SENGEVÆTING (ENURESIS NOCTURNA)
Behandling uten medikamenter er ett alternativ
Sengevæting eller enuresis nocturna er vanlig. Det er normalt at barn kan slutte med bleie om natten fra ca. 4 års alder. 15 – 20% av alle 5 åringer og ca. 10 % av 7åringer tisser seg ut. Det antas at opptil 2 % er sengevætere i voksen alder. Det er oftere gutter (60%) enn jenter (40%) som plages med sengevæting.
Sengevæting blir ett problem når barna blir eldre og etter hvert som overnatting hos venner og på skoleturer bli ett tema. Det er flaut å ikke være tørr om natten. Det er ikke uvanlig at barnet ikke forteller at sengevætingen er problemet, men gir uttrykk for andre grunner for å ikke reise på skoletur eller overnatte hos venner. En del barn kan slite med problemet til langt opp i ungdomstiden og kanskje voksen alder.
Barna kan ha prøvd alarm og medikamenter uten å oppnå effekt. Andre alternative behandlinger med usikker effekt som akupunktur mm. Hypnoseteknikk kan da være ett godt alternativ har studier vist.
Det skilles mellom;
Primær enuresis (sengevæting); barnet har ikke hatt en periode med tørre netter.
Sekundær enurese (sengevæting); barnet har vært tørr på natten mer enn 6 måneder og deretter startet sengevætingen opp igjen. Det kan være forskjellige årsaker til at sengevæting starter opp igjen
ÅRSAK: Sengevæting forårsakes av at 1) blæren blir full eller 2) blæremuskelen (detrusor) trekker seg sammen og utløser vannlating og av at 3)barnet ikke våkner. Alle disse tre årsakene kan være der samtidig
Mange barn med enuresis våkner ikke opp om natten. Normalt skal full blære og vannlatingstrang vekke barnet.
Mange barn har lav utskillelse av ADH (antidiuretisk hormon) om natten og blæren fylles opp om natten og tømmer seg uten at barnet våkner.
Overaktiv blæremuskulatur slik at blæren tømmes ved unormalt lite urin i blæren. Dette gir ofte en akutt trang til å tømme blæren som lukkemuskulaturen ikke klarer å holde igjen om natten.
Forstoppelse kan føre til sengevæting pga. avføring i endetarm vil trykke mot baksiden av blæreveggen og irritere blæren til tømming. Da må forstoppelse behandles for å få orden på plagene.
Primære psykiske årsaker til sengevæting er ikke regnet som forklaringen på problemet. På sikt kan sengevæting skape psykososiale belastninger om det ikke behandles.
Arvelig forhold synes å foreligge. Hvis en av foreldrene har hatt sengevæting er risikoen hos barn ca. 40 – 45%. Om begge foreldre har hatt problemer med sengevæting er risikoen ca. 75% hos barna. Sannsynlig flere genetiske mekanismer som ligger til grunn for sengevæting mtp nattlig urinproduksjon, blæreaktivitet og oppvåkningsmekanismer.
Symptom: urinlekkasje i sengen fra flere ganger om natten og hver natt til mer sjeldent med noen dager i uken. Behandlingen styres av hvor mye barnet er plaget av dette.
Foreligger andre tilstander vil det være tilleggssymptomer, f.eks med lekkasje på dagtid ved forstoppelse. I sjeldne tilfeller kan sengevæting være forårsaket av andre tilstander som nevrogene blæreforstyrrelser, urinveismisdannelser, diabetes mm. Da har barnet ofte tilleggssymptomer.
Kan være økt hyppighet hos barn med snorkeproblemer og søvnapnoe (pustestans). Her vil vurdering av ØNH-spesialist og eventuelt behandling bedre plagene med sengevæting.
Kartlegging av problem: ved utfylling av vannlatingsliste noen dager med hyppighet og blæretømningsvolum og om mulig mengden som kommer i sengen om natten (veie sengetøy).
Normal blærekapasitet er omtrent slik hos barn; (30 ml x alder) + 30 ml
FUNN ved UNDERSØKELSE: Normale funn ved undersøkelse inkludert urinprøve. Det er normalt ikke nødvendig å gjennomføre omfattende utredning og billeddiagnostikk (røntgen) hvis ikke spesielle tilleggssymptomer
DIFFERENTIALDIAGNOSER (andre sykdommer som kan bidra til sengevæting)
Diabetes mellitus som debuterer i barneårene kan føre til sekundær enuresis (vært tørr tidligere). Barnet plages med hyppig vannlating og voldsom tørste. Over tid vekttap.
Samme problem med tørste og hyppig og mye vannlating ved såkalt diabetes insipidus (mangler ADH, antidiuretisk hormon og får voldsom urinproduksjon) og polyurisk nyresvikt
Nevrogene blæreforstyrrelser, f.eks. pga. ryggmargsbrokk (spina bifida occulta) må barnet ofte presse for å få ut urin og har svak stråle. Barna kan ha hudforandringer i nedre del av ryggen og andre problemer fra beina
Ved uretraklaff (hinder i urinrøret/klaff i urinrøret) er det ofte vansker med tømming av blæren og de kan ofte få urinveisinfeksjoner
BEHANDLING:
Når skal behandling starte; Sjeldent aktuelt å begynne før 6 års alder. Behandlingsstart når barnet begynner å oppleve sengevætingen som ett problem, som kan være rundt 6 – 7 års alder. Ofte sier ikke barnet klart fra om at det ønsker å få behandling
Behandling starter ved anamnese-opptak (utspørring omkring problemet). Barnet må få vite at det blir kvitt problemet. Det er viktig at ikke fokuseres på at det går galt, men heller på at det blir tørre netter.
Ved forstoppelse skal dette behandles før vannlatingsproblemene
Om barnet har noen av følgende symptomer må det ytterligere utredes: allmennsymptom som tretthet, kvalme og brekninger og vektnedgang, overdreven tørst med behov for å drikke på natt, blæretømningsproblemer, uttalt snorke- problematikk og søvnapnoe (pustestopp) på natt.
Inkontinens (lekkasje) problemer på dagtid bør behandles (blæretrening) før problemet på nattetid.
Uttalt væskerestriksjon på kvelden hjelper lite, men barnet må drikke mye på morgen og ettermiddag for ikke være for tørst til kvelden.
Gjentatt oppvekkinger på natten for å tisse fører bare til dårlig søvn hos barn og foreldre.
Barnet selv må få bestemme om det vil bruke bleier, ofte ønsker de ikke det. Annen beskyttelse kan brukes for å unngå helt våt seng.
Andre behandlingstiltak:
Alarm; utløses når barnet tisser på seg. Alarm behandling er krevende og både foreldre og barn må være motivert for dette.
Alarmbehandling må foregå kontinuerlig hver natt uten opphold i minst 6 uker. Hvis antall våte netter da er redusert, bør behandlingen fortsette. Kan avsluttes når det registrert 14 tørre netter etter hverandre. Tilbakefall hos 30%. Alarm kan da forsøkes på nytt om ønskelig.
Antidiuretisk medikasjon (medikament som hindrer urinproduksjon):Desmopressin, Minirin eller Nocdurna.
Kan starte med største anbefalte dose, som ved positiv effekt halveres (får da se om behandling hjelper fra første dose) eller start med halvdose og doble dose ved manglede effekt.
Ved bra effekt kan behandling fortsette. Bør ha behandlingsfritt intervall på 1-2 uker hver 3. måned for å se om barnet er tørt.
Hypnoseteknikk
Behandlingen har vist god effekt på barn som har prøvd alle mulige behandlingstiltak. Helt bivirkningsfri behandling. Behandling for barn fra 7-8 års alder.
Studie av overlege T. Diseth ved Rikshospitalet (publisert i tidsskriftet for Den Norske Legeforening i 2004) ; 12 gutter i 8 – 16 års alder med arvelig betinget sengevæting.
Hypnosebehandling 6 ganger og fortsatte hjemme med selvhypnose på kveldstid før sovetid.
3 måneder etter avsluttet behandling hadde 9 av 12 gutter tørr seng 6 av 7 netter i uken. Etter 1 år var sengen tørr hele uken. Forklaring på at hypnose med selvhypnose virker er at det gjør at barnet blir mer oppmerksom på signalene om at blæren er full og klarer å stå opp om natten og tømme seg. Helt bivirkningsfri behandling.
Kilder; oppgis ved ønske.