KONSPIRASJONSTEORIER og FAKTA 2

Dette er del 2 om temaet konspirasjonsteorier og fakta.

Første del omhandlet;

     1)GENERERING AV KONSPIRASJONSTEORIER.

     2)De mest kjente KONSPIRASJONSTEORIER

     3)HVEM ER OPPTATT AV KONSPIRASJONSTEORIER.

Del 2 vil handle om  PLANER, BEGREPER, ORGANISASJONER og PERSONER som inngår i KONSPIRASJONSTEORIER. Det gjelder både de som er med på å skape konspirasjonsteorier og de som er mulig offer for konspirasjonsteorier.

AGENDA 2021

Agenda 21 er en omfattende handlingsplan for bærekraftig utvikling som ble vedtatt av verdenssamfunnet under FN-konferansen om miljø og utvikling (UNCED) i Rio de Janeiro i 1992. Dokumentet består av 40 kapitler og dekker en rekke områder innen miljø og utvikling, inkludert bekjempelse av fattigdom, endring av forbruksmønstre, bevaring av biologisk mangfold, beskyttelse av atmosfæren, og forvaltning av hav og ferskvann.

Agenda 21 ble initiert av FN, spesielt gjennom arbeidet til FNs miljøprogram (UNEP) og FNs kommisjon for bærekraftig utvikling (CSD). Det ble formelt vedtatt av representanter fra over 178 land som deltok på toppmøtet i Rio. Agenda 21 er et resultat av en global konsensus og samarbeidet mellom regjeringer, frivillige organisasjoner, privat sektor og andre interessenter for å fremme bærekraftig utvikling over hele verden.

Agenda 2021 er erstattet av Agenda 2030.

Eksempel på innhold:

1) Bærekraftsmål(SDG):

FN har en 2030-agenda for bærekraftig utvikling, som inkluderer 17 mål rettet mot å møte globale utfordringer som fattigdom, ulikhet, klimaendringer, miljøforringelse, fred og rettferdighet. Mens den offisielle agendaen er satt til 2030, fokuserte mange diskusjoner og planer i 2021 på hvordan disse målene skulle nås.

2) COVID-19-respons:

I 2021 var mange land fokusert på å håndtere den pågående COVID-19-pandemien, inkludert vaksinedistribusjon, folkehelsepolitikk og økonomiske gjenopprettings-planer. Dette kan refereres til som en agenda i sammenheng med folkehelse og sikkerhet.

3) Politiske agendaer:

Ulike politiske enheter og regjeringer hadde sine egne agendaer for 2021, med fokus på spørsmål som økonomisk gjenoppretting, infrastrukturutvikling og sosial rettferdighet.

4) Klimatiltak:

FNs klimakonferanse i 2021 (COP26) hadde som mål å bringe land sammen for å akselerere handlingen mot målene i Parisavtalen og FNs rammekonvensjon om klimaendringer.

Parisavtalen er en internasjonal avtale som ble inngått under FNs klimakonferanse i Paris i desember 2015. Avtalen har som mål å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader Celsius over førindustrielt nivå, og å tilstrebe å holde økningen til 1,5 grader for å redusere risikoene og virkningene av klimaendringer.

Parisavtalen forplikter deltakerlandene til å redusere sine klimagassutslipp betydelig. Hvert land skal utarbeide, melde inn og oppdatere sine nasjonalt bestemte bidrag (NDCs), som beskriver hvordan de planlegger å nå sine klimamål. Avtalen oppfordrer til å oppnå topputslipp så snart som mulig og deretter raskt redusere utslippene.

AGENDA 2030

Agenda 2030 viser til FNs initiativ for å oppnå bærekraftig utvikling globalt. Nærmere bestemt omfatter den de 17 bærekraftsmålene (SDG = Sustainable Development Goals ) som ble vedtatt av alle FNs medlemsland i september 2015. Disse målene adresserer en rekke globale utfordringer, inkludert fattigdom, ulikhet, klimaendringer, miljøforringelse, fred og rettferdighet.

Her er en kort oversikt over de 17 bærekraftsmålene:

1) Ingen fattigdom:

 Utrydd fattigdom i alle dens former overalt.

2) Utrydde sult:

 Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og forbedret ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.

3) God helse og velvære:

 Sikre sunne liv og fremme velvære for alle i alle aldre.

4) God utdanning:

 Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning og fremme muligheter for livslang læring for 

 alle.

5) Likestilling:

 Oppnå likestilling og styrke alle kvinner og jenter.

6) Rent vann og sanitær:

 Sikre tilgjengelighet og bærekraftig forvaltning av vann og sanitærforhold for alle.

7) Rimelig og ren energi:

 Sikre tilgang til rimelig, pålitelig, bærekraftig og moderne energi for alle.

8) Arbeid og økonomisk vekst:

 Fremme vedvarende, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full og produktiv sysselsetting

 og anstendig arbeid for alle.

9) Industri, innovasjon og infrastruktur:

 Bygg robust infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og fremme 

 innovasjon.

10) Redusert ulikhet:

 Reduser ulikhet i og mellom land.

11) Bærekraftige byer og lokalsamfunn:

 Gjør byer og bosetninger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige.

12) Ansvarlig forbruk og produksjon:

 Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre.

 13) Klimatiltak:

 Iverksette hastetiltak for å bekjempe klimaendringer og konsekvensene av dem.

14) Livet i havet:

 Bevare og bruke havene og marine ressurser på en bærekraftig måte for bærekraftig utvikling.

15) Livet på land:

 Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av terrestriske økosystemer, forvalte skog

 bærekraftig, bekjempe ørkenspredning og stoppe og reversere landforringelse og stoppe tap av

 biologisk mangfold.

16) Fred, rettferdighet og sterke institusjoner:

 Fremme fredelige og inkluderende samfunn for bærekraftig utvikling, gi tilgang til rettferdighet for

 alle, og bygge effektive, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer.

17) Partnerskap for mål:

 Styrke virkemidlene for implementering og revitalisere det globale partnerskapet for bærekraftig

 utvikling.

Agenda 2030-rammeverket understreker at for å nå disse målene kreves samarbeid mellom myndigheter, privat sektor, sivilsamfunn og enkeltpersoner. Hvert mål har spesifikke mål og indikatorer for å måle fremgang, med sikte på å skape en mer bærekraftig, rettferdig og velstående verden innen år 2030.

Dette er forslag til ideelle ønsker om bedre fordeling mellom folk og land og for å sikre en antatt fornuftig forbruk av jordens ressurser og bevaring av miljøet. Dette blir av noen sett på som en måte FN og andre internasjonale organisasjoner prøver å ta kontroll over menneskene på jorden med en ondsinnet hensikt og for egen vinning. Er du vaksine-motstander vil tiltakene for å bedre helsetilstanden til jordens befolkning ikke falle i god jord, da vaksinasjon er en viktig del av tiltakene. Er du klima-krise  fornekter vil du ikke like de mål FN ønsker skal bli satt. Internasjonale selskaper som lever godt på utnyttelsen av jordens ressurser vil også se mye hindringer i disse målene.             

1) President Trump kjemper mot "The DEEP STATE" som er sammensatt av venstreradikale og økonomiske grupper som vil ha styring over USA. The DEEP STATE skal være en motstander som ikke er demokratisk valgt, men noen mener sterkt at heller ikke Trump bidrar til demokratiet.

Bilde 2) viser coveret på en bok om "The Deep State" skrevet av Jason Chaffetz som skal ha vært republikansk kongressmann fra Utah.

Bilde 3) Kollasj med J. Chaffetz  og forsidene fra 2 av hans bøker. Det fremgår at han skal være bidragsyter til Fox News. Fox News vurderes til å være en TV-kanal som produserer og opprettholder mange konspirasjoner.

DEEP STATE ( den dype staten )

"The Deep State" er et begrep som brukes for å beskrive en antatt skjult eller hemmelig regjering eller nettverk innenfor den offisielt valgte regjeringen. Dette er en gruppe av individer, enten i offentlige stillinger eller i private sektorer, som har stor innflytelse og makt til å påvirke nasjonalpolitikk, uavhengig av endringer i politisk ledelse.

Tilhengere av denne teorien hevder at dette nettverket jobber bak kulissene for å manipulere politiske beslutninger og opprettholde kontroll over statlige anliggender, ofte på måter som motvirker den demokratiske prosessen.

Kritikere påpeker at slike teorier ofte blir brukt som verktøy for å forklare komplekse politiske hendelser og endringer, men at de ikke nødvendigvis gjenspeiler virkeligheten.

Konseptet er ofte brukt i konspirasjonsteorier. Konseptet fikk betydelig oppmerksomhet i USA under presidentvalget i 2016 og har blitt brukt i ulike politiske sammenhenger for å antyde at visse forankrede interesser motsetter seg endringer brakt av nye administrasjoner. Kritikere av deep state-teorien hevder at den ofte mangler bevis og det kan brukes til å undergrave tilliten til institusjoner og fremme konspirasjonstenkning.

Konseptet eller begrepet "dyp stat" har en lang og variert historie som strekker seg over flere land og tidsepoker. Historisk sett har det vært brukt for å beskrive skjulte krefter innen en regjering som opererer uavhengig av og ofte i motsetning til de folkevalgte lederne

Videre har media spilt en stor rolle i å forme forståelsen og oppfatningen av dyp stat-konseptet. Filmer, TV-serier og bøker har ofte skildret hemmelige samfunn og skjulte nettverk som manipulerer politiske hendelser, noe som har bidratt til å popularisere og spre ideen.

Historiske eksempler på "Deep State"

1. Tyrkia: Dype statlige strukturer har hatt en lang og innflytelsesrik rolle i Tyrkias politiske historie. Disse strukturene har ofte vært knyttet til militæret og sikkerhetsstyrkene, og har vært kjent for å manipulere eller overstyre demokratiske prosesser og regjeringer.
2. Egypt: Etter den arabiske våren og president Mubaraks avgang i 2011, ble det hevdet at en dyp stat var ansvarlig for å hindre overgangen til ekte demokratisk styresett. Dette inkluderte elementer i militæret, sikkerhetsstyrkene og rettssystemet.
3. Russland: Det er en utbredt oppfatning om at en dyp stat, bestående av sikkerhetstjenester, oligarker og politiske eliter, styrer mye av det som skjer i Russland. Dette ble spesielt fremtredende i overgangen fra kommunisme til kapitalisme på 1990-tallet.
4. Pakistan: I Pakistan refererer begrepet "dyp stat" ofte til den mektige militære og etterretnings-apparatet, som historisk sett har hatt en stor innflytelse på landets politikk 
5. Italia: Begrepet "parallell-stat" ble brukt i Italia under den kalde krigen for å beskrive en hemmelig struktur innenfor staten, kjent som "P2" (Propaganda Due), som var involvert i en rekke skandaler, inkludert attentatforsøk, korrupsjon og statskupp.
6. Iran: Det er antydet at det i Iran eksisterer en "dyp stat" bestående av Revolusjonsgarden og andre sikkerhetsstyrker som opererer uavhengig av den formelle regjeringen.
7. Historisk har begrepet "dyp stat" også blitt brukt for å beskrive lignende fenomener, som det hemmelige forsvaret i Sverige under den kalde krigen, den "svarte regjeringen" i Japan under Meiji-restaurasjonen, og de hemmelige nettverkene av tidligere nazister i Vest-Tyskland etter andre verdenskrig.

Selv om rike personer, folk med maktposisjoner og organisasjoner har større mulighet til å påvirke samfunnets utvikling, har eksistensen av en "dyp stat" som opererer uavhengig av folkevalgte aldri blitt bevist.

Med penger kan du kjøpe deg påvirkning og tilhengere (eksempel er Trump og Musk i presidentvalgkampen) og korrupsjon er ikke uvanlig, men at en stat bakom staten generelt eksisterer er det ikke bevis for.

Q-ANON

QAnon er en konspirasjonsteori som dukket opp i 2017, sentrert rundt troen på at en hemmelig sammensetning av satan-tilbedende pedofile som driver en global barnesex-trafficking-ring. Teorien stammer fra anonyme innlegg på nett-forumet 4chan av noen som brukte pseudonymet «Q», og hevdet å ha innside-kunnskap om regjerings-operasjoner. Det ble trodd at president D. Trump kjempet mot denne gruppen.

Nøkkelelementer i QAnon inkluderer:

1.) The "Great Awakening (den store oppvåkningen):

Tilhengere tror at det er et kommende øyeblikk hvor sannheten om denne sammensetningen vil bli avslørt, noe som vil føre til en omfattende oppvåkning blant offentligheten.

2.) Pizzagate: (Se under)

Denne tidligere konspirasjonsteorien om at en pizzarestaurant i Washington, D.C. sto i front for barnehandel, ble absorbert i QAnon-fortellinger.

3.) Avkoding av beskjeder:

QAnon-tilhengere analyserer og tolker ofte uttalelser fra Trump og andre politiske figurer, og tror at disse inneholder skjulte budskap om kampen mot kabalen.

4.) Protester og arrangementer:

Bevegelsen har vært knyttet til ulike protester og arrangementer, inkludert stormingen av US Capitol 6.

FBI har tidligere klassifisert QAnon som en innenlandsk terrortrussel, med henvisning til bekymringer over potensialet for vold blant tilhengerne.

Fra og med 2023 har bevegelsen fortsatt å utvikle seg, med ulike fraksjoner og avleggere som utvikler sine egne tolkninger og tro. Dette kan en se er parallelt til hvordan sekter utkrystalliseres fra en religion.

I QAnon-konspirasjonsteorien refererer "kabalen" (noe som er sammensatt) til en hemmelig gruppe mektige individer og organisasjoner som angivelig styrer verden fra skyggene eller i bakgrunnen. Denne kabalen sies å bestå av politiske ledere, kjendiser, milliardærer og andre innflytelsesrike personer som arbeider sammen for å fremme sine egne agendaer, ofte på bekostning av vanlige mennesker.

Tilhengerne av QAnon tror at denne "kabalen" er involvert i en rekke ondsinnede aktiviteter, inkludert barne-handel (pedofili) og sataniske ritualer.

De mener også at tidligere president Donald Trump jobbet for å avsløre og bekjempe denne "kabalen".

PIZZAGATE:

«Pizzagate» refererer til en konspirasjonsteori som dukket opp under presidentvalget i USA i 2016. Teorien hevdet at en barne-handelsring (pedofili-ring) som involverte høyprofilerte politikere og enkeltpersoner ble drevet ut av kjelleren til en pizzeria i Washington, D.C., kalt Comet Ping Pong.

Konspirasjonen fikk gjennomslag på sosiale medier, drevet av villedende informasjon og feiltolkning av lekkede e-poster fra John Podesta, Hillary Clintons kampanjeformann. Til tross for omfattende undersøkelser ble det ikke funnet bevis for å støtte disse påstandene.

Situasjonen eskalerte da en mann, som trodde på konspirasjonen, gikk inn i pizzeriaen bevæpnet og avfyrte et skudd, noe som førte til utbredt fordømmelse og fremhevet farene ved feilinformasjon.

Pizzagate-konspirasjonen fungerer som et viktig eksempel på hvordan falsk informasjon kan spre seg raskt på nettet og føre til konsekvenser i den virkelige verden. Det har siden blitt referert til i diskusjoner om falske nyheter, desinformasjon og konspirasjonsteorier i den digitale tidsalderen.

Hva er 4chan?

4chan er et kontroversielt nett-forum

4chan er et anonymt bildedelingforum som ble opprettet i 2003 av Christopher Poole, også kjent som "moot". Forumet er kjent for sin uformelle og ofte kaotiske natur, og det har blitt et samlingssted for en rekke subkulturer og internett-memes*.

* memes et kulturelt uttrykk (fortelling eller sang) som sprer seg ved stadig kopiering og etterligning. Det får en utvikling og utbredelse ved utvelgelse.

Struktur og funksjon

4chan består av flere ulike "boards"(plattformer) eller underfora, som hver har sitt eget tema og regler. Disse spenner fra alt fra anime og manga til politikk og teknologi. Brukerne kan poste bilder og tekstmeldinger anonymt, og diskusjonstråder oppdateres kontinuerlig basert på nye innlegg.

Anime og manga**

4chan startet som et forum dedikert til japansk popkultur, og boards (plattformer) som "/a/" (anime) og "/m/" (mecha) er fortsatt populære. Disse under-foraene tillater brukere å diskutere og dele innhold relatert til anime, manga, og andre aspekter av japansk kultur.

**Amina betyr animasjon, spesielt japansk tegneserier og TV-serier. Manga som betyr tegneserie på japansk som ofte har en spesiell tegnestil.

Politikk og samfunn

Boards (plattformer) som "/pol/" (politically incorrect) har blitt kjent for sine kontroversielle og ofte provoserende diskusjoner. Her kan brukerne diskutere alt fra aktuelle politiske hendelser til ideologiske spørsmål, ofte med et fokus på kontroversielle eller marginaliserte synspunkter.

Teknologi og kreativitet

4chan har også boards (plattformer) for teknologi, som "/g/" (technology), hvor brukerne kan diskutere alt fra datamaskiner til programmering. I tillegg finnes det boards som "/ic/" (illustration & drawing) og "/mu/" (music), hvor kreative brukere kan dele sitt arbeid og få tilbakemeldinger.

Kultur og innflytelse

4chan har hatt en betydelig innflytelse på internett-kulturen, og mange populære memes har sitt opphav på forumet. Forumet ha vært en viktig plattform for organisering av online-aktivisme og pranking***, kjent som "raids".

***Pranking betyr å utføre tull og narrestreker, dvs. å utføre handlinger for å narre eller spøke med noen

Memes og viral innhold

Memes er en stor del av 4chans kultur, og brukerne er dyktige til å skape og spre viral innhold. Disse memes kan variere fra humoristiske bilder til komplekse kulturelle referanser, og de kan spre seg raskt til andre deler av internett.

Online-aktivisme og pranking

4chan har vært involvert i flere høyprofilerte online-kampanjer og pranks (narring og luring av andre). Disse kampanjene kan ha varierende mål, fra å skape oppmerksomhet rundt politiske spørsmål til ren underholdning.

Kontroverser og kritikk

4chan har vært gjenstand for mye kritikk på grunn av innholdet som postes på forumet. Mengden anonymitet har ført til at det ofte er vert for støtende, ulovlige eller hat-fylte innlegg. Dette har resultert i flere juridiske og sosiale utfordringer.

Anonymitet og ansvar

Anonymiteten på 4chan gjør det vanskelig å holde brukerne ansvarlige for innholdet de poster. Dette har ført til en kultur hvor nesten alt er tillatt, og hvor moderering kan være en utfordring. Kritikerne hevder at dette har bidratt til forumets problemer med hatprat og ulovlig innhold.

Juridiske utfordringer

4chan har hatt flere juridiske problemer, inkludert etterforskninger knyttet til ulovlig innhold som barne-pornografi og voldstrusler. Disse problemene har ført til økt oppmerksomhet fra myndighetene og flere forsøk på å regulere forumet.

Konklusjon

4chan er et unikt og kontroversielt nettsamfunn som har hatt stor innflytelse på internett-kulturen. Mens det har vært en plattform for kreativitet og innovasjon, har det også vært en kilde til betydelige problemer knyttet til anonymitet og ansvar. Uansett er 4chan et viktig eksempel på hvordan internett kan forme og påvirke samfunn og kultur på godt og vondt.

Her er en omfattende beskrivelse av 4chan. Ikke alt har med konspirasjonsteorier å gjøre, men deler av 4chan kan være viktig spire for konspirasjonsteorier og spredning av dem.

MAGA (Make America Great Again)

MAGA-bevegelsen, som står for "Make America Great Again," er en politisk bevegelse og slagord assosiert med president Donald Trump. Bevegelsen oppstod i forbindelse med Trumps presidentkampanje i 2016 og har siden vært en sentral del av hans politiske plattform og støtte.

Hovedtrekkene ved MAGA-bevegelsen inkluderer:

1. Nasjonalisme:

Bevegelsen fremmer amerikansk nasjonalisme, med fokus på å prioritere amerikanske interesser fremfor internasjonale avtaler og samarbeid.

2. Økonomisk politikk:

MAGA-bevegelsen har en sterk vekt på å beskytte amerikanske jobber, redusere skatter, og fremme innenlandsk produksjon. Dette inkluderer også tiltak mot globalisering og frihandel som oppfattes å skade amerikanske arbeidere.

3. Immigrasjon:

En viktig del av bevegelsen er strenge tiltak mot ulovlig immigrasjon og en generell reduksjon av innvandring til USA.

4. Kultur og samfunn:

Bevegelsen har også en populistisk tilnærming til kulturelle spørsmål, ofte med fokus på å bevare tradisjonelle verdier og kritikk av "politisk korrekthet."

5. Anti-etablissiment:

MAGA-bevegelsen posisjonerer seg ofte som en motvekt til det etablerte politiske systemet og media, og har en sterk anti-establishment retorikk.

MAGA-bevegelsen har hatt betydelig innflytelse på det republikanske partiet og amerikansk politikk generelt, og har skapt en polariserende debatt om mange av de nevnte temaene.

MAGA-bevegelsen har vært kjent for sin sterke anti-etablissement retorikk. Denne retorikken har blitt et sentralt element i bevegelsen, hvor dens tilhengere ofte uttrykker mistillit til det etablerte politiske systemet og de tradisjonelle mediene (mainstream media). Gjennom slagord, taler og sosiale medier har bevegelsen fremmet ideen om at vanlige borgere må stå opp mot eliten og kjempe for sine rettigheter og interesser. Denne anti-etablissement holdningen har bidratt til å forme forståelsesbildet til en stor del av den amerikanske befolkningen som føler seg oversett eller neglisjert av det politiske etablissementet.

MAGA-bevegelsen fremmer sterke nasjonalistiske ideer. Visepresident Vance og Utenriksminister Rubio har nylig uttrykt skarp kritikk mot europeiske land som de mener aktivt forsøker å begrense veksten av nasjonalistiske partier. Vance og Rubio understreker at enhver demokratisk nasjon bør tillate alle politiske bevegelser som respekterer grunnloven og den demokratiske prosessen. De mener at å begrense nasjonalistiske partier er et angrep på grunnleggende demokratiske prinsipper og en tilsidesettelse av folkets suverene vilje. Angrepet var bl.a. Frankrike (Marine Le Pens Rassemblement National -Nasjonal samling) og Tyskland (AfD: Alternative für Deutschland).

De to amerikanske lederne hevder også at det å undertrykke nasjonalistiske stemmer er en trussel mot ytringsfriheten og det politiske mangfoldet. Internasjonalt har reaksjonene vært blandede. Noen land støtter Vance og Rubios synspunkter og fremhever viktigheten av politisk inkludering, mens andre mener at visse partier som fremmer ekstreme synspunkter kan utgjøre en reell trussel mot nasjonal sikkerhet og sosial stabilitet.

En kan spørre seg om Trump-administrasjonen i sitt eget land respekterer grunnloven og den demokratiske prosesser. USA blir nå, av noen betegnet som et oligogarki (fåmansvelde, styrt av en rik elite). Trump motarbeider også den dømmende makt i landet (domstolene som skal passe på at grunnloven følges) og gjør tilsynelatende det som passer ham.

1) Kollasj med den velkjente MAGA capsen som til tross for Trumps politikk er laget i China, eller pga. Trumps politikk. 

2) Bilde 2 er hentet fra Instagram og viser en Trump tilhenger som aksepterer dårligere tider for at Amerika skal bli stort igjen. 

3) Det amerikanske samfunn er blitt polarisert og der er mange som ser på MAGA som fører USA inn i fascisme

BEGREPER

som går igjen i konspirasjonsteorier

WOKE

Begrepet "woke" dukket opprinnelig opp fra African American Vernacular English (AAVE)* og betyr å være klar over sosiale urettferdigheter, spesielt de som er relatert til rase og ulikhet. Det har utviklet seg over tid og brukes ofte til å beskrive en økt bevissthet om problemer som rasisme, sexisme og andre former for diskriminering. Disse problemene er fortsatt store og gir behov for "woke".

*African American Vernacular English (AAVE), også kjent som Black English, Black Vernacular English eller Ebonics, er en dialekt av engelsk som hovedsakelig snakkes av afroamerikanere. Den er preget av unike grammatiske, fonologiske og leksikalske trekk som skiller den fra standard amerikansk engelsk (SAE). AAVE har sine røtter i slaveriets historie og den afrikanske diasporaen. Slaver som ble brakt til Amerika utviklet et pidgin-språk for å kommunisere med hverandre og sine slaver. Over generasjoner utviklet denne pidginen seg til en kreolsk og til slutt til AAVE. Dialekten har blitt påvirket av forskjellige afrikanske språk, søramerikansk engelsk og andre dialekter som snakkes av europeiske nybyggere.

Begrepet "woke" refererer altså til en økt bevissthet om sosiale urettferdigheter og urettferdighet, spesielt knyttet til rasisme, kjønnsdiskriminering, og miljøspørsmål. Det har utviklet seg til å bli en del av en kulturell og politisk diskurs der enkeltpersoner og grupper søker å forstå og bekjempe systemiske problemer. 

Problemstillingene omkring woke kan summeres med boktittelen: "WOKE, kulturkrig, kansellering og identitetspolitikk" av Lisa Esohel Knudsen.

Begrepet "anti-woke" brukes ofte av kritikere av woke-bevegelsen for å beskrive motstand mot det de ser som overdreven politisk korrekthet og aktivisme. Anti-woke perspektivet hevder at fokuset på woke-idealer kan begrense ytringsfrihet, føre til polarisering og skape en kultur hvor folk føler seg tvunget til å følge visse sosiale normer og holdninger for å unngå kritikk eller ekskludering.

Denne motstanden mot woke-bevegelsen kan komme til uttrykk i å kritisere eller avvise tiltak for sosial rettferdighet som anses å gå for langt, og å favorisere en mer tradisjonell eller konservativ tilnærming til sosiale spørsmål.

Her er noen måter "woke" og konspirasjonsteorier kan være relatert:

1. Kulturkrig:

"Woke"-kultur har blitt et sentralt tema i den pågående kulturkrigen, der motstandere av "woke"-ideer ofte beskriver dem som en del av en konspirasjon for å erstatte tradisjonelle verdier. Dette fører til at mange oppfatter "woke"-bevegelsen som en form for ideologisk kontroll.

2. Desinformasjon: Enkelte konspirasjonsteorier knytter seg til påstander om at "woke"-kultur forsøker å undergrave ytringsfrihet og fremme en ensretting av meninger. De som fremmer slike teorier, kan hevde at det finnes en skjult agenda bak bevegelsen.

3. Overdrivelse av trussel: Mange konspirasjonsteorier overdriver omfanget og påvirkningen av "woke"-kultur, og beskriver det som en sammenhengende plan for å oppnå makt. Dette kan føre til mer polarisering og motstand mot sosiale rettferdighetsbevegelser.

4. Rettferdiggjøring av motstand: De som motsetter seg "woke"-ideer kan bruke konspirasjonsteoretiske rammer for å rettferdiggjøre sin motstand, ved å foreslå at de kjemper mot en større konspirasjon for å kontrollere tankene og handlingene til folk.

Det er viktig å nærme seg både "woke"-bevegelser og konspirasjonsteorier kritisk. Diskusjoner om disse temaene kan ofte være polariserende, og det er viktig å fremme konstruktiv dialog.

FAKE NEWS

«Falske nyheter» refererer til feilinformasjon eller desinformasjon presentert som legitime nyheter. Det tar ofte sikte på å villede lesere, påvirke opinionen eller generere klikk og delinger på sosiale medier. Her er noen viktige aspekter ved falske nyheter:

1. Typer falske nyheter:
   - Feilinformasjon: Falsk eller villedende informasjon spres uten ondsinnet hensikt.  

   - Desinformasjon: Bevisst falsk informasjon spredt for å lure.  

   - Satire eller parodi: Humoristisk innhold som kan forveksles med fakta-rapportering.

2. Vanlige kilder:
   - Sosiale medieplattformer og nettsteder som mangler strenge redaksjonelle standarder.  

   - Bedrager-nettsteder som etterligner legitime nyhetskanaler.

3. Virkning:
   - Falske nyheter kan føre til offentlig forvirring, polarisering og erosjon av tilliten til tradisjonelle

         medier.  

   - Det kan påvirke valg, holdninger til folkehelse (f.eks. vaksinasjon) og samfunns-holdninger.

4. Bekjempelse av falske nyheter:

   - Faktasjekkende organisasjoner og verktøy hjelper til med å verifisere påstander.  

   - Mediekompetanseprogrammer tar sikte på å utdanne publikum om å gjenkjenne troverdige kilder.

5. Anerkjennelsesstrategi:
   - Sjekk kilden: Se etter etablerte, anerkjente nyhetsorganisasjoner.
   - Bekreft forfatteren: Undersøk forfatterens legitimasjon og ekspertise.  

   - Kryssreferanse: Se etter den samme historien rapportert av flere troverdige nyhetskilder.

Begrepet "fake news" har eksistert i ulike former i lang tid, men det ble spesielt populært under den amerikanske presidentvalgkampen i 2016. Selv om det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvem som først brukte begrepet, ble det sterkt assosiert med Donald Trump under hans presidentkampanje og presidentperiode i USA. Trump brukte begrepet "fake news" gjentatte ganger for å kritisere og delegitimere nyhetsmedier som han mente spredte feilaktig eller misvisende informasjon. Dette har han fortsatt med. Dette førte til en bredere diskusjon om feilinformasjon og medie-ansvar, og begrepet «falske nyheter» ble raskt en del av den offentlige diskusjonen. 

Å være klar over egenskapene og effektene av falske nyheter er avgjørende for å navigere effektivt i dagens informasjons-landskap.

MAINSTREAM MEDIA

Mainstream media har ikke noe god oversettelse annet enn Vanlige (Hovedstrøms) Medier

Mainstream media refererer til de dominerende og mye konsumerte medie-formene som er utbredt i et gitt samfunn. Dette inkluderer vanligvis store TV-nettverk, aviser, radiostasjoner og nettbaserte nyhets-plattformer som når et stort publikum. Mainstream media er preget av:

1. Bred rekkevidde:

Den betjener en bred demografi, og dekker ofte nasjonale eller internasjonale nyheter og hendelser.

2. Etablerte institusjoner:

Det inkluderer kjente organisasjoner som CNN, BBC, The New York Times og andre som har betydelige ressurser og en lang historie. I Norge bl.a. NRK , TV2 , Aftenposten, DN mm.

3. Profesjonelle standarder: Mainstream media følger ofte (men ikke alltid) journalistiske standarder og etikk,  inkludert fakta-sjekking, redaksjonelt tilsyn og ansvarlighet. 

4. Innflytelse: Det spiller en avgjørende rolle i å forme opinionen, påvirke den politiske diskursen og gi informasjon om aktuelle hendelser.

Mens mainstream media er avgjørende for å spre informasjon, har de møtt kritikk for potensielle skjevheter, sensasjonalisme og konsolidering (sammenslåing) av eierskap, noe som kan begrense mangfoldet i synspunkter og rapportering.

I tillegg har fremveksten av sosiale medier og alternative nyhetskilder utfordret den tradisjonelle dominansen til mainstream media, noe som har ført til et mer fragmentert medielandskap.

Mainstream media og  de som forfekter konspirasjonsteorier har ofte et konfliktfylt forhold. Mainstream media er ofte et skjellsord for de som produserer eller videreformidler konspirasjonsteorier. Mainstream media har som mål å levere nøyaktig og pålitelig informasjon til publikum. De prøver å følge journalistiske standarder og etiske retningslinjer for å sikre at deres rapportering er basert på fakta og grundig research (utforskning). Av og til vil tidsnød føre til at fakta-sjekken ikke alltid kan bli god nok.

På den annen side, konspirasjonsteorier er ofte basert på spekulasjoner, mistanker og uverifiserte påstander. Disse teoriene kan spre seg raskt gjennom sosiale medier og alternative nyhetskilder, og de kan utfordre mainstream medias narrativer (historier). Noen ganger kan konspirasjonsteorier få stor oppmerksomhet og påvirke offentlig mening, spesielt når de blir fremmet av innflytelsesrike personer eller grupper.

Mainstream media har en viktig rolle i å motvirke konspirasjonsteorier ved å fakta-sjekke og avdekke falske påstander. Dette kan bidra til å beskytte publikum mot desinformasjon.

Bilde 1) viser at Mainstream media døde i 2024. Sannsynlig har det sammenheng med at de ikke klarte å forutsi valgseieren til Trump.

Bilde 2) er hentet fra Instagram og skal illustrere hvordan mainstream media styrer oss. 

Bilde 3) Bertrand Russel var bl.a  matematikker og filosof (1872-1970) sier noe om at vi velger den informasjon vi synes passer oss best (sosiale medier med algoritmer sikrer oss det, nå til dags). Sannheten er for de fleste personer sekundært .

GLOBALISERING og GLOBALISTER

Globalisering refererer til prosessen med økt interaksjon og integrasjon mellom land, kulturer og økonomier på verdensbasis. Dette fenomenet har blitt akselerert de siste tiårene, drevet av teknologisk utvikling, forbedringer innen kommunikasjon og transport, samt økt internasjonal handel. Her er noen sentrale aspekter ved globalisering:

1. Økonomisk globalisering:

Dette omfatter den voksende handelen mellom land, internasjonale investeringer og kapitalstrømmer. Selskaper opererer ofte på tvers av landegrenser, noe som fører til økt konkurranse og tilgang til nye markeder.

2. Kulturell globalisering:

Kulturelle uttrykk og tradisjoner sprer seg raskere enn noen gang, takket være medier, reise og teknologi. Dette kan føre til en berikelse av kulturer, men også bekymringer om tap av lokale identiteter og tradisjoner.

3. Politisk globalisering:

Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å håndtere globale utfordringer som klimaendringer, menneskerettigheter og sikkerhet. Organisasjoner som De forente nasjoner (FN) og Verdens handelsorganisasjon (WTO) spiller en viktig rolle i dette samarbeidet.

4. Teknologisk globalisering:

Fremskritt innen teknologi, spesielt informasjonsteknologi, har gjort det lettere å kommunisere og samarbeide på tvers av landegrenser. Dette fører til raskere spredning av informasjon og ideer.

Globalisering har både positive og negative konsekvenser. På den ene siden kan det føre til økonomisk vekst, kulturell utveksling og økt samarbeid. På den andre siden kan det bidra til ulikhet, tap av arbeidsplasser i enkelte sektorer og miljøutfordringer. Debatten om globalisering er derfor kompleks og engasjerende, med mange ulike perspektiver.

GLOBALISERING og GLOBALISTER

Begrepet «globalister» er ofte assosiert med konspirasjonsteorier som dreier seg om ideen om en koordinert innsats blant mektige individer eller grupper for å kontrollere globale anliggender. Dette konseptet er vanligvis knyttet til det bredere begrepet «globalisme», som noen konspirasjonsteoretikere og høyreekstreme bevegelser hevder er et komplott for å undergrave nasjonal suverenitet og fremme en ny verdensorden. 

Opprinnelse og bruk "globalister":

Begrepet har fått gjennomslag i det 21.århundre, spesielt gjennom mediapersoner som Alex Jones (se lenger nede), som populariserte begrepet "globalister" i forbindelse med ideer om en "deep state" (dyp stat) og en "new world order" (ny verdensorden). Det brukes ofte som et skjellsord av de som er imot globalisering og oppfattet elitisme*

*Elitisme er et uttrykk som betegner en elite (en gruppe av personer med høy status, makt og/eller innflytelse) blir sett på som mer kvalifisert eller egnet for å ta riktige beslutninger, utøve makt eller styre samfunnet. Holdningen er at elitegrupper er mer kompetente og har bedre kunnskap enn andre og derfor kan ta langt bedre avgjørelser. Dette vil samtidig bety en nedvurdering eller mangel på respekt for vanlige folks behov og meninger.

Trump-administrasjonen kjemper mot en elite som han mener har makten. Samtidig etablerer han en elite som han bruker for å ta kontroll over landet.

Assosiasjon med antisemittisme: 

I mange konspirasjonsteorier er begrepet "globalist" også assosiert med antisemittiske troper**, der det brukes til å antyde at jøder er en del av en hemmelighetsfull kabal som kontrollerer verdensbegivenheter. Denne tilegnelsen av begrepet har blitt kritisert for å opprettholde skadelige stereotypier.

**troper: betyr bruk av ord på en måte som avviker fra den normale daglige betydningen.

Politisk kontekst:

Politisk blir "globalister" og relaterte konsepter ofte påberopt av høyrepopulistiske bevegelser for å samle støtte mot globalisering, innvandring og overnasjonale organisasjoner som FN eller EU. Fortellingen antyder vanligvis at disse kreftene bryter ned tradisjonelle verdier og nasjonale identiteter.

Kritikk og motargumenter:

Kritikere av den globalistiske konspirasjonsfortellingen hevder at den overforenkler komplekse sosiale, økonomiske og politiske spørsmål. De hevder at globalisering er en mangefasettert prosess påvirket av mange faktorer, inkludert teknologiske fremskritt og økonomisk gjensidig avhengighet, snarere enn et bevisst komplott av en utvalgt gruppe.

Nyere utvikling:
De siste årene har politiske ledere brukt begrepet i ulike sammenhenger, og ofte klandret «globalister» for økonomiske nedgangstider eller sosial uro, noe som ytterligere forankrer konspirasjonsteorien i offentlig diskusjonen.

ALEX JONES:

Er en kontroversiell figur i moderne media. Han er en viktig person i verden av konspirasjonsteorier.

Hans innflytelse og omstridte synspunkter

Alex Jones er en amerikansk radio-kommetator, konspirasjonsteoretiker og grunnlegger av medienettverket InfoWars. Han er kjent for sin aggressive retorikk og kontroversielle synspunkter, som har gjort ham til en polariserende figur i moderne media.

Tidlig liv og karriere:

Alex Jones ble født 11. februar 1974 i Dallas, Texas. Han vokste opp i en konservativ familie. Han utviklet tidlig en interesse for politikk og historie. Etter å ha studert kort ved Austin Community College, startet Jones sin karriere som radio-kommentator på en lokal stasjon i Austin, Texas.

Grunnleggelsen av InfoWars :

I 1999 grunnla Jones InfoWars, et nettsted og medieplattform dedikert til å spre hans synspunkter og konspirasjonsteorier.

InfoWars ble raskt populært blant folk som var skeptiske til mainstream media og etablissementet. Jones brukte plattformen til å diskutere en rekke kontroversielle emner, inkludert 11. september-angrepene, New World Order, og påståtte regjeringens dekkoperasjoner.

Kontroversielle synspunkter og retorikk:

Alex Jones har gjort seg bemerket for sine ekstreme og ofte ubegrunnede synspunkter. Han har hevdet at mange store begivenheter, som Sandy Hook-skytingen (skole-skyting hvor 26 personer ble drept) og Boston Marathon-bombingen (3 ble drept og over 100 skadet av 2 bomber), var bedrag iscenesatt av regjeringen. Disse påstandene har ført til omfattende kritikk og juridiske utfordringer.

Sandy Hook-kontroversen

En av de mest kontroversielle episodene i Jones' karriere er hans påstander om Sandy Hook-massakren i 2012. Jones hevdet at skytingen, som resulterte i døden til 26 personer, inkludert 20 barn, var en “hoax” (bløff) utført av skuespillere for å fremme våpenkontroll. Disse påstandene førte til flere søksmål fra ofrenes familier, som anklaget Jones for ærekrenkelse og påførte dem følelsesmessig skade.

Juridiske utfordringer og konsekvenser

Jones' påstander om Sandy Hook har resultert i flere rettssaker, hvor han har blitt dømt til å betale betydelige erstatningsbeløp (ca. 500 millioner dollar) til familiene. Dette har satt Jones og InfoWars under økonomisk press og har ført til en økt gransking av hans virksomhet.

Polarisering og innflytelse

Selv om Jones er en kontroversiell figur, har han en betydelig tilhengerskare som støtter hans synspunkter og retorikk. Han har spilt en rolle i å forme politiske diskusjoner og har hatt innflytelse på høyreorienterte populistiske bevegelser i USA.

Støtte og kritikk

Jones har mottatt støtte fra folk som deler hans skepsis til regjeringen og mainstream media. Samtidig har han blitt kritisert av mange som ser hans retorikk som skadelig og uansvarlig. Kritikerne hevder at hans synspunkter bidrar til å spre feilinformasjon og skape frykt og mistillit i samfunnet.

Jones' moderne relevans

Alex Jones fortsetter å være en prominent figur i moderne media, til tross for juridiske utfordringer og kritikk. Hans påvirkning på konspirasjonsteorier og politisk diskurs er fortsatt merkbar, og han forblir en symbolsk figur for de som er skeptiske til autoriteter og etablerte sannheter.

Konklusjon

Alex Jones er en av de mest kontroversielle og polariserende figurene i moderne media. Hans grunnlegging av InfoWars og hans aggressive retorikk har gjort ham til en betydelig aktør i diskusjoner om konspirasjonsteorier og politisk skepsis. Til tross for omfattende kritikk og juridiske utfordringer, fortsetter han å ha innflytelse på en betydelig del av befolkningen og har formet debattene om mange sentrale spørsmål i det moderne samfunnet.

Globalisme og New World Order blir ofte brukt om hverandre i konspirasjonsteorier om at en elite eller maktgruppe skal ta over for å styre hele verden. Hvordan det skal gjøres eller blir gjort er det skremmende beskrivelser av i filmer og spill. Bilde 1) er AI generert bilde av NWO. Bilde 2 ) er kollasj av ulike filmer og spill som omtaler NWO. Legg merke til 666 på ene bildet. 666 er djevelens tegn. Bilde 3) Jonas Gahr Støre regnes som en globalist, sammen med Erna Solberg. Her mener noen han jobber for NWO på en konspiratorisk måte.

NEW WORLD ORDER 

Begrepet «ny verdensorden» har blitt brukt for å referere til enhver ny periode i historien som viser en dramatisk endring i verdens politiske tenkning og maktbalansen. Det er ofte assosiert med den ideologiske forestillingen om global styring bare i betydningen ny kollektiv innsats for å identifisere, forstå eller adressere verdensomspennende problemer som går utover den enkelte nasjon har evne til å løse 

Til tross for ulike tolkninger av dette begrepet, er det først og fremst assosiert med den ideologiske forestillingen om global styring i betydningen ny kollektiv innsats for å identifisere, forstå eller adressere globale problemer som enkelt nasjoner ikke kan løse alene.

En av de første og mest kjente vestlige bruken av begrepet var i Woodrow Wilsons Fourteen Points (14 punkter), og i en oppfordring til et Folkeforbund etter ødeleggelsene under første verdenskrig. Uttrykket ble brukt sparsomt på slutten av andre verdenskrig når man beskrev planene for FN og Bretton Woods-systemet, og delvis på grunn av den negative tilknytningen til det mislykkede Folkeforbundet. Mange har imidlertid tolket bruken av uttrykket til å representere en ny global orden ledet av internasjonale institusjoner.

En av de mest kjente og globalt diskuterte bruken av begrepet i nyere tid er assosiert med slutten av den kalde krigen og en internasjonal sosiopolitisk bevegelse til fordel for global kapitalisme og liberalt demokrati. Denne bruken er ofte knyttet til amerikanske politiske ledere som president George H.W. Bush og president George W. Bush.

Begrepet har imidlertid også blitt brukt på en nedsettende måte av ulike konspirasjonsteorier, som hevder at reell og faktisk politisk makt ikke ligger hos offentlig valgte representanter, men hos privatpersoner som utøver makt bak kulissene, utenfor gransking av demokratiske institusjoner.

I konspirasjonsteorier brukes begrepet ofte for å antyde at en hemmelighetsfull maktelite med en globalistisk agenda som konspirerer for til slutt å styre verden gjennom en autoritær verdensregjering – som erstatter suverene nasjonalstater – og en altomfattende propaganda som ideologiserer etableringen som kulminasjonen av historiens fremgang.

Mange av disse teoriene stammer fra antisemittiske oppfatninger og kan spore sin opprinnelse tilbake til frykt for at jøder skal kontrollere verden. Dette har utviklet seg over tid til å inkludere frykt for FN, frimurere, Illuminati og andre grupper.

Hovedtemaene i konspirasjonsteorien om den nye verdensordenen inkluderer global kontroll, overvåking, befolkningskontroll og innføringen av en verdensregjering eller en felles valuta. Disse teoriene spres ofte gjennom bøker, nettsteder, sosiale medier og noen ganger vanlige medier.

Imidlertid blir disse konspirasjonsteoriene generelt avvist av eksperter og forskere på grunn av mangel på troverdige bevis. De blir vanligvis sett på som uttrykk for frykt eller usikkerhet om sosiale, politiske eller økonomiske endringer, og er ofte avhengige av feilinformasjon, feilaktig logikk eller feiltolkning av fakta.

FOLKEFORBUNDET

var en internasjonal organisasjon opprettet etter første verdenskrig med det formål å fremme fred og samarbeid mellom nasjoner. Det ble foreslått av USAs president Woodrow Wilson i hans Fourteen Points, og organisasjonen ble formelt etablert i 1920. Til tross for sine idealistiske mål, møtte Folkeforbundet mange utfordringer og ble til slutt oppløst i 1946.

I konspirasjonsteorier refereres Folkeforbundet ofte som en tidlig forløper til en verdensregjering, der en hemmelighetsfull maktelite angivelig manipulerer globale hendelser for å fremme en agenda om global styring. Disse teoriene mangler troverdige bevis og er ofte drevet av sensasjonalisme og mistillit til internasjonale institusjoner.

Woodrow Wilson: Fourteen Points

En visjon for fred og rettferdighet

De fjorten punktene var et sett med prinsipper for fred som ble skissert av president Woodrow Wilson i en tale til USAs kongress den 8 januar 1918, under første verdenskrig. De fjorten punktene var forankret i prinsippene om selvbestemmelse, frihandel, åpent diplomati og fremme av demokratisk styresett. De var ment å ta opp de underliggende årsakene til krigen og å skape en ny internasjonal orden basert på rettferdighet og samarbeid.

De fjorten punktene:

1. Åpent diplomati

Det første punktet krevde åpne fredspakter, åpent oppnådd, uten hemmelige internasjonale avtaler. Wilson mente at åpenhet i internasjonale relasjoner ville forhindre den typen hemmelighetsfulle allianser som hadde bidratt til utbruddet av første verdenskrig.

2. Havets frihet

Det andre punktet tok til orde for absolutt frihet til å navigere på havene, utenfor territorialfarvannet, både i fred og i krig, unntatt når havene kan bli stengt helt eller delvis ved internasjonale tiltak for å håndheve internasjonale konvensjoner.

3. Fjerning av økonomiske barrierer

Det tredje punktet krevde fjerning av alle økonomiske barrierer og etablering av like handelsbetingelser mellom alle nasjoner som samtykket til freden og sluttet seg til å opprettholde den.

4. Reduksjon av våpen

Det fjerde punktet foreslo at nasjonal rustning skulle reduseres til det laveste punktet som er forenlig med innenriks sikkerhet, for å redusere risikoen for militære konflikter.

5. Justering av koloniale krav

Det femte punktet omhandlet justeringen av kolonikravene, der interessene til de berørte befolkningene ble gitt lik vekt med kolonimaktenes krav.

6. Russland

Det sjette punktet understreket viktigheten av å evakuere russisk territorium og la Russland bestemme sin egen politiske fremtid uten innblanding utenfra.

7. Belgia

Det syvende punktet krevde gjenoppretting av belgisk suverenitet og uavhengighet, med evakuering av alle utenlandske tropper.

8. Frankrike

Det åttende punktet krevde tilbakeføring av alt fransk territorium, inkludert Alsace-Lorraine, som hadde blitt erobret av Tyskland i 1871.

9. Italia

Det niende punktet krevde en justering av Italias grenser langs klart gjenkjennelige nasjonalitets linjer.

10. Østerrike-Ungarn

Det tiende punktet foreslo en autonom utvikling av folkene i Østerrike-Ungarn, slik at de kunne danne sine egne regjeringer.

11. Balkan

Det ellevte punktet krevde evakuering av Balkan-statene og etablering av deres politiske og økonomiske uavhengighet.

12. Tyrkia og det osmanske riket

Det tolvte punktet tok for seg behovet for at den tyrkiske delen av det osmanske riket skulle sikres en sikker suverenitet, mens andre nasjonaliteter under osmansk styre skulle sikres sikkerhet og selvstyre.

13. Polen

Det trettende punktet tok til orde for etableringen av en uavhengig polsk stat med tilgang til havet og garantert politisk og økonomisk uavhengighet.

14. Folkeforbundet

Det fjortende og siste punktet foreslo opprettelsen av en generell sammenslutning av nasjoner, senere kjent som Folkeforbundet, for å garantere politisk uavhengighet og territoriell integritet til både store og små stater.

Innvirkning og arv

Wilsons Fourteen Points var svært innflytelsesrike i utformingen av etterkrigs verdenen. De ga grunnlag for våpenhvileforhandlingene og ble innlemmet i Versailles-traktaten. Imidlertid ble ikke alle Wilsons punkter fullt ut implementert, og noen ble modifisert eller forlatt i møte med politiske realiteter.

Etableringen av Folkeforbundet, slik det var forutsett i det fjortende punktet, var et av de mest betydningsfulle resultatene. Selv om USA til slutt ikke ble med i ligaen, la det grunnlaget for opprettelsen av FN etter andre verdenskrig, som fortsetter å spille en avgjørende rolle i internasjonalt diplomati og konfliktløsning.

Wilsons visjon for en ny verdensorden basert på rettferdighet, samarbeid og selvbestemmelse er fortsatt en hjørnestein i internasjonale relasjoner og har inspirert påfølgende generasjoner av ledere og beslutningstakere. Hans fjorten punkter fortsetter å bli studert og referert til som et banebrytende øyeblikk i søken etter en mer rettferdig og fredelig verden.

FORENTE NASJONER og Bretton Woods-systemet

Etter slutten av andre verdenskrig ble uttrykket "New World Order" brukt sparsomt for å beskrive planene for opprettelsen av Forente nasjoner og Bretton Woods-systemet. Dette uttrykket ble delvis brukt mindre hyppig på grunn av de negative assosiasjonene med den mislykkede Folkeforbundet.

Bretton Woods-systemet ble etablert i 1944 og legger grunnlaget for det moderne internasjonale finanssystemet, inkludert opprettelsen av IMF og Verdensbanken. Disse institusjonene har som mål å stabilisere globale økonomier og fremme økonomisk samarbeid. Forente nasjoner ble dannet for å sikre global fred og sikkerhet, og gir et forum for internasjonal diplomati og konfliktløsning.