kontroll.
Over toleransevinduet vil følelsene bli for sterke til å klare å tenke klart, vi blir overaktivert (hyperaktivert) av følelsene (dette styres av det sympatiske nervesystem). Vi klarer ikke få oppmerksomheten vekk fra de kroppslige reaksjoner og mister kontroll og får panikk.
Motsatt kan vi også være under toleransevinduet (hypoaktivert, som styres av parasympatiske system) hvor følelsene er helt koblet ut (freeze reaksjon). Her vil personen være helt apatisk og likegyldig. Mekanismene for denne responsen er nedarvet. Dyr kan reagere slik og kan noen tilfelle redde livet, da enkelte rovdyr vil oppfatte dyret som dødt eller sykt og vil derfor ikke ta det. For mennesker oppstår dette i svært truende situasjoner der det er høy sannsynlighet for noe alvorlig skjer. Vi har ingen kontroll på situasjonen. Om vi kommer ut av det, vil noen beskrive det som en tilstand nærmest som en drøm. Mange vil ofte ikke huske noe. En slik reaksjon opp i fjellet kan være en stor risiko. Heldigvis svært sjelden.
ANGSTEN kan være NYTTIG
Hvorvidt du kan si at frykten du har er rasjonell, vil være avhengig av situasjonen du er i. Holder du på å falle utfor en skrent er det rasjonelt å få en angstreaksjon. Tror du bare at du kan falle utfor vil en si at angsten er irrasjonell. Angsten vi får i vanskelig situasjoner er der for å komme unna eller unngå farlige situasjoner.
Vanligvis er høydeskrekk en følelse av at dette kan bli farlig, og mange ganger setter det unødvendige grenser for de opplevelser man kan få. Mye vakker natur går du glipp av.
IDIOMOTORISK MUSKELAKTIVITET
Mange kan registrere at det er som om kroppen blir trukket mot avgrunnen når de ser nedover et stup eller bratt fjellside. Dette er til en viss grad en helt reell følelse og forklaringen er en såkalt IDIOMOTORISK muskelaktivitet. Det kan en si er en svært fin muskulær aktivitet satt i gang av hva kroppen sanser og av tankevirksomhet. Det føles som om du trekkes ut mot kanten eller mot stupet. Det svak muskel aktivitet som er grunnlag for denne følelsen. Heldigvis er den aldri så sterk at du vil falle utfor.
(Lignende fenomen får du demonstrert når du bruker pendel, dvs. en snor med noe tungt i enden. Tenker du på retning nord – sør eller øst – vest vil pendelen slå i den retningen du tenker på. Det samme skjer om du holder en pendel over en strek eller en sirkel. Etter kort tid vil den svinge langs streken eller sirkulært, men du ser ikke bevegelse i hånden).
Er du redd denne kraften som trekker deg fremover skal merkes så sterkt at den utløser angst, er det bedre å stoppe opp og sette en fot godt støttende imot foran deg før du ser ned i «avgrunnen». Aktiviteten i muskulaturen er styrt av hvor du ser, kan en si. Hjernen styrer deg automatisk.
Det som kommer i tillegg er at når du ser ut for et stup, fester du ikke blikket nødvendigvis på et bestemt punkt. Synet er viktig for balansen bl.a. når du går i ujevnt terreng. Du må følge med hvor du går. Synet sammen med leddsans (registrerer hvordan ledd er belastet), balanseorganet i øret mm. er viktig for å gi opplysninger slik at du «holder balansen» og kan gjenvinne den om du snubler litt. Kan ikke synet festes på noe får du problemer. Tenk deg at du står og ser opp i luften på den blå himmelen eller du står og balanserer på en fot med lukket øyne, da vil fort merke at det er vanskelig å «stole på balansen». Likeledes om du står på en fjellkant og fester blikket langt ned «i undergrunnen».
Konklusjon er at du fester blikket på nære punkt på veien du går og bare ser ut for «skrenten» når du føler du står trygt. Det er ikke lurt å se mot stupet du tror du kan falle ut for. Fokuser på det du skal gjøre – veien, stien eller retningen like foran deg du skal gå.
Når en tar bilder eller fikler med mobiltelefon, er det viktig å stå på en trygg plass med god støtte
HVA SKAL DU GJØRE:
Så enkelt kan det høres; se hvor du skal gå. Som en linedanser må du se hvor veien går og hvor du skal hen og ikke hvor du kan falle. Er det krevende terreng må du se hvor du setter hvert skritt.
En gang var jeg på en topp i Romsdal. Det var et område jeg kjente dårlig. På toppen møtte jeg to kvinner som var tydelig erfarne med å gå i fjellet i det området. Fra toppen så jeg mot et annet turmål jeg ønsket å ta, men som jeg hadde hørt gikk over en noe krevende fjellrygg (egg) kalt Trolltinden. Hele turopplegget har de lokalt begynt å kalle Atlanterhavsegga. Disse to kvinnene hadde gått der. Den ene sa at å gå Trolltinden var «bare moro». I det tror jeg det lå at det var moro å gå en tur hvor en måtte finne veien selv for å kunne passere et vanskelig område. Det handlet om gleden ved å selv klare å finne veien. Det er noe tenke på. Hold fokus på hva du gjør.
Hvorfor ønsker du å ta turen? Du har kanskje hørt at utsikten er fantastisk. Tenk på gleden ved å komme opp. Først når du er oppe skal du tenke på veien ned.
Det kan være noen som vil si at de som har høydeskrekk bør unngå luftige turer. Til det er å si at vi alle trenger utfordringer og å oppleve mestringsfølelsen. Det er ikke angsten som sitter igjen når du tenker på den krevende turen du mestret. Ingen ville legge ut bilder fra en tur som bakgrunn og profilbilde på Facebook i flere år, hvis turen var traumatisk (skremmende). Nei, etter en slik tur sirkulerer kjemiske stoff som endorfiner (kroppens egne morfinlignende stoff), dopamin (er årsak til lystfølelse og vanedannelse) og noe adrenalin. I tiden etter er tankene vanligvis på hvilken tur du vil ta neste gang.
HVORDAN MESTRE ANGSTEN:
Det viktigste: Se hvor du skal sette beina, ikke hvor du kan falle. I vanskelige parti bør man gå nært hverandre og du kan se hvor andre setter beina. Det er det fokuset du skal ha.
Skal du se ned og spesielt opp, skal du føle at du står trygt med minst 3 fester.
I vanskelig partier kan en si at en skal ha 3 gode fester (2 bein og 2 hender) når en flytter en fot eller en hånd. Da vil du klare å holde igjen om et «tak» løsner.
Av og til er det satt opp tau eller kjetting som støtte i vanskelige partier. Mitt råd er at bare en av gangen skal holde i kjettingen eller tauet mellom 2 fester. Ikke bare pga. at vekten kan bli stor, men at det kan føles ubehagelig når andre drar i kjettingen eller tauet.
Hvis du hjelper noen i et vanskelig parti i fjellet, skal du fortelle hva de skal gjøre (fokus på veien). Det er sjelden lurt å si hva man ikke skal gjøre når man er i situasjonen, f.eks. «ikke se ned». Hvis du er engstelig, hører du bare; «se ned» og du retter oppmerksomheten mot «stupet». Dette kan en snakke om før turen når hodet er klart.
TERAPI - BEHANDLING
Det finnes ulike metoder å behandle angst på.
I kognitiv atferdsterapi går en igjennom tankemønsteret som fører til at angst oppstår og bearbeider dette.
Eksponeringsterapi; vil si at man utsettes for det som er angstskapende i økende grad. Det er vanlig å begynne med mindre angstutløsende situasjoner.
Eksponeringsterapi gjøres under tur og er klart den beste fremgangsmåten, men det er ikke alltid lett å få til en gradvis eksponering. Det vises seg ofte heller ikke nødvendig. For de fleste kan en si at det bare er å «hoppe» i det.
En annen fremgangsmåte er å lære seg en kontroll generelt på angstreaksjoner som direkte går på angstsymptomer under visualisering (ser for seg angstskapende situasjon) bl.a ved selvsuggesjon (selvhypnose) eller lignende teknikker.
Å vedlikeholde det terapeutiske fremskritt er selvsagt svært viktig. Har du først mestret en krevende tur, vent ikke for lenge til neste gang. Turer er uansett godt for helsen, og husk mestringsfølelsen som kommer etterpå.
Den vanligste angstreaksjonen (utløst gjennom det sympatiske nervesystemet) vil nok i de fleste tilfeller være mulig å få kontroll på. Den mer primitive angstreaksjon med «freeze» (parasympatiske nervesystem) er mer krevende. Det er en svært alvorlig angstreaksjon. Her må det nok bygges opp trygghet på mestring svært gradvis. Det er krevende reaksjon, men heldigvis er dette svært sjelden.
Respirasjonsutløst angst; Noen opplever at de får angst (og høydeskrekk) tidlig på turen. De er ofte uvant med å gå på tur i bratt terreng. Her kan angsten være utløst av økende respirasjon som er vanlig når det krav om økende hjertepumpevolum (økende puls og krav om mer oksygen til kroppen). Hvis du er lite trenet vil det ofte føre til hyperventilering (hurtig pusting). Da blir noen svimmel (det er helt likt det som skjer ved angstanfall) og du kan tro at dette er signal om at høydeskrekken setter inn. Dette betyr at du da må roe deg ned slik at pusten kan ro seg. En skal nok huske at mange er redde for å sinke turfølget og dermed presser seg for hardt. Det bør en erfaren turleder være klar over og sette ned tempoet. Etter noe tid tilpasser kroppen seg det økte kravet til surstoff (oksygen) og en kan fortsette i jevnt tempo.
Noen tror dette kan skyldes tynn luft i høyden, men det er sjelden å oppleve under 2000 meter over havet. Det er nok heller det at kroppen ikke er vant til denne form for aktivitet. Som et interessant eksempel kan jeg nevne «ismannen» Wim Hof som bl.a. brukte økt pusting (i stor høyde) som en av teknikkene for å mestre å gå opp på Kilimanjaro (over 7000 meter høy) i løpet kort tid uten å ha noe form for høydetilvenning. Med rask og dyp pusting opprettholdt han oksygenmetningen i blodet som er nødvendig i store høyder. Noen bruker apparat som måler oksygenmetning for å sikre at de får i seg nok oksygen (surstoff) på slike krevende turer.
Noen steder kan det være satt opp tau eller kjetting i bratte fjellpartier. Sjekk alltid med å dra kraftig i tauet eller kjettingen før du bruker den. La noen som er tryggere gå først slik du ser hva du gjør. du bør vente til andre er ferdig før du starter å bruke tau eller kjetting som er satrt opp for å passere kortere avstander
KONKLUSJON:
La ikke angsten hindre deg fra å få fantastiske opplevelser ved å utforske fjellet.
Se hvor du skal sette foten eller evt. holde hendene fast; 3 sikre fester før en flytter en fot eller en hånd i vanskelig terreng. Se ikke langt ned eller opp om du ikke står svært støtt. NB! Ikke fikle med mobiltelefonen for å ta bilder hvis du ikke står støtt.
Tenk på mestringsfølelsen som vil være der etterpå. Da vil du begynne å tenke på hvilke tur du skal ta neste gang, og det bør ikke ta for lang tid imellom hvis du skal få kontroll på høydeskrekken din.
Jeg gjentar; Fokus på det du gjør. Fokus på det du holder på med.
Kilder:Det meste er egen kunnskap ervervet over tid. I tekst kan det være angitt hvor det er hentet fra
Avsnittet om toleransenivå er kunnskapen hentet fra «FØLELSER. Kjennetegn, funksjon og vrangsider» av Tone Normann-Eide. (det er ikke sitat).