KONSPIRASJONSTEORIER og FAKTA 2

Dette er del 2 om temaet konspirasjonsteorier og fakta.

Første del omhandlet;

     1)GENERERING AV KONSPIRASJONSTEORIER.

     2)De mest kjente KONSPIRASJONSTEORIER

     3)HVEM ER OPPTATT AV KONSPIRASJONSTEORIER.

Del 2 vil handle om  PLANER, BEGREPER og noen ORGANISASJONER som inngår i KONSPIRASJONSTEORIER. Det gjelder både de som er med på å skape konspirasjonsteorier og de som er mulig offer for konspirasjonsteorier.

Denne seksjonen omhandler;

AGENDA 2021

AGENDA 2030

The DEEP STATE (den dype staten)

Q-ANON

MAGA (Make America Great Again)

FOX NEWS og lignende.

Videre begreper som;

Woke

Fake News

Mainstream media ("hovedstrøms media")

The Great Reset

Stakeholder Kapitalisme

One World Government - En verdensregjering.

AGENDA 2021

Agenda 21 er en omfattende handlingsplan for bærekraftig utvikling som ble vedtatt av verdenssamfunnet under FN-konferansen om miljø og utvikling (UNCED) i Rio de Janeiro i 1992. Dokumentet består av 40 kapitler og dekker en rekke områder innen miljø og utvikling, inkludert bekjempelse av fattigdom, endring av forbruksmønstre, bevaring av biologisk mangfold, beskyttelse av atmosfæren, og forvaltning av hav og ferskvann.

Agenda 21 ble initiert av FN, spesielt gjennom arbeidet til FNs miljøprogram (UNEP) og FNs kommisjon for bærekraftig utvikling (CSD). Det ble formelt vedtatt av representanter fra over 178 land som deltok på toppmøtet i Rio. Agenda 21 er et resultat av en global konsensus og samarbeidet mellom regjeringer, frivillige organisasjoner, privat sektor og andre interessenter for å fremme bærekraftig utvikling over hele verden.

Agenda 2021 er erstattet av Agenda 2030.

Eksempel på innhold:

1) Bærekraftsmål(SDG):

FN har en 2030-agenda for bærekraftig utvikling, som inkluderer 17 mål rettet mot å møte globale utfordringer som fattigdom, ulikhet, klimaendringer, miljøforringelse, fred og rettferdighet. Mens den offisielle agendaen er satt til 2030, fokuserte mange diskusjoner og planer i 2021 på hvordan disse målene skulle nås.

2) COVID-19-respons:

I 2021 var mange land fokusert på å håndtere den pågående COVID-19-pandemien, inkludert vaksinedistribusjon, folkehelsepolitikk og økonomiske gjenopprettings-planer. Dette kan refereres til som en agenda i sammenheng med folkehelse og sikkerhet.

3) Politiske agendaer:

Ulike politiske enheter og regjeringer hadde sine egne agendaer for 2021, med fokus på spørsmål som økonomisk gjenoppretting, infrastrukturutvikling og sosial rettferdighet.

4) Klimatiltak:

FNs klimakonferanse i 2021 (COP26) hadde som mål å bringe land sammen for å akselerere handlingen mot målene i Parisavtalen og FNs rammekonvensjon om klimaendringer.

Parisavtalen er en internasjonal avtale som ble inngått under FNs klimakonferanse i Paris i desember 2015. Avtalen har som mål å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader Celsius over førindustrielt nivå, og å tilstrebe å holde økningen til 1,5 grader for å redusere risikoene og virkningene av klimaendringer.

Parisavtalen forplikter deltakerlandene til å redusere sine klimagassutslipp betydelig. Hvert land skal utarbeide, melde inn og oppdatere sine nasjonalt bestemte bidrag (NDCs), som beskriver hvordan de planlegger å nå sine klimamål. Avtalen oppfordrer til å oppnå topputslipp så snart som mulig og deretter raskt redusere utslippene.

AGENDA 2030

Agenda 2030 viser til FNs initiativ for å oppnå bærekraftig utvikling globalt. Nærmere bestemt omfatter den de 17 bærekraftsmålene (SDG = Sustainable Development Goals ) som ble vedtatt av alle FNs medlemsland i september 2015. Disse målene adresserer en rekke globale utfordringer, inkludert fattigdom, ulikhet, klimaendringer, miljøforringelse, fred og rettferdighet.

Her er en kort oversikt over de 17 bærekraftsmålene:

1) Ingen fattigdom:

 Utrydd fattigdom i alle dens former overalt.

2) Utrydde sult:

 Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og forbedret ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.

3) God helse og velvære:

 Sikre sunne liv og fremme velvære for alle i alle aldre.

4) God utdanning:

 Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning og fremme muligheter for livslang læring for 

 alle.

5) Likestilling:

 Oppnå likestilling og styrke alle kvinner og jenter.

6) Rent vann og sanitær:

 Sikre tilgjengelighet og bærekraftig forvaltning av vann og sanitærforhold for alle.

7) Rimelig og ren energi:

 Sikre tilgang til rimelig, pålitelig, bærekraftig og moderne energi for alle.

8) Arbeid og økonomisk vekst:

 Fremme vedvarende, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full og produktiv sysselsetting

 og anstendig arbeid for alle.

9) Industri, innovasjon og infrastruktur:

 Bygg robust infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og fremme 

 innovasjon.

10) Redusert ulikhet:

 Reduser ulikhet i og mellom land.

11) Bærekraftige byer og lokalsamfunn:

 Gjør byer og bosetninger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige.

12) Ansvarlig forbruk og produksjon:

 Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre.

 13) Klimatiltak:

 Iverksette hastetiltak for å bekjempe klimaendringer og konsekvensene av dem.

14) Livet i havet:

 Bevare og bruke havene og marine ressurser på en bærekraftig måte for bærekraftig utvikling.

15) Livet på land:

 Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av terrestriske økosystemer, forvalte skog

 bærekraftig, bekjempe ørkenspredning og stoppe og reversere landforringelse og stoppe tap av

 biologisk mangfold.

16) Fred, rettferdighet og sterke institusjoner:

 Fremme fredelige og inkluderende samfunn for bærekraftig utvikling, gi tilgang til rettferdighet for

 alle, og bygge effektive, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer.

17) Partnerskap for mål:

 Styrke virkemidlene for implementering og revitalisere det globale partnerskapet for bærekraftig

 utvikling.

Agenda 2030-rammeverket understreker at for å nå disse målene kreves samarbeid mellom myndigheter, privat sektor, sivilsamfunn og enkeltpersoner. Hvert mål har spesifikke mål og indikatorer for å måle fremgang, med sikte på å skape en mer bærekraftig, rettferdig og velstående verden innen år 2030.

Dette er forslag til ideelle ønsker om bedre fordeling mellom folk og land og for å sikre en antatt fornuftig forbruk av jordens ressurser og bevaring av miljøet. Dette blir av noen sett på som en måte FN og andre internasjonale organisasjoner prøver å ta kontroll over menneskene på jorden med en ondsinnet hensikt og for egen vinning. Er du vaksine-motstander vil tiltakene for å bedre helsetilstanden til jordens befolkning ikke falle i god jord, da vaksinasjon er en viktig del av tiltakene. Er du klima-krise  fornekter vil du ikke like de mål FN ønsker skal bli satt. Internasjonale selskaper som lever godt på utnyttelsen av jordens ressurser vil også se mye hindringer i disse målene.             

1) President Trump kjemper mot "The DEEP STATE" som er sammensatt av venstreradikale og økonomiske grupper som vil ha styring over USA. The DEEP STATE skal være en motstander som ikke er demokratisk valgt, men noen mener sterkt at heller ikke Trump bidrar til demokratiet.

Bilde 2) viser coveret på en bok om "The Deep State" skrevet av Jason Chaffetz som skal ha vært republikansk kongressmann fra Utah.

Bilde 3) Kollasj med J. Chaffetz  og forsidene fra 2 av hans bøker. Det fremgår at han skal være bidragsyter til Fox News. Fox News vurderes til å være en TV-kanal som produserer og opprettholder mange konspirasjoner.

DEEP STATE ( den dype staten )

"The Deep State" er et begrep som brukes for å beskrive en antatt skjult eller hemmelig regjering eller nettverk innenfor den offisielt valgte regjeringen. Dette er en gruppe av individer, enten i offentlige stillinger eller i private sektorer, som har stor innflytelse og makt til å påvirke nasjonalpolitikk, uavhengig av endringer i politisk ledelse.

Tilhengere av denne teorien hevder at dette nettverket jobber bak kulissene for å manipulere politiske beslutninger og opprettholde kontroll over statlige anliggender, ofte på måter som motvirker den demokratiske prosessen.

Kritikere påpeker at slike teorier ofte blir brukt som verktøy for å forklare komplekse politiske hendelser og endringer, men at de ikke nødvendigvis gjenspeiler virkeligheten.

Konseptet er ofte brukt i konspirasjonsteorier. Konseptet fikk betydelig oppmerksomhet i USA under presidentvalget i 2016 og har blitt brukt i ulike politiske sammenhenger for å antyde at visse forankrede interesser motsetter seg endringer brakt av nye administrasjoner. Kritikere av deep state-teorien hevder at den ofte mangler bevis og det kan brukes til å undergrave tilliten til institusjoner og fremme konspirasjonstenkning.

Konseptet eller begrepet "dyp stat" har en lang og variert historie som strekker seg over flere land og tidsepoker. Historisk sett har det vært brukt for å beskrive skjulte krefter innen en regjering som opererer uavhengig av og ofte i motsetning til de folkevalgte lederne

Videre har media spilt en stor rolle i å forme forståelsen og oppfatningen av dyp stat-konseptet. Filmer, TV-serier og bøker har ofte skildret hemmelige samfunn og skjulte nettverk som manipulerer politiske hendelser, noe som har bidratt til å popularisere og spre ideen.

Historiske eksempler på "Deep State"

1. Tyrkia: Dype statlige strukturer har hatt en lang og innflytelsesrik rolle i Tyrkias politiske historie. Disse strukturene har ofte vært knyttet til militæret og sikkerhetsstyrkene, og har vært kjent for å manipulere eller overstyre demokratiske prosesser og regjeringer.
2. Egypt: Etter den arabiske våren og president Mubaraks avgang i 2011, ble det hevdet at en dyp stat var ansvarlig for å hindre overgangen til ekte demokratisk styresett. Dette inkluderte elementer i militæret, sikkerhetsstyrkene og rettssystemet.
3. Russland: Det er en utbredt oppfatning om at en dyp stat, bestående av sikkerhetstjenester, oligarker og politiske eliter, styrer mye av det som skjer i Russland. Dette ble spesielt fremtredende i overgangen fra kommunisme til kapitalisme på 1990-tallet.
4. Pakistan: I Pakistan refererer begrepet "dyp stat" ofte til den mektige militære og etterretnings-apparatet, som historisk sett har hatt en stor innflytelse på landets politikk 
5. Italia: Begrepet "parallell-stat" ble brukt i Italia under den kalde krigen for å beskrive en hemmelig struktur innenfor staten, kjent som "P2" (Propaganda Due), som var involvert i en rekke skandaler, inkludert attentatforsøk, korrupsjon og statskupp.
6. Iran: Det er antydet at det i Iran eksisterer en "dyp stat" bestående av Revolusjonsgarden og andre sikkerhetsstyrker som opererer uavhengig av den formelle regjeringen.
7. Historisk har begrepet "dyp stat" også blitt brukt for å beskrive lignende fenomener, som det hemmelige forsvaret i Sverige under den kalde krigen, den "svarte regjeringen" i Japan under Meiji-restaurasjonen, og de hemmelige nettverkene av tidligere nazister i Vest-Tyskland etter andre verdenskrig.

Selv om rike personer, folk med maktposisjoner og organisasjoner har større mulighet til å påvirke samfunnets utvikling, har eksistensen av en "dyp stat" som opererer uavhengig av folkevalgte aldri blitt bevist.

Med penger kan du kjøpe deg påvirkning og tilhengere (eksempel er Trump og Musk i presidentvalgkampen) og korrupsjon er ikke uvanlig, men at en stat bakom staten generelt eksisterer er det ikke bevis for.

Q-ANON

QAnon er en konspirasjonsteori som dukket opp i 2017, sentrert rundt troen på at en hemmelig sammensetning av satan-tilbedende pedofile som driver en global barnesex-trafficking-ring. Teorien stammer fra anonyme innlegg på nett-forumet 4chan av noen som brukte pseudonymet «Q», og hevdet å ha innside-kunnskap om regjerings-operasjoner. Det ble trodd at president D. Trump kjempet mot denne gruppen.

Nøkkelelementer i QAnon inkluderer:

1.) The "Great Awakening (den store oppvåkningen):

Tilhengere tror at det er et kommende øyeblikk hvor sannheten om denne sammensetningen vil bli avslørt, noe som vil føre til en omfattende oppvåkning blant offentligheten.

2.) Pizzagate: (Se under)

Denne tidligere konspirasjonsteorien om at en pizzarestaurant i Washington, D.C. sto i front for barnehandel, ble absorbert i QAnon-fortellinger.

3.) Avkoding av beskjeder:

QAnon-tilhengere analyserer og tolker ofte uttalelser fra Trump og andre politiske figurer, og tror at disse inneholder skjulte budskap om kampen mot kabalen.

4.) Protester og arrangementer:

Bevegelsen har vært knyttet til ulike protester og arrangementer, inkludert stormingen av US Capitol 6.

FBI har tidligere klassifisert QAnon som en innenlandsk terrortrussel, med henvisning til bekymringer over potensialet for vold blant tilhengerne.

Fra og med 2023 har bevegelsen fortsatt å utvikle seg, med ulike fraksjoner og avleggere som utvikler sine egne tolkninger og tro. Dette kan en se er parallelt til hvordan sekter utkrystalliseres fra en religion.

I QAnon-konspirasjonsteorien refererer "kabalen" (noe som er sammensatt) til en hemmelig gruppe mektige individer og organisasjoner som angivelig styrer verden fra skyggene eller i bakgrunnen. Denne kabalen sies å bestå av politiske ledere, kjendiser, milliardærer og andre innflytelsesrike personer som arbeider sammen for å fremme sine egne agendaer, ofte på bekostning av vanlige mennesker.

Tilhengerne av QAnon tror at denne "kabalen" er involvert i en rekke ondsinnede aktiviteter, inkludert barne-handel (pedofili) og sataniske ritualer.

De mener også at tidligere president Donald Trump jobbet for å avsløre og bekjempe denne "kabalen".

PIZZAGATE:

«Pizzagate» refererer til en konspirasjonsteori som dukket opp under presidentvalget i USA i 2016. Teorien hevdet at en barne-handelsring (pedofili-ring) som involverte høyprofilerte politikere og enkeltpersoner ble drevet ut av kjelleren til en pizzeria i Washington, D.C., kalt Comet Ping Pong.

Konspirasjonen fikk gjennomslag på sosiale medier, drevet av villedende informasjon og feiltolkning av lekkede e-poster fra John Podesta, Hillary Clintons kampanjeformann. Til tross for omfattende undersøkelser ble det ikke funnet bevis for å støtte disse påstandene.

Situasjonen eskalerte da en mann, som trodde på konspirasjonen, gikk inn i pizzeriaen bevæpnet og avfyrte et skudd, noe som førte til utbredt fordømmelse og fremhevet farene ved feilinformasjon.

Pizzagate-konspirasjonen fungerer som et viktig eksempel på hvordan falsk informasjon kan spre seg raskt på nettet og føre til konsekvenser i den virkelige verden. Det har siden blitt referert til i diskusjoner om falske nyheter, desinformasjon og konspirasjonsteorier i den digitale tidsalderen.

Hva er 4chan?

4chan er et kontroversielt nett-forum

4chan er et anonymt bildedelingforum som ble opprettet i 2003 av Christopher Poole, også kjent som "moot". Forumet er kjent for sin uformelle og ofte kaotiske natur, og det har blitt et samlingssted for en rekke subkulturer og internett-memes*.

* memes et kulturelt uttrykk (fortelling eller sang) som sprer seg ved stadig kopiering og etterligning. Det får en utvikling og utbredelse ved utvelgelse.

Struktur og funksjon

4chan består av flere ulike "boards"(plattformer) eller underfora, som hver har sitt eget tema og regler. Disse spenner fra alt fra anime og manga til politikk og teknologi. Brukerne kan poste bilder og tekstmeldinger anonymt, og diskusjonstråder oppdateres kontinuerlig basert på nye innlegg.

Anime og manga**

4chan startet som et forum dedikert til japansk popkultur, og boards (plattformer) som "/a/" (anime) og "/m/" (mecha) er fortsatt populære. Disse under-foraene tillater brukere å diskutere og dele innhold relatert til anime, manga, og andre aspekter av japansk kultur.

**Amina betyr animasjon, spesielt japansk tegneserier og TV-serier. Manga som betyr tegneserie på japansk som ofte har en spesiell tegnestil.

Politikk og samfunn

Boards (plattformer) som "/pol/" (politically incorrect) har blitt kjent for sine kontroversielle og ofte provoserende diskusjoner. Her kan brukerne diskutere alt fra aktuelle politiske hendelser til ideologiske spørsmål, ofte med et fokus på kontroversielle eller marginaliserte synspunkter.

Teknologi og kreativitet

4chan har også boards (plattformer) for teknologi, som "/g/" (technology), hvor brukerne kan diskutere alt fra datamaskiner til programmering. I tillegg finnes det boards som "/ic/" (illustration & drawing) og "/mu/" (music), hvor kreative brukere kan dele sitt arbeid og få tilbakemeldinger.

Kultur og innflytelse

4chan har hatt en betydelig innflytelse på internett-kulturen, og mange populære memes har sitt opphav på forumet. Forumet ha vært en viktig plattform for organisering av online-aktivisme og pranking***, kjent som "raids".

***Pranking betyr å utføre tull og narrestreker, dvs. å utføre handlinger for å narre eller spøke med noen

Memes og viral innhold

Memes er en stor del av 4chans kultur, og brukerne er dyktige til å skape og spre viral innhold. Disse memes kan variere fra humoristiske bilder til komplekse kulturelle referanser, og de kan spre seg raskt til andre deler av internett.

Online-aktivisme og pranking

4chan har vært involvert i flere høyprofilerte online-kampanjer og pranks (narring og luring av andre). Disse kampanjene kan ha varierende mål, fra å skape oppmerksomhet rundt politiske spørsmål til ren underholdning.

Kontroverser og kritikk

4chan har vært gjenstand for mye kritikk på grunn av innholdet som postes på forumet. Mengden anonymitet har ført til at det ofte er vert for støtende, ulovlige eller hat-fylte innlegg. Dette har resultert i flere juridiske og sosiale utfordringer.

Anonymitet og ansvar

Anonymiteten på 4chan gjør det vanskelig å holde brukerne ansvarlige for innholdet de poster. Dette har ført til en kultur hvor nesten alt er tillatt, og hvor moderering kan være en utfordring. Kritikerne hevder at dette har bidratt til forumets problemer med hatprat og ulovlig innhold.

Juridiske utfordringer

4chan har hatt flere juridiske problemer, inkludert etterforskninger knyttet til ulovlig innhold som barne-pornografi og voldstrusler. Disse problemene har ført til økt oppmerksomhet fra myndighetene og flere forsøk på å regulere forumet.

Konklusjon

4chan er et unikt og kontroversielt nettsamfunn som har hatt stor innflytelse på internett-kulturen. Mens det har vært en plattform for kreativitet og innovasjon, har det også vært en kilde til betydelige problemer knyttet til anonymitet og ansvar. Uansett er 4chan et viktig eksempel på hvordan internett kan forme og påvirke samfunn og kultur på godt og vondt.

Her er en omfattende beskrivelse av 4chan. Ikke alt har med konspirasjonsteorier å gjøre, men deler av 4chan kan være viktig spire for konspirasjonsteorier og spredning av dem.

MAGA (Make America Great Again)

MAGA-bevegelsen, som står for "Make America Great Again," er en politisk bevegelse og slagord assosiert med president Donald Trump. Bevegelsen oppstod i forbindelse med Trumps presidentkampanje i 2016 og har siden vært en sentral del av hans politiske plattform og støtte.

Hovedtrekkene ved MAGA-bevegelsen inkluderer:

1. Nasjonalisme:

Bevegelsen fremmer amerikansk nasjonalisme, med fokus på å prioritere amerikanske interesser fremfor internasjonale avtaler og samarbeid.

2. Økonomisk politikk:

MAGA-bevegelsen har en sterk vekt på å beskytte amerikanske jobber, redusere skatter, og fremme innenlandsk produksjon. Dette inkluderer også tiltak mot globalisering og frihandel som oppfattes å skade amerikanske arbeidere.

3. Immigrasjon:

En viktig del av bevegelsen er strenge tiltak mot ulovlig immigrasjon og en generell reduksjon av innvandring til USA.

4. Kultur og samfunn:

Bevegelsen har også en populistisk tilnærming til kulturelle spørsmål, ofte med fokus på å bevare tradisjonelle verdier og kritikk av "politisk korrekthet."

5. Anti-etablissiment:

MAGA-bevegelsen posisjonerer seg ofte som en motvekt til det etablerte politiske systemet og media, og har en sterk anti-establishment retorikk.

MAGA-bevegelsen har hatt betydelig innflytelse på det republikanske partiet og amerikansk politikk generelt, og har skapt en polariserende debatt om mange av de nevnte temaene.

MAGA-bevegelsen har vært kjent for sin sterke anti-etablissement retorikk. Denne retorikken har blitt et sentralt element i bevegelsen, hvor dens tilhengere ofte uttrykker mistillit til det etablerte politiske systemet og de tradisjonelle mediene (mainstream media). Gjennom slagord, taler og sosiale medier har bevegelsen fremmet ideen om at vanlige borgere må stå opp mot eliten og kjempe for sine rettigheter og interesser. Denne anti-etablissement holdningen har bidratt til å forme forståelsesbildet til en stor del av den amerikanske befolkningen som føler seg oversett eller neglisjert av det politiske etablissementet.

MAGA-bevegelsen fremmer sterke nasjonalistiske ideer. Visepresident Vance og Utenriksminister Rubio har nylig uttrykt skarp kritikk mot europeiske land som de mener aktivt forsøker å begrense veksten av nasjonalistiske partier. Vance og Rubio understreker at enhver demokratisk nasjon bør tillate alle politiske bevegelser som respekterer grunnloven og den demokratiske prosessen. De mener at å begrense nasjonalistiske partier er et angrep på grunnleggende demokratiske prinsipper og en tilsidesettelse av folkets suverene vilje. Angrepet var bl.a. Frankrike (Marine Le Pens Rassemblement National -Nasjonal samling) og Tyskland (AfD: Alternative für Deutschland).

De to amerikanske lederne hevder også at det å undertrykke nasjonalistiske stemmer er en trussel mot ytringsfriheten og det politiske mangfoldet. Internasjonalt har reaksjonene vært blandede. Noen land støtter Vance og Rubios synspunkter og fremhever viktigheten av politisk inkludering, mens andre mener at visse partier som fremmer ekstreme synspunkter kan utgjøre en reell trussel mot nasjonal sikkerhet og sosial stabilitet.

En kan spørre seg om Trump-administrasjonen i sitt eget land respekterer grunnloven og den demokratiske prosesser. USA blir nå, av noen betegnet som et oligogarki (fåmansvelde, styrt av en rik elite). Trump motarbeider også den dømmende makt i landet (domstolene som skal passe på at grunnloven følges) og gjør tilsynelatende det som passer ham.

1) Kollasj med den velkjente MAGA capsen som til tross for Trumps politikk er laget i China, eller pga. Trumps politikk. 

2) Bilde 2 er hentet fra Instagram og viser en Trump tilhenger som aksepterer dårligere tider for at Amerika skal bli stort igjen. 

3) Det amerikanske samfunn er blitt polarisert og der er mange som ser på MAGA som fører USA inn i fascisme

BEGREPER

som går igjen i konspirasjonsteorier

WOKE

Begrepet "woke" dukket opprinnelig opp fra African American Vernacular English (AAVE)* og betyr å være klar over sosiale urettferdigheter, spesielt de som er relatert til rase og ulikhet. Det har utviklet seg over tid og brukes ofte til å beskrive en økt bevissthet om problemer som rasisme, sexisme og andre former for diskriminering. Disse problemene er fortsatt store og gir behov for "woke".

*African American Vernacular English (AAVE), også kjent som Black English, Black Vernacular English eller Ebonics, er en dialekt av engelsk som hovedsakelig snakkes av afroamerikanere. Den er preget av unike grammatiske, fonologiske og leksikalske trekk som skiller den fra standard amerikansk engelsk (SAE). AAVE har sine røtter i slaveriets historie og den afrikanske diasporaen. Slaver som ble brakt til Amerika utviklet et pidgin-språk for å kommunisere med hverandre og sine slaver. Over generasjoner utviklet denne pidginen seg til en kreolsk og til slutt til AAVE. Dialekten har blitt påvirket av forskjellige afrikanske språk, søramerikansk engelsk og andre dialekter som snakkes av europeiske nybyggere.

Begrepet "woke" refererer altså til en økt bevissthet om sosiale urettferdigheter og urettferdighet, spesielt knyttet til rasisme, kjønnsdiskriminering, og miljøspørsmål. Det har utviklet seg til å bli en del av en kulturell og politisk diskurs der enkeltpersoner og grupper søker å forstå og bekjempe systemiske problemer. 

Problemstillingene omkring woke kan summeres med boktittelen: "WOKE, kulturkrig, kansellering og identitetspolitikk" av Lisa Esohel Knudsen.

Begrepet "anti-woke" brukes ofte av kritikere av woke-bevegelsen for å beskrive motstand mot det de ser som overdreven politisk korrekthet og aktivisme. Anti-woke perspektivet hevder at fokuset på woke-idealer kan begrense ytringsfrihet, føre til polarisering og skape en kultur hvor folk føler seg tvunget til å følge visse sosiale normer og holdninger for å unngå kritikk eller ekskludering.

Denne motstanden mot woke-bevegelsen kan komme til uttrykk i å kritisere eller avvise tiltak for sosial rettferdighet som anses å gå for langt, og å favorisere en mer tradisjonell eller konservativ tilnærming til sosiale spørsmål.

Her er noen måter "woke" og konspirasjonsteorier kan være relatert:

1. Kulturkrig:

"Woke"-kultur har blitt et sentralt tema i den pågående kulturkrigen, der motstandere av "woke"-ideer ofte beskriver dem som en del av en konspirasjon for å erstatte tradisjonelle verdier. Dette fører til at mange oppfatter "woke"-bevegelsen som en form for ideologisk kontroll.

2. Desinformasjon: Enkelte konspirasjonsteorier knytter seg til påstander om at "woke"-kultur forsøker å undergrave ytringsfrihet og fremme en ensretting av meninger. De som fremmer slike teorier, kan hevde at det finnes en skjult agenda bak bevegelsen.

3. Overdrivelse av trussel: Mange konspirasjonsteorier overdriver omfanget og påvirkningen av "woke"-kultur, og beskriver det som en sammenhengende plan for å oppnå makt. Dette kan føre til mer polarisering og motstand mot sosiale rettferdighetsbevegelser.

4. Rettferdiggjøring av motstand: De som motsetter seg "woke"-ideer kan bruke konspirasjonsteoretiske rammer for å rettferdiggjøre sin motstand, ved å foreslå at de kjemper mot en større konspirasjon for å kontrollere tankene og handlingene til folk.

Det er viktig å nærme seg både "woke"-bevegelser og konspirasjonsteorier kritisk. Diskusjoner om disse temaene kan ofte være polariserende, og det er viktig å fremme konstruktiv dialog.

FAKE NEWS

«Falske nyheter» refererer til feilinformasjon eller desinformasjon presentert som legitime nyheter. Det tar ofte sikte på å villede lesere, påvirke opinionen eller generere klikk og delinger på sosiale medier. Her er noen viktige aspekter ved falske nyheter:

1. Typer falske nyheter:
   - Feilinformasjon: Falsk eller villedende informasjon spres uten ondsinnet hensikt.  

   - Desinformasjon: Bevisst falsk informasjon spredt for å lure.  

   - Satire eller parodi: Humoristisk innhold som kan forveksles med fakta-rapportering.

2. Vanlige kilder:
   - Sosiale medieplattformer og nettsteder som mangler strenge redaksjonelle standarder.  

   - Bedrager-nettsteder som etterligner legitime nyhetskanaler.

3. Virkning:
   - Falske nyheter kan føre til offentlig forvirring, polarisering og erosjon av tilliten til tradisjonelle

         medier.  

   - Det kan påvirke valg, holdninger til folkehelse (f.eks. vaksinasjon) og samfunns-holdninger.

4. Bekjempelse av falske nyheter:

   - Faktasjekkende organisasjoner og verktøy hjelper til med å verifisere påstander.  

   - Mediekompetanseprogrammer tar sikte på å utdanne publikum om å gjenkjenne troverdige kilder.

5. Anerkjennelsesstrategi:
   - Sjekk kilden: Se etter etablerte, anerkjente nyhetsorganisasjoner.
   - Bekreft forfatteren: Undersøk forfatterens legitimasjon og ekspertise.  

   - Kryssreferanse: Se etter den samme historien rapportert av flere troverdige nyhetskilder.

Begrepet "fake news" har eksistert i ulike former i lang tid, men det ble spesielt populært under den amerikanske presidentvalgkampen i 2016. Selv om det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvem som først brukte begrepet, ble det sterkt assosiert med Donald Trump under hans presidentkampanje og presidentperiode i USA. Trump brukte begrepet "fake news" gjentatte ganger for å kritisere og delegitimere nyhetsmedier som han mente spredte feilaktig eller misvisende informasjon. Dette har han fortsatt med. Dette førte til en bredere diskusjon om feilinformasjon og medie-ansvar, og begrepet «falske nyheter» ble raskt en del av den offentlige diskusjonen. 

Å være klar over egenskapene og effektene av falske nyheter er avgjørende for å navigere effektivt i dagens informasjons-landskap.

MAINSTREAM MEDIA

Mainstream media har ikke noe god oversettelse annet enn Vanlige (Hovedstrøms) Medier

Mainstream media refererer til de dominerende og mye konsumerte medie-formene som er utbredt i et gitt samfunn. Dette inkluderer vanligvis store TV-nettverk, aviser, radiostasjoner og nettbaserte nyhets-plattformer som når et stort publikum. Mainstream media er preget av:

1. Bred rekkevidde:

Den betjener en bred demografi, og dekker ofte nasjonale eller internasjonale nyheter og hendelser.

2. Etablerte institusjoner:

Det inkluderer kjente organisasjoner som CNN, BBC, The New York Times og andre som har betydelige ressurser og en lang historie. I Norge bl.a. NRK , TV2 , Aftenposten, DN mm.

3. Profesjonelle standarder: Mainstream media følger ofte (men ikke alltid) journalistiske standarder og etikk,  inkludert fakta-sjekking, redaksjonelt tilsyn og ansvarlighet. 

4. Innflytelse: Det spiller en avgjørende rolle i å forme opinionen, påvirke den politiske diskursen og gi informasjon om aktuelle hendelser.

Mens mainstream media er avgjørende for å spre informasjon, har de møtt kritikk for potensielle skjevheter, sensasjonalisme og konsolidering (sammenslåing) av eierskap, noe som kan begrense mangfoldet i synspunkter og rapportering.

I tillegg har fremveksten av sosiale medier og alternative nyhetskilder utfordret den tradisjonelle dominansen til mainstream media, noe som har ført til et mer fragmentert medielandskap.

Mainstream media og  de som forfekter konspirasjonsteorier har ofte et konfliktfylt forhold. Mainstream media er ofte et skjellsord for de som produserer eller videreformidler konspirasjonsteorier. Mainstream media har som mål å levere nøyaktig og pålitelig informasjon til publikum. De prøver å følge journalistiske standarder og etiske retningslinjer for å sikre at deres rapportering er basert på fakta og grundig research (utforskning). Av og til vil tidsnød føre til at fakta-sjekken ikke alltid kan bli god nok.

På den annen side, konspirasjonsteorier er ofte basert på spekulasjoner, mistanker og uverifiserte påstander. Disse teoriene kan spre seg raskt gjennom sosiale medier og alternative nyhetskilder, og de kan utfordre mainstream medias narrativer (historier). Noen ganger kan konspirasjonsteorier få stor oppmerksomhet og påvirke offentlig mening, spesielt når de blir fremmet av innflytelsesrike personer eller grupper.

Mainstream media har en viktig rolle i å motvirke konspirasjonsteorier ved å fakta-sjekke og avdekke falske påstander. Dette kan bidra til å beskytte publikum mot desinformasjon.

Bilde 1) viser at Mainstream media døde i 2024. Sannsynlig har det sammenheng med at de ikke klarte å forutsi valgseieren til Trump.

Bilde 2) er hentet fra Instagram og skal illustrere hvordan mainstream media styrer oss. 

Bilde 3) Bertrand Russel var bl.a  matematikker og filosof (1872-1970) sier noe om at vi velger den informasjon vi synes passer oss best (sosiale medier med algoritmer sikrer oss det, nå til dags). Sannheten er for de fleste personer sekundært .

THE BIG SIX – moderne media kontroll

1.CNN (Cable News Network); Eier: Warner Bros. Discovery, Inc. 

Oversikt: CNN ble grunnlagt i 1980 og er et fremtredende nyhetsnettverk kjent for sin 24-timers nyhetsdekning og dybde-rapportering om globale hendelser.

2.BBC (British Broadcasting Corporation); Eier: Offentlig finansiert (britisk offentlig lisensavgift).   - Oversikt: BBC ble etablert i 1922 og er en av verdens eldste og mest respekterte kringkastings-organisasjoner, og tilbyr nyheter, underholdning og pedagogisk innhold.

3.The New York Times Company; Eier: Sulzberger-familien (via det børsnoterte selskapet).   

Oversikt: The New York Times ble grunnlagt i 1851 og er en ledende amerikansk avis kjent for sin journalistikk og innflytelsesrike meningsartikler.

4.Rupert Murdoch's News Corporation; Eier: News Corp.  grunnlagt av Rupert Murdoch.

Oversikt: Dette mediekonglomeratet driver ulike aviser, TV-kanaler og digitale plattformer, med betydelig innflytelse i både det amerikanske og internasjonale markedet.

5.Time Warner Cable (nå en del av Warner Bros. Discovery, Inc.): Eier: Warner Bros. Discovery, Inc.   - Oversikt: Dette selskapet fokuserer på å tilby kabel-TV og bredbåndstjenester, sammen med sin enorme medieproduksjon og distribusjonsinnsats.

6. ViacomCBS (nå Paramount Global): Eier: Shari Redstone (via National Amusements, Inc., som kontrollerer selskapet)

Oversikt: ViacomCBS er et stort mediekonglomerat med ulike interesser innen TV, film og strømmetjenester, og eier nettverk som CBS, MTV og Paramount Pictures.

Disse mediehusene spiller betydelige roller i å forme nyheter og underholdning over hele verden, og påvirker opinionen og kulturen gjennom sine plattformer.

HVEM STYRER MEDIEKONSERNENE; KONSPIRASJONSTEORIER og noen ganger fakta mtp. påvirkning:

Det finnes flere konspirasjonsteorier som omhandler hvem som faktisk styrer medieinformasjonen og hvordan ulike grupper, inkludert CIA, blir sett på som påvirkere. Her er noen av de mest fremtredende teoriene:

CIA og mediekontroll:
Det har vært påstander om at CIA har infiltrert og kontrollert ulike medieorganisasjoner for å påvirke offentligheten. Dette ble delvis bekreftet gjennom prosjekter som Operation Mockingbird*, hvor det sies at CIA rekrutterte journalister og redaktører for å spre propaganda. Konspirasjonsteoretikere mener at mediene kan være verktøy for å forme narrativer for nasjonale sikkerhetsformål.

*Operasjon Mockingbird var en hemmelig kampanje utført av Central Intelligence Agency (CIA) for å påvirke media. Startet på 1950-tallet, under den kalde krigen, ble journalister rekruttert og betalt for å fungere som agenter for CIA og spre propaganda. Hensikten med operasjonen var å kontrollere offentlig mening og informasjon.
Operasjon Mockingbird ble avslørt på 1970-tallet under en kongresshøring. Selv om CIA hevdet at de hadde stoppet operasjonen, er det mange konspirasjonsteorier som hevder at det fortsatt pågår til i dag.

Big Media-konsolidering:
Mange tror at et lite antall store selskaper kontrollerer en betydelig del av verdens medier, noe som fører til en homogenisering av innholdet. Teorien er at disse selskapene, som Disney, Comcast og ViacomCBS, har politiske og økonomiske interesser som påvirker den informasjonen som presenteres for publikum.

Propaganda og påvirkning:
Noen konspiratoriske narrativer (fortellinger) antyder at det finnes en bevisst innsats fra statlige aktører og mediekonglomerater for å manipulere oppfatninger om samfunnsspørsmål som krig, immigrasjon og klimaendringer. Ifølge denne teorien brukes mediene til å opprettholde status quo eller avlede oppmerksomheten fra mer kompliserte problemstillinger.

Alternative medier og informasjonens kontroll:
   - Teorier om at alternative medier og uavhengige journalister blir målrettet av etablerte mediehus og myndigheter for å undertrykke alternative beretninger. Det argumenteres for at de som utfordrer den etablerte mediefortellingen blir stigmatisert eller marginalisert.

Deep State" og skjulte agendaer:
Bevisstheten om en "deep state" (en skjult maktapparat ved siden av regjeringen) mener at det er grupper som ikke nødvendigvis er valgt av folket, men som likevel har betydelig innflytelse over politiske og mediemessige beslutninger. Dette inkluderer påstander om at slike grupper kontrollerer informasjonsflyten for å fremme egne agendaer.

Fact-checking og sensur:
Det har vært en økende debatt om faktasjekking og sensur av medier, særlig i sosiale medier. Noen mener at faktasjekkere kan være partiske og brukes av myndigheter og mediekonsern for å sanksjonere visse meninger og knytte dem til konspirasjonsteorier.

Disse konspirasjonsteoriene kan variere i troverdighet og substans, men de reflekterer en generelt økende skepsis overfor hvordan informasjon blir formidlet og hvem som har makten til å styre offentlig diskurs. 

FOX NEWS og lignende mediekanaler.

Fox News

er en amerikansk kabelnyhetskanal eid av Fox Corporation. Den har blitt kritisert for sin dekning av en rekke emner og har blitt assosiert med fremming av konspirasjonsteorier.

En av de mest kjente konspirasjonsteoriene som ble fremmet av Fox News, var "birther"-teorien om tidligere president Barack Obama, som hevdet at han ikke var født i USA og derfor ikke var kvalifisert til å være president. Denne teorien ble fremmet av mange personer, inkludert Donald Trump, som senere ble president selv.

En annen kontroversiell historie var dekningen av mordet på Seth Rich, en demokratisk nasjonalkomité-medarbeider som ble drept i 2016. Fox News fremmet en ubekreftet teori om at Rich hadde lekket DNC-e-poster til WikiLeaks og ble drept som et resultat av det. Dette ble senere tilbakevist av politiet og Richs familie.

Under koronaviruspandemien ble Fox News kritisert for å spre feilinformasjon om koronaviruset og nedtone alvoret i det. Enkelte Fox News-personligheter hevdet at pandemien var en "svindel" eller en "hoax" og sammenlignet den med influensa.

Det er også verdt å merke seg at ikke alle på Fox News fremmer konspirasjonsteorier. Noen verter og korrespondenter har blitt rost for sin kritiske dekning av slike teorier.

Hvem eier Fox News

Fox News er en del av Fox Corporation, som er et amerikansk massemediebedrift. Fox Corporation ble dannet etter at 21st Century Fox ble solgt til Walt Disney Company i 2019. Sjefen for Fox News er Suzanne Scott, som har vært administrerende direktør for nettverket siden 2018. Roger Ailes var grunnleggeren og den opprinnelige administrerende direktøren for Fox News fra starten i 1996 til han gikk av i 2016. Rupert Murdoch, medieimperiummagnat, var en av grunnleggerne av Fox News og har hatt en betydelig innflytelse på nettverket.

Rupert Murdoch er en australsk-amerikansk mediemogul som er kjent for å ha bygget et av verdens mest innflytelsesrike medieimperier. Han er grunnleggeren av News Corporation, et selskap som har eid og kontrollert flere aviser, TV-kanaler og underholdningsselskaper over hele verden. Blant hans mest kjente eiendommer er The Times, The Wall Street Journal og Fox News. Murdochs innflytelse har strukket seg langt, og hans mediebedrifter har ofte vært sentrale aktører innen politikk, kultur og nyhetsformidling.

ANDRE MEDIEKONSERN og PLATTFORMER som er kritisert for å fremmer konspirasjonsteorier

Infowars:

Drevet av Alex Jones (se over) er kjent for å spre en rekke konspirasjonsteorier, blant annet at 9/11 var et innsidejobb og at Sandy Hook Elementary School-skytingen var iscenesatt.

Breitbart News:

Grunnlagt av Andrew Breitbart, har Breitbart News blitt kritisert for å spre konspirasjonsteorier, spesielt rundt innvandring og klimaendringer.

OANN (One America News Network):

Denne nyhetskanalen har blitt kritisert for å spre konspirasjonsteorier, spesielt i forbindelse med det amerikanske presidentvalget i 2020.

RT (Russia Today): RT er en russisk statlig-finansiert TV-kanal som har blitt kritisert for å spre konspirasjonsteorier og falske nyheter, spesielt med hensyn til vestlige demokratier.

Sosiale medier plattformer som Facebook, Twitter (X), og YouTube: Selv om disse ikke er mediekonsern i tradisjonell forstand, har de blitt kritisert for å tillate spredning av konspirasjonsteorier. De har tatt skritt for å begrense spredningen av slik informasjon, men det er fortsatt et stort pågående problem.

THE GREAT RESET

The Great Reset (den store tilbakestillingen/omstillingen) er et konsept som ble introdusert av World Economic Forum (WEF) i juni 2020. Det var et svar på de økonomiske, sosiale og miljømessige utfordringene verden står og stod overfor, særlig etter Covid-19-pandemien.

Det refererer til et forslag om å tenke nytt og omforme den globale økonomien og samfunnet i kjølvannet av pandemien, med sikte på en mer bærekraftig, rettferdig og motstandsdyktig fremtid. Her er nøkkelkomponentene:

1)Økonomisk restrukturering:

Ideen tar til orde for reformer i kapitalismen for å adressere ulikheter og miljøutfordringer. Det krever et skifte mot interessentkapitalisme (stake holder capitalism), der selskaper prioriterer interessene til alle interessenter (ansatte, kunder, lokalsamfunn) i stedet for bare aksjonærer.

2)Bærekraft: Et hovedfokus for Great Reset er på bærekraft og grønne initiativer, som legger vekt på å redusere karbonutslipp, investere i fornybar energi og adressere klimaendringer.

3. Utnytte teknologi:

Den foreslår å utnytte teknologi og digitalisering for å forbedre global infrastruktur, øke produktiviteten og fremme innovasjon.

4. Sosial rettferdighet:

Forslaget tar sikte på å adressere sosial urettferdighet og økonomiske forskjeller forstørret av pandemien, og fremme inkluderende vekst som kommer alle deler av samfunnet til gode.

WEF har forklart at initiativet ikke handler om å "nullstille" hele den globale ordenen, men heller om å bruke pandemien som en mulighet til å reflektere over og forbedre eksisterende systemer.

Hvem står bak the Great Reset ? Det er primært ledet av Klaus Schwab, grunnleggeren og lederen av World Economic Forum. Initiativet har fått støtte fra flere verdensledere, store selskaper og organisasjoner som deler visjonen om en mer bærekraftig fremtid.

Noen kan mene at disse bare er ute etter å sikre sin egen maktposisjon og økonomi. 

Konspirasjonene rundt The Great Reset:

The Great Reset har vært gjenstand for en rekke konspirasjonsteorier, som ofte blir delt på sosiale medier og alternative nyhetskanaler. Disse teoriene hevder at initiativet er et forsøk fra en global elite på å gjennomføre en verdensomspennende maktovertakelse. Noen av de vanligste påstandene inkluderer:

• Verdensregjering: At målet er å etablere en autoritær verdensregjering som vil kontrollere alle aspekter av menneskers liv. Det er en agenda fra eliter eller globalister for å skape en ny verdensorden, som undergraver nasjonal suverenitet og individuelle friheter.
  
  
• Eiendom og økonomi: At folk vil bli fratatt private eiendeler, og alt vil bli eid og kontrollert av staten eller globale selskaper. Noen frykter at de foreslåtte endringene fundamentalt kan endre frimarkedskapitalismen, og føre til økt statlig kontroll og redusert privat virksomhet.
  
  
• Befolkningsovervåking: At pandemien og teknologiske innovasjoner brukes som et middel for overvåking og kontroll av befolkningen.

Disse teoriene er ofte basert på misforståelser eller feilaktige framstillinger av WEFs dokumenter og uttalelser. For eksempel har slagordet "Du vil eie ingenting og være lykkelig" blitt tolket som en trussel om å frata folk eiendom, mens det i virkeligheten var ment som en hypotese om delings-økonomi.

Spesielt WEF og dets tidligere leder, Klaus Schwab, er ofte nevnt som selve hovedmannen og den onde som leder The Great Reset i konspirasjonsteorier. (dette vil bli omtalt senere)

Konspirasjonsteorier om The Great Reset har fått grobunn på grunn av en kombinasjon av mistillit til myndigheter, frykt for globalisering og misnøye med eksisterende økonomiske systemer. Pandemien har også spilt en rolle, ved å skape usikkerhet og øke spenningen mellom ulike samfunnsgrupper.

1) WEF med Klaus Schwab som leder har kommet med mange ideer om hvordan verden skal tilbakestilles eller omstilles spesielt etter Covid-19 epidemien. WEF er en organisasjon for svært rike forretningsfolk og viktige statsledere.

2)Alex Jones er regnet som en viktig produsent av konspirasjonsteorier og han har i en bok tatt for seg hva han tror The Great Reset er. 

3) Klaus Schwab har sluttet som leder i WEF og Peter Brabeck-Letmathe er ny styreleder. Han blir like hardt angrepet av konspirasjons tilhengere. Tidligere utenriksminister (i Høyre regjering), Børge Brende har vært organisasjonens president siden 2017.

STAKEHOLDER CAPITALISM

Stakeholder capitalism kan oversettes til interessentkapitalisme er et system der selskaper er orientert for å tjene interessene til alle sine interessenter. Disse interessentene inkluderer kunder, leverandører, ansatte, aksjonærer og lokalsamfunn.

Det er vanskelig å tilskrive konseptet til en enkelt person, siden det har utviklet seg over tid og er forankret i ulike teorier om bedrifters samfunnsansvar. En bemerkelsesverdig person som har tatt sterkt til orde for det er imidlertid Klaus Schwab, grunnlegger og administrerende styreleder for World Economic Forum.

Schwab introduserte konseptet i sin bok fra 1971, «Moderne bedriftledelse i stakeholder-samfunnet»

Han har promotert konseptet siden 1970-tallet og mer intenst de siste årene.
Selve begrepet stammer fra boken "Business Policy: Text and Cases" fra 1963 av forretningsprofessorene Raymond E. Miles og Charles C. Snow.

Begrepet stakeholder refererer til en person, gruppe eller organisasjon som har en interesse eller andel i en virksomhet, prosjekt eller beslutning. Stakeholdere kan være direkte eller indirekte påvirket av utfallet av disse. I en forretnings sammenheng inkluderer dette ofte ansatte, kunder, aksjonærer, leverandører, lokalsamfunn og regulatoriske myndigheter.

Konseptet innebærer at alle disse interessentene skal tas i betraktning når beslutninger tas, særlig innenfor modeller som stakeholder-kapitalisme, der fokus ligger på å balansere økonomiske mål med sosialt og miljømessig ansvar.

Stakeholder-kapitalisme er en økonomisk modell som legger vekt på at selskaper skal tjene interessene til alle sine interessenter, ikke bare aksjonærene. Dette inkluderer ansatte, kunder, leverandører, lokalsamfunn og miljøet. Modellen utfordrer det tradisjonelle synet på aksjonær-kapitalisme, som primært fokuserer på å maksimere profitt og aksjonærverdi.

Konseptet handler om å integrere bærekraft, samfunnsansvar og langsiktig verdiskaping i selskapers strategi og drift. Det innebærer at selskaper tar ansvar for sin påvirkning på samfunnet og planeten, og søker løsninger som ikke kun er økonomisk fordelaktige, men også etisk og sosialt bærekraftige.

Klaus Schwab og WEF har fremmet stakeholder-kapitalisme som en nøkkel til å løse globale utfordringer som klimaendringer, sosial ulikhet og økonomisk ustabilitet. De argumenterer for at selskaper kan spille en avgjørende rolle i å bygge en mer rettferdig og bærekraftig verden.

Konspirasjonsteorier omkring stakeholder kapitalisme:

Stakeholder-kapitalisme dukker ofte opp i konspirasjonsteorier, særlig i sammenheng med World Economic Forum og teorier om global kontroll. Dette skyldes flere faktorer:

1. Koblingen til World Economic Forum:

World Economic Forum, med sin innflytelse og fokus på globale utfordringer, har blitt en gjentakende aktør i konspirasjonsteorier. WEFs årlige møte i Davos samler verdens ledere, toppledere og tenkere, noe som ofte blir tolket som en lukket elite som arbeider for å fremme en global agenda. Konseptet om stakeholder-kapitalisme, med sitt fokus på global samarbeid og bærekraft, blir av noen tolket som et forsøk på å etablere en verdensregjering eller en ny verdensorden.

2. «The Great Reset» (se eget tema om dette over):

I juni 2020 lanserte WEF initiativet «The Great Reset», som hadde som mål å gjenoppbygge økonomier og samfunn etter COVID-19-pandemien. Initiativet fremmet ideene bak stakeholder-kapitalisme, som inkluderer bærekraft, sosial rettferdighet og samarbeid for å skape en mer robust global økonomi. Dette førte til bekymring blant skeptikere, som mente at «The Great Reset» var en plan for å sentralisere makt og kontrollere verdens befolkning.

3. Frykt for globalisering:

Stakeholder-kapitalisme innebærer ofte globale løsninger på problemer som klimaendringer og sosial ulikhet, noe som kan skape frykt blant dem som ser globalisering som en trussel mot nasjonal suverenitet.

Konspirasjonsteoretikere kobler ofte begrepet til ideen om en verdensregjering, der multinasjonale selskaper og globale organisasjoner kontrollerer verdens ressurser og politikk.

4. Misforståelser og feilinformasjon:

Mange konspirasjonsteorier rundt stakeholder-kapitalisme er basert på misforståelser eller overdrivelser. For eksempel tolkes ofte begrepet som en plan for å eliminere privat eiendom eller personlig frihet, selv om det i virkeligheten handler om å skape en mer balansert økonomisk modell.

Stakeholder-kapitalisme representerer et forsøk på å forene økonomisk vekst med sosial og miljømessig ansvar. Selv om det har mange støttespillere, har det også sine kritikere og motstandere, spesielt blant dem som frykter globalisering og sentralisering av makt. Konspirasjonsteorier rundt modellen og dens forbindelser til World Economic Forum understreker viktigheten av kritisk tenkning og nøyaktige kilder i diskusjoner om økonomiske og globale systemer.

ONE WORLD GOVERNMENT - En verdensregjering.

En verdensregjering er et hypotetisk (tenkt) politisk system hvor en enkelt styringsinstans har autoritet over hele planeten. Konseptet innebærer en global sammensmelting av nasjoner under ett felles styringssystem, med mål om å adressere globale utfordringer som klimaendringer, krig og økonomisk ulikhet, gjennom en samlet innsats.

Historie:

Ideen om en verdensregjering, også kjent som en global regjering eller verdensstat, tilskrives ikke en enkelt person da den dateres tilbake til antikken. De greske stoikerne foreslo for eksempel et begrep om kosmopolitisme, der alle mennesker, uavhengig av nasjonalitet eller rase, tilhører et enkelt "fornuftssamfunn".

I nyere historie ble ideen om en verdensregjering fremmet av mange fredsaktivister og filosofer, som Immanuel Kant som foreslo en "evig fred" mellom nasjoner. Det ble også diskutert i verkene til H.G. Wells og Albert Einstein.

H.G. Wells (1866 - 1946) var en britisk forfatter og intellektuell kjent for sine visjonære verk. Han fremmet ideen om en verdensstat som en løsning på de problemene som nasjonalisme og militære konflikter skaper. Wells så en verdensregjering som et redskap for å sikre kollektiv sikkerhet og rettferdig fordeling av ressurser. Han uttrykte dette tydelig i sine bøker som "The Open Conspiracy: Blue Prints for a World Revolution" og "The Shape of Things to Come", hvor han skisserte en fremtidig verden styrt av rasjonelle og opplyste ledere under et globalt styresett.

Albert Einstein, den kjente fysikeren, delte også visjoner om en verdensregjering, spesielt etter de ødeleggende konsekvensene av andre verdenskrig. Einstein var en sterk tilhenger av internasjonal samarbeid og advarte mot farene ved ukontrollert nasjonalisme og våpenkappløp. Han mente at en verdensregjering kunne forhindre fremtidige kriger og sikre global fred. Einstein skrev flere brev og artikler hvor han uttrykte sin støtte til ideen om et globalt styringssystem, og han oppfordret verdenssamfunnet til å bevege seg mot en slik modell.

Hensikten med en verdensregjering er teoretisk sett å skape en stat der alle mennesker er borgere. Teoretisk sett kan dette forhindre internasjonale konflikter og kriger, tillate mer effektiv respons på globale problemer (som klimaendringer, pandemier eller global fattigdom), og sikre like rettigheter og friheter for alle. Kritikere fremhever imidlertid potensielle risikoer, som overdreven sentralisering av makt, mangel på lokal representasjon og potensial for totalitært styre. Det er viktig å merke seg at konseptet fortsatt i stor grad er teoretisk, og det er ingen konsensus om hvordan en verdensregjering vil se ut eller hvordan den vil fungere.

FN versus Verdensregjering:

FN (De forente nasjoner) er en internasjonal organisasjon opprettet i 1945 for å fremme samarbeid mellom nasjoner og bevare global fred og sikkerhet. Mens FN arbeider for internasjonalt samarbeid og har en global tilnærming, er det ikke en verdensregjering.

FN opererer innenfor rammen av suverene medlemsstater, hvor hvert land beholder sin egen styring og kontroll.

Ideen om en verdensregjering kan være i konflikt med FN, da det vil kreve at nasjonal suverenitet oppgis til fordel for et globalt styringssystem, noe som går imot det grunnleggende prinsippet om statlig suverenitet som FN opprettholder.

Konspirasjonsteorier rundt en verdensregjering:

Konsepter som en verdensregjering har ofte vært gjenstand for omfattende konspirasjonsteorier. Disse teoriene foreslår at en skjult elite eller globale organisasjoner arbeider i hemmelighet for å opprette en totalitær verdensregjering. Noen av de mest fremtredende påstandene inkluderer:

Agenda fra globale eliter:

Konspirasjonsteoretikere hevder ofte at organisasjoner som World Economic Forum, Bilderberg-gruppen eller FN er verktøy for å fremme en verdensregjerings-agenda, med mål om å undergrave nasjonal suverenitet.

Kontroll og overvåkning:

En annen vanlig teori er at en verdensregjering vil bruke teknologiske innovasjoner, som digital overvåkning og biometriske data, for å kontrollere befolkningen.

Religiøse og ideologiske koblinger: Enkelte grupper kobler ideen om en verdensregjering til apokalyptiske profetier eller antikrist, som beskrevet i religiøse tekster.

Kritikk og tilbakevisning:

De fleste påstandene om en verdensregjering mangler konkrete bevis og er ofte basert på spekulasjoner, misforståelser eller feilaktige framstillinger. FN og andre globale organisasjoner har gjentatte ganger understreket sitt fokus på å støtte nasjonal suverenitet og samarbeide mellom stater, ikke på å erstatte dem.

Konspirasjonsteorier kan spre seg som følge av mistillit til myndigheter, frykt for globalisering og misnøye med dagens systemer, og det er derfor viktig å skille mellom faktiske forslag og ubegrunnede teorier.

2 AI bilder som skal illustrere One World Government og frykten for et samfunn som kontrolleres av noen få.

3. bilde; Forfatter Leo Tolstoj (russisk forfatter f. 1828 - d. 1910):" Alle har tanker om å endre verden, men ingen tenker på å endre seg selv". Det er kanskje det som må til for å få en bedre verden? Bilde er hentet fra Pinterest.

Temaet konspirasjonsteorier og fakta er et stort tema. Dette avslutter del 2, men det kommer også en del 3.