NOT GIVING A F*CK
IKKE BRY DEG MED DET kan være en mer nøytral overskrift.
DRIT I DET eller GI FAEN er den norske oversettelsen av det.
INTRODUKSJON
I perioder dukker det opp bøker og informasjon om hvordan vi skal leve våre liv for å få det bedre. Nå handler det ikke lengre om selvutvikling og villighet til omstilling til alt og alle. Vi skal ikke være et “ja”- menneske og tilpasse oss alle endringer. Nå skal vi leve det gode liv ved å mestre å sette grenser i en grenseløs tid.
2 bøker som omtaler den nye utvikling i hvordan forholde seg til livet som krever så mye av oss. Boktitlene ender likt på engelsk;
The Subtle Art of Not Giving a F*CK (a counterintuitive approach to living a good life. Oversatt til norsk; DEN EDLE KUNSTEN Å GI F**N
The Life-Changing Magic of Not Giving a F**K. Oversatt til norsk; DRIT I DET
Oversetteren av den siste boken har forklart hvorfor den norske tittelen ikke har en negasjon (ikke - not) i teksten. Fuck er jo regnet for et sterkt ord og oversettes til norsk som knull, ligg, men også faen og helvete. Men å “give a fuck” betyr på en måte “å bry seg”. Gjennomgangstema i disse bøkene er at du bør lære å begrense hva du skal bry deg med.
Begge bøkene handler om hva du skal gjøre for få et bedre liv og bli kanskje mer lykkelig.
“Drit i Det” handler mer om hva en ikke skal gjøre for å spare både tid, krefter (energi) og penger. “Den Edle Kunsten å Gi F**n” mener jeg mer grundig går inn på hvilke valg du skal gjøre for å oppnå et bedre liv, hvilke verdier du skal leve etter.
Vi lever i en kultur hvor vi har lite kontroll. Hele tiden påvirkes vi av sosiale medier og nyhetsmedia. Presset går på å kjøpe mer, oppleve mer og vise oss frem som lykkelige og eksepsjonelle. Den hedonistiske tredemølle kalles jaget etter flere og sterkere opplevelser for at vi skal holde på våre følelser av å ha et godt og rikt liv. Faren ved den hedonistiske tredemølle er at en dag blir farten så stor at vi faller av. Vi krasjer med virkeligheten som ikke bare er lykke og glede.
REAKSJON PÅ TIDLIGERE LEVEREGLER;
Begge disse bøker er et resultat av en trend mot tidligere oppfatninger om hva som skulle gi det gode liv. Da var det slik,satt på spissen, at du hele tiden skulle fortelle deg selv at du er god eller aller helst den beste. Positiv tenkning er løsningen på et lykkelig liv.Gjøre alt for å nå dine mål. Hele livet skulle dreie seg om personlig utvikling og villighet til omstilling. Det stadige kravet om å måtte henge med og tilpasse oss alle mulige krav.
Det har kommet en motreaksjon. Det finnes allerede mye litteratur på temaet om å bremse opp og avgrense ambisjonene. Psykologen Svend Brinkmann har skrevet en del om dette i bøker med titlene; “STÅ IMOT, si nei til selvutvikling” og “GÅ GLIPP*, om begrensningens kunst i en grenseløs tid”. Som titlene indikerer handler de om hvordan vi skal klare oss i et samfunn som hele tiden krever at vi er tilstede og omstiller oss til alle nye krav. Helst skal vi jo vi vise at vi mestrer alt og er lykkelige. På sosiale medier skal vi hele tiden fortelle omgivelsene om våre opplevelser. Det er viktig å vise vår materielle vellykkethet. Samfunnet har en akselererende utvikling og vi flyter avgårde i et håp om å henge med på alt som skjer. Selv om all moderne teknologi burde egentlig gi oss mer fritid, kjemper vi med å klare å følge med alle de nye ting som skjer. Utskiftning i teknologien og programmene som brukes for å styre disse går raskere og raskere. Vi er redd for å ikke klare følge med og stresser. Dette gir helseplager; usikkerhet, angst, smerte. Det er et press for å henge med. Når noe nytt er lært, som skiftes det ut men noe nytt igjen.
Som Queen synger i sangen med samme tittel; I want it all, I want it all, I want it all, and I want it now.
Slik kan vi ikke fortsette og det kommer nå mer og mer litteratur i tiden som skal hjelpe oss å “overleve”.
*GÅ GLIPP er direkte oversatt fra dansk Gå Glip og ville kanskje mer riktig hete Gi Slipp. Forfatteren har en bok i samme sjanger som heter STÅ FAST på dansk . GÅ GLIP er oppfølger til denne. På den ene siden er det viktig å holde på verdier og tradisjoner og på andre siden er det viktig komme seg vekk fra alle krav om å henge med. Han skriver at vi trenger røtter og ikke føtter. Vi må bremse opp hvis vi skal leve.
HVA STYRER OSS?
Vi styres mye av hva vi tror andre mener. Vi handler gjerne ut i fra hva vi tror andre mener og tenker. Vi kan ikke vite hva andre mener (om oss).Vi kan aldri få kontroll på det. Gjentatte ganger begår vi den tankefeilen at vi tror vi vet hva andre tenker eller vil tenke. Hvis vi spør om hva de mener om oss, er det ikke så sannsynlig at vi får det sanne svaret. Vi får det svaret de tror vi ønsker å få høre, og dessverre er ikke det alltid sannheten. Der vil alltid være en usikkerhet. Dermed er det klart at skal vi få et bedre liv må vi ikke bry oss om hva vi tror andre mener. Vi må styres etter våre egne veloverveide meninger.
Vi skal ikke bli “drittsekker”. Det er viktig å være ærlige og høflige når vi sier hva vi mener og når vi avviser noe eller noen som vil ha av vår tid eller penger. Vi må slutte å bli styrt av hva vi tror andre mener, skyldfølelse og pliktfølelse overfor omgivelsene. Vi skal ta kontroll i livet.
(Kognitiv terapi dette)
SETTE GRENSER
De 2 nevnte bøker er en del av en trend som går på begrense og avgrense seg for å “overleve”. Tilslutt skal resultatet være at vi har det godt med oss selv. Ikke en varig lykkerus, for det er ikke mulig.
Det vil også gi et bedre forhold til omgivelsene. Setter vi grenser på en høflig og ærlig måte vil omgivelsene sett pris på dette. Andre vet da hvor de har oss.
Det er titlene på bøkene som nok gjør at de fanger oppmerksomheten. Selv om de inneholder et ord som ikke skrives helt ut ( ingen tvil om hvilke ord det er) blir en gjerne nysgjerrig på hva dette kan være. Forfatterne og forleggerne av bøkene har nok vært bevisste på at dette vil bli lagt merke til.
DRIT I DET
“Drit i det - og lev ditt beste liv” er det som blir formidlet i boken med denne teksten. Her må du lære deg å kvitte deg med aktiviteter, gjenstander og også mennesker du omgis med som ikke betyr noe i ditt liv. Kvalitet fremfor kvantitet. Resultatet av at du tar tak i ditt liv og velger bevisst bort er at du sitter igjen med mer krefter eller energi, tid til å gjøre det du har lyst til og mulig bedre økonomi.
Forfatteren av “Drit i det” kaller sin fremgangsmåte; MYE BEDRE-METODEN.
Det foreslås at du setter opp et “drittbudsjett”. Her skal du bruke tid på å lage en liste over det du bør velge bort, men også det du skal fokusere på. Dette gjelder i forhold til ting, arbeid, personer du omgås med (alt fra venner til den overbevisende telefonselgeren som bruker fornavnet ditt) og tilslutt familien/slekten.
Det er klart at det ikke er alt som er like lett å kvitte seg med eller “drite i”. Det er slik at øvelse gjør mester. Vanskelig og ubehagelig til å begynne med, men etterhvert lettere.
Det er ofte slik når en har tatt et oppgjør med noe som var vanskelig, vil en føle seg lettet. Ubehaget og usikkerheten før en handler er vanskelig.
Det er lett å bli feig og trekke seg fra ett oppgjør. Da oppnår du ikke noe. Du må være hele tiden bevisst på dine valg. Ha klart for deg hva som velges bort . Være bevisst på hva som gir deg glede og som det bør brukes tid og krefter på. Det vil på sikt føre til at du får det bedre, har mer tid og energi til det du vil gjøre,og får kanskje bedre økonomi.
Livet består hele tiden av valg. Det er for mange valgmuligheter. Når vi velger noe, velger vi bort andre ting. Dette gir oss problemer og tar krefter og energi. Har du satt opp et budsjett på hva du skal velge og bruke tid på, vil du få det lettere
DEN EDLE KUNSTEN Å GI FAEN
“Den Edle Kunsten å Gi Faen” tar utgangspunkt i at vi i vår kultur er opptatt av å bli bedre, rikere og mer populær og bli sett opp til. Vi skal være lykkelige hele tiden.
Utdrag av teksten i “Creep” av Radiohead;
I don't care if it hurts
I want to have control (Jeg ønsker ha kontroll)
I want a perfect body (ønsker en perfekte kropp)
I want a perfect soul (ønsker en perfekte sjel eller sinn)
I want you to notice (jeg vil at du skal merke)
When I'm not around (når jeg ikke er tilstede)
You're so fuckin' special
I wish I was special
Denne teksten sier noe om ønsket om å være unik, den beste, den alle ser opp til. Teksten fanger tidsånden.
Fokuset vårt blir dermed ofte på det du ikke klarer og mangler og hva vi ikke er. (I wish I was special). Og når vi ikke er den vi ønsker å være føler vi oss ikke vel. Det skaper angst og uro, kanskje smerter. Helseplager oppstår.
Carly Simon har en sang “That’s The Way It Should Be” som handler om å tilpasse seg, her er ett vers som sier mye omkring denne problemstillingen;
My friends from college they're all married now
They have their houses and their lawns
They have their silent noons
Tearful nights, angry dawns
Their children hate them for the things they're not (barna hater foreldrene for det de ikke er)
They hate themselves for what they are (Foreldrene hater seg selv for hva de er)
And yet they drink, they laugh (Og likevel drikker de, de ler - prøver å være lykkelig)
Close the wound, hide the scar (Lukker sårene og gjemmer arrene - fordi livet ikke er som de ønsket)
Samfunnet, massemedia med reklamebransjen og sosiale medier forteller oss at vi skal være lykkelige forbrukere og hvis vi har negative følelser; angst og skyldfølelse er det noe galt med oss. Forfatteren nevner “feedback loop from hell” (“tilbakemeldingssystemet fra helvete”) fordi vi hater oss selv fordi vi ikke føler oss lykkelig hele tiden.
Dette er en eksistensiell krise. Den vestlige verden (overflodsamfunnet) gjør oss til offer for vår egen suksess.
Vi har så mye og så mange valg at vi har vanskelig for å velge.Livet består hele tiden av mange valgmuligheter. Når vi velger noe, velger vi bort andre ting. Dermed vil vi ha bekymringer før vi velger og når vi har valgt skaper det angst og uro for oss om vi egentlig gjorde det beste valget. Skulle vi valgt noe annet? Er det noen av de andre tingene som er de rette i tiden, som er eller blir på mote? Har naboen en finere bil?
Kravet til å følge med og gjøre rette valg fører til helseproblemer; stresslidelser og til om med psykiske lidelser som angst og depresjon. Noen får smerter (nervesystemet har ikke noe skille på psykisk og fysisk smerte, det kjennes likt). Alle ønskene du har om å lykkes påvirker din helse når du ser du ikke klarer å følge med og oppnå dine “drømmer”. Du kan ikke være lykkelig hele tiden. Hvis det er slik du føler det må være, er det lett etterhvert å ende opp med bruk av rusmidler. Det tar raskt vekk sviktfølelsen. Tar vekk det som gir deg følelse av at du ikke er lykkelig. Dessverre kommer bakrusen.
LØSNINGEN
Løsningen er at du skal være fornøyd med hvordan du har det. Det er en nødvendig del av livet å ha negative følelser. Om du aksepterer dem, kan det til og med være med på å hjelpe deg.
Sitat fra “The Subtle Art of Not Giving A F*ck”: The key to a good life is not giving a fuck about more; it’s giving a fuck about less, giving a fuck about only what is true and immediate and important. - kan oversettes med ; Nøkkelen til det gode liv er ikke å bry seg om mer(eller gi faen i mer) ; det er å bry seg mindre, og bry seg om det som er sant og viktig.
Negative følelser som smerter, angst og nedtrykthet er en naturlig del av livet. Det er umulig å bli kvitt slike følelser helt. Aksepter at det er slik og de kan hjelpe deg til å komme videre i livet. Det viktig å rette fokus mot de ekte verdier i livet og ikke prøve å være som alle andre. Alle kan ikke bli best på alle måter. Å satse sin lykke på å bli best vil være uoppnåelig mål og der vil alltid være noen som er bedre enn deg. Alltid noen som kommer etter og gjør det bedre. Vær fornøyd med det du klarer.
Vi må lære å prioritere og fokusere effektivt, velge det som betyr noe for deg og velge bort (not giving a f*ck) det som ikke har noe betydning eller verdi for oss. Det er de virkelig store problemer du skal fokusere på å løse, ikke rote deg bort i bagateller og henge deg opp små problemer som alltid vil dukke opp.
Christina Aguilera sang som heter “Fighter” sier noe om å bli sterkere av å møte problemer og gjøre noe med dem, i stedet for å bare synke ned i en tilstand der du synes synd på seg selv. Bruk ikke tid og krefter på at andre har påført deg problemer og at de har skylden for din negative tilstand.
(min oversettelse til norsk);
After all of the stealing and cheating you probably think that (Etter all stjelingen og bedraget tror du sannsynlig)
I hold resentment for you (jeg er forbitret på deg)
But uh uh, oh no, you're wrong (men nei, du tar feil)
'Cause if it wasn't for all that you tried to do, I wouldn't know (for hadde det ikke vært for alt (det gale) du prøvde å gjøre, ville jeg ikke visst)
Just how capable I am to pull through (nettopp at jeg er istand til å komme meg igjennom det)
So I want to say thank you (så jeg vil si takk til deg)
Cause it (Fordi det)
'Cause it makes me that much stronger (Fordi det gjør meg så mye sterkere)
Makes me work a little bit harder (Får meg til å stå på enda litt hardere)
It makes me that much wiser (Det gjør meg så mye klokere)
So thanks for making me a fighter (Takk for at gjør meg til en som kjemper )
Made me learn a little bit faster (Fikk meg til lære litt raskere)
Made my skin a little bit thicker (Gjorde meg litt mer tykkhudet)
Makes me that much smarter (Gjør meg så mye smartere)
So thanks… (Så takk….
Her beskrives noe av essensen i boken “The Subtle Art of Not Giving a F*ck”. Livet består av problemer og det dine problemer uansett hvem som har påført deg dem. Du kan ha skyld i problemer , men det kan også være helt klart andre som har forårsaket dem. Problemet er likevel ditt og du må løse det. Du kan selvsagt få hjelp og støtte fra din partner eller andre, men selve problemet eier du. Det kan gi deg sterke negative følelser, og det er naturlig. Disse negative følelser gjør at du må gå i gang med å løse problemet. Når du da har klart det. Da er det du føler deg sterkere og lykkeligere. Normalt vil ikke det vare evig, fordi problemer dukker stadig opp. På nytt må du løse problemer og når du løser dem, føler du deg glad, sterkere, rikere mm. Uten å ha problemer du må løse, vil det være vanskelig å oppnå en følelse av lykke.
Ubehaget og stresset ved å ha et problem bør føre til at vi prøver å løse problemet om vi kan. Hvis problemet i første omgang ikke lar seg løse slik vi tenkte, må vi omdefinere problemet til vi finner en akseptabel løsning som vi kan leve med.
Følelser er tilbakemelding på det vi opplever, men de er ikke alltid til å stole på spesielt når de er negative. Vi må spørre oss om de stemmer med situasjonen vi er i. Vi har lært å undertrykke våre følelser, spesielt negative følelser. Det ligger i kulturen vår slik at vi tilpasser oss. Det kan hindre oss i å løse våre problemer. Vi vil ikke vite av problemene vi har og vi får ikke løst dem. Da ligger de negative følelsene over oss hele tiden. Vi kan skylde på andre at vi ikke har det bra, men det vil også hindre løsning av problemet og vi fortsetter å føle oss mislykket. Det å skylde på andre kan midlertidig gi en litt bedre følelse, men det varer ikke.
Et eksempel kan være; Brudd i et forhold. Ofte har begge skylden i at det ikke går. Det vil imidlertid være lett å legge skylden på den andre part. Det går an å bruke krefter og energi på å vedlikeholde den holdningen. Problemet er at du ikke kommer videre, problemet vedvarer. Kanskje bruker du krefter på å tenke ut hvordan du skal ta hevn. En kort tid kan det gi god følelse å leve med, men det vil ikke vare. Slik kan du fortsette å bruke krefter og tid med å legge skylda på andre for at du ikke har det bra, men du vil aldri bli ferdig med problemet. Det vil ligge der å gjøre at du ikke får det bra. Det vedlikeholder kanskje til og med helseproblemer.
Har du hatt en vanskelig oppvekst eller opplever du store problemer kan du flagge det som årsak til at du ikke kan få til noe. Du blir stående fast i livet og vil neppe føle deg lykkelig med det.
Du er ikke spesiell og dine problemer er heller ikke spesielle. Det kan være smertefullt å innse det og måtte løse disse problemer.
Lykke og glede krever at vi streber mot det. Lykke kommer av løsning av problemer. Du må ville for å få det til, selv om det gir deg smerter og angst frem til problemet er løst. Det er helt naturlig og skal ikke undertrykkes.
Det er viktig å finne rette verdier vi skal søke mot. Det er ikke alltid lett, men du kan forsøke det beste du kan.
Det er noen verdier som virker dominerende i vårt samfunn. Livet skal nytes og vi skal ha det greit og koselig det meste av tiden. Ha det godt materielt, det viser at vi har lykkes. Vi har alltid rett og de andre tar feil (dette fører til at vi ikke korrigerer våre oppfatninger). Alt skal være positivt, vi lykkes hele tiden. Dette skaper vansker og gir ikke grunnlag for å gjøre noe endring. Du tar ikke innover deg at tilstanden ikke er som den bør være.
Godta ærlighet og åpenhet og at det går an å tvile, fremfor å ha rett og ta hevn.
Ved å skifte til å ta ansvar for dine problemer vil du gå mot å føle deg usikker og mislykket, men etterhvert vil du se at de verdier du nå har valgt å følge er bedre enn de du hadde tidligere.
Sitat fra fransk forfatter Michel de Motaigne; “Jeg taler sannhet, ikke så mye som jeg ville, men så mye jeg tør. Og jeg tør stadig litt mer etter hvert som jeg blir eldre.”
Du vil møte både ytre og indre motstand ved din endring i verdier
Mange er redd for å ikke gjøre det rette, redd for å gjøre feil og bli avvist og bli møtt med negative holdninger. Det er viktig å akseptere at du ikke nødvendigvis vil ha rett. Vi har lov å tvile på vår tro og holdninger, men prøve å gjøre det beste en kan. Det kan ikke bli bedre og usikkerheten vil alltid kunne være der og det må du leve med. Det er slik livet er.
Det er ikke alltid vi kan være sikker på våre verdier er ekte og sanne. Det er du ikke alene om. Den greske filosofen Sokrates skal ha sagt; Den eneste sannhet er at intet er sant”. Du kan være enig eller ikke i dette, men må prøve å velge det du føler kan være det beste valg av verdier.
Du skal ikke være spesiell eller unik. Å si at en kjenner seg selv og hvilke begrensninger en har kan være svært uheldig og kan sette stopper for videre utvikling. Vi må stille spørsmål ved oss selv og tvile på våre egne oppfatninger. Vi må leve med usikkerheten.
Vi kan ikke ha kontroll med det som skjer med oss, men vi kan ha kontroll med hvordan vi tolker det som skjer med oss og hvordan vi velger å reagere.
En liten historie som illustrerer det med å tolke det som skjer er følgende. Den verdensberømte dirigenten Herbert von Karajan skal under en spasertur i New York ha kollidert ved et hushjørne med en annen person. Denne personen uttrykte til Karajan “idiot”. Karajan skal da ha strukket frem ene hånden for å hilse og sa “Karajan”. Her ser vi hvordan hele situasjonen snues om når det gjelder hvem som er idiot.
I boken (“the Subtle Art of…) fremheves et prinsipp som er viktig når det gjelder å komme i gang med endring;
Do something prinsippet - sett igang og mye går av seg selv. Ikke vent med å sette i gang, begynn og etterhvert går arbeidet med oppgaven av seg selv. Ikke nøle med å komme i gang.
Vi må avvise noe for å kunne verdsette noe annet. Svært viktig å være ærlig og kunne si nei til noe, sette grenser i forhold til andre, selv om det er vanskelig. Du vil sannsynlig få bedre relasjoner til de du har omkring deg og få et bedre følelsesliv.
KONKLUSJON:
Det er viktig å begrense hva du bryr deg om. Du må velge å ha noen gode verdier i ditt liv som du styres av.
Livet er fullt av problemer og det gir oss negative følelser som er helt naturlig. Vi har ikke kontroll på problemene som kommer, men vi kan ha kontroll på følelsene de utløser. Du må innse at problemet er ditt, selv om andre er årsak til det. Det er du som må løse det (men du kan få støtte underveis). Når du så har løst dine problemer vil du føle lykke for en stund. Stadig problemløsning fører til lykke.
Trenger du råd og veiledning i en grenseløs tid, så ta kontak; geiarvrah@gmail.com
Det er i tiden at du skal begrense (not giving a f**K) for få ett godt liv. Er dette noe nytt? Nei! Det er bare fortalt på en annen måte.
Kilder; fremgår av teksten.
HØYDESKREKK
INTRODUKSJON
Alle typer følelser har utgangspunkt i de mer primitive, preprogrammerte (arvede) affektene (følelsene) skal nevrologen Antonio Damasio ha uttalt (han forsket mye på følelser).
Dvs. kan vi si at angst utløst ved truende og krevende situasjoner er arvet, men vil bli modifisert (endret på) med erfaring.
Når vi er i en krevende situasjon eller en mulig krevende situasjon reagerer kroppen, den sanser situasjonen og henter informasjon om tidligere lignende situasjoner. Før vi er helt bevisst det er det oppstått forandringer i kroppen som vi vil oppfatte som alt fra uro til angst. De som har kontroll på å forholde seg til høyder, vil ignorere eller tolererer signalene.
De raske reaksjonsmønsteret på truende situasjoner vil kunne bety vi klarer oss i vanskelige situasjoner ved at vi reagerer i tide.
NEVROBIOLOGISK FORKLARING (kan du hoppe over om du ikke vil vite den biologiske forklaringen på angst)
Dypt i hjernen er et senter eller to hjernekjerner (en i hver halvdel av hjernen) som heter amygdala. Den får tilført informasjon fra sanseapparatene ganske direkte. Amygdala setter i gang de kroppslige reaksjoner som skal redde oss fra faren. Med erfaring vil en annen del av hjernen, hypothalamus, justere utslagene i de kroppslige reaksjoner som skal bidra til at vi blir reddet fra en potensialt farlig situasjon.
En gang så jeg en skikjører som virkelig tar utfordringer i fjellet, si at det var godt noen ganger å få pirre amygdala. Det er vel slik at han opplever de kroppsreaksjoner amygdala utløser som en slags spenning og ikke som angst.
Truende situasjoner er som mange har hørt om, reaksjoner styrt av den autonome del av nervesystemet. (Denne delen av nervesystemet som vi ikke har kontroll på, men vi kan øve opp noe kontroll av). Signaler gjennom nervesystemet i krevende situasjoner kommer fra ulike deler av hjernen, men initialt fra amygdala og modifisert av hypothalamus i løpet av millisekunder.
Man deler det autonome nervesystem i;
De som har sterk angst kan gjerne starte å puste raskt og overfladisk (hyperventilering) og holder en på lenge nok får en prikking (parestesier) i hender og eventuelt omkring munn og i føttene. Etter hvert oppstår kramper i hender som gjør at om du holder om noe, vil det være vanskelig å få løst hendene. Rolig pusting vil løse disse symptomene. Dette må skilles fra «freeze»-reaksjonen (se under)
Før jeg var kjent med hvor vanskelig slik angstanfall kunne være var jeg vitne til at en slik person falt ned en ca. 2-3 meter høy fjellside. Her var tau som skulle hjelpe turgåer opp og ned på stedet. Dette tauet hadde mye slark, som nok kunne føre til at en kunne føle at det ikke var så god støtte. Personen hadde gått ned samme området, men var nå på returen. Uten forvarsel ble hun stiv og slapp tauet og falt ned. Heldigvis gled hun ned med beina først uten å slå hodet. Hun hadde hatt slik anfall før der hun ble helt stiv, stirret rett foran seg uten at det var mulig å få kontakt. Pusten var knapt merkbar og anfallet kunne vare 1 - 2 minutter. Det hadde ikke før skjedd på tur.
De fleste vil nok kunne kjenne ubehag og uro når en passerer eller i slikt terreng. Angsten kan være ubehagelig hvis du aldri har vært i lignende situasjoner, men ved gjentatt ferdsel i slikt terreng, vil du etterhvert mestre slike sitruasjoner.
Det sies at kroppen styrer tankene. Etter kanskje under et sekund blir vi bevisst de kroppslige reaksjoner og setter det i sammenheng med situasjonen vi er i. Så kan vi forsøke å unngå at de blir for sterke, hvis ikke du umiddelbart blir lammet av angst.
En annen måte å se på følelser (angst) og tap av kontroll (panikk) er å snakke om et toleransevindu for følelser. Innen toleransevinduet vil følelsene være slik at vi har kontroll på dem. Det er innen det området en må prøve å holde seg for å få kontroll på angsten eller andre følelser. Her klarer vi å tenke klart og ta beslutninger og valg som kan trygge oss. Vi føler angst, men har kontroll og tenker klart. Vi kan øve oss opp på å takle vanskelige situasjoner og fortsatt ha kontroll.
Over toleransevinduet vil følelsene bli for sterke til å klare å tenke klart, vi blir overaktivert (hyperaktivert) av følelsene (dette styres av det sympatiske nervesystem). Vi klarer ikke få oppmerksomheten vekk fra de kroppslige reaksjoner og mister kontroll og får panikk.
Motsatt kan vi også være under toleransevinduet (hypoaktivert, som styres av parasympatiske system) hvor følelsene er helt koblet ut (freeze reaksjon). Her vil personen være helt apatisk og likegyldig. Mekanismene for denne responsen er nedarvet. Dyr kan reagere slik og kan noen tilfelle redde livet, da enkelte rovdyr vil oppfatte dyret som dødt eller sykt og vil derfor ikke ta det. For mennesker oppstår dette i svært truende situasjoner der det er høy sannsynlighet for noe alvorlig skjer. Vi har ingen kontroll på situasjonen. Om vi kommer ut av det, vil noen beskrive det som en tilstand nærmest som en drøm. Mange vil ofte ikke huske noe. En slik reaksjon opp i fjellet kan være en stor risiko. Heldigvis svært sjelden.
ANGSTEN kan være NYTTIG
Hvorvidt du kan si at frykten du har er rasjonell, vil være avhengig av situasjonen du er i. Holder du på å falle utfor en skrent er det rasjonelt å få en angstreaksjon. Tror du bare at du kan falle utfor vil en si at angsten er irrasjonell. Angsten vi får i vanskelig situasjoner er der for å komme unna eller unngå farlige situasjoner.
Vanligvis er høydeskrekk en følelse av at dette kan bli farlig, og mange ganger setter det unødvendige grenser for de opplevelser man kan få. Mye vakker natur går du glipp av.
IDIOMOTORISK MUSKELAKTIVITET
Mange kan registrere at det er som om kroppen blir trukket mot avgrunnen når de ser nedover et stup eller bratt fjellside. Dette er til en viss grad en helt reell følelse og forklaringen er en såkalt IDIOMOTORISK muskelaktivitet. Det kan en si er en svært fin muskulær aktivitet satt i gang av hva kroppen sanser og av tankevirksomhet. Det føles som om du trekkes ut mot kanten eller mot stupet. Det svak muskel aktivitet som er grunnlag for denne følelsen. Heldigvis er den aldri så sterk at du vil falle utfor.
(Lignende fenomen får du demonstrert når du bruker pendel, dvs. en snor med noe tungt i enden. Tenker du på retning nord – sør eller øst – vest vil pendelen slå i den retningen du tenker på. Det samme skjer om du holder en pendel over en strek eller en sirkel. Etter kort tid vil den svinge langs streken eller sirkulært, men du ser ikke bevegelse i hånden).
Er du redd denne kraften som trekker deg fremover skal merkes så sterkt at den utløser angst, er det bedre å stoppe opp og sette en fot godt støttende imot foran deg før du ser ned i «avgrunnen». Aktiviteten i muskulaturen er styrt av hvor du ser, kan en si. Hjernen styrer deg automatisk.
Det som kommer i tillegg er at når du ser ut for et stup, fester du ikke blikket nødvendigvis på et bestemt punkt. Synet er viktig for balansen bl.a. når du går i ujevnt terreng. Du må følge med hvor du går. Synet sammen med leddsans (registrerer hvordan ledd er belastet), balanseorganet i øret mm. er viktig for å gi opplysninger slik at du «holder balansen» og kan gjenvinne den om du snubler litt. Kan ikke synet festes på noe får du problemer. Tenk deg at du står og ser opp i luften på den blå himmelen eller du står og balanserer på en fot med lukket øyne, da vil fort merke at det er vanskelig å «stole på balansen». Likeledes om du står på en fjellkant og fester blikket langt ned «i undergrunnen».
Konklusjon er at du fester blikket på nære punkt på veien du går og bare ser ut for «skrenten» når du føler du står trygt. Det er ikke lurt å se mot stupet du tror du kan falle ut for. Fokuser på det du skal gjøre – veien, stien eller retningen like foran deg du skal gå.
Når en tar bilder eller fikler med mobiltelefon, er det viktig å stå på en trygg plass med god støtte
HVA SKAL DU GJØRE:
Så enkelt kan det høres; se hvor du skal gå. Som en linedanser må du se hvor veien går og hvor du skal hen og ikke hvor du kan falle. Er det krevende terreng må du se hvor du setter hvert skritt.
En gang var jeg på en topp i Romsdal. Det var et område jeg kjente dårlig. På toppen møtte jeg to kvinner som var tydelig erfarne med å gå i fjellet i det området. Fra toppen så jeg mot et annet turmål jeg ønsket å ta, men som jeg hadde hørt gikk over en noe krevende fjellrygg (egg) kalt Trolltinden. Hele turopplegget har de lokalt begynt å kalle Atlanterhavsegga. Disse to kvinnene hadde gått der. Den ene sa at å gå Trolltinden var «bare moro». I det tror jeg det lå at det var moro å gå en tur hvor en måtte finne veien selv for å kunne passere et vanskelig område. Det handlet om gleden ved å selv klare å finne veien. Det er noe tenke på. Hold fokus på hva du gjør.
Hvorfor ønsker du å ta turen? Du har kanskje hørt at utsikten er fantastisk. Tenk på gleden ved å komme opp. Først når du er oppe skal du tenke på veien ned.
Det kan være noen som vil si at de som har høydeskrekk bør unngå luftige turer. Til det er å si at vi alle trenger utfordringer og å oppleve mestringsfølelsen. Det er ikke angsten som sitter igjen når du tenker på den krevende turen du mestret. Ingen ville legge ut bilder fra en tur som bakgrunn og profilbilde på Facebook i flere år, hvis turen var traumatisk (skremmende). Nei, etter en slik tur sirkulerer kjemiske stoff som endorfiner (kroppens egne morfinlignende stoff), dopamin (er årsak til lystfølelse og vanedannelse) og noe adrenalin. I tiden etter er tankene vanligvis på hvilken tur du vil ta neste gang.
HVORDAN MESTRE ANGSTEN:
Det viktigste: Se hvor du skal sette beina, ikke hvor du kan falle. I vanskelige parti bør man gå nært hverandre og du kan se hvor andre setter beina. Det er det fokuset du skal ha.
Skal du se ned og spesielt opp, skal du føle at du står trygt med minst 3 fester.
I vanskelig partier kan en si at en skal ha 3 gode fester (2 bein og 2 hender) når en flytter en fot eller en hånd. Da vil du klare å holde igjen om et «tak» løsner.
Av og til er det satt opp tau eller kjetting som støtte i vanskelige partier. Mitt råd er at bare en av gangen skal holde i kjettingen eller tauet mellom 2 fester. Ikke bare pga. at vekten kan bli stor, men at det kan føles ubehagelig når andre drar i kjettingen eller tauet.
Hvis du hjelper noen i et vanskelig parti i fjellet, skal du fortelle hva de skal gjøre (fokus på veien). Det er sjelden lurt å si hva man ikke skal gjøre når man er i situasjonen, f.eks. «ikke se ned». Hvis du er engstelig, hører du bare; «se ned» og du retter oppmerksomheten mot «stupet». Dette kan en snakke om før turen når hodet er klart.
TERAPI - BEHANDLING
Det finnes ulike metoder å behandle angst på.
I kognitiv atferdsterapi går en igjennom tankemønsteret som fører til at angst oppstår og bearbeider dette.
Eksponeringsterapi; vil si at man utsettes for det som er angstskapende i økende grad. Det er vanlig å begynne med mindre angstutløsende situasjoner.
Eksponeringsterapi gjøres under tur og er klart den beste fremgangsmåten, men det er ikke alltid lett å få til en gradvis eksponering. Det vises seg ofte heller ikke nødvendig. For de fleste kan en si at det bare er å «hoppe» i det.
En annen fremgangsmåte er å lære seg en kontroll generelt på angstreaksjoner som direkte går på angstsymptomer under visualisering (ser for seg angstskapende situasjon) bl.a ved selvsuggesjon (selvhypnose) eller lignende teknikker.
Å vedlikeholde det terapeutiske fremskritt er selvsagt svært viktig. Har du først mestret en krevende tur, vent ikke for lenge til neste gang. Turer er uansett godt for helsen, og husk mestringsfølelsen som kommer etterpå.
Den vanligste angstreaksjonen (utløst gjennom det sympatiske nervesystemet) vil nok i de fleste tilfeller være mulig å få kontroll på. Den mer primitive angstreaksjon med «freeze» (parasympatiske nervesystem) er mer krevende. Det er en svært alvorlig angstreaksjon. Her må det nok bygges opp trygghet på mestring svært gradvis. Det er krevende reaksjon, men heldigvis er dette svært sjelden.
Respirasjonsutløst angst; Noen opplever at de får angst (og høydeskrekk) tidlig på turen. De er ofte uvant med å gå på tur i bratt terreng. Her kan angsten være utløst av økende respirasjon som er vanlig når det krav om økende hjertepumpevolum (økende puls og krav om mer oksygen til kroppen). Hvis du er lite trenet vil det ofte føre til hyperventilering (hurtig pusting). Da blir noen svimmel (det er helt likt det som skjer ved angstanfall) og du kan tro at dette er signal om at høydeskrekken setter inn. Dette betyr at du da må roe deg ned slik at pusten kan ro seg. En skal nok huske at mange er redde for å sinke turfølget og dermed presser seg for hardt. Det bør en erfaren turleder være klar over og sette ned tempoet. Etter noe tid tilpasser kroppen seg det økte kravet til surstoff (oksygen) og en kan fortsette i jevnt tempo.
Noen tror dette kan skyldes tynn luft i høyden, men det er sjelden å oppleve under 2000 meter over havet. Det er nok heller det at kroppen ikke er vant til denne form for aktivitet. Som et interessant eksempel kan jeg nevne «ismannen» Wim Hof som bl.a. brukte økt pusting (i stor høyde) som en av teknikkene for å mestre å gå opp på Kilimanjaro (over 7000 meter høy) i løpet kort tid uten å ha noe form for høydetilvenning. Med rask og dyp pusting opprettholdt han oksygenmetningen i blodet som er nødvendig i store høyder. Noen bruker apparat som måler oksygenmetning for å sikre at de får i seg nok oksygen (surstoff) på slike krevende turer.
Noen steder kan det være satt opp tau eller kjetting i bratte fjellpartier. Sjekk alltid med å dra kraftig i tauet eller kjettingen før du bruker den. La noen som er tryggere gå først slik du ser hva du gjør. du bør vente til andre er ferdig før du starter å bruke tau eller kjetting som er satrt opp for å passere kortere avstander
KONKLUSJON:
La ikke angsten hindre deg fra å få fantastiske opplevelser ved å utforske fjellet.
Se hvor du skal sette foten eller evt. holde hendene fast; 3 sikre fester før en flytter en fot eller en hånd i vanskelig terreng. Se ikke langt ned eller opp om du ikke står svært støtt. NB! Ikke fikle med mobiltelefonen for å ta bilder hvis du ikke står støtt.
Tenk på mestringsfølelsen som vil være der etterpå. Da vil du begynne å tenke på hvilke tur du skal ta neste gang, og det bør ikke ta for lang tid imellom hvis du skal få kontroll på høydeskrekken din.
Jeg gjentar; Fokus på det du gjør. Fokus på det du holder på med.
Kilder:Det meste er egen kunnskap ervervet over tid. I tekst kan det være angitt hvor det er hentet fra
Avsnittet om toleransenivå er kunnskapen hentet fra «FØLELSER. Kjennetegn, funksjon og vrangsider» av Tone Normann-Eide. (det er ikke sitat).