TANKER og TRO

Du BØR IKKE TRO PÅ ALT DU TENKER – det er ikke alltid bra for din helse.

Betraktninger omkring tanker og tenkning – meninger og følelser.
Vi oppfatter det som skjer omkring oss ulikt, ofte så ulikt at vi kan lure på om vi har sett og hørte det samme. Hjernen (tenkningen) vår forsøker å få orden på kaoset av informasjon, og tenkningen utløser følelser. Både når det gjelder de store begivenheter (politikk mm.) og på det mindre plan mellom individer og i individet, kan det være fornuftig og kanskje nødvendig å endre noe på tankesettet. Det vil spesielt være viktig hvis tenkningen gir sterke negative følelser.

William Shakespeare skal ha sagt; «there is nothing either good or bad but thinking makes it so.» (Det er ikke noe verken godt eller dårlig, men tenkning gjør det slik.)

Vi lever i en tankeverden, ikke virkelighet. Sydney Banks (forfatter og filosof 1931-2009): «Thought is not reality; yet it is through thought that our realities are created.»

(Tanken er ikke virkeligheten; Likevel er det gjennom tenkning at våre virkeligheter skapes.)

Marcus Aurelius (romersk keiser og filosof f. 121- 180) var klar over at virkeligheten skapes i oss utfra hvordan hjernen bearbeider det i hører og opplever (ser): «Alt vi hører er en mening, ikke et faktum. Alt vi ser er et perspektiv, ikke sannheten»

Vi lever gjennom vår egen oppfatning av verden, og den kan være svært forskjellig fra personen rett ved siden av oss. Mange av oss hører nøyaktig det samme eller opplever nøyaktige det samme på samme sted samtidig, men har helt forskjellige fortolkninger eller opplevelser av det som blir sagt eller skjer.
Dette fenomenet understreker den subjektive naturen til menneskelig erfaring. Våre oppfatninger er formet av våre unike tanker, følelser, tidligere erfaringer og individuell bevissthet. Dette forklarer at selv i delte øyeblikk (opplever eller hører det samme), kan filteret vi ser og tolker disse hendelsene gjennom være dramatisk forskjellig, og skape ulike virkeligheter for hver person.

Noen ordtak med betrakninger over tanker og tenkning:

Filosofen R. Descartes (1637): «Jeg tenker, altså er jeg» (cogito, ergo sum).
Keiser Marcus Aurelius; «Livet er hva dine tanker gjør det til».
Ingvar Ambjørnsen, norsk forfatter (f.1956); «Tanken er en forbannelse som hviler over mennesket, den slipper aldri taket».
Arne Garborg, norsk forfatter (1851 -1924); «Tanken gjev uro, tanken gjev sut, endå må du tenkja dine tankar ut.

TANKEN ER FORSKJELLIG FRA TENKNINGEN:

I tenkningen henter vi frem vår tro, meninger og erfaringer og gir det vi hører og det som hender en subjektiv oppfatning som ofte vil harmonere med det vi står for og den vi er. Det som ikke harmonerer med våre oppfatninger vil bli benektet, oversett eller avvist som usannheter eller «forbannet» løgn
Tanken er det som dukker opp først i vår oppfattelse – før vi automatisk begynner å bearbeide den med tenkningen.
Tenkningen er den aktiviteten vi foretar oss med tanken som dukker opp for at den skal gi oss mening. Da kommer også følelsene knyttet til det vi tenker.

Forklaring på begrepene objektivt og subjektivt: De fleste vet nok dette, men likevel er det så viktig at jeg tar det med.

Objektivt brukes om noe som baseres på fakta og ikke preges av personlige interesser, følelser eller oppfatning. Det som eksisterer i virkeligheten uavhengig av menneskelige forestillinger. Tanken før vi bearbeider den.
Subjektivt er når mennesket tillegger noe sine meninger, følelser, tro og ønsker. Det brukes om personlige meninger vi har om ting, i motsetning til kunnskap og viten basert på fakta. Det tenkningen vi gjør omkring en tanke som har dukket opp. Denne prosessen settes raskt i gang, for å få orden på vår oppfatning av «virkeligheten». Samtidig kommer følelsene omkring det vi tenker på.

Den objektive virkelighetens natur;
Objektiv virkelighet refererer til verden og hendelser slik de eksisterer uavhengig av menneskelig oppfatning og tolkning. I dette synet er virkeligheten sammensatt av fakta og hendelser som ikke er påvirket av personlige skjevheter, følelser eller tanker. En hendelse skjer rett og slett; det er en hendelse i tid og rom, ufarget av subjektiv mening.

Den subjektive virkeligheten;
De fleste personer lever i sine egne tanker og persepsjoner (sansninger) av verden. Betydningen (eller tenkningen) vi gir en hendelse er det som bestemmer hvordan vi føler oss angående det vi oppfatter. Tenkningen vi setter i gang når vi ser, hører og sanser det som skjer omkring oss vil etter hvert gi oss en mening eller slags forståelse av det som skjer.

Eksempler som er gode illustrasjoner dette poenget om subjektive ved tekningen og ulike oppfattelser om det samme:

President D. Trump er USAs president. Straks vi ser eller hører noe fra ham vil de fleste sette i gang tenkningen omkring presidenten. Her oppstår det straks svært delte meninger og tenkningen vil farges av de inntrykk vi før har hatt av Trump. For noen er han allmektig, en stor leder, verdensfrelseren, kunnskapsrik (det sier han også selv, men det er hans subjektive mening) og handlingsaktiv. For andre styrer tenkningen mot at han er en kunnskapsløs idiot, bølle, ondskapsfull, grådig og historieløs. Noen mener at han styrer sin politikk etter innfall uten noen dypere forståelse eller kunnskap.

Her ligger forklaringen på hvorfor det samme utsagnet fra president Trump kan utløse vidt forskjellige meninger om hva han sier og mener. Noen oppfatter det som gode uttalelser, mens andre kan få sterke bekymringer og angst eller bli sint av å høre eller se ham.

Det er mange sterke meninger om Trump. Han utløser mange følelsesmessige reaksjoner på måten han viser seg frem og uttaler seg. Han synes å være en stor president i noens øyne, men hos andre utløser han svært sterke negative følelser når han opptrer.

Den greske filosofen Platon sa engang for mer 2000 år siden; "De som er i stand til å se forbi skyggene og løgnene i sin kultur vil aldri bli forstått, eller bli trodd, av massene. 

Dette utsagnet blir brukt av begge sider, spesielt tilhengerne av MAGA og Trump. Det interessante spørsmål er om Platon hadde levd i dag og uttalt dette, er jeg usikker på hvem han ville rettet dette mot

Helseminister Robert Kennedy har vært vurdert å være kontroversiell som helseminister bl.a. pga. vaksinemotstand. Mange bifaller hans slagord «Make America Healthy Again». Han skal ha sagt at han skal gjøre noe med fedmeepidemien i USA og bruk av helseskadelige kjemikalier i næringsmidler. Det høres ut som sunne tiltak. Men har han den rette kunnskapen til å gjøre noe med dette.

Forholdet han har til vaksiner er et vanskeligere tema for mange. Vaksinering mot meslinger er ikke et tema for den amerikanske helseministeren. Kennedy har foreslått å ta A-vitaminer som behandling mot meslinger. Ifølge WHO (Verdens Helseorganisasjon) ble antall døde av meslinger i hele verden redusert fra over 1.000.000 dødsfall i 2000 til 60.700 dødsfall i 2020 pga økende vaksinering mot meslinger. Nøyaktige tall er det ikke, men reduksjonen i dødsfall er svært tydelig. Kennedy er enig i at USA bør melde seg ut av WHO. WHO er viktig for vaksinering av verdensbefolkningen.
Kritiske røster mener Kennedy er ubrukelig som helseminister. Han beundres av andre for sitt mot i helsedebatten bl.a. mot «Big Pharma» (legemiddelindustrien).
Ser man svært mye opp til en person, kan man lett tenke han har rett på alt han sier og gjør (eller ikke gjør). Skulle vi føle det ikke stemmer, hopper vi raskt over å vurdere det eller overser det.

SKILLE OBJEKTIV VIRKELIGHET og SUBJEKTIV PERSEPSJON

Det er viktig å anerkjenne skillet mellom objektiv virkelighet og subjektiv persepsjon (sansning eller oppfattelse). Ved å forstå at hendelser i seg selv ikke har iboende mening, kan vi bli mer bevisste på vår egen rolle i å tillegge disse hendelsene betydning.

Vi har gjerne et filter på hvordan vi vurderer våre tanker som kjører oss inn i et vant spor. Å velge samme spor krever langt mindre energi enn å skifte spor. Spesielt å snu helt i sporet. Det siste ville være å forkaste våre oppfatninger. Det vil vanligvis tekningen sterkt motarbeide fordi det krever mye.
For de som har lite kunnskap er valget lett. Det krever mye mindre energi og mindre opplevelser av følelser og tvil. Jeg har et ordtak som sier; Det er når vi vet lite at vi vet best». Det er lite å velge mellom, få eller ingen alternativer som plager tankevirksomheten. Da er du så sikker i din «kunnskap» og oppfatninger at det finnes ikke alternativer eller grunnlag for tvil. Det er bortkastet og for tidkrevende og strengt tatt ikke nødvendig å vurdere alternativ, «siden sannheten er ganske enkel».

Filosof og matematikker Rene Descartes (1596-1650) «Tvil er opprinnelsen til visdom»

Gjennom bevisst refleksjon og kritisk tenkning, kan vi utfordre denne dynamikken i tankegangen og fremme en kultur hvor ekte kompetanse og ydmykhet verdsettes. Det er i anerkjennelsen av våre egne begrensninger i vår tekning at vi finner grunnlaget for vekst og forbedring av hvordan vi vurdere våre tanker og inntrykk.

Tankens kraft i å forme virkeligheten

Forstå innenfra-ut-skapelsen av persepsjon (sansninger).
Vår eksistens er dypt påvirket av våre tanker og oppfatninger, snarere enn bare en interaksjon med objektiv virkelighet. Denne forestillingen, at vår oppfatning av virkeligheten formes fra innsiden og ut gjennom vår egen tenkning, understreker den enorme kraften i sinnet vårt til å skape verden vi opplever. Vi kan få kontroll over noe av tenkning. Spesielt viktig er det hvis det gir sterke negative følelser.

Keiser Marcus Aurelius sa det slik: «Sjelen blir farget med fargen på tankene dine»
Som mennesker engasjerer vi oss ikke i verden på en rent objektiv måte. Den subjektive tolkningen av virkeligheten er det som forvandler en nøytral hendelse til noe meningsfylt, noe som stemmer med de holdninger og tanker vi har.

Uvitenhet og selvbevissthet er to sider av samme mynt. Uvitenhet kan føre til en falsk følelse av mestring som forhindrer læring og vekst, mens selvbevissthet, på den andre siden, kan være en kilde til innsikt og forbedring. Det er gjennom å erkjenne våre begrensninger at vi kan begynne å styrke våre ferdigheter og evner.

Det er et paradoks at de som mangler innsikt ofte er de som snakker høyest og mest selvsikkert. I mange tilfeller blir deres stemmer forsterket av at mediene skaper en misforståelse av kompetanse og troverdighet. Dette fenomenet, kjent som Dunning-Kruger-effekten, sier noe om hvordan de minst kompetente individer har en tendens til å overvurdere sine egne evner, mens de mest kompetente ofte undervurderer seg selv.

I den sammenheng kan det være slik som forfatter Simon Fitzmaurice har sagt; «Den beste måten å kaste bort tid og krefter på, er å fortsette å forsøke å forklare noe til noen som ikke ønsker å høre det.»

Spesielt ille er det hvis tenkningen fører til en aggresjon og ønske om å komme med sterkt polariserte meninger. Det løser ingen problemer og må jo være vanskelig og ubehagelig å gå å bære på (negative følelser). Ved hat har den du argumenterer mot egentlig et tak på deg, fordi han styrer dine følelser.

Filosofen Sokrates som levde i Hellas for ca. 2500 år siden sa dette: «Falske ord er ikke bare onde i seg selv, men de smitter sjelen med ondt».

Hvor mer polarisert ens meninger blir sa Sokrates dette: «Sterke sinn diskuterer ideer, gjennomsnittlige sinn diskuterer hendelser, svake sinn diskuterer mennesker». I det siste ligger det at noen ender opp med personangrep og mobbing når de ikke har mer å komme med. Mange vil nok mene at det er en taktikk Trump ofte brukte, spesielt i valgkampen.

Gjennom bevisst refleksjon og kritisk tenkning, kan vi utfordre denne dynamikken og fremme en kultur hvor ekte kompetanse og ydmykhet verdsettes. Det er i denne anerkjennelsen av våre egne begrensninger at vi finner grunnlaget for ekte vekst og forbedring.

Marcus Aurelius var keiser i Romer-riket, men også filosof. Han sa det slik: «Alt vi hører er en mening, ikke et faktum. Alt vi ser er et perspektiv, ikke sannheten»

POLITIKK og MENING:

Politikk er et område der meninger ofte er delte, og det kan være utfordrende å navigere gjennom ulike perspektiver og tolkninger. Hvordan vi opplever og vurderer politiske uttalelser kan variere sterkt avhengig av om vi tilnærmer oss dem objektivt eller subjektivt. Ved å forstå forskjellen mellom disse tilnærmingene, objektivt (faktabasert) eller subjektiv (følelsesstyrt) kan vi utvikle en mer nyansert og balansert forståelse av politiske diskurser, vel og merke hvis vi ønsker det.

Diskurs kan bety samtale, vidløftig drøftelse eller disputt (hentet fra Store Norske Leksikon)

Objektiv opplevelse og vurdering:

Objektivitet innebærer å betrakte saker uten personlig meningsskjevheter eller følelsesmessig påvirkning. Det handler om å vurdere fakta, data og bevis uavhengig av ens egne meninger, følelser og erfaringer. I politisk sammenheng betyr dette å analysere politiske uttalelser basert på deres innhold, kontekst og konsekvenser, uten å la ens egen ideologi eller personlige preferanser påvirke vurderingen. En objektiv vurdering kan også involvere å se på statistikk og forskning som underbygger eller motbeviser politikerens påstander.

Fordeler ved objektiv vurdering: Objektiv vurdering av politiske uttalelser kan bidra til en mer informert og balansert diskusjon. Det tillater oss å skille mellom fakta og meninger, og å evaluere politiske ideer basert på deres reelle verdi og effekt. Dette kan hjelpe oss med å ta mer rasjonelle beslutninger i politiske spørsmål.

Subjektiv opplevelse og vurdering:

I politisk sammenheng betyr dette å tolke politiske uttalelser gjennom vårt eget mentale og emosjonelle filter. Hvis en politiker gjør en uttalelse som berører et tema vi har sterke følelser for, kan vår subjektive opplevelse føre til at vi tolker uttalelsen i lys av våre egne meninger og følelser. For eksempel kan en person som har negative erfaringer med et bestemt politisk parti tolke enhver uttalelse fra dette partiet som negativ, uavhengig av dens faktiske innhold.

Fordeler ved subjektiv vurdering: Det tillater oss å anerkjenne vår egen rolle i å tildele mening til politiske ideer og å mulig bli bevisst på våre egne fordommer og meningsskjevheter.

Kombinere objektiv og subjektiv vurdering og utvikle kritisk tekning:
Oppnå en balansert tilnærming. Det kan hjelpe oss med å se politiske saker fra ulike synsvinkler.
For å få en helhetlig forståelse av politiske uttalelser, er det viktig å kombinere objektiv og subjektiv vurdering. Ved å starte med en objektiv analyse av fakta og data, og deretter reflektere over våre personlige reaksjoner og erfaringer, kan vi oppnå en mer nyansert og balansert vurdering. Dette kan hjelpe oss med å anerkjenne både den objektive virkeligheten og den subjektive betydningen av politiske ideer.

En balansert tilnærming krever også at vi utvikler kritisk tenkning. Dette innebærer å stille spørsmål ved både fakta og følelser, og å være åpen for å revurdere våre egne meninger i lys av ny informasjon.
Ved å være kritisk kan vi unngå å bli fanget i fordommer og meningsskjevheter, og i stedet engasjere oss i en mer konstruktiv politisk diskusjon.

Konfutse (Konfucius) var en kinesisk filosof som antas å være født 551 f.Kr. og døde 479 f:Kr. Han skal ha sagt: «Bare de aller klokeste og aller dummeste av mennesker forandrer seg aldri». Videre sa han: «Å vite hva du vet og hva du ikke vet. Det er sann kunnskap.»

Konklusjon vedrørende politiske diskurser:

Opplevelse og vurdering av politiske uttalelser kan enten være objektiv eller subjektiv, men den mest balanserte tilnærmingen kombinerer begge. Dette gjør oss i stand til å engasjere oss i en mer informert og konstruktiv måte, og til å ta beslutninger som reflekterer både fakta og våre personlige verdier.

Markus Aurelius har sagt dette: «Hvis det ikke er riktig, ikke gjør det, hvis det ikke er sant, ikke si det»
Sokrates har sagt dette om det å debattere: «Når debatten er tapt, blir bakvaskelse taperens verktøy».

TANKER og FØLELSER PÅ DET INDIVIDUELLE PLAN:

I sammenheng med stress og vanskelige følelser er dette konseptet spesielt virkningsfullt. Å erkjenne at lidelse ofte stammer fra våre tolkninger i stedet for hendelsene i seg selv, kan hjelpe oss med å utvikle sunnere og mer konstruktive måter å håndtere utfordringer på.

Tankens rolle i menneskelig erfaring. Tenkningen skaper våre følelser. Tenkningen fører til at vi opplever stress.

I hovedsak er det ikke hendelsene (tanken) i seg selv som dikterer våre følelsesmessige reaksjoner, men snarere vår tolkning (tenkningen) av disse hendelsene. Hvorvidt noe virker gunstig eller ugunstig er helt avhengig av vårt subjektive synspunkt. Dermed har vi en mulighet til å omforme våre opplevelser ved å endre perspektivet vårt.

Dette er ikke nye tanker eller kunnskap. Keiser Marcus Aurelius skal ha sagt: «Livet vårt er hva tankene våre gjør det til».

På det personlige plan

Når vi vurderer hva folk sier, er betydningen av ordene deres ofte formet av vår egen tolkningsramme. Vi lytter og reagerer basert på våre tanker, tro og erfaringer. Denne interne prosessen avgjør om vi oppfatter ordene deres som støttende, kritiske, oppmuntrende eller avvisende. Hvordan vi oppfatter budskapet og tanker vi har omkring det gir de følelser vi får overfor de vi samhandler med.

Vår egen tenkning er roten til all vår lidelse. Selvsagt kan vi tekningen gi oss følelse av glede og kjærlighet, men for mange er livet fylt med tanker omkring alt en burde gjøre og alt en skulle gjerne ha oppnådd. Det gir oss følelsen av uro og stress.

Kloke ord fra Dalai Lama (leder for den tibitanske buddhisme): «Mennesket ofrer helsen for å tjene penger, og bruker deretter penger for å gjenvinne helsen. Og så er de så engstelige for fremtiden at de ikke nyter øyeblikket. Resultatet er at de verken lever i øyeblikket eller i fremtiden; De lever som om de aldri skal dø, og så dør de uten å egentlig ha levd».

Ved å forstå at tankene våre har evnen til å skape og forsterke lidelsen vår, får vi innsikt i viktigheten av å pleie et sunt og balansert tankesett. Hvis vi kan redusere de negative tankene, spesielt tanker omkring ting ikke kan gjøre noe med, kan vi få et bedre liv. Kanskje kan vi redusere uroen omkring den krevende tiden vi lever i.

Gammelt ordspråk fra Japan: «Det er det samme livet enten vi tilbringer det med å gråte eller le». Betydningen i dette er at kanskje kan vi endre på vår måte å tenke på slik at livet kan bli bedre.

Mer kloke ord fra Dalai Lama; «Hvis du er redd for smerte eller lidelse, bør du undersøke om det er noe du kan gjøre med det. Hvis du kan, er det ingen grunn til å bekymre deg for det; Hvis du ikke kan gjøre noe, er det heller ingen grunn til bekymring» Eller sagt på en annen måte; «Hvis det kan løses, er det ingen grunn til bekymring, og hvis det ikke kan løses, er bekymring til ingen nytte».

I buddhismen finnes det beskrivelse når noe alvorlig rammer deg. Du treffes av 2 piler. Den første pilen er hendelsen (som kan være vond). Den andre pilen er alle følelsene kommer når du tenker videre på det som har skjedd. Det siste kan du gjøre noe med.

KONKLUSJON:

Vi må forholde oss til virkeligheten, men i det daglige kan vi være mer bevisst på å la tanker passere og ikke for ofte starte en uendelig tankerekke som ofte fører til at vi bygger opp uro og angst og andre negative følelser. Når vi må engasjere tankegangen i noe kan vi prøve å se at det er flere sider ved en sak, og ikke alltid ha tanker omkring alt som strømmer på og gir oss en følelse av uro og stress.

Hvordan tømme hjernen for tankevirksomhet som gir negative følelser? Da må du engasjere deg i noe som gjør at du holder et fokus uten å tenke for mye. Fysisk aktivitet (ikke konkurranse mot andre, men aktivitet for aktivitetens del), meditasjon eller en hobby som engasjerer deg og gir deg glede. La de negative tankene passere.

Tilslutt noen kloke ord fra keiser og filosof Markus Aurelius: «Når du står opp om morgenen, tenk på hvilket privilegium det er å være i live – å puste, å tenke, å nyte, å elske.» Bare av å lese dette vil nok mange føle noe positivt.

Dalai Lama sier «Bare én liten positiv tanke om morgenen kan endre hele dagen din»

Du må ikke tro alt du tenker. Gir tankene deg negative følelser vil det redusere din livsutfoldelse. Prøv å finne de positive tanker om livet.

Denne artikkelen har vært inspirert av;

Den store filosof og statsmann, keiser Marcus Aurelius,

Trump

Og boken: «Don’t believe everything you think. Why your thinking is the beginning and end of suffering» (tekstoversettelse; Ikke tro på alt du tenker. Hvorfor din tenkning er begynnelsen og slutten på lidelse. Boken er skrevet av Joseph Nguyen.

Kilder er oppgitt i teksten.