HJERNEN, LØGN og USANNHETER

HVORDAN HJERNEN HÅNDTERER INFORMASJON

For å finne forklaring på at vi kan komme til å si usannheter uten å være oss bevisst dette, må vi se på hvordan hjernen fungerer og håndterer informasjon.

Til daglig bombarders vi av enorme mengder informasjon fra mange kilder (TV og sosiale medier mm.). Hjernen har en begrenset kapasitet for hva den kan ta imot. Noe begrenses av vår oppmerksomhet. Vi legger helst merke til informasjon om noe vi har interesse for. Det kan også være nyheter med overskrifter som vi oppfatter som spesielle eller uvanlige. Dramatiske hendelser og katastrofer vil på en eller annen måte stikke seg ut. Det kan være informasjon som kan gjøre oss glad, men kanskje oftere noe som gjør oss bekymret eller engstelig. Informasjonen kan meddeles av personer vi føler vi har et forhold til eller har tillit til eller som vi oppfatter som eksperter, men også det motsatte – og da kan vi kanskje tvile på det som blir sagt eller skrevet.

1) Partibarometer er ofte ikke så interessante, men målingen i desember-24 fikk nok mye oppmerksomhet, da det plutselig ser ut til å oppstått store forandringer.

2)Berit Nordstrand er lege som har blitt en ekspert på å veilede folk til å leve riktig, spesielt når det gjelder kosthold. Hun har vært i hardt vær for noen råd hun har gitt. Ved å fortelle at poteten gir "blodsukkerkaos" ble hun møtt med kritikk . "Blodsukkerkaos" kan nok få mange til å slutte å spise poteter, det blir lagt merke til. Så farlig er poteten ikke. 

3) Det er mange som mener Donald Trump og Elon Musk er de rette til å "redde verden". Nå kan de som virkelig tilber dem, henge dem opp som julepynt. Pynten er laget i China, men på disse blir sikkert fritatt fra tolløkningen på varer fra China.

Hjernen forbruker mye energi. Hjernen utgjør ca. 2 % av kroppsvekten, men forbruker ca. 20% av energien på et døgn ved vanlig aktivitet. Tankevirksomhet krever mye energi. Men mye av energien går med også til å utføre eller sette i gang følelser og aktiviteter.

Hjernen begrenser hva den kan ta inn og lagre. Hjernen må raskt sile ut hva den skal merke seg ved og hva som ikke er interessant. Det er tusenvis av små avgjørelser vi tar gjennom hele dagen. Mye av det går nærmest automatisk. Noen ganger må vi ta viktigere avgjørelser.

Sosiale medier er spesielt krevende fordi de serverer mye på kort tid. Kanskje blir det aldri tid å gå i dybden på noe. Vi skummer overskriftene og klarer ikke å holde fokuset lenge fordi det er stadig noe nytt som dukker opp. Dette brukes for å påvirke oss. Raske politiske utsagn (mindre skatt, større strømstøtte, klimahysteri mm.) Raske tips og råd fra influensers (og så får en håpe de har den sanne informasjonen). Det er så mye å holde seg oppdatert på.

Store og dramatiske overskrifter og kjente personer fanger lettere vår oppmerksomhet. Det er ikke plass for mer utdypning hvis oppmerksomheten skal fanges. Helseprodukter som leger og professorer står er lett å bite på, for hvem har tid til å sjekke om disse legene og professorene eksisterer.

1) Utsagn fra LO-leder som vekker oppmerksomhet. 

2) Utsagnet over bildet av Vedum og Gahr Støre er opprinnelig fra den tyske forfatteren Otto Gritschneder f. 1914- 2005;  "Den som sover i et demokrati, våkner i et diktatur".  Bildet hentet fra Facebook og handler om en sterk misnøye med regjeringen. 

3) De 2 siste bildene lover helsebedring (vidunderkurer som overgår alt jeg har sett) som er så usannsynlig at de fleste burde reagere. Den norske professoren bak begge kurene finnes ikke.

Noen avgjørelser betyr lite for oss. Vi kan ha mye erfaring og kunnskap på noen områder, slik at avgjørelsene blir nærmest automatiske eller enkle å ta. Vi bruker ellers ofte magefølelsen (emosjoner og følelser som styrer oss) som veiledning for valg vi tar. Intuisjon kalles dette. Det er avgjørelser og valg som krever lite av hjernen.

Uten slik løsninger som begrenser hjernens arbeidsbelastning på de mange valg ville hjernen kollapse.
En artig historie omkring «magefølelse» kommer fra Carl Sagan, amerikansk astronom, astrofysiker og forfatter (1934-1996). Han ble i et intervju spurt om han trodde det var liv andre steder i universet. Han ville ikke svare på dette. Da ble han spurt om å gi uttrykk for hvilke «magefølelse» han hadde omkring dette. Sagan svarte; «Men jeg forsøker å la være å tenke med magen. Jeg synes det er i orden å vente med en vurdering til det foreligger bevis»

Hjernen har 2 systemer for å håndtere informasjon ifølge Daniel Kahnemann (psykolog og økonom, professor ved Princeton Universitet i USA). Han skriver om det i sin bok «Thinking, Fast and Slow» (rask og langsom tekning); System 1 og System 2.

System 1 er det som raskt håndterer informasjonen vi får og gjør at vi tar raske og intuitive avgjørelser. System 1 hindrer at hjernen blir overbelastet av all informasjon vi må forholde oss til. System 1 handler nærmest «reflektorisk», og det krever lite energi. Det er mye følelser som ligger bak avgjørelser i System 1 (magefølelse). Når vi ser og hører, eller for den del lukter, smaker eller kjenner noe (berøringssansning) vil det utløses følelser (emosjoner). Disse er vi ofte ikke helt bevisst på, kanskje ikke før vi har svart på følelsene.

Kognitive forenklingsstrategier eller bekreftelsesfeller kan være en annen beskrivelse på hvordan vi raskt håndterer store informasjonsmengder. I mange situasjoner må vi foreta valg og beslutninger ut fra den kunnskap vi har. Vi vil ofte være mer fokusert på det som passer med våre tidligere erfaringer og dermed fører raskere til en beslutning. Vi kan lett gjøre feil fordi vi ikke har fått med oss all informasjonen som er nødvendig for å gjøre et riktig valg. Vi må ta raske valg som knyttet til vår umiddelbare oppfatning. Det kalles KOGNITIV FORENKLINGSTRATEGIER eller bekreftelsesfeller når vi ut fra vår kunnskap tar valg som kan være feil og usanne.

Det er ofte ubevisste prosesser som gjør at vi tar raske og effektive valg i vår stressede tilværelse. Hvis vi ikke stopper opp av og til å vurdere om vi tar feil, kan feilene forverres i videre vurderinger av informasjonen vi velger.

Hjernen har lagret hva vi gjorde siste og vil gjerne gjenta det vi gjorde sist i lignende situasjon. Dermed kan vi kanskje gjøre gjentatte feil. Vi handler før vi får tenkt igjennom det.

Dette forklarer hvordan vi kan ta feil valg og beslutninger. I slike sammenhenger lyver vi ikke, men vi kan komme til si eller gjøre noe som ikke er sant. Det går for fort unna uten at vi gjør noen refleksjoner.

System 2 er nødvendig for å ta mer veloverveide avgjørelser. Noen ganger er informasjonen vi skal forholde oss til så viktig eller vanskelig at vi forstår at vi må foreta avveininger før vi handler. Dette vil foregå på et bevisst nivå. Selv her kan informasjonsgrunnlaget og erfaringene føre til feil slutning.
Vi kan plutselig få en «lys idé» eller en tanke som umiddelbart virker svært god. Vi kan handle umiddelbart ut ifra denne ideen, bare for i ettertid oppleve at det var ikke så lurt. (Jeg skulle ha tenkt meg om vil vi si, dvs. System 2 burde ha blitt engasjert). Her slår System 2 for sent inn. System 2 er tregere og krever mer energi av hjernen.

1)bildet er hentet fra nettet og illustrerer hvordan det kan føles når en sier noe som en heller skulle ha vært usagt (system 1). 2)HJERNEBILDE

3)bilde at Daniel Kahnns bok

DEN NEVROLOGISKE FORKLRING på SYSTEM 1 og SYSTEM 2 (grovt sett)

System 1 har utgangspunkt i det limbiske system (hypothalamus) som kalles «følelseshjernen». Det er den som gir intuisjonen eller magefølelsen for hva vi umiddelbart skal gjøre eller svare. Informasjonen (sansepåvirkninger) vi mottar utløser emosjoner (ubevisste følelser) en følelse som vi ofte handler ut fra. Prefrontale cortex, hvor tanker blir beviste er også en del av system 1, men som nevnt handler uten at vi tar noe større avveielser, det kan gå ganske automatisk.

System 2 er lokalisert til den rasjonelle del av hjernen, som er lokalisert til prefrontale cortex (fremre del av hjernen). Den utviklingsmessige yngste del av hjernen.

Hypotese

Hypotese er en gjetning, antagelse eller forklaring som synes rimelig ut fra foreliggende kunnskap, og som man forsøker å avkrefte eller bekrefte (fra Store Norske Leksikon).

Ved vitenskapelig forskning skal en forsøke å bekrefte eller avkrefte en hypotese. Det styrer forskningen og setter begrensninger i mulighet til å endre forskningsopplegget underveis.

Hvordan kan det gå galt når en skal bekrefte den hypotesen eller de hypotese en bestemmer seg for. Eksempel er når det settes opp en hypotese i etterforskning. Hvis utforskningen styres for mye av bruk av System 1 (magefølelsen) eller kognitive forenklingsstrategier kan det gå helt galt.

Når politiet intervjues etter det er begått alvorlige ulovlige handlinger, blir de ofte spurt om hva de tror om hendelsen. Svaret er da naturlig nok at de arbeider ut fra flere ulike hypoteser. Hvis de raskt opplyser at de har én hypotese bør saken være svært klar, ellers kan hele utforskningen starte med feil utgangspunkt. Det kan da være at videre etterforskning kommer helt skjevt ut og saken utvikler seg i fullstendig gal retning. Alle ressurser vil bli satt inn på å bekrefte antakelsen eller hypotesen og det går galt.
F.eks. kan det være at det er menn som ofte bryter loven (statistisk er det det, men i en sak kan en ikke ta det som utgangspunkt). Det kan være at det er kvinnen som har gjort lovbruddet i en sak hvor påstand står mot påstand. Hele videre behandling av saken vil være med på å bygge opp om en usannhet hvis en ikke er åpen for alle muligheter.

Hvis vår kunnskap er forankret i fordommer og forutinntatthet går det galt. Vi vil gjerne søke informasjon som bekrefter vår oppfatning.