HJERNEN, LØGN og USANNHETER

HVORDAN HJERNEN HÅNDTERER INFORMASJON

For å finne forklaring på at vi kan komme til å si usannheter uten å være oss bevisst dette, må vi se på hvordan hjernen fungerer og håndterer informasjon. Hva foregår i hjernen når vi lyver?

Til daglig bombarders vi av enorme mengder informasjon fra mange kilder (TV og sosiale medier mm.). Hjernen har en begrenset kapasitet for hva den kan ta imot. Noe begrenses av vår oppmerksomhet. Vi legger helst merke til informasjon om noe vi har interesse for. Det kan også være nyheter med overskrifter som vi oppfatter som spesielle eller uvanlige. Dramatiske hendelser og katastrofer vil på en eller annen måte stikke seg ut. Det kan være informasjon som gjøre oss glad, men kanskje oftere noe som gjør oss bekymret eller engstelig. Informasjonen kan meddeles av personer vi føler vi har et forhold til eller har tillit til eller som vi oppfatter som eksperter, men også det motsatte – og da kan vi kanskje komme å tvile på det som blir sagt eller skrevet.

1) Partibarometer er ofte ikke så interessante, men målingen i desember-24 fikk nok mye oppmerksomhet, da det plutselig ser ut til å ha oppstått store forandringer. Statistikk er ikke alltid pålitelig. Valget i USA gikk ikke slik det ble antatt ut fra valgbarometere og statistikk (den viste ikke sannheten)

2)Berit Nordstrand er lege som har blitt en ekspert på å veilede folk til å leve riktig, spesielt når det gjelder kosthold. Hun har vært i hardt vær for noen råd hun har gitt. Ved å fortelle at poteten gir "blodsukkerkaos" ble hun møtt med kritikk . "Blodsukkerkaos" kan nok få mange til å slutte å spise poteter, det blir lagt merke til. Sannheten er at så farlig er poteten ikke. 

3) Det er mange som mener Donald Trump og Elon Musk er de rette til å "redde verden". Nå kan de som liker Trump og Musk finne julepynt med disse på. "Pynten" er laget i China.

Hjernen forbruker mye energi. Hjernen utgjør ca. 2 % av kroppsvekten, men forbruker ca. 20% av energien på et døgn ved vanlig aktivitet. Tankevirksomhet krever mye energi. Men mye av energien går med også til å utføre eller sette i gang følelser og aktiviteter, ikke bare tekning.

Hjernen begrenser hva den kan ta inn og lagre. Hjernen må raskt sile ut hva den skal merke seg ved og hva som ikke er interessant. Det er tusenvis av små avgjørelser vi tar gjennom hele dagen. Mye av det går nærmest automatisk. Noen ganger må vi ta viktigere avgjørelser.

Sosiale medier er spesielt krevende fordi de serverer mye på kort tid. Kanskje blir det aldri tid å gå i dybden på noe. Vi skummer overskriftene og klarer ikke å holde fokuset lenge fordi det er stadig noe nytt som dukker opp. Dette brukes for å påvirke oss. Raske politiske utsagn (mindre skatt, større strømstøtte, klima-hysteri mm.) uten kompliserte forklaringer på hvordan dette skal oppnås. Raske tips og råd fra influensers (og så får en håpe de har den sanne informasjonen). Det er så mye å holde seg oppdatert på.

Store og dramatiske overskrifter og kjente personer fanger lettere vår oppmerksomhet. Det er ikke plass for mer utdypning hvis oppmerksomheten skal fanges.

Helseprodukter som leger og professorer går god for er lett å bite på. Hvem har tid til å sjekke om disse legene og professorene eksisterer. Forskning eller studier viser eller har vist blir ofte brukt for salg av tvilsomme produkter på nettet. Det står ikke noe mer om hvilke forskning som er gjort. Og hvis det skulle være henvisning til noe forskning eller studier er det gjerne til et "medisinsk tidsskrift" som ikke har noe troverdighet (kjøpt og betalt studie) eller det finnes ikke noe om studiene i tidsskriftet. Det satses på at kunden blendes av de gode resultatene helseproduktene gir og ikke sjekker troverdigheten.

Bilde 1 og 2 er bygd opp om samme lest og det ene produktet skal gjøre underverker ved hørseltap og det andre mot slitasje og smerter. Den norske professoren eksisterer ikke i virkeligheten.

Bilde 3 og 4 for MemoryBooster lover å bedre hukommelsen med 226%. Hvem ville ikke betalt bare kr. 2000 for å få et slikt vidunderlig apparat som med dufter som skal bedre hukommelse. Med søk på MemoryBooster i tidsskiftet det står henvist, fant jeg ikke noe om det.

Disse reklameinnslagene er ulovlig, men de er ofte lansert fra utlandet og er vanskelig å stoppe. Før de blir stoppet har de som står bak tjent store penger.

Noen avgjørelser betyr lite for oss. Vi kan ha mye erfaring og kunnskap på noen områder, slik at avgjørelsene blir nærmest automatiske eller enkle å ta. Vi bruker ellers ofte magefølelsen (emosjoner og følelser som styrer oss) som veiledning for valg vi tar. Intuisjon kalles dette. Det er avgjørelser og valg som krever lite av hjernen.

Uten slik løsninger som begrenser hjernens arbeidsbelastning på de mange valg ville hjernen kollapse.
En artig historie omkring «magefølelse» kommer fra Carl Sagan, amerikansk astronom, astrofysiker og forfatter (1934-1996). Han ble i et intervju spurt om han trodde det var liv andre steder i universet. Han ville ikke svare på dette. Da ble han spurt om å gi uttrykk for hvilke «magefølelse» han hadde omkring dette. Sagan svarte; «Men jeg forsøker å la være å tenke med magen. Jeg synes det er i orden å vente med en vurdering til det foreligger bevis»

SYSTEM 1 og SYSTEM 2

Hjernen har 2 systemer for å håndtere informasjon ifølge Daniel Kahnemann (psykolog og økonom, professor ved Princeton Universitet i USA). Han skriver om det i sin bok «Thinking, Fast and Slow» (rask og langsom tekning); System 1 og System 2.

System 1 er det som raskt håndterer informasjonen vi får og gjør at vi tar raske og intuitive avgjørelser. System 1 hindrer at hjernen blir overbelastet av all informasjon vi må forholde oss til. System 1 handler nærmest «reflektorisk», og det krever lite energi. Det er mye følelser som ligger bak avgjørelser i System 1 (magefølelse). Når vi ser og hører, eller for den del lukter, smaker eller kjenner noe (berøringssansning) vil det utløses følelser (emosjoner). Disse er vi ofte ikke helt bevisst på, kanskje ikke før vi har svart på følelsene.

Kognitive forenklingsstrategier eller bekreftelsesfeller kan være en annen beskrivelse på hvordan vi raskt håndterer store informasjonsmengder. I mange situasjoner må vi foreta valg og beslutninger ut fra den kunnskap vi har. Vi vil ofte være mer fokusert på det som passer med våre tidligere erfaringer og dermed fører raskere til en beslutning. Vi kan lett gjøre feil fordi vi ignorerer en del av informasjonen som er nødvendig for å gjøre et riktig valg. Vi må ta raske valg som knyttet til vår umiddelbare oppfatning. Det kalles KOGNITIV FORENKLINGSTRATEGIER eller bekreftelsesfeller når vi ut fra vår kunnskap tar valg som kan være feil og usanne.

Det er ofte ubevisste prosesser som gjør at vi tar raske og effektive valg i vår stressede tilværelse. Hvis vi ikke stopper opp av og til å vurdere om vi tar feil, kan feilene forverres i videre vurderinger av informasjonen vi velger.

Hjernen har lagret hva vi gjorde sist. Var det uten problemer, vil vi gjerne gjenta det vi gjorde sist i lignende situasjon. Dermed kan vi kanskje gjøre gjentatte feil. Vi handler før vi får tenkt igjennom det.

Dette forklarer hvordan vi kan ta feil valg og beslutninger. I slike sammenhenger lyver vi ikke, men vi kan komme til si eller gjøre noe som ikke er sant. Det går for fort unna uten at vi gjør noen refleksjoner.

System 2 er nødvendig for å ta mer veloverveide avgjørelser. Noen ganger er informasjonen vi skal forholde oss til så viktig eller vanskelig at vi forstår at vi må foreta avveininger før vi handler. Dette vil foregå på et bevisst nivå. Selv her kan informasjonsgrunnlaget og erfaringene føre til feil slutning.

Vi kan plutselig få en «lys idé» eller en tanke som umiddelbart virker svært god. Vi kan handle umiddelbart ut ifra denne ideen, bare for i ettertid oppleve at det var ikke så lurt. (Jeg skulle ha tenkt meg om vil vi si, dvs. System 2 burde ha blitt engasjert). Her slår System 2 for sent inn. System 2 er tregere og krever mer energi av hjernen.

 1) AI fremstilt bilde av hjernen 

 2) bilde av omslag på Daniel Kahns bok ; Tenke, fort og langsomt

 3) bildet er hentet fra nettet og illustrerer hvordan det kan føles når en sier noe som heller skulle ha vært usagt (system 1).

DEN NEVROLOGISKE FORKLARING på SYSTEM 1 og SYSTEM 2 (grovt sett)

System 1 har utgangspunkt i det limbiske system (hypothalamus) som kalles «følelseshjernen». Det er den som gir intuisjonen eller magefølelsen for hva vi umiddelbart skal gjøre eller svare. Informasjonen (sansepåvirkninger) vi mottar utløser emosjoner (ubevisste følelser) en følelse som vi ofte handler ut fra. Prefrontale cortex, hvor tanker blir beviste er også en del av system 1, men som nevnt handler vi uten at vi tar noe større avveielser. Det kan gå ganske automatisk. Tenkende del av hjernen (prefrontale cortex blir i liten grad engasjert.

System 2 er lokalisert til den rasjonelle del av hjernen, som er lokalisert til prefrontale cortex (fremre del av hjernen). Den utviklingsmessige yngste del av hjernen. Det er den som gjør oss til bevisste mennesker. System 2 vil engasjeres i mer viktige avgjørelser og gjøre avveininger. Her kan vi også ta feil om grunnlaget for det vi skal bruke for å ta avgjørelser ikke er riktig eller om vi styres for mye av følelser.

Hypotese

Hypotese er en gjetning, antagelse eller forklaring som synes rimelig ut fra foreliggende kunnskap, og som man forsøker å avkrefte eller bekrefte (fra Store Norske Leksikon).

Ved vitenskapelig forskning skal en forsøke å bekrefte eller avkrefte en hypotese. Det styrer forskningen og setter begrensninger i mulighet til å endre forskningsopplegget underveis.

Hvordan kan det gå galt når en skal bekrefte den hypotesen eller de hypotesene en bestemmer seg for. Eksempel er når det settes opp en hypotese i etterforskning. Hvis utforskningen styres for mye av bruk av System 1 (magefølelsen) eller kognitive forenklingsstrategier kan det gå helt galt. Tidligere erfaringer blandes for mye inn i etterforskningen.

Når politiet intervjues etter det er begått alvorlige ulovlige handlinger, blir de ofte spurt om hva de tror om hendelsen. Svaret er da naturlig nok at de arbeider ut fra flere ulike hypoteser. Hvis de raskt opplyser at de har én hypotese bør saken være svært klar, ellers kan hele utforskningen starte med feil utgangspunkt. Det kan da være at videre etterforskning kommer helt skjevt ut og saken utvikler seg i fullstendig gal retning. Alle ressurser vil bli satt inn på å bekrefte antakelsen eller hypotesen og alt blir bare feil og usant.
Det er ofte slik at det er menn som ofte bryter loven (statistisk er det det, men i en sak kan en ikke ta det som utgangspunkt). Det kan være at det er kvinnen som har gjort lovbruddet i en sak hvor påstand står mot påstand. Hele videre behandling av saken vil være med på å bygge opp om en usannhet hvis en ikke er åpen for alle muligheter.

Hvis vår kunnskap er forankret i fordommer og forutinntatthet går det galt. Vi vil gjerne søke informasjon som bekrefter vår oppfatning.

MØNSTER og MENING

Vi søker alltid å se sammenhenger og mønster i alt vi ser, hører eller sanser for å gjøre vår tilværelse enklere.

Apofeni er tendensen til å se mønstre og meninger som egentlig ikke er der.

Et beslektet begrep som er en form for apofeni er pareidoli. Her er det slik at hjernen registrerer tilfeldige sanseinntrykk, vage eller tilfeldige visuelle (synlige) eller lydmessige stimuleringer som blir til en spesifisert og gjenkjennelig former. Det kan være å se ansikt i steiner og fjell, se djevelen i en flekk og se dyrefigurer i skyer. Når det gjelder lyd kan det f.eks være skult budskap i musikk når den spilles baklengs. Det kan også være at en tror en hører sitt navn i en forsamling, uten at det er tilfelle. Dette er et normalt fenomen vi av og til opplever, men blir det omfattende kan det være et helseproblem.

I 1990 var det en rettsak mot hardrock (speed metal) gruppen Judas Priest fordi det ble hevdet at de i en sang: «Better by you, better than me» ble oppfordret til selvmord ved at det ble sagt «Do it» når melodien ble spilt baklengs.

Numerologi (tallmagi) kan også bli gjenstand for pareidoli, ved at man finner "skjulte" tallmønstre som egentlig ikke er der.

Apofeni går mer på sammenhenger. Det kan være at hvis du går ut uten paraply så vil det begynne å regne. Du har tenkt på noen du ikke har sett eller snakket med på lang tid og så ringer de plutselig eller du til og med treffer på dem. Det føles som tankene dine får dem til å dukke opp. Det må ha vært tankeoverføring vil du kanskje mene. Kanskje har du noen telepatiske (tankeoverføring) evner. Det er dessverre bare flaks. Vanligvis sveiper tankene innom mange vi kjenner, uten at de dukker opp. Da gjør vi ikke noen nærmere registrering av de tankene. Men hvorfor dukker dette opp? Kanskje så eller hørte du noe som du hadde knyttet til personen tidligere. Eller kanskje bare vandret tankene litt tilfeldig.

Generelt vil det å se mønstre og sammenhenger forenkle bildet av verden og det reduserer energiforbruket i hjernen. Ikke bare er det slik vi ser mønstre, men vi prøver å gi en god forklaring på de mønstre vi ser. Dette skaper orden i kaoset vi egentlig lever i. Du har vel også hørt de som alltid sier; «det er typisk for meg å ha uflaks». Vinner du i Lotto, vil du ofte tenke at nå er det lurt å satse mer fordi lykken har snudd. Dette vet spillselskapene, og derfor har de små premier som mange kan vinne. Sjansen for vinne ved neste spill blir ikke endret av at du vinner en gang. Sjansen for å vinne er verken større eller mindre. 

Fra tidligere tider har vi myter som har oppstått fordi noen har sett mønstre i naturen.
Olav den Hellige har vært over alt i Norge. Mange steder har navnet sitt fra ham fordi han skal ha vært der. I Valldal på Sunnmøre er der ett slangemønster opp i fjellsiden. Et godt eksempel på vår evne til å se mønstre. Forklaringen på det er like fantastisk. Slangemønsteret kanskje 100 meter opp i fjellsiden er dannet etter at Olav Hellig hev en slange opp dit.

Vi søker alltid å se sammenhenger og mønster i alt vi ser for å gjøre vår tilværelse enklere.

Apofeni er tendensen til å se mønstre og meninger som egentlig ikke er der. Vår hjerne har over tid (evolusjonen) utviklet seg slik at vi kan klare forstå våre omgivelser. Vi ser mønstre i en kaotisk verden. Det er nyttige for hjernen at den klarer å se mønstre. Hjernen er flink til å se mønstre over alt selv om det noen ganger bare er tilfeldighet. 

Det gir oss mening å sette ting i sammenheng. Det er en måte å binde sammen hendelser, følelser og tanker, slik nye inntrykk blir forståelig. Mangel på forståelse kan gjøre oss utrygg eller gi en følelse av kaos. Det er viktig å skape mening. Vi vil derfor kunne binde sammen ulike opplevelser eller hendelser, som vi ellers ville oppleve som uforklarlige. Hjernens tankevirksomhet flyter av gårde og går vanligvis greit over i hverandre selv om vi skifter fra en aktivitet til en annen. Og livet er greiere når vi ikke henger oss fast i noen tanker eller problemer.

Hjernen har en enorm kapasitet for å lagre informasjon. Lignende hendelser eller opplevelser vil lagres i samme områder i hjernen (informasjonsbiter). De ulike sansemodaliteter (syn, hørsel, berøring, lukt mm.) ved et minne lagres i ulike deler av hjernen. Hypothalamus er viktig for lagring av minner, enten som opplevelser (episodisk hukommelse), fakta og kunnskap (semantisk hukommelse) eller en ferdigheter vi lærer (prosedyral/instrumentell hukommelse). Hypothalamus er også viktig for å hente frem minnene igjen.

Gjentatte minner innen en aktivitet lagres på et område i hjernen. Dermed bygger vi opp erfaring og ofte vil avgjørelser på områder hvor vi har kunnskaper gå mye lettere, selv om de aldri så riktig eller gale (så lenge vi mener vi må ha rett). Vi kan handle raskere.

Når et minne blir hentet frem er det knyttet til følelser. Vi vet at vi kan reagere med følelser både når en opplever en hendelse, men også når vi bare tenker på en hendelse.
Det er jo forståelig at det kan dannes en del oppfatninger som ikke er riktig.

Bilde 1 viser enkel figur laget metall tråd. Det er ikke vanskelig å se hva selv en så enkel figur blir oppfattet som. 

Bilde 2 viser en fin strektegning som er lett å se skal forestille 3 dansere. Tegning av Picasso.

Bilde 3 er fra Rorschach Inkblot Test, som er en samling av symmetriske blekk-flekker, som har vært innen psykiatrien til å vurdere psykiatriske pasienter. Du ser sikkert noe som ligner på en møll eller sommerfugl, men vær ikke bekymret for psykisk sykdom. Testen har tvilsom verdi i psykiatrien.

ÅRSAKSAMMENHENGER

er noe hjernen har utviklet en god evne for å skape. Når noe skjer på samme tid, er vi raske til å mene at det er en sammenheng.

Ordtak fra Korea: «Når en kråke letter, faller en pære fra treet». Dette ordtaket skal uttrykke at det er ikke alltid sammenheng i noe om det skjer samtidig. Vi har en god evne til å tenke slik. Det blir mye feilslutninger av det.

Tro og overtro er et forsøk på å forstå hvordan verden henger sammen. Men vi tar ofte feil om sammenhengen mellom det som vi ser skjer og årsaksforholdene. Hjernens tankevirksomhet har en sterk egenskap for å prøve å sette sammen årsakssammenhenger, uten at de finnes.

SELVOPPFYLLENDE PROFETIER eller MAGI-TANKEGANG

Hjernen vil også prøve å få hendelser til passe inn med tidligere opplevelser
Våkner du opp en morgen og føler deg ikke helt vel. Du kan tenke at i dag vil det bli en dårlig dag. Hjernen er da fokusert på å finne det som bekrefter dine negative følelser. Du ser etter og legger merke til det som vil bekrefte din dystre antakelse. Du ser ikke etter det som kan avkrefte ditt syn på dagen, selv om dagen går ganske bra.
Det kalles selvoppfyllende profetier eller magi-tankegang. Tilfeldigheter eksisterer ikke med en slik tankegang.

Fra Superhukommelse av Henrik Fexeus; «Denne menneskelige tendensen til å overbevise oss selv ved å lete etter bevis i stedet for motbevis, er en av byggesteinene i overtroisk atferd».

Vi er flinke til å se og forstå sammenhenger og vi filtrerer bort den informasjonen som ikke passer inn (vi registrerer den ikke, nettopp fordi den ikke passer inn i vårt tankemønster). Slik er det også med Nostradamus spådommer, hvor noen mener å kunne tolke spådommer om hendelser i vår tid ut fra vers skrevet av Nostredamus f.1503 – 66. Nostredamus satt på et tak om natten og «så» spådommene i et fat med vann, sies det.

Illusorisk er det som skyldes en illusjon, det som er uten verdi, innhold eller virkning. (Store norske leksikon). Hendelser blir koblet sammen og blir oppfattet som årsakssammenhenger eller mulig sammenhenger uten at det er tilfellet.

Vanlige feiloppfatninger av sammenheng (illusorisk korrelasjon), kausalitet/ årsakssammenheng (illusorisk kontroll) og sannsynligheter kalles ofte for kognitive illusjoner (tankemessige feiloppfatninger) (delvis hentet fra Store Norske leksikon).

CLUSTER-ILLUSJONER (klynge illusjoner)

Dette ser vi igjen i vår evne til å sette folk i kategorier eller klasser av egenskaper. Dermed kan vi ofte lure oss selv.

Vakker kvinne vil vi kanskje tenke er rik og vellykket. Er hun blond kan vi kanskje ha noen negative assosiasjoner (dum blondine). En veltalende mann i pene klær får tillagt både god utdannelse og intelligens. Og hva tenker du om islamister og muslimer? (ikke bare at de har en tro). Har de alle skjegg og er mulige terrorister? Kanskje utgjør de en gruppe som vil islamisere og overta hele Vesten.
Dette kalles gjerne «cluster»- illusjoner eller klynge-illusjon.

En illusjon defineres som et sansebedrag eller en feilaktig forestilling som opptrer spontant og er vanskelig å korrigere (Store norske leksikon)

Alt dette er hjernen og vår tankegang som produserer for å få forstå og få kontroll på en kaotisk verden vi lever i. Der er mange ting vi ikke forstår. Vi har egentlig ikke noe grunnlag for å forstå det. Det kan føles vanskelig å ikke ha en forklaring selv om den er bare at «det finnes mer mellom himmel og jord som vi ikke forstår». (Ofte en diskusjonsdreper). Da kan det være at det er en gud som har ordnet det meste. Vi vil gjerne finne både i det daglig og i det større bildet en forklaring på det vi registrerer. Det er vanskelig å tenke seg at det finnes rene tilfeldigheter og «slumpetreff». Det kan være flaks eller uflaks av en eller annen grunn.

Hjernen vil kunne lure oss til å bære på ting som ikke helt stemmer og usannheter uten at vi egentlig ønsker dette. I sitt forsøk på ordne all informasjon slik vi kan hente den frem igjen, vil noe av informasjon bli blandet uten at vi merker det. Falske minner oppstår – vi husker feil, selv om vi er helt sikker på at vi har rett.

På lignende måte kan vi erverve falske minner når vi hører noe ofte nok. Sitat Goebbels som var propaganda minister i nazi-Tyskland; «blir en løgn sagt ofte nok, blir det en sannhet»

Her er bilder av fire personer. Sannsynlig har du ganske raskt gjort deg opp en mening om disse personer ut fra utseende eller kjennskap til dem. Sannsynlig er det ikke riktig det du tror. 1) Sigmund Freud som var en psykiater som utviklet psykoanalysen. 2) Skuespiller George Clooney, som nok umiddelbart vil gi bildet av en positiv og vellykket person. 3) Dette ser ut kanskje som en hyggelig eldre kvinne, men hun var bedrager som flere ganger lurte folk. 4) 7 år gammel gutt som i følge helse-oppslagsverket fra tidlig på 1990-tallet var en "fantasiløgner". Slik kunne barn som fant opp mange løgner angivelig se ut. I tidligere tider presterte noen leger å stille diagnoser ut fra hodeform og utseende.

POSITIVE ILLUSJONER er evnen vi tror vi har til å kontrollere det som skjer omkring oss. Noen tror de kan helbrede sykdom og klare å påvirke sosiale og økonomiske problemer.

Har du lest boken «Secrets» så kan du få bekreftet at det er dine tanker som avgjør om du er en vinner eller ikke. Boken var en stor suksess, mulig fordi forfatteren hele tiden tenkte på å gjøre penger på den. Mye av innholdet i boken er tvilsomt.

Noen går også så langt at de tror de kan påvirke det som ikke finnes. De kan snakke med engler og «ånder». Hvis ikke du selv tror dette, vil du lure på om de virkelig tror dette, eller er de bedragere. Det spesielle ved å kunne påvirke eller bli påvirket av noe som ikke finnes er at det er ingen som kan «motbevise» det.

De som tror på det spirituelle, behøver ikke forholde seg til det fysiske eller til logiske slutninger. Sjeler er jo noe som finnes og de har ingen substans mener noen. De forlater kroppen når vi dør.
På begynnelsen av 1900-tallet var det en amerikansk lege (kirurg), Duncan Macdougall som skal ha funnet ut at sjelen veier 21,3 gram. Han målte vekten på 6 kropper like før døden og rett etter døden, da sjelen skal ha forlatt kroppen. Han gjorde det samme med 15 hunder og fant ingen forskjell. Han kunne da bekrefte at dyr ikke har sjel. Senere forsøk på å etterprøve dette studiet har ikke funnet «vekten til sjela».

Vår påvirkningskraft med tankene har noen ganger vært grunnlag for undersøkelser.
Det synes å være en viss positiv effekt på helse hvis du vet at du blir bedt for mener noen.
I boken «Gud en vrangforestilling» til Richard Dawkins blir det nevnt at det var en religiøs organisasjon som ga støtte til en undersøkelse som skulle kartlegge om effekten av å bli bedt for av troende ville bidra til helsegevist for de som ble bedt for. De som ble bedt for visste ikke om at de ble bedt for og de som ba for pasientene visste bare navn på de pasientene de ba for. Der var en kontrollgruppe som ikke ble bedt for. Resultatet ble omtrent likt for begge gruppene når det gjaldt helsen, men noe bedre for gruppen som ikke ble bedt for. 

Noen vil si at det er viktig å vite hvem som ber for deg om det skal ha effekt. Da kan tro bidra til en effekt, dvs. det vi kaller placeboeffekt. Det er samme effekten som oppnås når en tror på medikamenter som en får, utenom den direkte kjemiske effekten.

1) "Secret" er en bok som ble en salgssuksess. Den avslørte hva rike folk har gjort for å oppnå sin formue og påpeker at du må tenke hele tiden og aldri tvile om du skal oppnå rikdom. Store begivenheter i verden har oppstått pga tankekraft.

2) Lill Bendriss er "klarsynt" og ser engler. Hun har skrevet en bok om noe som ikke er sant.

FALSKE MINNER

Vi opplever ofte flyt i tankene, dvs. de glir fint over i hverandre. Når et minne hentes frem vil informasjonsbiter fra andre (lignende) hendelser være blandet inn. Hull i hendelse kan bli fylt inn med informasjon fra en annen hendelse. Dette kan vi oppdage, men ofte ikke. Slik oppstår FALSKE MINNER. Har vi falske minner kan vi komme med usannheter, men vi lyver ikke. Vi er ikke bevisst på at vi sier noe som er usant.

Hvordan kan falske minner oppstå. Eksempel er vitner til alvorlig hendelser og katastrofe. Det er vanlig at ved en spesiell hendelse som en ulykke observerer vi ulike ting. Opplevelsen i en katastrofesituasjon blir pga overlevelsesmekanismer svært fokusert og begrenset. Ofrene befinner seg gjerne på ulike steder. Hvis vitner får snakke ut om hendelsen (debriefing) vil de etter hvert ikke klare å skille mellom det de registrerte og hva de har hørt fra de andre. Hjernen blander det de opplever med det de hører. Noen kan også legge til sine personlige meninger om det som har skjedd. Vi vil prøve å komme med en forklaring på hendelsen. Det vi sier vi har opplevd tror vi har skjedd, selv om vi ikke har kunnet få det med oss.

Vi erverver falske minner som kan gjøre oss upålitelig, men vi lyver ikke. Dette gjør at det kan være lurt å skille vitner i en sak, før de har fått gitt sitt vitnemål. Informasjon fra media kan også føre til falske minner. Informasjonen blir blandet med den opplevelsen en selv hadde. Vitner kan bli mer samkjørte og det er kjent at dette kan true rettssikkerheten i straffesaker. Dette kan være grunnen til at informasjon blir holdt tilbake til vitner er avhørt. Likevel kan andre personer som har med saken å gjøre gi opplysninger som kan påvirke til vitner blir samkjørte eller at de opparbeider falske minner.

Når vi forteller om oss selv, vil vi ofte fremstille oss selv på best mulig måte. Vi henter gjerne opp gamle gode egenskaper (de var sikkert riktig for noen år side) og gjør de aktuelle igjen (tidsforskyvning). Repeterer vi ofte historien, noe vi kanskje ønsker, vil vi bli bedre og bedre. Det er ikke sikkert at vi bevisst lyver. Gjentar vi en historie vil det bli etablert «falske minner» Det er vanlig å si at vi «smører på litt ekstra» hver gang vi forteller historien. Å legge på ekstra kan til å begynne med være helt bevisst, men etter hvert glemmer vi det og opplever det vi sier som sannheten. Vi vil ofte når vi beskriver oss selv, prøve å sette oss selv i et godt lys. Vi blir bare bedre og bedre. Alle negative sider blir mer og mer ubetydelig og forsvinner tilslutt.

Det finnes mange studier som viser hvordan en kan «plante» informasjon hos andre og få de til å tro at det virkelig hendte, selv om det aldri var tilfellet.
Der er studier som har vist at hvis voksne personer får fortalt historier som skal være f.eks. fra tidligere i livet (barndommen), men ikke er det(det blir selvsagt innhentet opplysninger fra familie og nære for å sikre at historien har aldri virkelig skjedd), vil vi tro historien når den gjentas noen ganger. Det har vist seg at etter hvert vil mange ta til seg historien som om de har opplevd den. Hjernen lagrer historien som et minne. Dette blir falske minner.

TILVENNING

Når vi lyver vil vi kanskje føle at dette var ikke bra. Vi får dårlig samvittighet eller skammer oss. Det er ikke slik vi er.

Tilvenning til løgn kan skje på 2 måter;
1)Hvis vi ikke våger innrømme at vi lyver, vil vi gå igjennom det vi gjorde, og etter hvert føler vi at det var kanskje riktig å gjøre det, det var andres feil at vi måtte lyve osv. Etter hvert bearbeider vi det vi har gjort slik at vi kan leve med det uten at det forstyrrer vår samvittighet for mye.

2)Hvis vi må stadig lyve for ikke å bli avslørt, vil vi også her etter hvert merke at det går greiere. Vi blir mindre stresset ved å gjøre det. De negative følelsene blir svakere. Vi ser vi kommer unna med løgn og det fører til at det blir lettere å dra en løgn senere uten for mye samvittighetsnag.

Siden sannheten ofte defineres i ettertid kan også opplevelser som du har hatt i noen tilfeller kreve at du endrer oppfattelses av dem. Det kan skje at du må endre oppfatning om hendelser du har hatt fordi det lønner seg eller fordi du føler deg tvunget til det. Dette blir en bevisst handling som du er klar over, og som er vanlig vil ta tid å overbevise seg selv om. Du må lyve for deg selv. Med tiden kan også dette kanskje bli til falske minner. Til å begynne med vil nok hjernen ofte hente frem dine tidligere oppfatninger, som stadig må bearbeides. Det blir en konflikt i hjernen. Dette kan kreve mye energi og kan om det er viktige hendelser påvirke evnen til å fungere greit i det daglige. Angst kan oppstå.

VANER og UVANER

Vane er en atferd eller handlemåte innarbeidet ved stadig gjentakelse som mennesker følger mer eller mindre bevisst. Når vanen er etablert slutter hjernen å foreta andre valg eller beslutninger. Det samme gjelder om det er det vi kaller en uvane, noe vi gjøre vanemessig som ikke er bra for oss over tid. Vi lurer oss selv med uvaner. Dette er meget energisparende for hjernen, den kjører på autopilot. Hjernen kan bruke energi på andre aktiviteter.
Inne imellom vil vi kanskje tenke over at vi burde gjøre noe med uvanen fordi det ikke er riktig å fortsette. Det vil ofte kreve så mye at ikke gjør det før vi nærmest blir tvunget til det (det kan ha gått utover helsen, økonomien mm.)

3 AI genererte bilder som 1) fremstiller falske barndomsminner, 2) reaksjon ved løgn, skyldfølelse og 3) uvaner

HJERNEVASKING

Kan være en ekstrem form av innprenting av falske minner. Det er ikke et klart definert begrep, men vanligvis vil det kreve omfattende påvirkning. Personen må være isolert. For enkeltpersoner som er i fangenskap kan de til og med blir utsatt for søvnmangel og tortur. Personens integritet og selvrespekt brytes systematisk ned. Deretter tilføres de holdninger og meninger som en ønsker skal tilføres, gjerne på en vennligsinnet måte. Det er slik at en ser positivt på de som utfører påvirkningen. Personen som påvirkes synes å akseptere og ta til seg de nye meningene og holdningene. Der er under den pågående hjernevaskingen ingen som kan korrigere de endringer som skjer i oppfattelse av hva som er sannheten.

Dette ble bl.a. utført av kineserne på amerikanske krigsfanger under Korea-krigen. Det senere brukt i andre sammenhenger. Dette er selvsagt ikke å lyve, fordi du tror på det du sier selv om det ikke er sant. Dette er en alvorlig manipulasjon av personer som krever tid og ressurser.

Personer som fra før er desillusjonert og føler at de ikke har noe tilhørighet vil kunne bli vervet til ekstreme organisasjoner og få der en tilhørighet. Da kan de ta til seg gruppens holdninger. Det vil ofte være å se på de som ikke hører med i gruppen som en fiende eller som en trussel. De andre blir gjort til et objekt (ting) og ikke subjekter (individer som oss) som i verste fall bør utslettes. De tror sannsynlig oppriktig på sin ideologi, men likevel kan de ikke frikjennes for å ha gjort overgrep mot andre. Å utøve vold eller overgrep mot andre vil uansett være et lovbrudd.

Det blir pekt på at bruk av algoritmer på sosiale medier gjør at du stadig får servert samme eller lignende informasjon som da gjerne blir et ekko-kammer for de meninger du har og erverver deg. over tid kan dette bli så påtrengende at du føler at du får servert sannheten.

Begrepet hjernevasking er ikke klart definert og blir ofte brukt om enkel påvirkning som får en til å endre en oppfatning, og ikke hele forståelsesbildet av verden.

Det er imidlertid seierherren i striden som tilslutt definerer hva som er sannheten…..om det er ulovlig brudd mot menneskerettighetene, historisk nødvendig eller en heroisk innsats. Da blir det fasiten.

Korstogene til «Det Hellige land» fra 1096 – 1291 var godkjent av paven for å demme opp mot den islamistiske ekspansjon i Midt-Østen. Assassinerne var et begrep som oppsto i middelalderen og betegner en snikmorder eller leiemorder. Hashish er hasj og det skal i følge en litt spesiell historie (sannsynligvis ikke sann) være opprinnelsen til assissinere. Sannheten er nok at navnet kom fra deres leder som het Hassa-i Sabbah. Men sammenhengen mellom hashish og assassin skal være at hærføreren vervet selvmordskrigere ved å ruse potensielle soldater med hash. De ble plassert på et sted under rusen hvor det var overflod med vakre «jomfruer». Når rusen var ute fikk de vite at de nå hadde opplevd hvordan de ville være i paradis etter død i strid. Hvis de dør i kamp for sin tro som martyr blir de i himmelen belønnet med (72) jomfruer. De kjempet med livet som innsats (slik som vikinger gjorde for å komme til Valhalla for å våkne opp hver dag for å feste og for å slåss videre).

«Løgn og forbannet dikt» blir det sagt i historien om Peer Gynt av H. Ibsen. Likevel ser vi at det i moderne tid er det fortsatt noen tror på denne løgnen og som tar sitt liv i selvmordsaksjon (matyrdød).

Det dukker stadig opp historier om religiøse sekter hvor medlemmer etter lang tid melder seg ut. De kan ofte fortelle om en sekt hvor det var sterk kontroll med både hva de gjorde og til og med tenkte. Over år ble deres egen vilje og selvstendighet fullstendig nedbrutt. NRK har vist en serie om sekten «Sannhetens ord». I slike sekter vil det være streng kontroll på hva du skal forholde deg til (helst bare sekten og den informasjon den bringer). Her kan en også snakke om hjernevasking. Sektens leder bestemmer over medlemmenes liv og virke. Straffen som det trues med er at du faller i unåde hos Gud, bli styrt av djevelen og vil havne i helvete. Ved utestengelse fra sekten kan ikke andre medlemmer fortsette kontakten med deg. Du blir isolert, fordi de som har vært inne i en sekt har ofte brutt med familie og sosialt miljø utenom sekten.

LOVER og LYGER

Mange har kjenner til eller har hatt å gjøre med folk som lover å gjøre noe, men de gjør det aldri eller svært sjelden. Det kan føles irriterende når du opplever at de stadig tar på seg oppgaver eller lover å gjøre noe uten at noe som helst skjer. Har vi mye med slike folk å gjøre, lærer vi at de er lite pålitelig når det gjelder å gjøre det de lover. Selv om det deres problem, er det vanskelig å ikke ergre seg over den manglende evnen til å holde løfter. 

Lyger disse personen? Det er ikke nødvendigvis slik. Noen er svært hektisk med sine gjøremål og glemmer ofte pga. de ikke noterer seg hva de skal gjøre. De er stresset og har ofte så mye de må gjøre eller glemmer seg fort. Noen ganger vil de oppdage at de hadde en oppgave å utføre, men har ikke tatt tak i det i tide og da må de finne en unnskyldning som nok kan innebære løgn.

Det er en del slike personer som vil så gjerne gjøre alt for å ha kontroll. Det blir for mye og de mister kontroll. Noen vil gjerne involvere mange, men rekker ikke over oppgaven eller er raskt distrahert av andre ting og glemmer hva de har lovt. Å holde løfter krever oppmerksomhet og hvis hjernen er kaotisk pga. alt som vil prøve å få med seg, er noe nødt til å bli glemt.

NEVROLOGISK FORKLARING.

Nyere forskning innen nevro-biologi og –fysiologi kan forklare hvordan hjernen fungerer ved informasjonshåndtering. Det forklarer også vårt kroppsspråk (som skal bli omtalt senere)

Intuisjon kalles det gjerne når du «har på følelsen noe». Magefølelse brukes gjerne om det. Det er følelsen av at du nærmest forutser at noe vil skje eller oppfatter at noe ikke helt stemmer når du kommuniserer med andre.
Speilnevroner er nerveceller som oppfatter kroppsspråket til andre eller registrerer de kroppslige signaler andre sender ut på initialt et ubevisst nivå. Det ligger i vår arv å oppfatte uttrykk for bl.a. glede, sinne og engstelse hos andre. Oppfattelse av andre følelser lærer vi under oppvekst under den ikke-språklige kommunikasjonen mellom barn og omsorgsperson og senere ved vanlig kommunikasjon.

Hvis denne kommunikasjonen er patologisk (sykelig) pga. vanskelig livsforhold og opplevelse av å ikke bli tatt vare på, kan vi senere livet få vansker i kommunikasjonen med andre. Vi vil ikke oppfatte de kroppslige signaler på en riktig måte.

Forfatteren Jens Bjørneboe  (1920 - 1976) har uttalt seg om det å oppleve en dysfunksjonell oppvekt (Fra biografi om Jens Bjørneboe av Tore Rem):

Her beskriver Bjørneboe sannsynlig oppveksten med narsissistiske foreldre, som er mest opptatt av seg selv og har lite empatiske følelser for barna. Barnet blir verdsatt for sine prestasjoner, ikke som person.

«Han kan ikke tilgi foreldrene, skriver han i en essay, han kan ikke skille sitt hat fra sin forakt, for «løgnen, forstillelsen, fasaden». De brydde seg mer om hva naboene tenkte enn om hva som var barnas beste, mer om karakterbøkene enn om barnas vel. Barna var «status symboler», objekter «for deres lille skitne ærgjerrighet, deres ‘moralske’ ambisjoner, - vi var ikke deres barn: vi var deres masker.»
I boken "Blåmann" beskriver jens Bjørneboe hvordan barnet Severin ser på seg selv etter oppvekst i et det som ble beskrevet som et dysfunksjonelt hjem; «en gjest på jorden og en utlending i verden». Han ler av det andre finner trist, blir lei av det andre finner morsomt. «Det var som om alle vindinger i Severins hjerne var koplet bakvendt.».

Det er ikke lenge siden «speilnevronene» ble oppdaget (opprinnelig hos aper). Navnet «speil» har de fått nettopp fordi de nyttiggjør signalene i det som sanses av kroppsspråket til andre. Når vi får på følelsen at noe ikke stemmer har det allerede skjedd en automatisk ubevisst registrering i hjernens dypere deler.

Dette må skilles fra kommunikasjonsteknikken med speiling, hvor en gjentar mye av det som sies av de vi kommuniserer med. Dette er en helt bevisst kommunikasjonsteknikk.

I hjernen er speilnevroner blitt funnet i Brocas område i pannelappen og i den nedre delen av isselappen (temoprallappen; lobulus parietalis inferior), dvs ikke i de delene av hjernen som styrer bevegelsene, men der de forberedes. Det er noe uklart hva hjerneaktiviteten betyr og om systemet av speilnevroner påvirker den sosiale forståelse direkte. Det er imidlertid slik at aktivitet i kroppen styrer følelser og tankene.

Videre forklaring på dette med speilnevronene og registrering av følelser må vi se hvordan hjernen er bygget opp; Helt enkelt deles den i 3 nivåer;

1)Overlevelseshjernen (reptilhjernen eller hjernestammen)

2)Følelseshjernen (Det limbiske system)

3)Logikkhjernen/tenkehjernen (spesielt fremre del av hjernen – prefrontale cortex)

1)HJERNESTAMMEN («overlevelseshjernen eller reptilhjernen) har nerve-kjerner som regulere de automatiske (autonome) funksjoner i kroppen.

Hjernestammen regulerer livsviktige automatisk funksjoner som pusten (respirasjon, som også kan kontrolleres bevisst), pulsen (hjerteaktivitet) og sirkulasjonen (regulerer kaliber på blodårene og fordeler blodet i kroppen etter behov). Muskelspenning kan reguleres fra hjernestammen som forberedelse til kamp eller flukt, eller vedvarende om du er stresset hele tiden. Hjernestammen styrer aktivitetene i det såkalte autonome nervesystem. Det autonome nervesystem reguleres stort sett uten vår påvirkning, i motsetning til det somatiske nervesystem, som vi kan kontrollere. Pusten styres av det autonome nervesystem, men vi kan også styre pusten bevisst. Vi kan i noen grad lære oss kontroll over de funksjoner som styres av det autonome nervesystem. 

Hjernestammen er utviklingsmessig (evolusjonsmessig) den eldste delen av hjernen og fungerer omtrent på nivået til hjernen hos reptiler (slanger og salamandre mm.) Den får informasjon direkte fra sansesystemene og setter i gang med kroppslige reaksjoner før vi rekker å tenke over det. Dette er viktig for at vi skal overleve; «fight» (angrep), «flight» (flykt) eller «freeze» (frys bevegelse) f.eks. når noe stort kommer mot oss (bil eller et villdyr). Da vil pusten og pulsen øke og muskulaturen har gjort seg klar for flukt før vi registrerer dette bevisst. Dette er medfødte arvede (genetiske) reaksjonsmønstre.

2)DET LIMBISKE SYSTEMET (følelseshjernen) genererer følelser (emosjoner).

Følelseshjernen eller limbiske system mottar fra sanseorganene de umiddelbare inntrykk og tar en rask avgjørelse for å svare på påvirkningen. I denne delen av hjernen har vi bl.a. amygdala, som er viktig for at vi skal reagere i farlige situasjoner før vi får tenkt over det. Noen av disse reaksjonsmønstre har vi fått tilført ved arv.

Hjernekjernen amygdala som ligger like over hjernestammen mottar signaler fra sanseapparatet og utløser de umiddelbare kroppslige reaksjoner som er emosjoner (følelser når emosjonene blir bevisst). Amygdala er lager for følelses-minnene våre. Amygdala har lagret reaksjonsmønstre på det som skjer omkring oss eller det som måtte dukke opp i tankene våre (minner som plutselig dukker opp igjen).

Hypothalamus som ligger i samme del av hjernen bidrar til å lagre noen reaksjonsmønstre som er blitt moderert ut fra erfaring. En oppvekst hvor barnet ikke opplever tilbakemelding eller tillit, vil gjøre at barnet som voksen har vanskelig for å få «følelsen» av tillit. Det kan få store konsekvenser for deres videre liv.
Det er denne delen av hjernen som gjør at vi umiddelbart får en følelse at noe stemmer eller ikke stemmer. Det settes i gang kroppslige reaksjoner som uttrykker våre følelser. Dette skjer før vi rekker å tenke over det. (Her kan en si at kroppen styrer tankene). Dette er sannsynlig den biologiske forklaringen på intuisjon og System 1 (forenklet). Disse førbeviste kroppslige reaksjoner vil igjen de vi samhandler med ubevisst oppfatte (speilnevroner).

Amygdala er ikke særlig selektiv. Personer som har vært i en alvorlig livstruende ulykke eller har opplevd livstruende bombardering, vil kunne oppleve den samme akutte panikkfølelsen når de hører sirene eller høy smell (f.eks av nyttårsraketter). Bare det å høre om ulykker og krig i media kan utløse sterke følelser.

Har du panikkangst kan det etter hvert være frykten for å få nye anfall som er største problemet. Det er amygdala som setter i gang angstanfallet. Amygdala er der for at du skal reagere på en trussel før du får tenkt over det. Da er sjansene for å overleve større.

Vi har sjelden de store fysiske truslene lengre, men likevel er kroppen i en alarmberedskap (stressfølelse) som kan gjøre at vi handler feil når vi styres av «stressfølelsen». Vi vil forsøke å redusere stressnivået og da kan vi handle ut ifra hva vi tror vil redusere følelsen av stress. Vi orker ikke mer styr og går med på noe vi egentlig ikke ønsker (og som på sikt kan gjøre følelsen av stress sterkere).

Ofte i løpet av millisekunder (under et sekund) kommer reaksjonene til vår bevissthet i form av følelsene i situasjoner hvor vi reagerer. Situasjonen blir ofte ikke så farlig som først registrert ubevisst. Her ligger også muligheten til å kunne oppnå kontroll med følelsene. Erfaring på at det ikke kan gå galt i situasjoner du blir vant med gjør at reaksjonene blir svakere, og du føler mer kontroll.

Er du stuntmann må du lære deg å få kontroll på noen av disse arvede reaksjonsmønstre.

Der er også ulike teknikker for å regulere følelsene (meditasjonsteknikker, selvhypnose, mindfulness mm.) for nærmest resette systemet. Dette er teknikker som bl.a. kan brukes i behandling av PSTD (post traumatisk stress lidelse).

System 1 som fører til de raske og lite overveide valg og handlinger er knyttet til det limbiske system.

3)LOGIKKHJERNEN eller TENKEHJERNEN (den fremre del av hjernen – prefrontale cortex mm.).

Det kalles også neocortex fordi det er utviklingsmessig den yngste del av hjernen.

Den gjør oss til tenkende og resonnerende vesen. Den registrerer emosjoner og gjør dem om til bevisste følelser. Når følelsene er bevisste (erkjennes) kan vi begynne å regulere våre kroppslige reaksjoner, f.eks. å ikke avsløre at vi lyver.

System 2 krever at logikkhjernen kobles inn for å vurdere hva vi skal gjøre eller si.

KAN DU FINNE UT OM NOEN LYVER?

LYVER DU? – OM Å AVDEKKE LØGN

Det er uenighet omkring muligheten til å avdekke løgn ved å se og lytte til en person. Kan gester eller kroppsspråk avsløre at noen lyver? Kan hva du sier og hvordan du sier det avsløre deg som en løgner?
Det er ikke noe enkelt tegn som kan avsløre at du lyver. Det må sees i en sammenheng. Da Kan det være mulig å avsløre løgn. Noen kan bli flinke til å se og oppfatte det som kan tyde på at noen lyver.

«Det finnes ingen sikre eller konsekvente kroppslige reaksjoner når vi lyver (Vrij,2008). Dersom forskning på kroppsspråk og løgn viser noe konsekvent, er det at løgneren holder blikket – øyekontakten- litt lenger enn de som snakker sant». Dette er hentet fra Den Profesjonelle Samtalen.

Vanlig oppfatning er ofte at den som lyver prøver å unngå blikk-kontakt. Det er grunn til at noen holder blikk-kontakten når de lyver. De vil prøve å virke overbevisende og samtidig kan de prøve å registrere om løgnen går igjennom og blir trodd.

I boken «Lie Detection Secrets» anføres det at løgn kan avdekkes ved å registrere kroppslige tegn (øyebevegelser, gester og kroppsholdninger) og hva og hvordan ting blir sagt.

GESTER er kroppsspråk; Wickipedia; «En gest er en form for ikke-verbal kommunikasjon eller ikke-vokal kommunikasjon der synlig kroppslige handlinger kommuniserer bestemte meldinger, enten i stedet for, eller i forbindelse med tale. Gester inkluderer bevegelse av hender, ansikt eller andre deler av kroppen.

Når vi kommuniserer er det ikke alltid det vi sier som er det viktigste. I en studie fra 1972 av Albert Mehrabian ble det konkludert med at når du sier noe vil den informasjonen som registreres av de du kommuniserer med være 55% fra kroppsspråk og ansiktsuttrykk, 38 % hvordan det sies (stemmen din), mens ordene bare utgjør 7%. Tenk deg at du sier «det er en løgn», så vil kroppsspråket kanskje være det du registrerer sterkest. Stemmeleie vil sannsynlig være høyt i det du sier det viktige ordet «løgn». Vurderingen av hvor mye en skal vekte fordelingen av de ulike komponenter i kommunikasjonen er det ikke enighet om, men denne fordelingen fra 1972 blir stadig brukt i mangel av alternativer. Dette viser at kroppsspråket er viktig. Men i den nye tid med sosiale medier er dette ikke brukbart.

Dobbeltkommunikasjon kaller vi det når vi sier noe og mener noe annet. Det er ikke noe sjeldent fenomen.

Den vanlige situasjonen der det kan bli nyttet dobbeltkommunikasjon er der du blir spurt om eller du spør noen om «hvordan har du det?». Det vanlige svaret er «bare bra», selv om det ikke stemmer. Vi har ikke tid eller ønske om å høre eller komme med en lidelseshistorie. Vi håper at det står bra til og heldigvis gjør det ofte det.

Vi «hører og ser» vanligvis det som vi ønsker å høre. Vi har filter for hva vi legger merke til i en gitt situasjon. Dermed reduseres noe av informasjonen som kan hentes fra kroppsspråket. Hvis kroppsspråket ikke harmonerer med som sies, kan det bli vanskelig.

Det er kjent sak at kvinner er bedre enn menn til å lese kroppsspråk. Dette mener man skyldes at kvinner må forholde seg til kommunikasjonen med kroppsspråk fra barnet som ikke har utviklet språk.

I den moderne verden kommuniserer det mye via mobiltelefon, og da har vi ikke lengre kroppsspråket å støtte oss på i kommunikasjonen. I e-post og SMSer og via sosiale medier er det bare ordene og eventuelt emojier som teller. Her står du ikke overfor en motpart som signaliserer noe med sitt kroppsspråk. I melding med bilde kan du få et stillbilde av ansiktsmimikk og vil kunne avsløre at et smil ikke er ekte.

EMOJI er et ideogram eller et smilefjes som benyttes i elektroniske meldinger eller på nettsider. Ordet kommer fra det japanske ordet emoji, som i sin tur er satt sammen av ordene e og moji; det kan dermed oversettes til norsk som «bildetegn».
Når det gjelder emojier kan det være generasjonsforskjell i hva betydning de har. For å avdekke løgn har en her bare ordene og dets sammensetning, og eventuelt emojier å rette seg etter.

Ofte går kommunikasjonen via disse kanaler raskt og raskere enn at du kan klare tenke over hva du egentlig legger ut (System 1 vs. System 2). Du må komme deg videre i all informasjonen du får. Angeren kan komme i ettertid over at det var litt for automatisk svar.

Videosnutter og Skype/Teams gir muligheten for å registrere noe av kroppsspråket.

Kroppen styrer tankene våre sies det. Når vi lyver, lyver vi med kroppen.

Kroppslige reaksjoner har vi i alle sammenhenger og ikke minst ved alle følelser.

Emosjoner bruker en gjerne om det kroppslige uttrykket for en følelse, før de kommer til vår bevissthet. I en situasjon føler vi uro (f. eks hjertebank og anspenthet – kroppen har registrert at noe ikke er som det skal være). Det kommer til bevisstheten og vi forsøker å forstå vår følelse. Noen ganger forstår vi ikke nødvendigvis hvorfor vi føler det slik. Slik kan uroen vi føler ved kronisk stress være.

Psykologen William James uttrykte hvordan kroppen styrer følelser ved å si «jeg synger ikke fordi jeg er glad, jeg blir glad fordi jeg synger» Kanskje har han rett.

BOTOX og FILLERS vil endre ansiktsmimikken. Den reduseres ved bruk av Botox og det være vanskelig å vurdere hvilke følelser personen har.

Det sies at Botox kan bedre depresjon fordi den fjerner mimikken ved depresjon (kroppen styrer følelser), men på den annen side er det vist at andre mennesker har vansker med å forholde seg til personer som har fått fjernet aktiviteten i små ansikts-muskler ved bruk av Botox.

Når en ser slike personer opplever en at det er lite svingninger i følelser, de har den samme mimikken. Så kanskje er det ikke lurt å tukle med kroppens naturlige signaler. Det kan bli vanskelig å lese personens følelser.

GESTER og FØLELSER

Det er ikke alltid enkelt å kontrollere følelsene i en usikker situasjon, da de kan skifte raskt, f.eks. fra glede til tvil. Noen klarer likevel å lære seg å være «kontrollert» eller «cool».

MIKRO-MIMIKK kalles fenomenet med kroppslige reaksjoner eller ansiktsmimikk som varer svært kort tid (bare en liten del av et sekund), før vi blir det bevisst og kan forsøke å kontrollere kroppsspråket f. eks når vi lyver eller ikke vil vise at vi ble redd. Det er en kortvarig reflektorisk endring i bl.a. reaksjon med øynene (blikkretning) og gester, som vi ikke kan klare kontrollere.
Det brukes også begrepet MIKRO-GAP (tiden mellom umiddelbare ubevisste følelsesreaksjon og bevisst reaksjon). Dette er altså svært kort tid, ofte under sekundet.

Eksempel kan være når du ser en film og du merker det bygger seg opp til at noe uhyggelig skal skje (alle kjenner musikken fra «Haisommer» som varslet at nå er noe på gang), men i en god skrekkfilm vil få klare å kontrollere reaksjonen når den skremmende handlingen plutselig eksploderer. Kanskje har du opplevd at du har forsøkt å kvele gråten og den rennende nesen når noe sørgelig griper deg i en film eller noe du ser og/eller hører. Dette er eksempler på at følelser og kroppsreaksjoner kan være vanskelig å kontrollere.

Når du lyver og bruker gester for å gi inntrykk av at du snakker sant, vil ikke gestene være helt synkronisert med ordene eller det du sier. Erfarne løgnere vil prøve å øve seg opp til at dette minst mulig påtakelig, men vil aldri klare det helt, i alle fall ikke over tid. F.eks. vil en ekte forbannet person slå i bordet og uttrykke sitt sinne samtidig med ord, mens hvis du kommer med en løgnhistorie vil du først komme med dine påstander og deretter slå i bordet for å understreke at du snakker sant. Det er meget subtilt og usikker måte å kunne avdekke løgn, men er et eksempel på hvordan følelse og reaksjoner kan henge litt etter når du lyver.

Vi kan øve oss opp på å kontrollere kroppslige reaksjoner for å ikke avsløre at vi lyver når de er kommet til bevissthet. Per definisjon er vi bevisst på at vi lyver, men mikromimikken kommer så raskt at den kan ikke kontrolleres. Du kan trene deg opp til å minimalisere videre reaksjon fra kroppen, men ikke fullstendig.

Pokerspillere er eksempel på personer som bør ha god kontroll på sine følelsesreaksjoner.
Det var en nordmann, Espen Uhlen Jørstad som vant VM i poker medio juli-22. Det var interessant å se at han brukte solbriller under pokerspillingen. Det fører til at reaksjoner med øynene ikke kan registreres av motstanderne. Det kan være viktig informasjon i å se øynene og den umiddelbare omgivelse som øyelokkene og øyekrokene. Men ansiktet ellers har også mimikk som kan mulig avsløre hvilke følelser du har.

Det er mulig å trene seg opp til å lese kroppsspråk (gester), reaksjoner og hvordan talen uttrykkes hos andre. Selv hos de som har lært seg god kontroll på kroppsspråk. Eksakt kunnskap vil det likevel aldri kunne bli.
I situasjoner hvor vi er stresset og ikke konsentrert eller blir overrasket (et uventet spørsmål eller utsagn fra andre), vil det oppstå reaksjoner i kroppen som vi ikke kan hindre. Da oppstår bevegelser av øynene og endringer i pupille-størrelse og mimikk i ansiktet (panne, øyenbryn, øyespaltene, munn) armer og føtter og pustemønsteret kan endres (bevegelse i brystkassen). Blir vi virkelig stresset vil muskulaturen spenne seg (f.eks. blir vi stiv av skrekk). Samtidig endres pulsfrekvensen (hjertebank). Noen ganger vil vi få økt hudgjennomblødning (rødme) og noen ganger reduseres hudgjennomblødningen og vi blir bleke (av skrekk). Økt svette kan oppstå.

Løgndetektorer som skal avsløre om noen lyver brukes i USA, men ikke i bruk i Norge ved avhør. Når vi lyver eller du får presentert noe uventet, vil hudgjennomblødning endres (økes), svetting og puls øker. Dette vil en løgndetektor registrere. Mange andre ting kan utløse slike reaksjoner, så løgndetektor vil aldri kunne gi fasit

Når vi lyver eller planlegger løgn vil hudgjennomblødning øke i nesen (huden), men det vil aldri føre til så synlig forstørret nese som hos Pinocchio. (Putin forhandlingsbord er svært langt og noen mener det er laget av «Pinocchio-tre»). Pinocchio er en tredukke som fikk lang nese når han fortalte løgn.

LØGN og ØYNENE (øyebevegelser).

Når vi tenker på noe vil øynene bevege seg opptil høyre eller venstre i svært kort tid avhengig av du kan svare på spørsmålet ved å huske (memorere) det du skal si eller du må finne på et svar (lyve). Dette er svært kortvarige reaksjoner.

Hjernen består av 2 hjernehalvdeler (hemisphærer) forbundet med hverandre ved hjernebjelken (corpus callosum).

Når det kommer til hukommelse og kreativitet er det en oppfatning at de 2 hjernehalvdelene har ulike funksjoner. Dette skillet i hjernefunksjon er en utbredt forestilling som ikke helt stemmer. Hjernehalvdelene har en rimelig stor evne til å kompensere for hverandre ved skader (unntak forekommer).

Den mest uttalte forskjellen mellom høyre og venstre hjernehalvdel er kontrollen av romslig oppmerksomhet. Personer med skade på høyre side av hjernen får det som kalles neglekt. De neglisjerer ofte den venstre siden av omgivelsene sine.

Den venstre halvparten av hjernen er verbal, rasjonell, lineær, matematisk, vitenskapelig og detaljert. Den høyre er romslig orientert, intuitiv, følelsesmessig, kreativ, artistisk og holistisk. Når du lyver må du være kreativ.

Den vanlige oppfatning er at den dominante hjernehalvdel (styrer funksjoner i høyre side av kroppen) er venstre hjernehalvdel hos høyrehendte. Den har hukommelsesfunksjonen.
Det blir gjerne påstått at disse funksjoner (hukommelse og kreativitet) er byttet om hos venstrehendte. Det er langt fra tilfelle.

Generelt kan en si, selv om det ikke er eksakt vitenskap; 

Blikk opp til venstre – bruk av visuell hukommelse (husker bilder)
Blikk opp til høyre – ved visuell konstruksjon (lage seg et bilde)

Blikk rett til venstre – for å huske lyder
Blikk rett til høyre – for å lage lyder

Blikk ned til venstre – for hukommelse av følelser (sansninger)
Blikk ned til høyre – for konstruksjon av en følelse (sansninger)

KONKLUSJON BLIKKRETNING (mikro-mimikk):

Når en personen SER MOT HØYRE, da er svaret konstruert, diktet opp – LØGN
Når personen SER MOT VENSTRE, brukes hukommelse og da sies SANNHETEN.

Løgneren, som ikke har klart å forberede mulige svar, må bruke sin kreative tankegang for å finne på et svar, og vil derfor kortvarig flytte blikket opp mot høyre side. Vet du hva du kan bli spurt om og rekker å trene opp et svar, kan du redusere tiden dette varer kraftig og til og med få utslag motsatt (henter fra hukommelsen historien som er diktet opp)

Disse blikkendringene er svært kortvarig og ikke mulig å oppdage for de fleste, men hjernen kan registrere det (speilnevroner) og vil kunne gi en anelse om at noe ikke stemmer. ( i tillegg er det andre kroppslige reaksjoner som hjernen registrerer).

LØGN OG OPPFØRSEL

Om oppførsel, gester og kroppsstillinger når vi lyver.

Det er ofte flere faktorer som må trekkes inn for å avdekke om noen lyver. Viktig er;

1) Følelsesreaksjoner, som styres av det limbiske system (følelseshjernen)

2) Kroppsstillinger du inntar – kroppsreaksjoner og gester

3) Ulike bevegelser og berøring på kroppen (selvmassasje eller fingring – kan ta
fokus vekk fra mer ubehagelige følelser).

4) Ordene du bruker og hvordan du formulerer det du sier.

Det limbiske systemet reagerer raskt og spontant og fører til gester og kroppslige signaler, samt aktiviteter med hendene (f.eks. gnir seg over tinningene eller ved albuen).

Hvis ikke personen blir berørt følelsesmessig av det som blir sagt, vil det ikke komme noen kroppslige reaksjoner. Hvis emnet er ubehagelig vil personen «flykte»; trekker seg tilbake eller lene seg bak på stolen. Alternativt vil være at han kommer i forsvar (fight) og viser tegn på aggresjon - angrep er det beste forsvar sies det. Disse følelses reaksjonene er ubevisste og kortvarige og vil når de kommer til bevissthet etter svært kort tid fører til at personen vil gjøre korreksjoner for å gi inntrykk av en annen reaksjon.

Hvor det er følelser er der reaksjoner. Selvmassasje, gni fingrene eller kløe seg visse steder på kroppen, er vanlig reaksjon i ubehagelig situasjoner. Denne reaksjonen blir ofte gjentatt hos samme person når han føler ubehag eller er stresset.

FORBINDELSE mellom ORD og TANKER.

Når utsagn eller ord ikke svarer til det som er sannheten vil gjerne gester og fingring (fingring) oppstå. Vi har f.eks. begrepet at vi må «klype oss i armen» når vi opplever noe overraskende.

FINGLING og selvmassasje av kroppen; Eks; gnir øyebryn, klør på nesen, gnir haken (tommel og pekefinger), berører lepper og kinn, masserer underarmen eller i albueregionen. Massere øreflipp er vanlig. Disse reaksjoner kan tyde på at du er stresset, men ikke alltid. Vi kan ha uvaner vi ikke tenker over. Du har kanskje sett fotball landslagssjefen som ofte klør seg i hodet når han er i intervju (han lyver nok ikke, men er stresset).

Hånd over munn med tommel og pekefinger på hver side – er det ikke noe bevegelse, kan det være personen tenker, men ved bevegelse (opp og ned eller til sidene) kan personen være stresset.

Det å gripe etter gjenstander og fingre med disse kan skje under løgn. Vanlig kan være å trykke på en penn av og på. Dette kan noen gjøre også når de er rastløse.

Nå er det blitt populært med «fidgets» som er gjenstander en griper, trykker på eller roterer. Dette kan også brukes til å distrahere med når en lyver. Opprinnelig skal bruken være til å redusere vanlig rastløshet.

FLERE EKSEMPLER på KROPPSSPRÅK

Tomlene og hender i lommene;

Hele hånden i lommene viser at personen ikke liker seg i situasjonen, og med en liten rotasjon av kroppen vekk fra situasjonen (rettet mot døren) viser at personen ikke ønsker å være i situasjonen.

Tomlene utenfor og resten av hånden i lommene er ofte tegn på selvbevissthet og trygghet (vet hva han vil) og snakker sant. En variant er å ha tomlene i beltefeste fremme (James Dean og Marlon Brando var tøffe filmstjerner som kunne inneha den stillingen).

Bare tomlene i lommene er et forsøk på å gi inntrykk av at en tåler situasjonen, men er tegn på at en ikke føler seg vel i situasjonen.

KROPPSROTASJON for å komme seg ut av situasjonen eller å unngå konfrontasjon. Ved løgn vil en trekke seg tilbake og snu en fot eller begge i retning vekk fra den en lyver for, og derfor signalisere at en ønsker å komme seg vekk. Det kan være små bevegelser, men tydelig nok hvis du ser etter.

BLIKKET vil ved løgn være unnvikende. Ikke direkte øyekontakt under selve løgnene. Du vil nok prøve å se den du lyver til direkte i øynene, men blikket vil kortvarig vike. Det er noen som har lært at det kan være lurt å holde blikk-kontakt når man holder på å lyve ved lengre samtale. De har hørt at man kan bli lettere avslørt som en løgner når en ikke kan se motparten i øynene. Dette blir ofte nyttet i håp om å ikke bli oppdaget. (se tidligere).

En som snakker sant vil gjerne også se deg i øynene, spesielt hvis det er viktig å raskt registrere reaksjonen på det du sier. Det er samtidig understreket med dynamiske (bevegelse med hender) gester for å underbygge det du sier.
Er du genert vil vanligvis blikket alltid være unnvikende.

Dette viser at det ikke enkle regler for hvordan blikk-kontakten kan vurderes. Vi vil kanskje se det bedre hos de vi kjenner at de har noe endret væremåte når de lyver.

ARMPOSISJONER;

Posisjon med armene hengende litt foran kroppen med mulig små bevegelser i armene kan gi uttrykk for at en ikke føler seg vel når man sier noe som ikke stemmer. Vi KRYSSER armene når situasjonen ikke er helt komfortabel. Det sies å være en naturlig beskyttelsesmekanisme for kroppen (setter opp skjold).

Posisjon med armene fram og noe ut til sidene fra kroppen med håndflater vendt opp og med mye bevegelse gjør en når en har mye tro på det snakker om. Signalet er en åpen kropp og mye dynamisk bevegelse.

SITTENDE LØGNER; Vanlig gester og kroppsstillinger en løgner vil innta når han sitter ved et bord for å beskytte seg mot angrep;

-Hender foran kroppen og liggende oppe på hverandre (ikke foldet). Lener seg frem.

-Albuer bøyd opp og nærmest danner en pyramide med hender og fingre - beskytter seg.

-Lent frem og hender på bordet foran og fingring med noe (f.eks. penn eller binders).

-Selvmassasje i nakke, øreflipp, panne og hake (er ubevisst forsøk på å skjule seg.) Selvmassasje med krysset armer i albue

-Lek med nøkler eller løse på slipset (gjentatt) er også aktiviteter som kan oppstår når du føler deg utrygg eller lyver.

Er du sikker på deg selv vil du innta en TRYGG POSISJON med rett rygg og armer i åpen posisjon. Du bruker mye åpne gester ved argumentasjonen.

KONFRONTASJON MOT EN LØGNER
Skal du avdekke løgn, må du ha mistanke om at det lyves. Vanligvis går vi ikke rundt og forventer at folk lyver. Får vi mistanke om det vil vi bli mer observant på det som blir sagt og gjort.

Det er bedre å samle opp forskjellige tegn på løgn, før du prøver deg på en konfrontasjon, som kan bli svært ubehagelig.

Løgn kan avdekkes bare ved å lytte til hva som sies, men det er ofte sikrere å ha andre tegn på løgn som kroppsspråket. Ved telefonsamtale har du bare det som sies pluss eventuelt måten det sies på. På sosiale medier har du bare det vises å forholde deg til, men større mulighet for å sjekke opp det som sies.

VERBALE AVLEDNINGSMANØVRE som brukes av de som lyver; Ulike teknikker brukes for å unngå å bli avslørt ved løgn.

-Unngår å svare direkte på spørsmål og forsøk på å endre tema. Det interessante er at de som kommer med konspirasjonsteorier ofte gjør dette. Det er vanskelig å få svar på spørsmål du stiller deg tvilende til eller prøver å korrigere. De hopper videre til andre tema, slik at du ikke får noe klart svar.

-Ytre forstyrrelser som gir deg noe tid før du svarer.
Det kan være å begynne å bla i dokumenter. Det kan være sjekk av mobiltelefonen for meldinger og si at man venter en viktig melding, eller å styre med telefonen for å sette den på lydløst slik at samtalen ikke blir forstyrret.

-Kjøpe tid ved å kommentere spørsmålet eller påstanden; «hvorfor spør du meg om dette?», «hva for noe?», «gjenta spørsmålet, jeg fulgte ikke med», «kan du spesifisere nærmere» og «Jeg tror du vet svaret på det der».

-Ta ut en del eller et punkt i spørsmålet eller samtalen som ikke direkte omhandler problemstillingen og lede samtalen inn på dette. F.eks. du blir spurt om du var i Ålesund den dagen og du avleder med å si «Ålesund, det er en vakker by, har du forresten vært i ??? Og slik kan du fortsette uten å svare på spørsmålet.
-Skifte tema med å spørre om hvordan det går eller gått med den du snakker med (du må da kjenne litt til personen og hans sosiale omgangskrets).

-Ta ordene som blir brukt i ditt spørsmål og bygge opp et svar ved å gjenta spørsmålet og avslutte med en benektelse. Da gir du inntrykk av raskt svar med mer fylde enn bare å si nei, ja eller husker ikke.

-Generalisering er også en måte å vinne tid og la være å svare; «Det er ikke slik jeg er», «det er mot min overbevisning eller moral å gjøre noe sånt», «slikt ville jeg aldri komme til å gjøre» og «jeg kan ikke forstå at noen ville gjøre noe sånt».

-Forskyve skyldfølelsen over på den andre, kanskje den som stiller spørsmålet. Vise sterke følelser på at du er fornærmet og sint fordi noen tviler på deg. Samtidig prøver løgneren å få deg til å føle deg skyldig i å ha gjort noe galt ved å bestride din moral eller integritet.

Du kommer i en stress-situasjon når du blir bedt om å svare på noe du ikke vil svare på eller blir nødt til å lyve. Teknikker for å kjøpe tid vil bli brukt for å få tid til å komme med et konstruert svar.

Ved løgn er det ofte lite detaljer i historien. Det tar tid å finne et svar hvis spørsmålet var overraskende.
Er du i tvil om historien er sann, kan du gå nærmere inn på historien ved å stille flere spørsmål. Det er ofte lite eller vage detaljer i en løgnhistorie.

GODKJENNING; Løgneren vil sikre seg at du godtar historien og vil overbevise om at han har sagt sannheten. Løgneren vil ofte forsøke å holde blikk-kontakten hele tiden for å prøve å forsikre seg om at ditt kroppsspråk viser at du tror på historien.

Den som lyver vil ofte bruke uttrykk om ærlighet; «ærlig talt....» eller «for å være ærlig….».
Svaret eller fortellingen kan være upersonlig og generell som; «De fleste vet jo….» og «Det er en vanlig oppfatning hos folk…»

Generelle og vanskelige definerbare begrep kan også brukes for å ikke gi et klart svar eller overføre ansvaret for løgnen til andre; dvs. ansvarsfraskrivelse. Det var andre som hadde definisjonsmakt eller du var grenseløs og hadde derfor ikke noe ansvar for det som skjedde. Du kan si du ble «hjernevasket» og igjen frasi deg ansvar. Du kan noen ganger oppleve at dette fører til at du opplever at du blir fratatt ansvar for det som har skjedd, da omgivelsene blir overveldet av disse begrepene som er vanskelig å definere.

Bruken av å bli hjernevasket blir ofte svært løselig definert.

TIDSFORSKYVNING eller komprimering av en historie ved løgn; Hvis det er en historie som går over noe tid som inneholder delvis aktivitet som du ikke vil avdekke fordi du har gjort noe galt, kan du fylle historien med det som er sant og utelate den negative aktivitet. Mange kjenner denne problemstillingen; «Hvor var du i går? Du kom så sent hjem»………. Du kan nevne et nøytralt sted og eventuelt skylde på offentlig kommunikasjon eller veiarbeid som hindret deg.

'
Det er en fremgangsmåte også å bruke tidsforskyvning i historien og ta inn gamle hendelser i historien for å fylle ut tidsmessige tomrom og skjule det reelle forløpet.

KROPPSSPRÅKET som følger løgnen er som nevnt at en kortvarig tar hendene over eller ved munnen (barn gjør ofte dette når de lyver), gni seg på nesen, pannen eller massasje av øreflippen. Fikling med å ta seg til albuen på andre arm. Å lukke kroppen med armene i kryss og kryssing av beina. Flytte retning av beina vekk fra den man samtaler med og rette de forsiktig mot retningen av en utgang. Kroppen vil beskytte seg mot en trussel som ligger i å bli avslørt for løgn.

NÅR DET BLIR TATT FEIL om løgn.

Du beskylder en person for løgn, og dette ikke stemmer.

Da kan personen selvsagt instinktivt svare med sinne, føle det som en trussel. Vanlig reaksjoner vil være at han vil forsøke å forsvare seg som best er, hvis ikke beskyldningene er overveldende.

Flere falske beskyldninger på en gang kan gjøre det vanskelig å forsvare seg. Du vet ikke helt hvor du skal begynne for rette opp i det som blir påstått. Det er det samme du opplever når noen presenterer konspirasjons-historier og -ideer. De hopper gjerne videre til noe annet før du får sagt hva du mener eller klarer å avkrefte det som sies som urimelig.

Du vil forsøke å OVERBEVISE så godt du kan om at det er blitt tatt feil. Du vil holde på til du føler at du blir trodd, hvis du får anledning til det. Du holder blikk-kontakten med den som kommer med utsagnene. Du vil være klar og tydelig på at du er uskyldig (ikke skyldig). Kroppsspråket vil kunne signalisere dette, du unnviker ikke, er kanskje pågående. Du vil ha avklart problemstillingen og holder deg til temaet ganske strengt.

TAKTIKKER FOR Å AVDEKKE LØGN;

Dette er jo noe du bør være forsiktig med. Du må være helt overbevist eller sikker på at du kan avdekke løgn. Du vil fort bli oppfattet som en ubehagelig person når du forsøker deg på dette og gjør det ofte.

Vi lyver ikke sjeldent, men ikke alt er nødvendig å avdekke. Spesielt hvis det ikke har stor betydning (som f.eks. det vi sier om våre gode egenskaper) og det bare går utover den som lyver, fordi de likevel ikke blir trodd.

Å avdekke mer alvorlig løgn kan gjøres med å bygge opp såkalte «psykologiske feller». Overraskelse er den mest effektive måte å utløse følelsesmessige reaksjoner som kan tyde på løgn.

Fremgangsmåte kan være; Du skal late som om alt er som det skal være, ikke endre vaner. Si tidlig i fra at du har noe «vi må snakke om». Du forbereder deg. Samtalen kan tas i trygge omgivelser. Vær nær på personen.
Når vi er fortrolig med den vi har samtale med, vil vi ofte speile (kopierer) kroppsholdninger og gester. Det vil gjøre at din samtalepartner føler seg trygg og avslappet. Og det er målet, slik at han vil være helt uforberedt på at noe negativt kommer. Da kan reaksjoner som kan tyde på løgn bli sterkere.
Stillhet er noe som kan føles ubehagelig for noen. Det kan brukes til å stresse din motpart. Løgnere liker ikke stillhet før et svar kommer på løgnen som blir presentert. Du må holde fokus på løgneren, se nøye på ham, før du responderer på løgnen.

En annen fremgangsmåte er å snakke om et tema du nylig så på TV et program eller hørte i en Podcast (selv om det kan være lenge siden). Det temaet berører samme tema det er snakket usant om (utroskap, underslag mm.) for å høre på hva motparten synes om dette. Observer personen når denne samtalen pågår og gjerne bruk stillhet en stund for å høre hva samtalepartner har å si. Dette kan føre til at løgneren får mistanke om at du er på sporet av noe og vil forberede seg på hva som kommer.

Du kan også bruke at du har hørt rykter som handler om det personen har gjort. Dermed så er det ikke du som sier det, men andre. Det vil også være lettere å anklage personen siden du har støtte fra andre at han lyver. Han eller hun vil selvsagt spørre om kilden til ryktene, men du vil selvsagt ikke avsløre det. Det jo være at du bruker et frekt triks hvor du ikke har noe rykte-kilde (det er du som lyver i hensikt å avdekke løgn). Dette er et kjent knep ved retorikk; «Jeg har hørt at……, og det er ikke jeg som har sagt det» eller «Det sies at…….» Ordtak kan nevnes (hvem som har sagt det bør også nevnes) som berører problemstillingene.

Obs! Du bør være sikker på at det foreligger løgn. Velredigert fremgangsmåter vil nok oppfattes som svært ubehagelig og ondsinnet. Kanskje vil det beste være direkte konfrontasjon istedenfor.

Direkte konfrontasjon; er å snakke rett ut om problemet. Du må ha en sterk mistanke om løgn. Det vil jo også være avhengig av hvor godt du kjenner personen og hvilken relasjon du har.
Avdekkingen av løgn vil utløse mange kroppslige reaksjoner og gester og etter hvert bevisste korrigerende handlinger.

Ved direkte avdekking av løgn, vil motpart ved senere anledning være bedre forberedt. Hvis han har mistanke eller frykter at du betviler det han kommer med eller redd du har gjennomskuet ham, vil han eller hun forberede seg på det svaret han skal gi ved neste anledning. Da vil nok svaret være mer omfattende pga. løgneren har hatt tid til å forberede seg.
Du kan nå få problemstillingen at når svaret er innlært så vil kroppsspråket være mer kontrollert. Det er lett å finne på en enkelt svar og huske det, men det er vanskeligere å forutse hva blir det neste i samtalen og dermed mer vanskelig å ha oppfølgende svar klare.

En patologisk løgner (lystløgner) kan være umulig å avsløre hvis du ikke vurderer nøye hva som blir sagt og gjort. Er noen av historiene som blir fortalt alt for urimelige. Det er viktig å gripe tak i alle elementer i svaret og handlingene. Spesielt hvis noe virker ulogisk. Mange som har blitt utsatt for patologiske løgnere (profesjonelle svindlere) ser alt mye klarer i ettertid når de oppdager at de er blitt bedratt.

Der er måter å øke presset på løgneren. Du kan påstå at du vet hvordan løgnere reagerer (du vet noe om kroppsspråk og løgn) har nemlig studert dette. Du har jo studert denne artikkel her eller kanskje du har lest boken til Vidar Hansen; «Kunsten å lese kroppsspråk». Igjen vil jeg påpeke dette er ikke eksakt vitenskap, slik at du bruker et frekt og risikabelt triks.

Du kan påpeke kroppsreaksjoner og gester som forekommer vanligvis hos løgnere. «Du virker så uvanlig urolig i kroppen» og gjerne spesifisere hva du ser. «Du fingrer med en øreflipp». «Med din ansiktsmimikk og kroppsreaksjon avslører du at du lyver, du er unnvikende og fingrer på ulike måter». Eller du kan si om det skjer; «du drøyer å svare fordi du må lyve og prøver å skifte tema». Vel og merke må dette være tydelig.

Du kan gå enda hardere ut å si at du vet sannheten og det derfor er bortkastet å prøve å lyve (du bør da ikke ta feil). Du vil bare ha det bekreftet fra personen, slik at en kan gå videre.

Du kan også få en innrømmelse om løgn lettere om du (selv om du ikke mener det) at du har innsett at du er blitt bedratt eller løyet for, men du vil sette en strek over det nå når du vet at du hadde rett. Du vil tilgi. I ettertid vil du ikke lenger føle tillit til personen, men det behøver du ikke meddele der og da. Du er bare glad for at du har fått vite sannheten. Får du innrømmelsen får du i ettertid vurdere om forholdet er verdt å holde vedlike.

LØGN, BEDRAG og SVINDEL

Å innrømme å ha blitt lurt eller svindlet er sårt og vanskelig. Mange vil helst ikke innrømme dette. Vi føler at vi er dumme som har blitt lurt. Vi skammer oss. Problemet er at løgn og svindel er svært vanlig. Spesielt over nett er det så vanlig å bli utsatt for svindel at de fleste vil en gang eller flere bli lurt. Svindlere er profesjonelle og vet hva de skal spille på. Noen kan virke ganske aggressive i sine fremgangsmåter og får deg til å bli usikker på deg selv.

Ikke vær redd for å innrømme svindel, og kontakt politi og bank (hvis gjennom bank) uansett hvor lite du blir svindlet for. (Politiet henlegger ofte saker med lave beløp, men banken eller forsikringsselskap krever ofte at det blir anmeldt for at du skal ha mulighet til å få refundert det du er svindlet for. Du vil fort oppdage at de fleste rundt deg har en historie å fortelle. Du ser selv i ettertid at «dette var noe jeg skulle forstått». Slik er det dessverre ikke. Svindlere er utspekulerte og finner stadig nye metoder. 

Fremgangsmåter som brukes er å oppgi å være fra bank og politi ved fysisk kontakt eller pr. telefon
Kreve informasjon på nett for å opprettholde et abonnement (som du ikke har) mm. for å rette på en feil eller for å bestille henting av noe du vil selge.

Det er vanskelig å gå klar av svindel, spesielt hvis du er under tidspress eller nettsiden virker profesjonell. Det vil alltid være noe som ikke stemmer med e-post adressen hvis det er e-post du får.
«Trustpilot» er en av sidene du kan bruke til å sjekke sider med uvanlig gode tilbud.

KONKLUSJON:

Løgn og bedrag må vi leve med, men vi kan kanskje prøve å bli mer årvåken for det. Kroppsspråk og oppførsel kan avsløre når noen lyver. Det kan være lett å avsløre en spontan løgn, enn en løgn som blir innøvd.

Dine nære bør du være trygg på og vil ha større sjanse for å avdekke om de ikke snakker sant eller lyver. I et komplisert og krevende liv med mange påvirkningskilder kan det være vanskeligere. Noen ganger kan det være slik at du ikke kan vite sannheten før i ettertid.

Hjerne og kropp og løgn og usannheter er et stort tema. Har forsøkt å berøre dette nokså omfattende med forbehold om at det er ikke alltid lett å avdekke løgn og usannheter.

Videre vil jeg gå inn på mer spesifikke tema om usannheter og løgn, som spådommer, overtro mm. i egne artikler. 

Kilder: vil fremgå av teksten.