MEME (MEM)

MEME (mem)

Dette er ikke direkte helsestoff, men mer om hvordan en tenker seg ideer får utbredelse.  Det gjelder også helseideer.

HVA ER MEME eller MEM

Mem (meme) kommer fra engelske meme (i flertall memes) og videre fra gresk mimena som betyr «noe som er imitert».  Det er en betegnelse på en ide eller kulturelt uttrykk som blir spredd og utvikler ved etterligning og kopiering og vil kunne utvikle seg videre gjennom generasjoner (nedarves) ved utvelgelse. Ideen kan bli så populær at den sprer seg videre og får økende utbredelse og oppslutning eller den kan dø ut fordi ingen holder den aktiv.

En meme kan være en oppfatning (og ikke nødvendigvis riktig), et slagord, en mote, en måte å utføre aktiviteter på og ellers alt annet som sies å være en ide. Innen musikk sies det at The Fox med Ylvis og ikke minst Gangnam Style fra Sør-Korea var og er meme pga. denne raske utbredningen. Det kan kalles internett mem. «Kilroy was here» med graffiti ble startet av amerikanske soldater under 2. verdenskrig for å anføre at de hadde vært på stedet. Siden har det fått en utbredelse og ingen kan helt forklare hvorfor det oppsto og ble så populært.

Mem er neologisme (betyr nytt ord med spesiell betydning) tatt i bruk av Richard Dawlins i hans bok fra 1976 «The Selfish Gene» (Det egoistiske gen). Opprinnelig skulle mem betegne ideer og kulturelle uttrykk som oppstår, sprer seg og utvikler seg som gen og arvemassen.

Mem har etter hvert fått en vid betydning og er ett begrep som dekker enhver liten eller stor ide og informasjonsenhet som føres videre, som teorier, språk og teknologier, religioner mm.

Internett kan gi en kraftig og omfattende spredning av en mem. Her er det ikke noe som holder igjen, selv om memen kan være en vrangforestilling og feilaktig.

Noen mener at memer er som det er med gener at de kan ha ulik evne til replikere seg (kopieres som genene), «gode» memer består og sprer seg, men «dårlige» memer kommer ikke til uttrykk og blir glemt. En mem kan ligge sovende i en periode for så å dukke opp igjen med fornyet spredning, som også kan skje med gener.

MEM og HELSE

Hva har så dette med helse å gjøre. Bestemte slankekurer og slankemidler er memer. Mange av disse kan komme å få en stor popularitet selv om det ikke foreligger noe god dokumentasjon på effekt. Over tid avtar interessen, men memen lever videre hos noen som klarer å holde oppe troen på den. Plutselig kan den igjen dukke opp igjen med fornyet interesse.

På nettet finnes det moderne informasjonsspredere (bloggere) som ikke har kunnskap til å vurdere innhold og holdbarheten av helse-memer De kan ofte få betalt for spre memen og de har ofte en stor «tilhørerskare» som henger seg på og igjen bidrar til å spre memen. Det kan være vanskelig å ikke slenge seg på for å vise at en følger med. Utgangspunktet og bakgrunn og holdbarheten i ideen (memen) er det ingen som stiller spørsmål ved. Alle griper jo memen

En meme som har passert over generasjoner og som har med helse å gjøre, er tenner og feber hos barn. At tannfrembrudd skal føre til feber er ikke klart dokumentert. Mange har hørt dette og tror på det. Mer sannsynlig er det tenner kan bryte frem med febersykdom og ofte uten at barnet er sykt eller har feber.

Det finnes en del «helsesannheter» som har overlevd på folkemunne. Ikke alle såkalte «kjerringråd» har noe effekt, men har vært brukt gjennom generasjoner.

Store mengder vitamin C (antioksidant) for å redusere plagene ved forkjølelse er det mange som har tro på. Ideen (memen) var bl.a. lansert av kjemikeren Linus Pauling (fikk Nobelpris i kjemi og Nobel fredspris), men det er senere ikke klart dokumentert at det har effekt. Likevel er det mange som ikke kan la være å tro på dette og kjøper store doser vitamin C når de kjenner på forkjølelse. Du kan til og med få det anbefalt på apoteket. Det er ikke helt lett å slå fra seg den memen.

VÆRTEGN

Værtegn er ofte mem.  Gamle værtegn stemmer sjelden. Gjennom mange generasjoner har disse blitt ført videre uten at noen egentlig vet om de stemmer. Etter sol følger alltid regn, slik at er en tålmodig kan værtegn «stemme».

ROGNEBÆR og SNØ:  

Rognebær og snø påfølgende vinter er en typisk mem. Det er noen som mener at mye rognebær til høsten vil gi en snørik vinter. Andre sier at «rognebærtreet bærer ikke tungt to ganger», dvs. at når det er mye rognebær om høsten, blir det lite snø. Hvordan kan rognebærtrær eller rognebær forutsi snømengden til vinteren? Det kan være vanskelig (umulig) å forklare. Rikelig med rognebær skyldes god vår og sommer for bær. Andre typer bær vil det også gjerne være mye av.

Når er det vi opplever at det er mye snø. Lite snø merker vi når snøen ikke kommer til jul. Det kommer ofte mer utover nyåret. Mye snø synes vi det blir når den faller og dekker fortau, parkeringsplasser og trange gater eller kommer tidlig eller seint på året. Men årsaken er ikke rognebærene.

HØYTFLYVENDE SVALER og FINT VÆR. Dette er også et værtegn mange har hørt og tror på. Det er ikke helt klart hvor lang tid etter svalene har flydd høyt at det vil bli pent vær. Det er imidlertid ikke riktig at det er en slik værsammenheng, tvert imot det motsatte. Det er mer sannsynlig at det blir dårlig vær når svalene flyr høyt. Varm luft er lettere enn kald luft. Det som skjer når svalene må jakte insekter i høyden er at kald luft (kaldfront) presser varmere luft opp. De fleste insekter følger denne luftstrømmen, som kan være ganske kraftig. Når varm luft presses opp vil den i høyden bli nedkjølt. Er det mye fuktighet i luften vil dette føre til at vanndampen i luften blir til regn. Det er ikke alltid dette skjer. Er det ekstremt stor temperaturforskjell mellom kaldluftfronten og varmluften som presses opp vil vi kunne både få regn, hagelbyger og lyn og torden. Dermed er mulighet for at det motsatte av det værtegnet sier kommer til å skje.

I øvre bilderekke ser du rognebær tre. Treet ved en varde på over 1000 m.o.h hadde ikke bær (kanskje pga vanskelig vekstforhold). I andre bilderekke ser du bær på kristorn, bjærnebær og kreklingbær fra i år, som det var rikelig av pga gunstig vær i vår og sommer, samt tidlig høst 

Del denne siden