MIMESIS - vi etterligner hverandre og vil det samme.

MIMESIS – vi etterligner hverandre og vil det samme.

Mye av det som skjer i vår verden kan forklares ved imitasjon.

Av og til kommer jeg over begreper og ideer som setter noe på plass når det gjelder å beskrive det som skjer rundt oss.

Da jeg studerte sosiologi ved Universitetet i Oslo ga en av foredragsholderne en presentasjon på hva sosiologi handler om med denne beskrivelsen; «det er som å sprenge vei gjennom åpne dører». Med det mente han at sosiologi setter navn på det som skjer omkring oss og slik at vi skal få en lettere forståelse av samfunnsmekanismer og sosial atferd.

Slik kan det være med begreper som beskriver menneskers eller gruppers handlinger

MIMESIS

Mimesis er et ord som kommer fra det greske språket. Det betyr etterligning eller imitasjon. Opprinnelig ble det brukt til å beskrive hvordan kunstnere gjerne hentet ideer fra hverandre.

Den greske filosofen Aristoteles (384 – 322 f.Kr) mente mimesis var en grunnleggende menneskelig aktivitet. Han mente vi forstår og lærer fra omgivelsene ved å etterligne det vi ser og hører.

Kunstneren Pablo Picasso (1881- 1978) skal ha sagt: «Gode kunstnere kopierer, store artister stjeler».
Voltaire, fransk forfatter og historiker (1694-1778): «Originalitet er ikke annet enn fornuftig etterligning».

Professor René Girard (1923 – 2015) ved Stanford University i USA utviklet videre teorien om mimesis. Det går ut på at menneskelig atferd og begjær er basert på imitasjon. Det er nødvendigvis ikke slik at vi ønsker ting fordi de har en verdi, men vi ønsker dem fordi andre ønsker dem. En ting kan være ganske verdiløs, men fordi mange ønsker den får den økende verdi (f.eks Bitcoin). Med tiden blir det ikke nok til alle som ønsker det. Dette vil føre til rivalisering, konflikt og til og med vold. Det blir kalt den mimestiske krise

En mimestisk krise oppstår når rivalisering og konflikt når et kritisk nivå. Når alle ønsker det samme, og ressursene er begrensede, vil konkurransen øke. Dette kan resultere i voldelige sammenstøt og sosial oppløsning. Det blir ikke tilstrekkelig å etterligne. Ønskene som en hadde blir til en kamp om å dominere andre og gjøre det eksklusivt (ressursene fordeles på noen få som mener seg berettiget til det).

På samfunnsnivå kan en mimestisk krise føre til at alvorlige splittelser og konflikter oppstår. I økonomien kan det føre til det som kalles bobler. Dette oppstår når prisen på objekter eller eiendeler eller grupper av eiendeler (eiendommer, boliger mm.) stiger til nivåer som er langt over deres egentlige verdi, pga. uttalt spekulasjon og imitasjon (av handlinger – alle vil ha en del av verdistigningen). Investorene gjør oppkjøp med forventning om å selge til høyere pris. Prisene stiger så lenge investorer har forventninger om spekulasjonene vil gi gevinster. Boblen sprekker når det ikke lenger er mulig å oppnå gevinst (prisen er høyere enn det noen vil betale) og frykten brer seg for at det skal gå galt. Her igjen oppstår imitasjon ved at mange ønsker å komme seg ut av markedet før verdien faller. Det oppstår betydelig tap og økonomiske kriser oppstår.

MIMESTISK KRISE og SYNDEBUKKER

Professor R. Girard mente at et samfunn etablerer ritualer og tabuer for å kontrollere konfliktene og volden som kan oppstå, ofte gjennom utpeking av syndebukker som må bære skylden for samfunnets problemer.

Syndebukken er en person eller en gruppe som får skylden for problemene som oppstår. Syndebukken må bære skylden for samfunnets problemer. Disse problemene har alltid en langt bredere årsak.
Ved å peke ut en syndebukk, kan samfunnet overføre sin frustrasjon og sinne mot en enkelt person eller gruppe. Dette kan for en viss tid gjenopprette orden og harmoni.

I bibelsk sammenheng er syndebukken et sentralt begrep og praksis som stammer fra den jødiske Yom Kippur (forsoningsdagen; er den helligste dagen i det jødiske året). I oldtidens Israel var dette en viktig religiøs seremoni hvor en prest symbolsk overførte folkets synder på en geit. Geiten ble deretter drevet ut i ørkenen. Denne geiten, syndebukken, tok med seg alle misgjerningene som folket hadde gjort og fjernet dem fra samfunnet, noe som skulle bringe forsoning for alle ugjerninger og guddommelig nåde. Dette ritualet er beskrevet i 3. Mosebok.

Syndebukken representerer derfor en sterk kulturell og religiøs symbolikk, som går utover bare overføring av skyld. Den fungerer som et offer som bærer konsekvensene av alles synder, slik at fellesskapet kan starte på nytt med blanke ark.

I middelalderens Europa ble hekser og kjettere brent på bålet for å blidgjøre Gud og fjerne samfunnets synder. I nyere historie har det ofte vært jødene, tatere, sigøynere, homofile mm. som har fungert som syndebukker.

Å forsøke å løse noe med å legge skyld på noe eller noen, løser ikke det underliggende problemet som skaper konflikt. Det skaper bare et kortvarig inntrykk av at problemet er under kontroll eller løst. Når syndebukken personen eller grupper er fjernet, vil fortsatt problemene være der.

Hvem er den moderne syndebukken, altså årsaken til at det ikke går så godt i samfunnet? Er det innvandrere, homofile og minoriteter. Hvordan er det i verdenen på de sosiale medier? Politikere eller politiske partier. Noen personer og WEF (World Economic Forum) blir gjerne fremhevet av de som sprer konspirasjonsteorier.

MIMESIS I DET DAGLIGE.

Mimesis danner grunnlag for trender (ved at vi imiterer og kopierer) når det gjelder klær og aktiviteter, men også utvikling i politikken.

Influensere kjemper om å få oppmerksomhet og må stadig konkurrere om tilhengere eller følgere.
Det har blitt viktig å imitere eller etterligne helt fra du er barn, spesielt barn og ungdom som følger sosiale medier. Men de voksne unnslipper heller ikke og blir ofte fanget av dette. Selv ikke jeg kan slippe unna dette. Mange valg og investeringer i livet er styrt av imitasjon. For voksne kan det være hvilket sted vi vil bo, hvilke reiseopplevelser vi føler at vi må ha, hvilken bil velger vi og hvem vil vi helst ha som venner.

Andre eksempler:

Det ser nå ut til at det er et «must» å vise at en kan klare å bade i kaldt vann eller isbade, gjerne i sammenheng med at nå skal en vise at en lever et bedre og «freshere» liv på alle måter. Det må dokumenteres på sosiale medier. Det er selvsagt ikke noe galt i det.

Risikoaktiviteter må stadig overgås og dokumenteres. Dette kan være verre.
Gutter skal ha en velformet kropp med kraftige muskulatur for å føle seg vellykket. Anabole steroider kan bli tatt i bruk for å nå målet. Mange opplever at de ikke når målet. Resultatet er stadig ikke godt nok. På sosiale medier ser noen som har fått det til bedre.

Kosmetisk kirurgi eller inngrep er blitt en trend – både for menn og kvinner. Ofte blir det foretatt mange ganger fordi en blir egentlig ikke fornøyd, fordi vi synes andre har fått et bedre resultat. Noen ganger blir det helt ekstremt og komplikasjoner oppstår.

I samfunnet ser vi utviklingen når det gjelder flyktning- og innvandringspolitikken. Politiske partier langt ut på høyresiden går imot all innvandring. De mener innvandrere ødelegger kulturen vår og er årsak til kriminalitet. Mange partier med mer moderat politikk kan se at dette med å begrense innvandring er et viktig valgpolitisk poeng begrunnet i at der er problemer med integrering. Mange kommuner vil ikke ha flere flyktninger.

Bilde 1 er collage av bilder fra Treads hvor mange legger ut bilder og ønsker å få bekreftet at de gir inntrykk. Bilde 2 er collage av bilder fra Printerest som demonstrerer at det er populært å være brei over baken. Bilde 3 er også collage av bilder fra Printerest som viser en sannsynlig økende tendens til at også kvinner skal ha muskler

I den moderne politiske arenaen har Donald Trump blitt et symbol på mimesis. Hans tilhengere imiterer og reproduserer hans handlinger og retorikk. Hans enkle budskap (ofte gjentatt mange ganger) og hans evne til å fremsette enkle og forståelige løsninger blir sett opp til. Det er ikke alltid at det blir resultater, kanskje heller kaos. Men Trump innrømmer aldri feil – det er de andre som har gjort eller gjør feilene.

Trump og hans støttespillere har lært seg hvordan fange oppmerksomheten og vet at han må stadig vise seg frem og gjøre seg bemerket. Han har vært flink til å nytte kommunikasjon gjennom sosiale medier for å nå frem med sitt budskap. Han har også god hjelp av TV-kanalen Fox News. Hans slagord "Make America Great Again" har blitt et mantra for mange som føler seg oversett og marginalisert i det moderne samfunnet (MAGA bevegelsen). Han prøver også å få kontroll med media og akademika (nedleggelse av undervisningsdepartementet og diktere hva universitetene i USA kan drive med om de skal få støtte). Trump vil forsøke å få kontroll over kunnskapen og sannheten som han mener hans motstandere har hatt makt til å definere. Motstanderne er en venstreradikalisert maktelite. Gjennom mimesis har Trump skapt en bevegelse der hans tilhengere etterligner hans stil og politikk, ofte med polariserende og kontroversielle resultater.

Visepresident J.D. Vance har kommet i den politiske posisjonen han er i dag ved kraftig økonomisk støtte fra Peter Thiel (en meget innflytelsesrik teknologiinvestor). Han fremmer en politikk som tilsynelatende kjemper for vanlige folk mot eliten (demokratene og venstresiden). Nå skal det være vanlige folks tur. (noe rett har han nok i det at skattebetalerne i USA, dvs. vanlige folk, betaler for mange av USAs prosjekter som hærstyrker i utlandet). Styrtrike Thiel kan vel selv regnes å være blant eliten, og sannsynlig blant de som har fått skattelette som en del av Trumps politikk. Trumps skattepolitikk sørger for at de rikeste får det bedre.

1) Trump vil styre helst uten innblanding fra resten av statsapparatet. 2) Det er ikke hovedgruppen av hans velgere som nyter godt av hans økonomiske politikk. 3)Trump administrasjonen vil ta kontroll med universitetene i USA (fra NRK). 4) Bernie Sanders er en demokrat som går hardt ut mot Trump og hans politikk. Her kritiserer han den økonomiske politikken med skattelette til de rikeste og fjerning av helse- og sosialtjenester som skal hjelpe de fattige.

SOSIALE MEDIER og VÅRT SELVBILDE eller SPEILBILDE

«Alle ønsker de samme tingene. Alle vil ha penger, lykkelige forhold, bli likt av andre, være populære, være rik, ha kule ting, bli lagt merke til og ta rommet med storm» Sitat fra Mark Manson dokumentar om The Subtle Art of Not Giving a Fuck

Rockegruppen Radiohead har laget en sang, «I’m a creep» med denne tekstlinjen som omhandler en persons sterke ønske om å være den som blir lagt merke til, men som innser at det ikke blir slik.

I don't care if it hurts, I wanna have control
I want a perfect body, I want a perfect soul
I want you to notice when I'm not around
You're so fuckin' special, I wish I was special

But I'm a creep
I'm a weirdo
What the hell am I doin' here?
I don't belong here

Disse ønskene som nevnes ovenfor reflekterer våre felles lengsler og ambisjoner. Det er dette vi føler vil gi oss lykke og tilfredshet. Det er slik vi vil ha det. Vi tror andre som viser frem sin vellykkethet er lykkelig, og vi vil også ha det slik.

Speil,speil på veggen der, hvem vakrest i landet her. Denne setningen kommer fra Snehvit og de 7 dverger. Speilet svarte alltid at dronningen var den vakreste i landet. En dag svarte speilet at det var Snehvit som var den vakeste i landet. Dette gjorde dronningen rasende.
Slik er det også i livet på de sosiale medier, vi blir frustrert når noen gjør det bedre i vår verden der vi imiterer hverandre. Noen blir nedbrutt, mens andre blir sinte og aggressive.

Det fysiske speilet er fortsatt viktig for å se at vi er vakker nok før vi viser oss frem. Det viktigste speilet nå er mobiltelefonen og sosiale medier som vi bruker til å speile våre idealer og ønsker.

Sosiale medier er for mange vår tids speil, der vi stadig søker bekreftelse og godkjenning av vårt ytre og det igjen påvirker vårt indre jeg (våre følelser om oss selv). Vi deler korte klipp fra våre liv, helst våre «lykke» og triumfer. Vi håper på å få de "likes" og kommentarer som gir oss en følelse av betydning og godkjenning.

Dette digitale speilet reflekterer ikke bare vår virkelighet, men forsterker også våre idealer og forventninger, ofte til det punktet hvor vi føler oss utilstrekkelige dersom vi ikke klarer å levere noe (daglig) og leve opp til den vellykketheten vi fremstiller om oss selv i sosiale medier. Jakten på å bli bedre og få anerkjennelse kan føre til at vår virtuelle «tvilling» på sosiale medier blir mer perfekt enn vår faktiske fysiske identitet. Vi vil oppleve at vi ikke føler oss god nok i forhold til vårt eget virtuelle speilbilde. Samtidig skal vi imitere og konkurrere mot andre for ikke å bli forbigått. Den store konkurransen om å få oppmerksomhet og «likes» gjør oss misfornøyd med oss selv. Der er alltid noen som synes å være mer perfekt.

De som ikke følger med i denne altoppslukende strømmen havner utenfor. De kan bli sett på som sære som ikke følger med i tiden. De kan bli utsatt for mobbing.

1) AI generert bilde av å speile seg selv. 2) AI generert bilde av å speile seg selv. Her er bilde hvor kosmetisk justeringer kan være gjort for å oppnå det perfekte (mener noen). 3 og 4) er bilde hentet fra Instagram som viser køen av folk mot Mount Everest for å utfordre livet. Mange ønsker å ta den sjansen for å vise hva de mestrer.

KUNSTIG INTELLIGENS og ALGORITMER

De sosiale nettverkene er også et sted for imitasjon og massespredning av falsk informasjon og konspirasjonsteorier. Kunstig intelligens og algoritmer gjør at nye grupperinger med meningsfellesskap dannes og øker raskt i omfang.
Algoritmene gjør at du raskt havner i et ekko-kammer som bekrefter dine meninger. Grupper som sprer, ofte bare videreformidler andres innlegg uten noe form for kritisk vurdering. Dette bekrefter det de har hatt mening om. De som videreformidler konspiratoriske ideer føler at de ikke blir forstått, de føler de er unike i sin kunnskap og kjemper mot en stor overmakt av globalister, venstreradikale, kommunister, deep state og ikke minst Main Stream Media. De har plukket ut syndebukker som Bill Gates, George Soros og WEF. I Norge er Arbeiderpartiet og statsminister Jonas Gahr Støre synderne.

Da de føler seg så dårlig forstått og kanskje av og til blir sensurrert på sosiale medier pga. for sterke uttalelser, er de ganske aggressive mot meningsmotstandere. Om noen gjør forsøk på motargumenter møtes de med personlig rettet hets. I tillegg med massiv ny informasjon som de mener underbygger deres meninger. Ofte mye nye opplysninger som ikke kan etterprøves. Kunstig intelligens brukes ofte til å generere dette. Det er ikke mulig å klare å bekrefte sannheten i informasjonen. De henter ofte begreper (som f.eks kognitiv dissonans) for å beskrive hvorfor andre ikke klarer ta til seg «sannheten» og henter gjerne ordtak som går på at andre er kunnskapsløse.

Memises utspiller seg for mange på det sosiale nettet. Her kopierer og imiterer mange innholdet og sprer det ukritisk videre og med en økende aggressivitet og radikalisering.

Algoritmer skaper ekko-kamre hvor ens egne meninger blir stadig bekreftet, noe som kan radikalisere grupper og øke aggressiviteten mot meningsmotstandere.

HVA FØRER MIMESIS TIL:

Mimesis, som opprinnelig var en naturlig måte å lære og vokse på ved å imitere eller etterligne, har blitt et verktøy for sosialt hierarki og konkurranse. Vi strever etter å speile det vi ser og beundrer, men ender ofte opp med å føle oss utilstrekkelige og misunnelige.

Mimesis: først ønsker du det andre har – andre er en modell for deg. Senere kan den du så opp bli din konkurrent og til slutt din fiende

I denne dynamikken skaper det paradokset vi har i vår tid. Vi vil være unike og vise vår individualitet og selvrealisering, men vi blir fanget i et nett av kollektiv ønsketenkning og uoppnåelige standarder. Dette skaper en konstant indre konflikt, der vi veksler mellom å være den beundrende etterligner og den som leder an.

For å møte den utfordring som en mimetisk krise kan bli, må samfunnet fremme kritisk tekning og kunnskap i å vurdere informasjon som fremmes på nettet.

Et av de mest problematiske aspektene ved sosiale medier er hvordan de store teknologi selskapene, med sine algoritmer, skaper ekko-kamre som forsterker og bekrefter våre eksisterende meninger. Disse selskapene er styrt av et fåtall styrtrike eiere og ledere, som har liten interesse i å sette begrensninger på informasjonsflyten. Deres hovedmål er å tilfredsstille kundene og skape så mange «eyeballs» (seere) som mulig, altså å fange oppmerksomheten til flest mulig brukere. De tjener ikke på informasjonen de velvillig deler ut, men på hvor mange som ser det som presenteres. Derfor gir de deg det de tror du ønsker, eller rettere sagt som algoritmene forteller at du er opptatt av. De etterligner og imiterer det du ønsker å vite noe om. Du kommer inn i ekkokammeret.

Bilde 1) AI generert bilde på AI og algoritmer.   Bilde 2) er hentet fra Instagram og viser tilhengere av konspirasjonsteorier tror på Russland (russiske bjørn) som skal redde verden fra NATO (rotten). De lar seg blende av Putins propaganda. Bilde 3 fra Instagram; noen ser paralleller til Hitler og Putin og vil ikke la seg lure av Putins freds forsikringer. Det er sterke følelser som blir dannet i ekko-kammer ved stadig gjentakelse og imitasjon av informasjon. Mimesis - Putin vil sannsynlig gjøre det samme som Hitler. Løfte som ikke overholdes.

HVA ER LØSNINGEN?

Polariseringen vi har på alle områder fører ikke til noe godt.

En mulig løsning ligger i å fremme mediekompetanse og kritisk tenkning – ferdigheter som kan hjelpe oss med å vurdere informasjon bedre og bevæpne oss mot de manipulerende kreftene til mimesis.
I stedet for å fokusere på andres feil og svakheter, kan vi prøve å akseptere mangfoldet og det unike ved hver person. Dette kan bidra til å skape en kultur for aksept og forståelse.

Men hvem skal klare å rydde opp i dette? Hvordan kan vi bevisstgjøres omkring det som skjer? Prøv å gå noe dypere i noe av det du får presentert. Finn ut om kilden til informasjonen synes pålitelig. Hvem står bak informasjonen? Hvor har de informasjonen fra?

Den greske filosofen Pythagaros (f ca. 570 f.Kr og d ca. 490 f.Kr): "I sinne skal vi avså fra å tale og handle"

Bilde 1) taler for seg selv. Hentet  fra Pinterest. Bilde 2) En måte å uttrykke hva en mener om situasjonen i USA. 3) Det kommer ganske krasse utsagn fra de som ikke synes USAs president har noe klar plan i sin politikk.

Kilder: Imitasjon ligger bak dette innlegget. Jeg slipper ikke fri fra mimesis. Det er jo nesten uunngåelig. Kilder er nok mye det som vil bli kalt «mainstream media» og sosiale medier. Den boken som satte meg på ideen om å skrive om mimesis er «Ekko» av Lena Lindgren. Den boken vil jeg sterkt anbefale.